Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal vi gjøre?


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Embla blir noen ytterst FÅ ganger borte på tur. Det har skjedd 2 ganger, i sommer i fjor og i går. Hun springer etter ett eller annet dyr, f. eks. hare og kommer så langt unna at det ikke går an å rope på henne. Hun finner ikke mamma, og da springer hun til en venn av mammas hytte. Mamma har brukt å være der mye så hun kjenner plassen godt. Der står hun og venter til noen henter henne. I går når mamma så at hun ble borte, ringte hun vennen og spurte om han kunne dra opp og se etter henne. Det gjorde han, med ski på bena gikk han 8 km. Hun satt helt forfrosset på trappa, og der må hun ha vært i 4 timer. Det var -10 grader og hun er veldig korthåret. Hun hadde skrapt masse på døra, det så man på merkene på den. De skulle være der til litt senere på dagen i dag, men hun roet seg ikke så mamma hentet henne i dag tidlig. Jeg har ikke det problemet når jeg går med henne siden jeg ikke går i nærheten der, og går ganske nært byen sånn at det ikke er så mye hare o.l.

Problemet er at hun springer dit hver gang hun ikke finner mamma, i alle fall når de har gått tur i nærheten. Hun er veldig god på innkalling og kommer hvis hun hører at vi roper.

Hva skal vi gjøre? Det går jo an å gå dit og plukke henne opp når hun er borte, men det er jo ganske upraktisk.

:icon_confused:

Guest lijenta
Skrevet

Fløyte kan være en hjelp ved innkallingen for den lyden har en tendens til å bære lengere.

Skrevet
Fløyte kan være en hjelp ved innkallingen for den lyden har en tendens til å bære lengere.

Er såpass langt unna uansett... :closedeyes:

Eventuelt kan dere jo la være å slippe henne der dere VET hun kan finne på å stikke?

Vi vet da ikke at hun stikker? :lol: Har skjedd 2 ganger, og mamma går der veldig ofte...

Skrevet

Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

Skrevet

Men båndtvang i det vide land slipper dere en hund som har for vane av å løpe etter vilt. Flott!

Mitt forslag: Hold bikkja i bånd til den lystrer innkalling!!

Skrevet
Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. :lol:

Skrevet
Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. :D

Hehe, der er vi nok ganske så like! :D Jeg er blitt mye mer bevisst på hvor jeg slipper henne, og ikke minst HVORDAN hun oppfører seg før jeg slipper henne. Ser jeg tendenser til jakt, dvs at snuten går, ørene spisses og halen kommer opp, så får hun værsågod være i bånd og trekke meg fremover i stedet. Går hun derimot og viser ingen tegn til at det er dyr i nærheten, men at hun er avslappet, får hun muligens løpe løs dersom området er stort og oversiktlig nok. Aynï, som ikke har den typen jakt i seg (ennå i alle fall!) får løpe mye mer løs enn Tulla. Men jeg tar Aynï i bånd dersom Tulla klikker maniac - det betyr jo at det er dyr i nærheten, og de trenger jo ikke å spise Aynï da..! :lol: (Elgen her er kjøtteter nemlig. :closedeyes: )

Skrevet
Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

Hun jakter jo hele tiden, og hun holder god kontakt. Men 2 ganger har det skjedd at hun ikke har funnet mamma igjen, og da springer hun til hytten. Er det mulig å få henne til å lete etter mamma i stedet? ;)

Men båndtvang i det vide land slipper dere en hund som har for vane av å løpe etter vilt. Flott!

Mitt forslag: Hold bikkja i bånd til den lystrer innkalling!

Hæ? :ahappy: Er ikke båndtvang her. Og hun har da ikke for vane for å springe etter :shocked: Hun lystrer jo helt fint jo...

Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. ;)

Hun er løs når mamma går med henne uansett, bare at noen ganger ser hun ikke mamma lengere. :)

Hehe, der er vi nok ganske så like! :) Jeg er blitt mye mer bevisst på hvor jeg slipper henne, og ikke minst HVORDAN hun oppfører seg før jeg slipper henne. Ser jeg tendenser til jakt, dvs at snuten går, ørene spisses og halen kommer opp, så får hun værsågod være i bånd og trekke meg fremover i stedet. Går hun derimot og viser ingen tegn til at det er dyr i nærheten, men at hun er avslappet, får hun muligens løpe løs dersom området er stort og oversiktlig nok. Aynï, som ikke har den typen jakt i seg (ennå i alle fall!) får løpe mye mer løs enn Tulla. Men jeg tar Aynï i bånd dersom Tulla klikker maniac - det betyr jo at det er dyr i nærheten, og de trenger jo ikke å spise Aynï da..! :) (Elgen her er kjøtteter nemlig. :closedeyes: )

Det blir nok ikke aktuelt å gå på skitur med jakthunder i bånd :) De jakter hele tiden, men noen ganger mister de mamma :D

Edit: Problemet er at hun gir opp å lete etter mamma, og springer til hytta og er der i flere timer fordi hun er vandt med at de skal dit... Mamma går der veldig ofte fordi det er kjempefint å gå der, er ingen andre plasser som ligner i området. :)

Skrevet
Hun er løs når mamma går med henne uansett, bare at noen ganger ser hun ikke mamma lengere. :ahappy:

Hva med å holde hunden innenfor synsvidde? Kalle den inn før den er så langt unna at den stikker?

