Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal vi gjøre?

tm100001

Av tm100001,
i Trening og adferd

Recommended Posts

tm100001 Rising Star

tm100001

Skrevet
Skrevet

Embla blir noen ytterst FÅ ganger borte på tur. Det har skjedd 2 ganger, i sommer i fjor og i går. Hun springer etter ett eller annet dyr, f. eks. hare og kommer så langt unna at det ikke går an å rope på henne. Hun finner ikke mamma, og da springer hun til en venn av mammas hytte. Mamma har brukt å være der mye så hun kjenner plassen godt. Der står hun og venter til noen henter henne. I går når mamma så at hun ble borte, ringte hun vennen og spurte om han kunne dra opp og se etter henne. Det gjorde han, med ski på bena gikk han 8 km. Hun satt helt forfrosset på trappa, og der må hun ha vært i 4 timer. Det var -10 grader og hun er veldig korthåret. Hun hadde skrapt masse på døra, det så man på merkene på den. De skulle være der til litt senere på dagen i dag, men hun roet seg ikke så mamma hentet henne i dag tidlig. Jeg har ikke det problemet når jeg går med henne siden jeg ikke går i nærheten der, og går ganske nært byen sånn at det ikke er så mye hare o.l.

Problemet er at hun springer dit hver gang hun ikke finner mamma, i alle fall når de har gått tur i nærheten. Hun er veldig god på innkalling og kommer hvis hun hører at vi roper.

Hva skal vi gjøre? Det går jo an å gå dit og plukke henne opp når hun er borte, men det er jo ganske upraktisk.

:icon_confused:

Guest lijenta

Guest lijenta

Skrevet
Skrevet

Fløyte kan være en hjelp ved innkallingen for den lyden har en tendens til å bære lengere.

tm100001 Rising Star

tm100001

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet
Fløyte kan være en hjelp ved innkallingen for den lyden har en tendens til å bære lengere.

Er såpass langt unna uansett... :closedeyes:

Eventuelt kan dere jo la være å slippe henne der dere VET hun kan finne på å stikke?

Vi vet da ikke at hun stikker? :lol: Har skjedd 2 ganger, og mamma går der veldig ofte...

Huldra Mentor

Huldra

Skrevet
Skrevet

Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

BDD Girl Collaborator

BDD Girl

Skrevet
Skrevet

Men båndtvang i det vide land slipper dere en hund som har for vane av å løpe etter vilt. Flott!

Mitt forslag: Hold bikkja i bånd til den lystrer innkalling!!

Gjest

Gjest

Skrevet
Skrevet
Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. :lol:

Huldra Mentor

Huldra

Skrevet
Skrevet
Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. :D

Hehe, der er vi nok ganske så like! :D Jeg er blitt mye mer bevisst på hvor jeg slipper henne, og ikke minst HVORDAN hun oppfører seg før jeg slipper henne. Ser jeg tendenser til jakt, dvs at snuten går, ørene spisses og halen kommer opp, så får hun værsågod være i bånd og trekke meg fremover i stedet. Går hun derimot og viser ingen tegn til at det er dyr i nærheten, men at hun er avslappet, får hun muligens løpe løs dersom området er stort og oversiktlig nok. Aynï, som ikke har den typen jakt i seg (ennå i alle fall!) får løpe mye mer løs enn Tulla. Men jeg tar Aynï i bånd dersom Tulla klikker maniac - det betyr jo at det er dyr i nærheten, og de trenger jo ikke å spise Aynï da..! :lol: (Elgen her er kjøtteter nemlig. :closedeyes: )

tm100001 Rising Star

tm100001

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet
Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

Hun jakter jo hele tiden, og hun holder god kontakt. Men 2 ganger har det skjedd at hun ikke har funnet mamma igjen, og da springer hun til hytten. Er det mulig å få henne til å lete etter mamma i stedet? ;)

Men båndtvang i det vide land slipper dere en hund som har for vane av å løpe etter vilt. Flott!

