Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäferhunden


Emilie

Recommended Posts

Og når det skal være sakt, så vil jeg heller avle på en hund som har HD-C uten forkalkninger enn å avle på en hund som er HD-fri men som har andre sykdommer/sykdommer på linjene (allergi, hypothyreose, spondylose, levershunt, OCD, øyesykdommer. Listen kan bli lang).

Hvorfor måtte velge mellom pest eller kolera? Det finnes jo individer som er både HD-fri OG fri for andre sykdommer. Jeg synes det er svært betenkelig at C-hofter avles på, mtp at vi faktisk snakker om et DEFORMERT hofteledd. Enn om det bare er litt deformert, det er fortsatt ikke en normal, "frisk" hofte.

Det er mulig jeg ikke skjønner meg helt på rasestandarder, men jeg lurer litt på hva dere mener med at scäferhundens standard ikke har forandret seg. Bildet i standarden ser jo slik ut: http://www.nkk.no/nkk/public/getAttachment...;ARTICLE_ID=442 Jeg synes denne hunden ligner ganske mye på dagens hunder jeg, den ligner hvertfall ikke på de første hundene i youtubevidoene som viser rasens utvikling.

Når jeg skriver "rasestandarden", så går jeg ikke ut i fra en tegning en eller annen har kladdet ned på 90-tallet. Standarden ligger i teksten - rasebeskrivelsen om du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 156
  • Created
  • Siste svar
Guest Dratini
Det er mulig jeg ikke skjønner meg helt på rasestandarder, men jeg lurer litt på hva dere mener med at scäferhundens standard ikke har forandret seg. Bildet i standarden ser jo slik ut: http://www.nkk.no/nkk/public/getAttachment...;ARTICLE_ID=442 Jeg synes denne hunden ligner ganske mye på dagens hunder jeg, den ligner hvertfall ikke på de første hundene i youtubevidoene som viser rasens utvikling.

Om man ser på de bildene, så er det ikke mange rasene som ser like ut som på de bildene... Og de som har tegnet har vel tatt seg kunstneriske friheter...? (om jeg titter på bildet av min rase i de rasebeskrivelsene til nkk, så er det faktisk mange feil på den hunden).

Hvorfor måtte velge mellom pest eller kolera? Det finnes jo individer som er både HD-fri OG fri for andre sykdommer. Jeg synes det er svært betenkelig at C-hofter avles på, mtp at vi faktisk snakker om et DEFORMERT hofteledd. Enn om det bare er litt deformert, det er fortsatt ikke en normal, "frisk" hofte.

Har en hund med HD-C (uten forkalkninger) mere problemer enn en hund med HD-B? Og hvordan kan en hund som blir røntget med resultat HD-C bli røntget som HD-A/HD-B 6 mnd senere om da de(n) hofta(ene) var så DEFORMERT (som du så "pent" skriver)?

Det er like stor forskjell på HD-A mot HD-B som det er fra HD-C til HD-E. Og forskjellen på HD-B og HD-C er marginal (dette ifølge uttalelser fra flere veterinærer).

Kan også nevne at veterinær Norberg (Norberg-Olsson vinkelen) har uttalt at denne graderingen (over 105 grader angitt som fritt) ikke er brukendes. Han angrer for å ha satt denne graden. Og har en hund 104 graders "norberg-vinkel" har den HD-C.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt det er meg kjent er hofteleddsdysplasi en feil i hofteleddet. Hunder med A og B har ikke denne feilen, derfor ser man på C-hofter også som feile - deformerte - hofter, i likhet med D- og E-hofter. Jeg skriver ikke at hundens syke hofter er deformerte for å være teit og ekkel, jeg skriver deformert, nettopp fordi dette er nemlig det slike hofter er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

De tre siste sidene er grunnen til at jeg overhodet ikke har noe å bidra med i denne diskusjonen. Fra å være en generell (og forholdsvis intressant) tråd til å bli at enhver som har en rase med avvikende "normer", enten det er fysisk eller mentalt skal måtte forsvare enten sin hund, sitt standpunkt eller en hel rases (i hvertfall en halv, da rasen er delt) avlsmål. Det blir vel litt vel drygt, selv for raseentusiastene, vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tre siste sidene er grunnen til at jeg overhodet ikke har noe å bidra med i denne diskusjonen. Fra å være en generell (og forholdsvis intressant) tråd til å bli at enhver som har en rase med avvikende "normer", enten det er fysisk eller mentalt skal måtte forsvare enten sin hund, sitt standpunkt eller en hel rases (i hvertfall en halv, da rasen er delt) avlsmål. Det blir vel litt vel drygt, selv for raseentusiastene, vil jeg tro.

