Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Jeg blir sprø av hunden min, problemer med nok aktivisering!


maja80

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en blandingshund på snart 3 år. Faren hans var rottweiler, og moren blanding av vorsthe, pointer og husky. Han har et herlig gemytt, glad i alt og alle og er veldig energisk. Det jeg sliter med er at han ikke klarer å aktivisere seg selv, han forventer hele tiden at det skal skje noe. Gjør det ikke det går han rundt og syter. Hver dag får han 2,3 turer, jeg trener apport, lydighet og legger ut søk både ute og inne for å stimulere han. Når min samboer passer han er han en rolig og grei hund som ikke syter. Men med en gang jeg kommer blir han stresset:(

Siden det er jeg som tar meg av alle turene, trening etc tror jeg det er derfor. Det er meg han forbinder med lek og moro. Min samboer som er vokst opp med hunder sier at Buddy blir rett og slett skjemt bort og at jeg gir han for mye. Dette er min første hund som jeg elsker over ALT på jord, og jeg ønsker så klart at han ikke skal stresse pga meg. De 2 første årene var han mye syk, i tillegg til 2 korsbåndsoperasjoner så ja han har fått mye oppmerksomhet og jeg har skjemt han bort.

Men hvordan skal jeg trene på å ta livet med ro rett og slett? Hvordan skal jeg få han til å skjønne at han ikke trenger å hoppe opp hver gang jeg reiser meg, og følge meg som et frimerke? Jeg elsker hunden min, men ønsker meg et hundehold på mine premisser. Ikke et der Buddy bestemmer.. Jeg vil at han skal få mer respekt uten å måtte være hardhendt for det er det verste jeg vet! Når han begynner å syte har jeg begynt å sette meg i sofaen med en bok eller pc og bare overse han. Så venter jeg til han slapper av før vi gjør noe. Gjør jeg det rett? Takker for alle tips for dette begynner å bli slitsomt!

Skrevet

La han ha en egen liggeplass og lær han komando for "gå og legg deg". Maser han så får han gå å legge seg og aldri,aldri la han oppnå noe med å gå og sutre og mase (verken kos eller trening). Det høres ut som han får nok aktivisering, så du må rett og slett lære han at inne slapper vi av selv om du er der.

Skrevet

Ignorering høres ut som en god plan.

Masing kommer for det meste av at det fungerer - de gjør som de lærer. Så vil man endre på det så må man endre hvilke "belønninger" hunden oppnår for ulike adferder.

Kan vel kalle det å skjemme bort, men egentlig gjør bare hunden det den har lært fungerer. Fungerer det å stresse for oppmerksomhet så gjør de det.

Adferden vil nok øke i styrke når du endrer reglene, for hunden vil prøve hardere med det den tidligere har erfart fungerer - men overlever du det så avtar den når hunden ser det ikke fungerer.

Samme så kan du jo lære han å ligge og kommandere han tilbake til plassen om han spretter opp og fotfølger deg.

Skrevet

Takk for tips! Da vet jeg at jeg gjør det rette. Overser han med en gang det blir mas, og har i tillegg forandret på rutiner slik at han ikke forventer at det skal skje noe på visse tidspunkt. Merker allerede en endring da han roer seg fortere ned. Merket også at han stresset mer da jeg begynte med å ignorere han, men så lenge det går rette veien er jeg fornøyd:)

Noen tips for å øke respekten hans for meg?

Skrevet

Jeg har også hatt hunder som har i en periode vært aktive innendørs og min løsning har vært å ikke gjøre noe innendørs, ingen leker liggende, ingen søksøvelser, ingen klikkertrening, ingen noesomhelst. Inne = kjedelig. Det har iallefall fungert fint på alle mine hunder, de har vært veldig rolige innendørs som voksne. Det mest stressende Buffy gjør inne er at hun en gang iblant kommer bort for å få kos... Hun følger heller ikke etter meg fra rom til rom, om det da ikke er noe hun tror kan skje snart, tur feks.

Edit: Når hunden har blitt rolig inne så kan du selvfølgelig ta opp igjen litt aktivitet inne, så sant det ikke fører til at den stresser seg opp igjen og forventer aktivisering.

Skrevet

Først vil jeg bare si at du IKKE vil ha hund som aktiviserer seg selv :-P Jeg eier selv en slik hund, og det er overhodet ikke positivt hehe... Når gutta ligger å syns synd på seg selv fordi de ligger "alene" ute, så er f eks tispa mi veeldig opptatt med å gjøre om i "mammas" tujaer, lage noen hull, eller gnage på gjerdet. Så trust me, det du vil ha, er en som ikke klarer tenke før du sier hva hunden skal gjøre.... ;-)

Ellers er jeg enig med de over, be bikkja gå å legge seg! Den får mer enn nok aktivisering :) Grunnen til at kjæresten din evt får mer respekt, er nok bare fordi han ikke står på pinne for hunden hele tiden. Du får dårlig samvittighet, og følger bikkja, mens hos kjæresten så er det hunden som må vente. Overser du den mer, og krever litt mer, så vil du nok se den forandre seg fort :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...