Skrevet

Hvis det har skjedd to ganger på ett år, regner jeg det ikke for noe problem man kan trene på. Det er dessverre ikke annet å gjøre enn å holde bikkja i bånd.

Skrevet
Hvis det har skjedd to ganger på ett år, regner jeg det ikke for noe problem man kan trene på. Det er dessverre ikke annet å gjøre enn å holde bikkja i bånd.

Hun blir nok ikke å være i bånd nei...

Er ikke så stort problem egentlig. Når mamma går i det området og Embla blir borte en liten stund, kan hun jo bare stikke innom og se om hun er der. For hvis hun har rotet seg bort kommer hun jo dit i alle fall :icon_confused:

Skrevet

Jeg tror ikke du får lært hunden å søke tilbake til moren din når hun er vandt til å løpe til den hytta.

Moren din burde derimot være oppmerksom på Embla når hun kommer i det området, sånn at Embla ikke får sjansen til å bli borte. Vet ikke om dette er på fjellet eller i skogen, men jeg ville uansett sørget for å hatt bedre kontakt med hunden i dette området. Forsvinner hun ut av synsfeltet så kall inn, sånn at hun snevrer inn søket i dette området. Det vil ikke skade henne som jakthund. Det er en svakhet at hun misteter kontakten i områder hun er kjent, så å være ekstra på pass er viktig - så dette ikke utvikler seg på sikt.

Evt kan dere jo kjøpe en GPS med sender ( Garmin har kommet med en fin - Astro eller noe sånt ). Da vil dere se hvor hun er henn.

Skrevet
Embla blir noen ytterst FÅ ganger borte på tur. Det har skjedd 2 ganger, i sommer i fjor og i går. Hun springer etter ett eller annet dyr, f. eks. hare og kommer så langt unna at det ikke går an å rope på henne. Hun finner ikke mamma, og da springer hun til en venn av mammas hytte. Mamma har brukt å være der mye så hun kjenner plassen godt. Der står hun og venter til noen henter henne. I går når mamma så at hun ble borte, ringte hun vennen og spurte om han kunne dra opp og se etter henne. Det gjorde han, med ski på bena gikk han 8 km. Hun satt helt forfrosset på trappa, og der må hun ha vært i 4 timer. Det var -10 grader og hun er veldig korthåret. Hun hadde skrapt masse på døra, det så man på merkene på den. De skulle være der til litt senere på dagen i dag, men hun roet seg ikke så mamma hentet henne i dag tidlig. Jeg har ikke det problemet når jeg går med henne siden jeg ikke går i nærheten der, og går ganske nært byen sånn at det ikke er så mye hare o.l.

Problemet er at hun springer dit hver gang hun ikke finner mamma, i alle fall når de har gått tur i nærheten. Hun er veldig god på innkalling og kommer hvis hun hører at vi roper.

Hva skal vi gjøre? Det går jo an å gå dit og plukke henne opp når hun er borte, men det er jo ganske upraktisk.

:icon_confused:

Kommer hun når hun blir ropt på, eller kommer hun ikke?

Hun blir nok ikke å være i bånd nei...

Er ikke så stort problem egentlig. Når mamma går i det området og Embla blir borte en liten stund, kan hun jo bare stikke innom og se om hun er der. For hvis hun har rotet seg bort kommer hun jo dit i alle fall :)

Neivel. Da er det vel ikke noe problem, da.

Skrevet
Jeg tror ikke du får lært hunden å søke tilbake til moren din når hun er vandt til å løpe til den hytta.

Moren din burde derimot være oppmerksom på Embla når hun kommer i det området, sånn at Embla ikke får sjansen til å bli borte. Vet ikke om dette er på fjellet eller i skogen, men jeg ville uansett sørget for å hatt bedre kontakt med hunden i dette området. Forsvinner hun ut av synsfeltet så kall inn, sånn at hun snevrer inn søket i dette området. Det vil ikke skade henne som jakthund. Det er en svakhet at hun misteter kontakten i områder hun er kjent, så å være ekstra på pass er viktig - så dette ikke utvikler seg på sikt.

Evt kan dere jo kjøpe en GPS med sender ( Garmin har kommet med en fin - Astro eller noe sånt ). Da vil dere se hvor hun er henn.

Tror ikke jeg heller at går an å få henne til å gjøre. Er på fjellet. Blir nok mer obs ja :icon_confused:

Kommer hun når hun blir ropt på, eller kommer hun ikke?

Neivel. Da er det vel ikke noe problem, da.

Hun kommer jo når hun blir ropt på, men det er jo så langt unna :ahappy:

Nei, jeg hadde ikke fått snakket skikkelig med mamma når jeg laget dette innlegget, så jeg trodde det var mer alvorlig enn det var :ahappy:

Skrevet
Forstår ikke helt problemet jeg.... er vel bare å ikke la heene løpe så langt bort da ?

Som jeg skrev er det ikke noe problem lengere, siden vi har fått snakket om det :ermm:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...