Joda, jeg ser den, og jeg er for så vidt enig. Men nå er det også tre sider med "schäferhunden er ødelagt, og dette har jeg lagt merke til lenge"-innlegg. Så poenget er vel litt at det hadde vært interessant å lese hvordan man eventuelt forsvarer denne avlen. Jeg er virkelig ikke ute etter å henge ut noen, men det jeg lurer fælt på hva argumentene for slik avl er - og det mener jeg helt oppriktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Joda, jeg ser den, og jeg er for så vidt enig. Men nå er det også tre sider med "schäferhunden er ødelagt, og dette har jeg lagt merke til lenge"-innlegg. Så poenget er vel litt at det hadde vært interessant å lese hvordan man eventuelt forsvarer denne avlen. Jeg er virkelig ikke ute etter å henge ut noen, men det jeg lurer fælt på hva argumentene for slik avl er - og det mener jeg helt oppriktig.

Ja det er mange som mener det, men ikke de som avler eksteriørhunder. De mener jo av hele sitt hjerte at dette er gode hunder. Spørsmålet vil aldri kunne besvares fordi fasiten (rasestandarden) kan vurderes og måles opp mot avlsmål og resultater uansett linjer. Jeg mener at det er ønskelig med en hund som har den korrekte mentaliteten, den gode helsen, riktig anatomi, gode bruksegenskaper og den skal se ut som en schäfer, men dette mener sikkert en eksteriøroppdretter også. Vi er bare uenige i hva man legger i det "riktige".. Dette er ett spørsmål som det ikke finnes svar på, desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det er ulike oppfatninger begge veier, men når hundens fysikk går på bekostning av livskvalitet synes jeg det begynner å bli drøyt. En ting er hva man personlig synes er pent, men igjen, jeg kan bare ikke forstå at hunder som går på hasene med krummet rygg kan være vakkert - eller funksjonelt :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det er ulike oppfatninger begge veier, men når hundens fysikk går på bekostning av livskvalitet synes jeg det begynner å bli drøyt. En ting er hva man personlig synes er pent, men igjen, jeg kan bare ikke forstå at hunder som går på hasene med krummet rygg kan være vakkert - eller funksjonelt :yes:

Klart det har en funksjon, de som avler på det tjener jo penger på de som tror det skal være sånn. Blir ikke mer funksjonelt enn det, for enkelte ihvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig OT, men jeg kjøper mere enn gjerne valp av deg, Ricco dersom Vision blir avlshund :P

Tusen takk for det Jane, det varmer mer enn du aner. :yes:

Vil og takke 2ne som skiller "klinten fra hveten" her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager å måtte skuffe deg enda en gang.... (forstår ikke hvor du får dine opplysninger fra, men det samme kan det være for meg) Nei, jeg eier ikke Alexis sammen med Kennel Wennigården, hun er kun min hund.

Og om Vision noen gang blir alvstispe er kun fremtiden som vil vise, helt umulig og uaktuelt å ta stanpunkt til nå.

Du trenger heller ikke å ha vært med her fra starten av for å ha fått med deg mine synspunkter, opp gjennom årene så har det vært div diskusjoner om dette, så om du søker så finner du det sikkert.

På din egen side står det, under bildet av Alexis: "Eier: Ronny Rinde & Sølvi Overaa Wigg". Og siden Ronny Rinde er innehaver av Kennel Wennigaarden sammen med Vibeke Rinde, så er det jo nærliggende å tro at du eier Alexis sammen med Kennel Wennigaarden. Om dette er feil, så bør du kanskje ta en titt på din egen hjemmeside og de opplysningene du selv legger ut der inne :yes:

i tilegg blir jo valpene etter Alexis registrert med Wennigaarden som kennel navn...

