Gå til innhold
Hundesonen.no

Mestovalper


BDD Girl

Recommended Posts

Hva er poenget å parre en storpuddel og en mellompuddel egentlig? Begge foreldredyra oppfyller avlskriteriene til puddelklubben men valpene vil ikke bli registrert i kennel klubben fordi det er blanding av to størrelser. Så hvorfor i all fridens dager foretar noen en sånn parring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er poenget å parre en storpuddel og en mellompuddel egentlig? Begge foreldredyra oppfyller avlskriteriene til puddelklubben men valpene vil ikke bli registrert i kennel klubben fordi det er blanding av to størrelser. Så hvorfor i all fridens dager foretar noen en sånn parring?

Det lurer jeg også på..! :whistle: Men penger kan være en motivasjon uten at jeg skal spekulere i det. Da vi kjøpte Sophus i 2002 betalte vi 8500 for han, standard pris da. Nå ligger vel storpuddel på rundt 10 000-12 000 kr, uansett hadde jeg neimen ikke betalt 9000 for en "blandings".

Jeg vet forøvrig at det er mange som ønsker seg en mindre storpuddel. Det er mange storpudler som ligger i øvre grensen for størrelse, men med litt leting burde det ikke være umulig å finne mindre storpudler som fremdels er innen for standarden (45 cm - 60 +-2 cm).

Uansett høres "Mestovalper" spesielt ut og det er jo gjerne det folk vil ha, noe spesielt og sjeldent... Verden vil bedras...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel kanskje noe med den søte,greie hannhunden til naboen da.. og så er de jo begge pudler, så blir det jo NESTEN renraset.. hvertfall renraset nok til å være familiehunder :rolleyes:

Var på hundehjørnet i går, og der kom det to jenter med hver sin mops. (tror ikke de kjente hverandre) En hannhund og en tispe. Og de avtalte der og da og hannhunden skulle parre tispa ved neste løpetid.. Så enkelt og greit kan det være liksom :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har misforstått noe nå, men er det ikke sånn at første gang en puddel deltar på en offisiell utstilling, så blir den målt, og deretter plassert i "riktig" størrelse, ut i fra hvor høy den er? Mener det er sånn de skiller mellom de små variantene i alle fall, men det er kanskje bare noe jeg innbiller meg. Hvis det stemmer at storpuddel begynner å bli for stor (??), kanskje dette er en okei måte å få ned størrelsen på, kjapt? Innavl blir det jo heller ikke, kanskje er det tvert imot sunt med større genpool? Dette burde det i så fall opplyses om at var "meningen" med kullet, og det burde vel ha blitt gjort i samarbeid med puddelklubben (eller aktuell klubb).

Bare noen tanker rundt noe jeg ikke har peiling på.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har misforstått noe nå, men er det ikke sånn at første gang en puddel deltar på en offisiell utstilling, så blir den målt, og deretter plassert i "riktig" størrelse, ut i fra hvor høy den er? Mener det er sånn de skiller mellom de små variantene i alle fall, men det er kanskje bare noe jeg innbiller meg. Hvis det stemmer at storpuddel begynner å bli for stor (??), kanskje dette er en okei måte å få ned størrelsen på, kjapt? Innavl blir det jo heller ikke, kanskje er det tvert imot sunt med større genpool? Dette burde det i så fall opplyses om at var "meningen" med kullet, og det burde vel ha blitt gjort i samarbeid med puddelklubben (eller aktuell klubb).

Bare noen tanker rundt noe jeg ikke har peiling på.. :whistle:

Storpuddel fødes som og registreres som storpuddel, men de øvrige kan kommisjonsmåles på utstilling. En valp født i et toykull kan altså i prinsippet bli mellom, men en stor vil aldri bli registrert som annet enn en stor.

Parringer godtas mellom toy og dverg og mellom dverg og mellom - toy og mellom er ikke lov (en skal ikke hoppe over en størrelse), og stor godtas kun mot stor.

Det er altså ikke et alternativ å parre stor og mellom for å få lavere store, og samtidig få registrert de.

Så vidt jeg vet foregår det en del kryssing mellom de tre minste størrelsene, så det er jo litt vanskelig å snakke om innavl og utvanning av blodet, så lenge de deler mye av det samme. I prinsippet kan jo et dvergkull gi både toy-, dverg- og mellomvalper. Innavlsgraden synker ikke bare ved å ta en annen størrelsesvariant, så lenge forfedrene kan være søsken.

Kompliserte greier...