Mitt forslag: Hold bikkja i bånd til den lystrer innkalling!

Hæ? :ahappy: Er ikke båndtvang her. Og hun har da ikke for vane for å springe etter :shocked: Hun lystrer jo helt fint jo...

Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. ;)

Hun er løs når mamma går med henne uansett, bare at noen ganger ser hun ikke mamma lengere. :)

Hehe, der er vi nok ganske så like! :) Jeg er blitt mye mer bevisst på hvor jeg slipper henne, og ikke minst HVORDAN hun oppfører seg før jeg slipper henne. Ser jeg tendenser til jakt, dvs at snuten går, ørene spisses og halen kommer opp, så får hun værsågod være i bånd og trekke meg fremover i stedet. Går hun derimot og viser ingen tegn til at det er dyr i nærheten, men at hun er avslappet, får hun muligens løpe løs dersom området er stort og oversiktlig nok. Aynï, som ikke har den typen jakt i seg (ennå i alle fall!) får løpe mye mer løs enn Tulla. Men jeg tar Aynï i bånd dersom Tulla klikker maniac - det betyr jo at det er dyr i nærheten, og de trenger jo ikke å spise Aynï da..! :) (Elgen her er kjøtteter nemlig. :closedeyes: )

Det blir nok ikke aktuelt å gå på skitur med jakthunder i bånd :) De jakter hele tiden, men noen ganger mister de mamma :D

Edit: Problemet er at hun gir opp å lete etter mamma, og springer til hytta og er der i flere timer fordi hun er vandt med at de skal dit... Mamma går der veldig ofte fordi det er kjempefint å gå der, er ingen andre plasser som ligner i området. :)

Ingidano Grand Master

Ingidano

Skrevet
Skrevet
Hun er løs når mamma går med henne uansett, bare at noen ganger ser hun ikke mamma lengere. :ahappy:

Hva med å holde hunden innenfor synsvidde? Kalle den inn før den er så langt unna at den stikker?

ida Grand Master

ida

Skrevet
Skrevet

Hvis det har skjedd to ganger på ett år, regner jeg det ikke for noe problem man kan trene på. Det er dessverre ikke annet å gjøre enn å holde bikkja i bånd.

tm100001 Rising Star

tm100001

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet
Hvis det har skjedd to ganger på ett år, regner jeg det ikke for noe problem man kan trene på. Det er dessverre ikke annet å gjøre enn å holde bikkja i bånd.

Hun blir nok ikke å være i bånd nei...

Er ikke så stort problem egentlig. Når mamma går i det området og Embla blir borte en liten stund, kan hun jo bare stikke innom og se om hun er der. For hvis hun har rotet seg bort kommer hun jo dit i alle fall :icon_confused:

MonicaT Grand Master

MonicaT

Skrevet
Skrevet

Jeg tror ikke du får lært hunden å søke tilbake til moren din når hun er vandt til å løpe til den hytta.

Moren din burde derimot være oppmerksom på Embla når hun kommer i det området, sånn at Embla ikke får sjansen til å bli borte. Vet ikke om dette er på fjellet eller i skogen, men jeg ville uansett sørget for å hatt bedre kontakt med hunden i dette området. Forsvinner hun ut av synsfeltet så kall inn, sånn at hun snevrer inn søket i dette området. Det vil ikke skade henne som jakthund. Det er en svakhet at hun misteter kontakten i områder hun er kjent, så å være ekstra på pass er viktig - så dette ikke utvikler seg på sikt.