Hvorfor måtte velge mellom pest eller kolera? Det finnes jo individer som er både HD-fri OG fri for andre sykdommer. Jeg synes det er svært betenkelig at C-hofter avles på, mtp at vi faktisk snakker om et DEFORMERT hofteledd. Enn om det bare er litt deformert, det er fortsatt ikke en normal, "frisk" hofte.
Slik tenker jeg også. Siden schæfern er så SÅ tallrik rase som den er, burde det da vel ikke være umulig å finne 100% friske individer for å bruke i avl?

Jeg kan forstå at man kanskje velger HD c fremfor feks allergi på en rase med under 100 individer her i landet, men absolutt ikke på en rase som schæferhunden.

Hvis man faktisk MÅ velge et sykt individ av en sånn rase, så kan man jo virkelig begynne å se seg rundt og fundere på om rasen burde eksistere her i landet i det hele tatt.

Ja det er mange som mener det, men ikke de som avler eksteriørhunder. De mener jo av hele sitt hjerte at dette er gode hunder. Spørsmålet vil aldri kunne besvares fordi fasiten (rasestandarden) kan vurderes og måles opp mot avlsmål og resultater uansett linjer. Jeg mener at det er ønskelig med en hund som har den korrekte mentaliteten, den gode helsen, riktig anatomi, gode bruksegenskaper og den skal se ut som en schäfer, men dette mener sikkert en eksteriøroppdretter også. Vi er bare uenige i hva man legger i det "riktige".. Dette er ett spørsmål som det ikke finnes svar på, desverre.
Og dette er grunnen til at jeg drar inn feks Ricco her i tråden, fordi jeg vet hun har avlshund(er) av den aktuelle rasen i hus, og at hun kanskje kunne uttale seg om hvorfor hun mener dette er gode hunder og verdt å avle på...

Men, det er tydeligvis veldig sjelden schæferoppdrettere har interesse av å uttale seg, så sant det ikke er for å skryte rasen opp i sky. Nå mener jeg generelt, dette er ikke myntet på Ricco, bare så det er sagt. (vet hvor fort det kan misforstås)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rase som schæfer burde vel i det minste ha arbeidsresultater å vise til før de skal avles på, og en godkjent mentaltest... Det gjelder ikke bare for foreldredyrene heller, det burde oppdretterne lete etter i stamtavlene til hundene de i det hele tatt vurderer å bruke i avl... Og er stamtavlene tomme for alt annet enn utstillingsresultater, så kan vel de fleste være enige i at det er et sjangsespill?

Siden schæfern er så SÅ tallrik rase som den er, burde det da vel ikke være umulig å finne 100% friske individer for å bruke i avl?

Jeg kan forstå at man kanskje velger HD c fremfor feks allergi på en rase med under 100 individer her i landet, men absolutt ikke på en rase som schæferhunden.

Hvis man faktisk MÅ velge et sykt individ av en sånn rase, så kan man jo virkelig begynne å se seg rundt og fundere på om rasen burde eksistere her i landet i det hele tatt.

Med en rase som schæfer hjelper det vel lite om foreldredyrene har HD A og B hvis resten av slekta til begge foreldredyrene her tom for helseresultater eller har masse HD...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og er stamtavlene tomme for alt annet enn utstillingsresultater, så kan vel de fleste være enige i at det er et sjangsespill?

For all del, det er masse SchH-titler på de fleste schäferhunders stamtavler, registrert gjennom raseklubben. Men konkurransetitler forteller meg mer om hva en oppdretter har lagt av ressurser i en hund, ikke om det er snakk om en god hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en rase som schæfer hjelper det vel lite om foreldredyrene har HD A og B hvis resten av slekta til begge foreldredyrene her tom for helseresultater eller har masse HD...

