Gå til innhold
Hundesonen.no

Fiberkilde i råfôrdiett


Guest Kåre Lise

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

I det siste har jeg blitt mer og mer oppmerksom på fiber. Jeg hører forskjellig snakk og meninger rundt dette. Jeg tok i utgangspunktet det for gitt at V&H var egnet som fullfôr men begynner bli mer skeptisk eller nysgjerrig på dette.

Så nå lurer jeg på om hunder faktisk trenger fiber og hvorfor? Og hva er praktisk og gunstig fiberkilde å gi i tillegg til V&H? Kruskakli virker jo greit, er det no fordel/ulempe med det vs grønnsaker? Da tenker jeg ikke bare praktisk men også ernæringsmessig. Hvor mye fiber bør ev. dietten bestå av og hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det siste har jeg blitt mer og mer oppmerksom på fiber. Jeg hører forskjellig snakk og meninger rundt dette. Jeg tok i utgangspunktet det for gitt at V&H var egnet som fullfôr men begynner bli mer skeptisk eller nysgjerrig på dette.

Så nå lurer jeg på om hunder faktisk trenger fiber og hvorfor? Og hva er praktisk og gunstig fiberkilde å gi i tillegg til V&H? Kruskakli virker jo greit, er det no fordel/ulempe med det vs grønnsaker? Da tenker jeg ikke bare praktisk men også ernæringsmessig. Hvor mye fiber bør ev. dietten bestå av og hvorfor?

Jeg har tre hunder som kun får V&H og andre kjøttråvarer, og ikke tørrfôr eller andre ting som inneholder vegetabilske ingredienser. De får kun fiber hvis de har spist spesielt mye bein, fordi de ufordøyelige mineralene i bein gjør avføringen veldig hard. Jeg gir dem da en spiseskje Kruskakli blandet inn i litt V&H. Men dette gjør jeg sjelden, for de har som regel ingen problemer med å gjøre fra seg selv om de har fått ganske mye bein.

Grunnen til at fiber kan være fordelaktig, er at fiber rett og slett er ufordøyelig. Dvs at all fiber som hunden får i seg, kommer ut igjen i avføringen. Fiber bidrar til å gjøre avføringen fastere hvis den er bløt, eller bløtere hvis den er fast.

Grønnsaker er generelt ikke noen god kilde til fiber. Det er en utbredt misoppfatning at grønnsaker inneholder mye fiber, men sannheten er at det meste av fiberet sitter i skallet. Skrellede grønnsaker er derfor en ganske dårlig fiberkilde. Det samme gjelder ris, korn, mais, poteter, pasta osv. Skal man gi dette som fiberkilde, må man gi ris eller korn med skall.

En annen ting man kan gi ved hard mage, er hele, tørre linfrø. En spiseskje linfrø blandet i V&H gjør avføringen mykere, ved at linfrøene absorberer væske og skiller ut et glatt slim som gjør at alt "glir" bedre. Det er altså ikke fiberinnholdet som gjør susen, men slimet. Prøv å legge en spiseskje linfrø i vann over natten, så skjønner du hva jeg mener.

Gamle hunder bør nok få littegrann fiber og/eller linfrø daglig, for alderen fører jo ofte med seg litt dårligere mage-/tarmfunksjon (både hos hunder og mennesker).

Vær obs på at for mye fiber eller andre ufordøyelige eller dårlig fordøyelige ingredienser kan føre til redusert næringsopptak i tarmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg tenkte med denne tråden ikke på fiber som kur mot hard avføring men om hunden faktisk har behov for det i dietten sin. Jeg skjønner det er mye delte meninger rundt dette og ønsker mer klarhet på området. Jeg har f.eks hørt at fiber binder vannet i kroppen? Og er det virkelig tilfelle at hunder fôres optimalt på utelukkende animalske produkter? Jeg hørte en i trekkhundmiljøet her fortelle de hadde testet hva hundene velger å spise selv på dyret så når de slapp en flokk med bikkjer på ett dyrekadaver så gikk de rett på vomma først ! Hvorfor skulle hunder instinktivt gjøre det? Og hvorfor sies det at grønnskaer skal kokes/moses først for å kunne nyttegjøres, hvis hunden likevel ikke tar det til seg?

