Gå til innhold
Hundesonen.no

Utålmodig pubertetslus!


Midas

Recommended Posts

Dina er virkelig en håndfull om dagen... I tillegg har jeg vært syk siden torsdag, og da er det ekstra stas med ei bikkje som er helt loco! Hun er helt hyper inne, og klarer ikke å roe seg. Det skal lekes, jokkes, mases, jokkes, sytes, jokkes og jokkes. Hun tror visstnok at hun er en testosteron bombe av en hannhund, og at jeg er ei løpsk tispe.. :) Når vi er ute vil hun ikke gå dit, og hvertfall ikke dit, og hun skal se på ditt og datt i en evighet, og hvis jeg drar henne med meg står hun i syv stein og ser vonbråten ut, så forbipasserende tror hun er en vanskjøttet stakkar.. I dag stoppet hun midt i markveien, PÅ veien og besjet, så besjen hang igjen i rumpa og jeg måtte ta en pose jeg heldigvis hadde for hånden å dra besjen ut, mens folk passerte med store øyne. Da hadde hun selvfølgelig besjet to ganger allerede, så jeg var tom for besjeposer.. Nei, nå er det like før hun gis bort gratis på finn.no pga allergi altså :)

Håper den løpetiden kommer snart, og forsvinner snart, og at bikkja blir voksen, og at jeg blir frisk. Det er da ikke mye å be om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Moro med unghund ikke sant?? :) De er deilige i den alderen du.. man må bare smøre seg med tålmodighet, og være bestemt men vennelig (så godt det lar seg gjøre :o ) Det gåt over til slutt om man bare er sta nok tilbake og ikke lar henne overkjøre deg..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff kjenner til det! Hvis ikke frøkna mi får minst en time tur hver dag.. og en del mental trening.. så er det bare å sette seg ned å gråte av frustrasjon..

Da kommer hun løpende mens hun gnager på undertøy og div. og kan ikke ligge stille osv osv osv.

Og i forhold til hvordan hun er hvis jeg tar meg ordentlig av henne så er det ganske fært!.. men hun er verdens beste valp egentlig da.. veldig rolig og sånn men bare HVIS man trimmer henne!

Vi får la de møtes en gang, med Ellie og sånn.. så får det utløpt seg både fysisk og mentalt mens vi eierene bare sitter på en benk og slapper av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er fryktelig morro. Når Dina ikke har fått sin vante mosjon, så går hun bare å lurer på hva slags f... skap hun skal gjøre. :)

Hun er jo likevel helt herlig og mammas nille nuffenuff da :)

Ja vi må få møttes, jeg syntes det var så kjedelig at jeg ikke fikk blitt med sist... Jeg var helt ødelagt så jeg hadde ikke sjangs. Vi kan godt avtale en playdate igjen om ikke så lenge for min del :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får la de møtes en gang, med Ellie og sånn.. så får det utløpt seg både fysisk og mentalt mens vi eierene bare sitter på en benk og slapper av!

Hihi, ja den benken vi satt og koste oss på sist var jammen god å sitte på :):icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til problemet :) Men ikke fortvil. Bonnie har blitt bedre og hvis hun har det så er det håp for alle :icon_redface:

Imens så støtter jeg meg på gode råd jeg har fått her inne.

Finn på alle småting for å aktivisere henne inne. Godbitsøk, tørrfor i flaske, frossen leverpostei i kong eller margbein.

Tren kontakt og gjør alt enkelt. Det kompliserte kan man ta når stormen har roet seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for trøst :icon_redface: Jeg gir henne småoppgaver og godbitsøk inne og ute. Jeg var heldigvis såpass i dag at jeg fikk gått en grei tur med henne med litt lek og morro, så nå er hun litt roligere. Jeg har jo hatt unghunder før, men det er lett å glemme når man sitter midt oppi det, at de også var sånn. Det er godt når de blir voksne og er samme bikkja hver dag. Nå virker det nesten som noen er her å bytter henne ut fra tid til annen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...