Altså, selvfølgelig... Jeg ville mye heller hatt valp etter den ENE hunden i et kull på 7 som hadde hd D hvorav resten var frie, enn den ENE hunden som var fri i et kull på 7, hvorav resten har d eller e. :D

Så med friske hunder, tenker jeg vel også friske linjer. :D Så kullsøsken skal være fri i det minste. Da baller deg jo på seg bakover liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På din egen side står det, under bildet av Alexis: "Eier: Ronny Rinde & Sølvi Overaa Wigg". Og siden Ronny Rinde er innehaver av Kennel Wennigaarden sammen med Vibeke Rinde, så er det jo nærliggende å tro at du eier Alexis sammen med Kennel Wennigaarden. Om dette er feil, så bør du kanskje ta en titt på din egen hjemmeside og de opplysningene du selv legger ut der inne :D

i tilegg blir jo valpene etter Alexis registrert med Wennigaarden som kennel navn...

Du som nettopp har vært i gjennom en runde med dritt om din egen oppdretter, som du var nødt til å forsvare uten å egentlig ha noe ansvar, bør vel la dette ligge nå som Ricco har sagt at hun ikke vil diskutere dette, vel? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du som nettopp har vært i gjennom en runde med dritt om din egen oppdretter, som du var nødt til å forsvare uten å egentlig ha noe ansvar, bør vel la dette ligge nå som Ricco har sagt at hun ikke vil diskutere dette, vel? :D

Så jeg kan ikke svare for meg når jeg får spørsmål tilbake heller? Altså med hvor jeg fant ut den infoen jeg gjorde? Det er jo kun det jeg svarer på i det du quoter her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg kan ikke svare for meg når jeg får spørsmål tilbake heller? Altså med hvor jeg fant ut den infoen jeg gjorde? Det er jo kun det jeg svarer på i det du quoter her.

Det var vel neppe kun det du gjorde? Litt lengre ned skreiv du jo:

Og dette er grunnen til at jeg drar inn feks Ricco her i tråden, fordi jeg vet hun har avlshund(er) av den aktuelle rasen i hus, og at hun kanskje kunne uttale seg om hvorfor hun mener dette er gode hunder og verdt å avle på...

Jeg leser innleggene dine som et forsøk på å få Ricco til å diskutere her, også det innlegget jeg siterte. Ikke bare skal hun ha kjeft for alt det gale i schäferavlen, men hun skal jammen meg få litt for å skrive at hun eier hunden hun har i hus og..

Jeg skreiv forøvrig at Dina var min lenge før hun faktisk ble skrevet over på bare meg, på hjemmesiden min. Det er ikke noe dokument på noen måte det - og hun var min selv om det ikke var jeg som hadde kull på henne. Jeg veit ikke helt om det var noe samarbeid heller å snakke om, i og med at jeg ikke var med å valgte hannhund, selv om jeg var der og stelte valper store deler av tiden de var hos oppdretter. Det er det samme med Norris - jeg sier hun er min, selv om hun står på både oppdretter og meg, og oppdretter har krav på ett kull på henne.. Hun er min allikevel.. Det er ikke helt utenkelig at det er sånn det funker i schäferverden også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På din egen side står det, under bildet av Alexis: "Eier: Ronny Rinde & Sølvi Overaa Wigg". Og siden Ronny Rinde er innehaver av Kennel Wennigaarden sammen med Vibeke Rinde, så er det jo nærliggende å tro at du eier Alexis sammen med Kennel Wennigaarden. Om dette er feil, så bør du kanskje ta en titt på din egen hjemmeside og de opplysningene du selv legger ut der inne :D

i tilegg blir jo valpene etter Alexis registrert med Wennigaarden som kennel navn...

Forstår egentlig ikke at eg gidder å svare deg... Men kan det kanskje være en så enkel grunn at min side ikke er oppdatert?

Og siden du "finner ut" alt annet, så regner eg med at du og klarer å gå inn på Dogweb og se hvem som er eier på Adelnors Alexis.. (siden det virker som om du er så intr i meg og mitt) Du kan godt få regnr hennes, men det regner eg med at du allerede har.

Og ja, valpene er solgt gjennom Kennel Wennigården, det kommer og evt eventuelle valper i fremtiden til å bli, av den enkle grunn at jeg ikke har/bryr meg med å få eget kennelnavn. (ser ingen grunn til det så lenge jeg så sjelden har kull/valper)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Å stille ett medlem inne her "til ansvar" for alle oppdretterne på en rase er å "bajse på leggen".