Ellers var det jo mye nyttig om fiberkilder da det skal jeg tenke på:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og er det virkelig tilfelle at hunder fôres optimalt på utelukkende animalske produkter?

Hunder og ulver har nøyaktig det samme fordøyelsessystemet, og ulver lever så å si utelukkende av animalske produkter. Ulver/villhunder eter også avføring fra planteetere, og de kan også nyttiggjøre seg av enkelte lettfordøyelige planteråvarer, f.eks. bær. Men hele vinteren igjennom klarer de seg uten plantekost, og bær er jo kun tilgjengelig på høsten. Ulvene ville ikke overlevd om de var avhengig av plantekost.

Jeg hørte en i trekkhundmiljøet her fortelle de hadde testet hva hundene velger å spise selv på dyret så når de slapp en flokk med bikkjer på ett dyrekadaver så gikk de rett på vomma først ! Hvorfor skulle hunder instinktivt gjøre det?

Ulver og villhunder går rett på buken til byttedyret fordi det er der de lettest klarer å lage hull, og fordi innvollene er svært næringsrike. Også mageskinnet er veldig næringsrikt. Men ulver/villhunder etterlater mageinnholdet, enten ved at de etterlater hele magesekken, eller at de punkterer magesekken og rister innholdet ut av den.

Mine hunder er veldig prinsippfaste på å ikke ete magen/tarmene når jeg gir dem hele høns og kaniner. Ikke engang naboens forslukne golden retriever vil ha magesekken eller tarmene. Han går i kompostbingen og henter hønseskinn hvis han er veldig sulten (jeg flår hønene heller enn å bruke masse tid på å ribbe dem), men kroa, kråsen og tarmene får ligge i fred, og det samme får magesekken/tarmene fra kaniner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Jeg tenkte med denne tråden ikke på fiber som kur mot hard avføring men om hunden faktisk har behov for det i dietten sin. Jeg skjønner det er mye delte meninger rundt dette og ønsker mer klarhet på området. Jeg har f.eks hørt at fiber binder vannet i kroppen? Og er det virkelig tilfelle at hunder fôres optimalt på utelukkende animalske produkter? (...) Og hvorfor sies det at grønnskaer skal kokes/moses først for å kunne nyttegjøres, hvis hunden likevel ikke tar det til seg?

Ellers var det jo mye nyttig om fiberkilder da det skal jeg tenke på:icon_cry:

Hunder kan ikke bruke fiber som energikilde fordi de ikke kan bryte fiber ned til mindre karbohydrater. Fiber vil i tarmen fungere som en 'fartsdemper' for en diett med mye fett (fettrik diett = raskt tempo gjennom tarmen) og kan dermed øke opptak av næringsstoffer. Men! for mye fiber kan 'pakke inn' tarminnhodet slik at opptaket reduseres.

Jeg mener hunder har behov for 'noe mer' enn animalske produkter. Enten i form av pulver eller vegetabilskt... dette fordi kjøtt (og bein) ikke inneholder vitaminer og mineraler (tilstrekkelig for å dekke hundens behov). grunnen til at grønnsaker skal behandles før de kan være av noen ernæringsmessig nytte er at hunder mangler enzymer som bryter ned de sterke fibrene som binder de næringsmessige stoffene (hovedsaklig vitaminer og mineraler) som er i grønnsakene.

Ang fordøyelsessystem hos hund og ulv så er det en diskusjon som er tatt før her inne. Men man skal vel ikke se bort fra at flere tusen år med avl og menneskelig påvirkning også har påvirket fordøyelsessystemet hos dagens tamhunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan ikke bruke fiber som energikilde fordi de ikke kan bryte fiber ned til mindre karbohydrater. Fiber vil i tarmen fungere som en 'fartsdemper' for en diett med mye fett (fettrik diett = raskt tempo gjennom tarmen) og kan dermed øke opptak av næringsstoffer. Men! for mye fiber kan 'pakke inn' tarminnhodet slik at opptaket reduseres.

Jeg visste ikke om det du sier om at fiber demper farten på fettrik mat gjennom hundens tarm. Det var interessant og nyttig info. Kan du huske hvor du leste det, så jeg kan lese mer om det? Jeg har lest at fiber gjør dette for oss mennesker, men har ikke fått med meg at det samme gjelder for hunder (som jo har betydelig kortere tarmsystem enn oss).