Og blander du inn fargeavl også, får du en del tunger å holde i rett munn her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storpuddel fødes som og registreres som storpuddel, men de øvrige kan kommisjonsmåles på utstilling. En valp født i et toykull kan altså i prinsippet bli mellom, men en stor vil aldri bli registrert som annet enn en stor.

Parringer godtas mellom toy og dverg og mellom dverg og mellom - toy og mellom er ikke lov (en skal ikke hoppe over en størrelse), og stor godtas kun mot stor.

Det er altså ikke et alternativ å parre stor og mellom for å få lavere store, og samtidig få registrert de.

Så vidt jeg vet foregår det en del kryssing mellom de tre minste størrelsene, så det er jo litt vanskelig å snakke om innavl og utvanning av blodet, så lenge de deler mye av det samme. I prinsippet kan jo et dvergkull gi både toy-, dverg- og mellomvalper. Innavlsgraden synker ikke bare ved å ta en annen størrelsesvariant, så lenge forfedrene kan være søsken.

Kompliserte greier...

Og blander du inn fargeavl også, får du en del tunger å holde i rett munn her!

Aha - det har vel noe å gjøre med at storpuddel en gang var i gruppe 8, men nå er flyttet til selskapshunder? Men parrer man en stor og en mellom, så er det jo utavl, mens med de tre andre kan det være innavl - i teorien, stemmer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha - det har vel noe å gjøre med at storpuddel en gang var i gruppe 8, men nå er flyttet til selskapshunder? Men parrer man en stor og en mellom, så er det jo utavl, mens med de tre andre kan det være innavl - i teorien, stemmer det?

Jeg trodde alle størrelsesvariantene hadde vært i gruppe 9 hele tiden. Jeg vet alle fire var der i gamle gruppe G, i hvert fall, og ofte besatte fire av fem gruppeplasser... OT :-)

Om en tar utgangspunkt i norske pudler, så vil selvfølgelig en renraset storpuddel og en renraset mellom bli utavl, da disse ikke skal ha delt stamtavle.

En forvirrende, teoretiske faktor er om de for eksempel har britisk blod, hvor de har tre og ikke fire størrelsesvarianter, slik at en stor mellom kan være storpuddel i England (om jeg ikke har blitt vranglært). Men da kverulerer jeg!

En mellompuddel som parres med en dvergpuddel kan være søskenparring, og kan gi innavl. En må selvfølgelig se nøye på stamtavlene.

Også kommer en jo til den evige diskusjonen om innavl vs utavl, fordeler og ulemper ved begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på hundehjørnet i går, og der kom det to jenter med hver sin mops. (tror ikke de kjente hverandre) En hannhund og en tispe. Og de avtalte der og da og hannhunden skulle parre tispa ved neste løpetid.. Så enkelt og greit kan det være liksom :whistle:

Å min gud! :shocked:

.... som om det ikke finnes nok useriøs avl her i verden.. =/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på hundehjørnet i går, og der kom det to jenter med hver sin mops. (tror ikke de kjente hverandre) En hannhund og en tispe. Og de avtalte der og da og hannhunden skulle parre tispa ved neste løpetid.. Så enkelt og greit kan det være liksom :whistle:

Å huff... tror nesten jeg hadde blandet meg litt inn jeg da! Ikke det at jeg er noe ekspert, men jeg hadde sikkert gitt de en liten leksjon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener jeg så et mesto-kull på finn.no for litt siden som var et uhell(?). Men skal jeg være helt ærlig så ser jeg ikke helt problemet med denne "blandingen". Jeg kunne godt tenke meg en storpuddelhannhund i størrelsen 50-55 cm. Det er godt innenfor standarden, men det ser ut til å være langt mellom hannhunder i den størrelsesordenen. Derimot ser det ikke ut til å være mangel på hannhunder som er godt over rasestandarden i størrelse. Og når jeg ser på mellompudler, så syns jeg det ser ut til at de fleste ligger rundt eller under 40 cm? Det er nok mulig å finne en puddelhannhund i størrelsen 45-55 cm hvis man leter, men utifra det jeg har sett virker det ikke som om det er det enkleste å finne? :whistle:

Produksjonen av "kjempehanner" er kanskje et større problem innen puddelavlen enn det at noen blander stor og mellom, noe som kanskje kunne fått storpuddelen mer tilbake til normalen dersom det var tillatt? Eller hva syns puddelfolket (og dere andre også)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis valpene kan måles... så vil jo alle som er mindre enn stor kunne registreres da? Av dette kullet vel å si. Eller er jeg helt på jordet?