En rase som schæfer burde vel i det minste ha arbeidsresultater å vise til før de skal avles på, og en godkjent mentaltest... Det gjelder ikke bare for foreldredyrene heller, det burde oppdretterne lete etter i stamtavlene til hundene de i det hele tatt vurderer å bruke i avl... Og er stamtavlene tomme for alt annet enn utstillingsresultater, så kan vel de fleste være enige i at det er et sjangsespill?

Med en rase som schæfer hjelper det vel lite om foreldredyrene har HD A og B hvis resten av slekta til begge foreldredyrene her tom for helseresultater eller har masse HD...

Jeg foreslår at du leser gjennom avlsreglementet til schäferhundklubben innen du skriver.

LINK 1

LINK 2

Jeg skriver ikke for å forsvare utseendet på schäferhundene, men jeg vet at iallefall raseklubben krever endel for å formidle valpekull, samt at rasen må ha "noe" arbeidsegenskaper for i det heletatt oppnå championat. Og jeg tror ikke det er mange kull i denne rasen som ikke er godkjent av raseklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Bare lurer litt på hvor lenge dere har fulgt rasen jeg?

Jeg har venner som selv var innleide handlere på 70 og 80 tallet og løpte vel på alt av utstillinger på den tiden. Dem er voksene den dag i dag, en har en helt annen rase. Dem har ingen tilknyttning til noen kennel.

Dem forteller at rasen har siden den tiden endret seg i vinkler og "banan" rygg. Den er faktisk blitt mye bedre og det er skjeldent dem ser dem så ekstreme som dem var på den tiden (dette er folk som fortsatt reiser på vinnerutstilling bare for å titte). Men det dem også forteller er at det ofte er tispene som gir dette inntrykket, og det har jeg også lagt merke til. Årsaken til hvorfor er ukjent egentlig, kanskje det har noe med at tispene "skjeldent" har hel sabel?

Det skal også være sagt at dette er bruksmennesker som virkelig bruker hundene sine, så dem klarer se hva som er funksjonelt. (og hvert igjennom noen Schäferhunder iløpet av sin tid)

Er ikke dette ett tegn på at ting er på vei til å bli bedre? Ett steg i riktig retning. Eller skal man forvente at ting blir bedre sånn rett over natten så vips var alle schäfere kvadratiske? (noe dem ikke trenger å være for å være gode brukshunder, men dem trenger ikke være overvinklet heller)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare lurer litt på hvor lenge dere har fulgt rasen jeg?

Jeg har venner som selv var innleide handlere på 70 og 80 tallet og løpte vel på alt av utstillinger på den tiden. Dem er voksene den dag i dag, en har en helt annen rase. Dem har ingen tilknyttning til noen kennel.

Dem forteller at rasen har siden den tiden endret seg i vinkler og "banan" rygg. Den er faktisk blitt mye bedre og det er skjeldent dem ser dem så ekstreme som dem var på den tiden (dette er folk som fortsatt reiser på vinnerutstilling bare for å titte). Men det dem også forteller er at det ofte er tispene som gir dette inntrykket, og det har jeg også lagt merke til. Årsaken til hvorfor er ukjent egentlig, kanskje det har noe med at tispene "skjeldent" har hel sabel?

Det skal også være sagt at dette er bruksmennesker som virkelig bruker hundene sine, så dem klarer se hva som er funksjonelt. (og hvert igjennom noen Schäferhunder iløpet av sin tid)

Er ikke dette ett tegn på at ting er på vei til å bli bedre? Ett steg i riktig retning. Eller skal man forvente at ting blir bedre sånn rett over natten så vips var alle schäfere kvadratiske? (noe dem ikke trenger å være for å være gode brukshunder, men dem trenger ikke være overvinklet heller)

Nå kan jeg ikke se noe som helst sted at rasen har blitt bedre, sånn rent anatomisk sett. Heldigvis er vel schäferhundens raseklubb den klubben med noen av de strengeste avlskravene når det kommer til mentalitet - så ja, et steg i riktig retning er det.

