Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasemiljøer


Djervekvinnen

Recommended Posts

Eneste miljøet som faktisk er verre enn rasehundmiljøet er hestemiljøet, hehe..

Deilig å ikke være en del av det miljøet syns jeg, hundemiljøet generellt når det er snakk om hummer og kanari er mye bedre :whistle:

Ja det har jeg vært borti ja. Utrolig hvor mye ball det blir med traver folk kontra dressurfolk og utstyr og treningsmåter, at man som jente trener travere, og om man har en ponni i en stall med store hester, blir det bare feil osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare se på myndeklubben sine sider. Der er diskusjonsforumet blitt stengt fordi enkelte ikke klarte å oppføre seg. Virkelig helt på tryne spør du meg!

Så enig så enig. Det er merkelig at de som kan oppføre seg blir straffet fordi enkelte "voksne" mennesker ikke klarer å ta en diskusjon uten å gå så til de grader langt over streken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste miljøet som faktisk er verre enn rasehundmiljøet er hestemiljøet, hehe..

Deilig å ikke være en del av det miljøet syns jeg, hundemiljøet generellt når det er snakk om hummer og kanari er mye bedre :banana:

Kjenner til hestemiljøet ja, jeg var sprangrytter... Trenger kanskje ikke si mer? :icon_redface:

I hundemiljøet er jeg ikke noe særlig inne i rasemiljøer enda, har jo "bare" en bc. Men noe har jeg da fått med meg på den lille tiden jeg har hatt en annen rase. To fjær blir til ti høns. Ting man sier blir vridd og vrengt på til det er så forferdelig som det kan bli. Man baksnakker hverandre og de fleste folk man vet om om alt fra hundene dems til treningsmetoder. Men møtes man ansikt til ansikt står de der med smil om munnen og er blide, helt til en stakkar går vekk... Utrolig falskt og ikke noe jeg vil være en del av.

Rasehundmiljø frister meg ikke i det hele tatt, men hundeklubber derimot er helt ok :( Selvfølgelig er det noen der også som er sånn at om du ikke hører til dem så er du en dust... Men dem om det :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er mye drama i både rasemiljøer, lydighetsmiljøet, utstillingsmiljøet osv. Eneste folkene jeg tror på når de gratulerer meg er de gode, gamle brukshundfolkene som har vært med en stund.

Også synes jeg ikke å huske så mye dramatikk i de lokale fuglehundklubbene, iallefall ikke vorstehhundklubben og pointerklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjengen jeg trener bruks sammen med er helt super. Har følt meg velkommen fra første stund og alle er hjelpsomme og stiller opp for hverandre. Ingen drittslenging eller baksnakking.

Men når det gjelder utstillingsfolka er det noe helt annet. Første gangen jeg var der var det ingen som sa et eneste ord til meg. Det virket som jeg egentlig var til bry hvis jeg spurte om noe. Under trening ble vi delt i to grupper også skulle vi trene på tannvisning. Vi stod på rad og rekke - jeg sist selvfølgelig - og da hun kom til meg bare snudde hun å gikk uten å kikke på Stitch :shocked: Det er vel kanskje ikke nødvendig å si at det var første og siste gangen jeg var der :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor forskjell fra rase til rase føler jeg. Jeg trodde det var drama i den første raseklubben jeg var medlem i, men det er virkelig ingenting i forhold til den andre jeg har vært litt i/sett litt av. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...