Mens de som blir store, vil være uregistrerte..?

En får ikke registrert valper hvor en av foreldrene er stor og den andre er av annen størrelsesvariant.

En kan heller ikke se sikkert på valpene hvilken størrelsesvariant de vil få. I et kull hvor foreldrene ikke er like store, registreres de automatisk som størrelsesvarianten til den største (altså dverg mor og mellom far gir mellom valper, toy far og dverg mor gir dverg valper). At de er registrert som dette, betyr dog ikke at det er det de er. Det er derfor en kommisjonsmåler på utstilling, i offisiell klasse, når de er ferdig utvokst i høyden. Hvis målingen sier at de har en annen størrelse enn de er registrert som, gjøres dette om i NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har misforstått noe nå, men er det ikke sånn at første gang en puddel deltar på en offisiell utstilling, så blir den målt, og deretter plassert i "riktig" størrelse, ut i fra hvor høy den er? Mener det er sånn de skiller mellom de små variantene i alle fall, men det er kanskje bare noe jeg innbiller meg. Hvis det stemmer at storpuddel begynner å bli for stor (??), kanskje dette er en okei måte å få ned størrelsen på, kjapt? Innavl blir det jo heller ikke, kanskje er det tvert imot sunt med større genpool? Dette burde det i så fall opplyses om at var "meningen" med kullet, og det burde vel ha blitt gjort i samarbeid med puddelklubben (eller aktuell klubb).

Bare noen tanker rundt noe jeg ikke har peiling på.. :)

Det stemmer at du kan måle puddelen din før en utstilling, men det er så vidt jeg vet frivillig og mest et tilbud til de som har feilregistrerte pudler (som meg). Det er ikke mange cm som skiller en toy fra en dverg, det er et større skille mellom dverg, mellom og stor. Det finnes flere større hannhunder blant storpudlene, og det er blant hannhundene enkelte ser det som et "problem".

Ang "mesto kullet har jeg også hørt at det var et uhell. Jeg har ikke hørt at det var en planlagt parring i NPK sammenheng.

Storpuddel fødes som og registreres som storpuddel, men de øvrige kan kommisjonsmåles på utstilling. En valp født i et toykull kan altså i prinsippet bli mellom, men en stor vil aldri bli registrert som annet enn en stor.

Parringer godtas mellom toy og dverg og mellom dverg og mellom - toy og mellom er ikke lov (en skal ikke hoppe over en størrelse), og stor godtas kun mot stor.

Det er altså ikke et alternativ å parre stor og mellom for å få lavere store, og samtidig få registrert de.

Så vidt jeg vet foregår det en del kryssing mellom de tre minste størrelsene, så det er jo litt vanskelig å snakke om innavl og utvanning av blodet, så lenge de deler mye av det samme. I prinsippet kan jo et dvergkull gi både toy-, dverg- og mellomvalper. Innavlsgraden synker ikke bare ved å ta en annen størrelsesvariant, så lenge forfedrene kan være søsken.

Kompliserte greier...

Og blander du inn fargeavl også, får du en del tunger å holde i rett munn her!

Det er bare dverg og toy som kan blandes. Mellompuddel skal bare parres med mellompuddel og stor med stor i følge NPK sine avlskrav.

De eneste gangene jeg har sett mellom, dverg og toy på samme stamtavle er når det er utlandske hunder (spes engelske/amerikanske) involvert og det gjelder spesielt RAS (rød, aprikos og sølv) fargene.

I bla England og Amerika er det som nevnt bare 3 varianter av puddel, "standard", "miniature" og "toy". Mellom og dverg er slått sammen til "miniature".

Mener jeg så et mesto-kull på finn.no for litt siden som var et uhell(?). Men skal jeg være helt ærlig så ser jeg ikke helt problemet med denne "blandingen". Jeg kunne godt tenke meg en storpuddelhannhund i størrelsen 50-55 cm. Det er godt innenfor standarden, men det ser ut til å være langt mellom hannhunder i den størrelsesordenen. Derimot ser det ikke ut til å være mangel på hannhunder som er godt over rasestandarden i størrelse. Og når jeg ser på mellompudler, så syns jeg det ser ut til at de fleste ligger rundt eller under 40 cm? Det er nok mulig å finne en puddelhannhund i størrelsen 45-55 cm hvis man leter, men utifra det jeg har sett virker det ikke som om det er det enkleste å finne? :whistle:

Produksjonen av "kjempehanner" er kanskje et større problem innen puddelavlen enn det at noen blander stor og mellom, noe som kanskje kunne fått storpuddelen mer tilbake til normalen dersom det var tillatt? Eller hva syns puddelfolket (og dere andre også)?