Nå fløy jeg riktig nok ikke rundt på schäferutstillinger på 70-tallet, MEN jeg vet hva jeg ser i dag, og jeg synes det er direkte ekkelt mye av det. Dagens schäferutstillinger minner meg mest om hundeverdenens freakshow. En skjønnhetskonkurranse for krøplinger. Selv om en hund kan bevege seg i skog og mark betyr det ikke at den er optimalt proporsjonert for funksjon. At ting skal bli bedre over natten forventer vel ingen (?), men er vi på vei mot noe bedre egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
At ting skal bli bedre over natten forventer vel ingen (?), men er vi på vei mot noe bedre egentlig?

Ifølge dem som faktisk har vært rundt ringen i 20-30år så er det faktisk på riktig vei. Dem er ikke der, men bedre.

Men det skal også sies at det har blitt mer fokus på sykdomer, der er blitt mer åpent enn det var og det fins flere metoder for å undersøke sykdomer. Dette gjør jo at det blir en økning i sykdomsbilde.

Jeg sier ikke at alle er åpen om sykdommer, men også det har blitt bedre enn det var. Mye pga internett og muligheten til å stille spørsmål ved evt dødsfall og kull som blir "borte".

Og det vil alltids finne noen som henger etter og "vil ikke"..

Selv om en hund kan bevege seg i skog og mark betyr det ikke at den er optimalt proporsjonert for funksjon.

Men altså om hunden beveger seg seg i skog og mark uten belastning og ikke har problemer med å ta seg fram. Hvem skal da si at den ikke er funksjonel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du kjenner "noen" som mener schäferhunden har blitt bedre anatomisk siden 1970-årene, så er jeg rett og slett ikke overbevist. Du har ikke noe mer håndfast som kan bekrefte at schäferhundens fysikk er på rett vei mot en sunnere utvikling?

Men altså om hunden beveger seg seg i skog og mark uten belastning og ikke har problemer med å ta seg fram. Hvem skal da si at den ikke er funksjonel?

Om den beveger seg uten belastning så ja, men det er ikke alltid tilfelle - og særlig ikke når bakerste delen av ryggen er så si. Har du lest hva som står på siden jeg linket til i startinnlegget? Der står i så fall hvorfor slik krummet rygg og overdrevne vinkler bidrar til nedsatt funksjon.

Selv om en hund kan bevege seg relativt fritt er det dermed ikke sagt at den kan bevege seg optimalt. Selv om en bulldog kan puste betyr det ikke at forholdene rundt snuteparti og skalle er optimalt bygget for respirasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså om hunden beveger seg seg i skog og mark uten belastning og ikke har problemer med å ta seg fram. Hvem skal da si at den ikke er funksjonel?

Jeg lurer på hvor lenge de schæferne man ser med fæle rumper klarer å løpe i skogen før de faller sammen, eventuelt må spise smertestillende i en uke etter skogsturen?

EDIT: Og du over her, jeg visste ikke at schklubben hadde disse kravene. Jeg vet ikke hva berner sennenklubben anbefaler for sine medlemmer heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Selv om du kjenner "noen" som mener schäferhunden har blitt bedre anatomisk siden 1970-årene, så er jeg rett og slett ikke overbevist. Du har ikke noe mer håndfast som kan bekrefte at schäferhundens fysikk er på rett vei mot en sunnere utvikling?

Vel jeg føler ikke behov for å overbevise deg egentlig, jeg vet selv hva dem folkene står for.

Jeg stoler på dem som har holdt på i noen år ja- Folk som er inni miljøet men uten å faktisk drive oppdrett. Og etter å ha hatt noen runder med Schäferhund selv så vet jeg også at den kvadratiske bruksvarianten er ikke så veldig fri fra dem sykdomene som "utstilings" varianten sliter med. Så nei, jeg tror faktisk ikke alt kan skyldes på krysset og "banan" rygg.

Jeg lurer på hvor lenge de schæferne man ser med fæle rumper klarer å løpe i skogen før de faller sammen, eventuelt må spise smertestillende i en uke etter skogsturen?

Og jeg lurer noe helt forferdelig på hvor dere ser alle disse schaferhundene? Er dette hunder som faktisk blir trent hverdag? Eller hunder som er ute i skogen 1 gang i uken og dermed blir overbelatet pga for lite trim.

Har du sett mange Schäferhunder det faktisk skjer med, eller er det ett rykte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...