Jeg har heller ikke hørt at for mye fiber pakker inn tarminnholdet. Det jeg har lest meg til så langt, er at det er fiberets manglende fordøyelighet som på en måte "overbelaster" tarmens nedbrytingsfunksjon, og at dette igjen fører til generelt lavere næringsopptak fra det som befinner seg i tarmen der og da. Hundens korte tarm er laget for å prosessere maten kjapt og effektivt, og ufordøyelig fiber forsinker prosessen.

Jeg mener hunder har behov for 'noe mer' enn animalske produkter. Enten i form av pulver eller vegetabilskt... dette fordi kjøtt (og bein) ikke inneholder vitaminer og mineraler (tilstrekkelig for å dekke hundens behov). grunnen til at grønnsaker skal behandles før de kan være av noen ernæringsmessig nytte er at hunder mangler enzymer som bryter ned de sterke fibrene som binder de næringsmessige stoffene (hovedsaklig vitaminer og mineraler) som er i grønnsakene.

Dette må jeg få be deg om å spesifisere bedre. Hvilke vitaminer og mineraler er det hunden trenger men som ikke finnes i store nok mengder i kjøtt, animalsk fett, bein, innmat og blod? Og hvilke planter er det som inneholder disse vitaminene og mineralene, og som hunden da MÅ ha for å fungere?

Hunden mangler forøvrig det karbohydratnedbrytende enzymet amylase i spyttet, men produserer det i bukspyttkjertelen. Grunnen til at vi mennesker (og tilsvarende planteetende dyrearter) har amylase i spyttet, er fordi plantekost er så tungt fordøyelig at vi tilsetter enzymet allerede mens vi tygger maten. Hunden, derimot, kan ikke starte denne enzym-prosessen før maten får tilsatt amylase fra bukspyttkjertelen. Det går greit så lenge maten er lett å fordøye, men belaster bukspyttkjertelen unødvendig hardt når hunden spiser tungt fordøyelig kost. Fiber er uansett praktisk talt umulig i bryte ned, både for oss mennesker og for hunder.

Ang fordøyelsessystem hos hund og ulv så er det en diskusjon som er tatt før her inne. Men man skal vel ikke se bort fra at flere tusen år med avl og menneskelig påvirkning også har påvirket fordøyelsessystemet hos dagens tamhunder...

Ja, dette er diskutert før. Jeg har ennå til gode å finne informasjon om hvordan hundens fordøyelsessystem skal ha utviklet seg annerledes enn ulvens. Derimot har jeg funnet plenty informasjon om at hunder og ulver har så å si identisk fordøyelsessystem.

Denne artikkelen sammenfatter temaet på en lettfattelig måte:http://rawfed.com/myths/changed.html

Og dette er hva Royal Canin har å si om hva hunder er skapt til å spise:

http://www.royalcanin.se/Foretaget/Royal-C...ring-och-halsa/

Det är viktigt att förstå husdjuren om vi ska kunna bevara deras hälsa:

Katter och hundar är rovdjur. Deras kroppar är anpassade till att äta kött.

1. Hunden har 42 tänder, katten 30. Båda sväljer sin mat utan att ”smaka” på den

2. Magsyran är mycket surare än hos människan för att kunna bryta ner ben och ta bort skadliga ämnen. Födan når magsäcken som stora bitar.

3. Tunntarmen är kort och dåligt anpassad till att bryta ner kolhydrater. Dessutom bryts födan snabbt ner och foder som inte är anpassat till ett rovdjurs kost passerar genom kroppen utan att göra någon större nytta.

4. Begränsad tarmflora jämfört med människan, som allätare måste människan kunna bryta ner många olika typer av födoämnen.

5. En töjbar magsäck, anpassad till att ta emot stora mängder snabbt slukad mat.

6. Saliven innehåller inga spjälkande enzymer,det sker ingen inledande matsmältning.

7. Kraftfulla käkar där överkäkens och underkäkens tandrader går in i varandra för att kunna bita, inte tugga. Alla kattens tänder är mycket vassa.

8. Få smaklökar betyder sämre smaksinne än människans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg ikke klarer bære så tungt ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, og dermed mesteparten av vekten på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trøndersk) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid heller enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...