Jeg synes forøvrig ikke det er et kjempeproblem med store hanner, jeg hadde jo Sophus på 64 cm da. :D Men, om de blir større en 64 er det for stort synes jeg. Det er ikke uvanlig med små "petite" tisper nå så jeg vil tro at det etterhvert jevner seg ut.

Jeg har hørt om bevisst avl på Gigant pudler på 70 cm og tilsvarende små Tea-cup pudler under 23 cm, begge deler er like ille (synes jeg) og har vært en trend som heldigvis ikke har kommet til Norge. Det er et fenomen i USA dessverre.

En får ikke registrert valper hvor en av foreldrene er stor og den andre er av annen størrelsesvariant.

En kan heller ikke se sikkert på valpene hvilken størrelsesvariant de vil få. I et kull hvor foreldrene ikke er like store, registreres de automatisk som størrelsesvarianten til den største (altså dverg mor og mellom far gir mellom valper, toy far og dverg mor gir dverg valper). At de er registrert som dette, betyr dog ikke at det er det de er. Det er derfor en kommisjonsmåler på utstilling, i offisiell klasse, når de er ferdig utvokst i høyden. Hvis målingen sier at de har en annen størrelse enn de er registrert som, gjøres dette om i NKK.

Akkurat her er jeg usikker, men Sølve er registrert etter sin mor som var toy, faren var dverg. Så enten er det slik at valpen blir registrert etter mor eller etter hva oppdretter tror valpene blir..? Sølve er nå hvertfall en dverg, jeg har ikke kommisjonsmålt han så i Dogweb står han som toy fremdeles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare dverg og toy som kan blandes. Mellompuddel skal bare parres med mellompuddel og stor med stor i følge NPK sine avlskrav.

De eneste gangene jeg har sett mellom, dverg og toy på samme stamtavle er når det er utlandske hunder (spes engelske/amerikanske) involvert og det gjelder spesielt RAS (rød, aprikos og sølv) fargene.

I bla England og Amerika er det som nevnt bare 3 varianter av puddel, "standard", "miniature" og "toy". Mellom og dverg er slått sammen til "miniature".

Akkurat her er jeg usikker, men Sølve er registrert etter sin mor som var toy, faren var dverg. Så enten er det slik at valpen blir registrert etter mor eller etter hva oppdretter tror valpene blir..? Sølve er nå hvertfall en dverg, jeg har ikke kommisjonsmålt han så i Dogweb står han som toy fremdeles.

Mye mulig jeg husker feil, jeg har registrert en håndfull puddelkull, men måtte alltid dobbeltsjekke, så det sitter ikke helt i fingertuppene. Jeg innbilte meg at mellom kunne parres med dverg, siden jeg hadde en huskeregel i hodet om at en ikke kunne hoppe over en størrelse, men det er i grunnen ingen big deal.

Og når du sier det, låter det kjent at mors størrelse styrte valpenes registrerte størrelse. Jeg er litt rusten i disse reglene, merker jeg.

Men stor og mellom kan i hvert fall ikke få registrert avkom etter seg, som var spørsmålet, der er vi enig. :whistle:

*veldig glad jeg har en rase som kommer i en størrelse og en farge, og ikke noe mer tukkelbukkel enn det*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye mulig jeg husker feil, jeg har registrert en håndfull puddelkull, men måtte alltid dobbeltsjekke, så det sitter ikke helt i fingertuppene. Jeg innbilte meg at mellom kunne parres med dverg, siden jeg hadde en huskeregel i hodet om at en ikke kunne hoppe over en størrelse, men det er i grunnen ingen big deal.

Og når du sier det, låter det kjent at mors størrelse styrte valpenes registrerte størrelse. Jeg er litt rusten i disse reglene, merker jeg.

Men stor og mellom kan i hvert fall ikke få registrert avkom etter seg, som var spørsmålet, der er vi enig. :whistle:

*veldig glad jeg har en rase som kommer i en størrelse og en farge, og ikke noe mer tukkelbukkel enn det*

Helt enig i at stor og mellom parringer ikke kan få registrert avkom etter seg. :)

Ellers så synes jeg det er litt gøy med "forviklingar" og overraskelser som det kan bli i puddelverdenen, men så er jeg ikke oppdretter heller. Da jeg fikk Sølve var det en kalkulert gjetning fra oppdretter sin side på om han ble dverg, og i sitt kull på 5 valper er han den eneste som ble det (sist jeg sjekket). Jeg ble hvertfall gledelig overrasket da Sølve viste seg å være dverg, selv om toy hadde vært greit det også :D

Mon tro om det vil komme en liknende vetgen test som kan påvise hva slags størrelse pudlene kan gi?