Evt kan dere jo kjøpe en GPS med sender ( Garmin har kommet med en fin - Astro eller noe sånt ). Da vil dere se hvor hun er henn.

ida Grand Master

ida

Skrevet
Skrevet
Embla blir noen ytterst FÅ ganger borte på tur. Det har skjedd 2 ganger, i sommer i fjor og i går. Hun springer etter ett eller annet dyr, f. eks. hare og kommer så langt unna at det ikke går an å rope på henne. Hun finner ikke mamma, og da springer hun til en venn av mammas hytte. Mamma har brukt å være der mye så hun kjenner plassen godt. Der står hun og venter til noen henter henne. I går når mamma så at hun ble borte, ringte hun vennen og spurte om han kunne dra opp og se etter henne. Det gjorde han, med ski på bena gikk han 8 km. Hun satt helt forfrosset på trappa, og der må hun ha vært i 4 timer. Det var -10 grader og hun er veldig korthåret. Hun hadde skrapt masse på døra, det så man på merkene på den. De skulle være der til litt senere på dagen i dag, men hun roet seg ikke så mamma hentet henne i dag tidlig. Jeg har ikke det problemet når jeg går med henne siden jeg ikke går i nærheten der, og går ganske nært byen sånn at det ikke er så mye hare o.l.

Problemet er at hun springer dit hver gang hun ikke finner mamma, i alle fall når de har gått tur i nærheten. Hun er veldig god på innkalling og kommer hvis hun hører at vi roper.

Hva skal vi gjøre? Det går jo an å gå dit og plukke henne opp når hun er borte, men det er jo ganske upraktisk.

:icon_confused:

Kommer hun når hun blir ropt på, eller kommer hun ikke?

Hun blir nok ikke å være i bånd nei...

Er ikke så stort problem egentlig. Når mamma går i det området og Embla blir borte en liten stund, kan hun jo bare stikke innom og se om hun er der. For hvis hun har rotet seg bort kommer hun jo dit i alle fall :)

Neivel. Da er det vel ikke noe problem, da.

tm100001 Rising Star

tm100001

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet
Jeg tror ikke du får lært hunden å søke tilbake til moren din når hun er vandt til å løpe til den hytta.

Moren din burde derimot være oppmerksom på Embla når hun kommer i det området, sånn at Embla ikke får sjansen til å bli borte. Vet ikke om dette er på fjellet eller i skogen, men jeg ville uansett sørget for å hatt bedre kontakt med hunden i dette området. Forsvinner hun ut av synsfeltet så kall inn, sånn at hun snevrer inn søket i dette området. Det vil ikke skade henne som jakthund. Det er en svakhet at hun misteter kontakten i områder hun er kjent, så å være ekstra på pass er viktig - så dette ikke utvikler seg på sikt.

Evt kan dere jo kjøpe en GPS med sender ( Garmin har kommet med en fin - Astro eller noe sånt ). Da vil dere se hvor hun er henn.

Tror ikke jeg heller at går an å få henne til å gjøre. Er på fjellet. Blir nok mer obs ja :icon_confused:

Kommer hun når hun blir ropt på, eller kommer hun ikke?

Neivel. Da er det vel ikke noe problem, da.

Hun kommer jo når hun blir ropt på, men det er jo så langt unna :ahappy:

Nei, jeg hadde ikke fått snakket skikkelig med mamma når jeg laget dette innlegget, så jeg trodde det var mer alvorlig enn det var :ahappy:

tm100001 Rising Star

tm100001

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet
Forstår ikke helt problemet jeg.... er vel bare å ikke la heene løpe så langt bort da ?

Som jeg skrev er det ikke noe problem lengere, siden vi har fått snakket om det :ermm:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • simira
      Adferdsproblem med unghund

      Av simira · Skrevet

      Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • GoldenRetrievergutt
      Adferdsproblem med unghund

      Av GoldenRetrievergutt · Skrevet

      Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • simira
      Adferdsproblem med unghund

      Av simira · Skrevet

      Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Josefina
      Kickspark

      Av Josefina · Skrevet

      Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • GoldenRetrievergutt
      Adferdsproblem med unghund

      Av GoldenRetrievergutt · Skrevet

      Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...