Gå til innhold
Hundesonen.no

Katter, har eller har hatt?


Wheaten terrier

Katt? Har eller har hatt?  

36 stemmer

  1. 1.

    • Påkjørt
      1
    • Forsvunnet eller borte
      2
    • Sykdom
      4
    • Har katt nå, men har skjedd før fosvinning/trafikk
      7
    • Har katt nå
      13
    • Nei, har ikke katt
      9


Recommended Posts

Vi har hatt noen som både har forsvunnet og blitt påkjørt mens jeg bodde hjemme.

Er vel 9 år siden det skjedde sist da...

en katt som har blitt påkjørt og to katter som har blitt borte.

Så var det en katt som ble borte for så å komme tilbake etter ET ÅR!!! Så 3 u ker etter den kom tilbake ble den påkjørt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår katt har vært flink å holde seg unna veien. Så flyttet vi på landet og der passerer omtrent 1 bil hver time, så det skal mye til før det skjer påkjørsel. Dessuten er han kastrert så han holder seg i nærheten. Han har vært borte i 1 uke i strekk det lengste (når vi bodde i byen) , da hadde han blitt innelåst i naboens garasje.

Den forrige katten vi hadde var en katt som kom til oss og vi hadde han i mange år. Så en gang skulle vi på feire i en uke og katten var igjen hjemme. (hadde mat på badet og vinduet oppe slik at han kunne komme inn og ut). Han mannen som bodde under oss sa at noen timer før vi kom hjem satt mons på trappen og ventet, og så gikk han bare. Og vi så han aldri igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hatt 4 katter, den ene ble syk, den andre stakk av, den tredje måtte vi levere tilbake grunnet allerigi, men den fjerde er her nå :D denne gangen var et allergien, og ikke katten som flyttet :P hun har hittil vært flink, og holde seg i nabolaget. holder seg unna veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har katt nå. har hatt bare ei katt..når hu var lita så kom hun bort i ei uke ca. søskene mine fant henne på skolen(ca ti minutter unna hjemmet) og tok henne med hjem siden så har hun hatt halsbånd på. har mista det engang, kjøpte nytt, men nå har hu mista det og så nå har jeg gjidd opp, får ikke noe nytt. hun er flink til å holde seg unna veien. og holder seg i nærheten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når eg var bittelita jente (rundt 8 år kanskje), forsvant hannkatten min, Tigergutt. Han var ikkje kastrert, og eg regner med at det er årsaken.

Har også hatt to katter som døde av kattepest, når eg var rundt 6 år kanskje :P Aldri noen som har blitt påkjørt, men så har jo eg vokst opp på en ganske stille og fredelig øy :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt flere katter, men har vært så uheldig med kattene, så nå vil jeg ikke ha flere, det er så fælt når de stikker av.. :D

Katt 1, Rødpus: Måtte avlives da jeg var et halv år, hun fikk mark som det var umulig å bli kvitt, og siden jeg krøp rundt på gulvet da, så var det ikke videre deilig.

Katt 2, Rocky: Tror den forsvant, husker ikke (jeg husker ikke katta, men har bare sett bilder og blitt fortalt)

Katt 3, Felix: Forsvant når han var 2 år gammel, savner han helt forgjævlig.

Katt 4, Tara: Egentlig storesøstra mi si katt, men hun bodde her. Fordi vi var så dum å ikke vaksinere henne, så fikk hun kattepest, ble behandlet flere ganger, men fikk bestandig tilbakeslag. Til slutt så måtte vi bare avlive henne.

Katt 5, Junior: Katta jeg fortsatt kan begynne å hylgrine over. Hadde han bare i 1 år og 3 mnd før han plutselig en kveld var borte. Han var både kasterert og vaksinert, så skulle tro vi hadde oddsen på vår side når det gjaldt denne katten.

Jeg aner ikke hvor mange mil og hvor mange netter jeg har vært rundt å ropt etter Junior.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har katt nå, ei herlig lita jente på 1 1/2 år. Hun har grå stær stakkars, noe som er ganske uvanlig på katter.

pepsijent.jpg

Har hatt flere katter før som både har dødd av alder og blitt påkjørt, men gammlemor forsvant sist vinter og vi fant henne druknet to mnd senere, hun var da druknet av mennesker og hadde ligget der under isen siden hun forsvant :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katt nummer en, Mons: En nyydelig, diger, rød hannkatt.. Min beste venn gjennom ti år.. Jeg kunne kle han ut, bære han i vesker eler poser- gjøre alt med han. Som katter flest likte han best å ligge oppå avisen/bladet/boka, tastaturet eller hodeputa- når jeg skulle bruke det/den.. Han ble avlivet pga av sykdom for fire år siden, og da hadde jeg hatt han fra jeg var fire. grusomt!!

Katt nummer to: Knistre Knott, påkjørt

katt nummer tre: Mio, påkjørt (Knistre og Mio hadde vi samtidig som Mons).

Så fikk vi for et par år siden Fiffi og foffo (orginale navn). Fiffi ble påkjørt, mens Loffen ble en ny Mons, diger, snill, og vakker.. Han lever heldigvis enda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har katt nå, ei herlig lita jente på 1 1/2 år. Hun har grå stær stakkars, noe som er ganske uvanlig på katter.

pepsijent.jpg

Har hatt flere katter før som både har dødd av alder og blitt påkjørt, men gammlemor forsvant sist vinter og vi fant henne druknet to mnd senere, hun var da druknet av mennesker og hadde ligget der under isen siden hun forsvant :evil:

Katta di var sykt lik mi altså :D mi er litt brunere i pelsen hu da, grå inni på en måte og, hu var jo helt grå når hu var kattunge :)

DSCF0756.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to katter nå og de er to er de eneste kattene vi har hatt mens jeg har levd. Vi bor i byen, er vel bare flaks at de har klart seg i ca. åtte år uten å bli påkjørt...

Det er jeg glad for at de ikke har blitt. De lever nå som kongen og dronningen i nabolaget. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt to jeg, claudius fra jeg var 3 til jeg ble 6 år. Egentlig broren min sin. Claudius ble antakeligvis påkjørt, vi så det ikke, men han kom hjem og ble fryktelig dårlig. Dyrlegen mente det var indre blødninger...

Katt nr to, Alex (Alexander) renraset cornish rex. Hadde han i ca to år, han ble påkjørt rett bak huset. Da det skjedde nekta jeg å ha flere katter der og fikk trumfa gjennom hundekjøp istedenfor.

Skal absolutt ha katt igjen, men det får nok vente litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...