Nå er det forresten blitt mer og mer vanlig å vetgen teste pudler før parring for å avklare hva slags farger hundene kan gi, mye siden det har vært og er en del ymse parringer på tvers av farge. Selv oppdrettere som har holdt på en stund og kan lese stamtavler ifht farge får seg overraskelser så lenge de ikke vetgentester. For ikke så lenge siden ble det født 2 silverbeige (sjelden og uønsket farge) gutter i en sølv - sølv parring. I samme kullet kom det 2 sølvvalper, 1 hvit og 1 som jeg synes ser krem ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes forøvrig ikke det er et kjempeproblem med store hanner, jeg hadde jo Sophus på 64 cm da. :whistle: Men, om de blir større en 64 er det for stort synes jeg. Det er ikke uvanlig med små "petite" tisper nå så jeg vil tro at det etterhvert jevner seg ut.

Nei, det er ikke nødvendigvis et problem i seg selv at hannene er store - i hvertfall ikke hvis vi ser bort i fra at størrelsen i en del tilfeller ser ut til å henge sammen med høyt testosteronnivå. Jeg syns at de store, muskuløse hannpudlene er kjempeflotte, og i en verden hvor man ikke behøvde å tenke praktisk, så ville jeg hatt en sånn. Men det er jo litt ergerlig at det er mulig å få pudler i alle mulige størrelser bortsett fra akkurat den størrelsen jeg ønsker - særlig når det faktisk er den størrelsen som er mer riktig i forhold til storpuddelstandarden. (Ok, vet at det ikke er umulig. Bare spissformulerer litt.) Men det blir ikke puddel på meg med det første, så kanskje trenden snur i mellomtiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke nødvendigvis et problem i seg selv at hannene er store - i hvertfall ikke hvis vi ser bort i fra at størrelsen i en del tilfeller ser ut til å henge sammen med høyt testosteronnivå. Jeg syns at de store, muskuløse hannpudlene er kjempeflotte, og i en verden hvor man ikke behøvde å tenke praktisk, så ville jeg hatt en sånn. Men det er jo litt ergerlig at det er mulig å få pudler i alle mulige størrelser bortsett fra akkurat den størrelsen jeg ønsker - særlig når det faktisk er den størrelsen som er mer riktig i forhold til storpuddelstandarden. (Ok, vet at det ikke er umulig. Bare spissformulerer litt.) Men det blir ikke puddel på meg med det første, så kanskje trenden snur i mellomtiden :)

Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg vet det er mange som er enig med deg. :D Så det ikke utenkelig at når tiden kommer for en liten puddelvalp så vil det være letter å få tak i den størrelsen du vil ha. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat her er jeg usikker, men Sølve er registrert etter sin mor som var toy, faren var dverg. Så enten er det slik at valpen blir registrert etter mor eller etter hva oppdretter tror valpene blir..? Sølve er nå hvertfall en dverg, jeg har ikke kommisjonsmålt han så i Dogweb står han som toy fremdeles.

Akkurat det samme gjelder vår puddel. Han er egentlig en dverg(34-35 cm.), men vi har heller ikke kommisjonsmålt han så han er fortsatt registrert som toy. Moren hans er toy og faren er dverg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde alle størrelsesvariantene hadde vært i gruppe 9 hele tiden. Jeg vet alle fire var der i gamle gruppe G, i hvert fall, og ofte besatte fire av fem gruppeplasser... OT :-)

Ja, øh, jeg trodde da i alle fall det, eller er jeg på jordet igjen? :P

Om en tar utgangspunkt i norske pudler, så vil selvfølgelig en renraset storpuddel og en renraset mellom bli utavl, da disse ikke skal ha delt stamtavle.

En forvirrende, teoretiske faktor er om de for eksempel har britisk blod, hvor de har tre og ikke fire størrelsesvarianter, slik at en stor mellom kan være storpuddel i England (om jeg ikke har blitt vranglært). Men da kverulerer jeg!

En mellompuddel som parres med en dvergpuddel kan være søskenparring, og kan gi innavl. En må selvfølgelig se nøye på stamtavlene.

Også kommer en jo til den evige diskusjonen om innavl vs utavl, fordeler og ulemper ved begge deler.

Skjønner. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...