Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasemiljøer


Djervekvinnen

Recommended Posts

Eneste miljøet som faktisk er verre enn rasehundmiljøet er hestemiljøet, hehe..

Deilig å ikke være en del av det miljøet syns jeg, hundemiljøet generellt når det er snakk om hummer og kanari er mye bedre :whistle:

Ja det har jeg vært borti ja. Utrolig hvor mye ball det blir med traver folk kontra dressurfolk og utstyr og treningsmåter, at man som jente trener travere, og om man har en ponni i en stall med store hester, blir det bare feil osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare se på myndeklubben sine sider. Der er diskusjonsforumet blitt stengt fordi enkelte ikke klarte å oppføre seg. Virkelig helt på tryne spør du meg!

Så enig så enig. Det er merkelig at de som kan oppføre seg blir straffet fordi enkelte "voksne" mennesker ikke klarer å ta en diskusjon uten å gå så til de grader langt over streken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste miljøet som faktisk er verre enn rasehundmiljøet er hestemiljøet, hehe..

Deilig å ikke være en del av det miljøet syns jeg, hundemiljøet generellt når det er snakk om hummer og kanari er mye bedre :banana:

Kjenner til hestemiljøet ja, jeg var sprangrytter... Trenger kanskje ikke si mer? :icon_redface:

I hundemiljøet er jeg ikke noe særlig inne i rasemiljøer enda, har jo "bare" en bc. Men noe har jeg da fått med meg på den lille tiden jeg har hatt en annen rase. To fjær blir til ti høns. Ting man sier blir vridd og vrengt på til det er så forferdelig som det kan bli. Man baksnakker hverandre og de fleste folk man vet om om alt fra hundene dems til treningsmetoder. Men møtes man ansikt til ansikt står de der med smil om munnen og er blide, helt til en stakkar går vekk... Utrolig falskt og ikke noe jeg vil være en del av.

Rasehundmiljø frister meg ikke i det hele tatt, men hundeklubber derimot er helt ok :( Selvfølgelig er det noen der også som er sånn at om du ikke hører til dem så er du en dust... Men dem om det :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er mye drama i både rasemiljøer, lydighetsmiljøet, utstillingsmiljøet osv. Eneste folkene jeg tror på når de gratulerer meg er de gode, gamle brukshundfolkene som har vært med en stund.

Også synes jeg ikke å huske så mye dramatikk i de lokale fuglehundklubbene, iallefall ikke vorstehhundklubben og pointerklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjengen jeg trener bruks sammen med er helt super. Har følt meg velkommen fra første stund og alle er hjelpsomme og stiller opp for hverandre. Ingen drittslenging eller baksnakking.

Men når det gjelder utstillingsfolka er det noe helt annet. Første gangen jeg var der var det ingen som sa et eneste ord til meg. Det virket som jeg egentlig var til bry hvis jeg spurte om noe. Under trening ble vi delt i to grupper også skulle vi trene på tannvisning. Vi stod på rad og rekke - jeg sist selvfølgelig - og da hun kom til meg bare snudde hun å gikk uten å kikke på Stitch :shocked: Det er vel kanskje ikke nødvendig å si at det var første og siste gangen jeg var der :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor forskjell fra rase til rase føler jeg. Jeg trodde det var drama i den første raseklubben jeg var medlem i, men det er virkelig ingenting i forhold til den andre jeg har vært litt i/sett litt av. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...