Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal vi gjøre?


tm100001

Recommended Posts

Embla blir noen ytterst FÅ ganger borte på tur. Det har skjedd 2 ganger, i sommer i fjor og i går. Hun springer etter ett eller annet dyr, f. eks. hare og kommer så langt unna at det ikke går an å rope på henne. Hun finner ikke mamma, og da springer hun til en venn av mammas hytte. Mamma har brukt å være der mye så hun kjenner plassen godt. Der står hun og venter til noen henter henne. I går når mamma så at hun ble borte, ringte hun vennen og spurte om han kunne dra opp og se etter henne. Det gjorde han, med ski på bena gikk han 8 km. Hun satt helt forfrosset på trappa, og der må hun ha vært i 4 timer. Det var -10 grader og hun er veldig korthåret. Hun hadde skrapt masse på døra, det så man på merkene på den. De skulle være der til litt senere på dagen i dag, men hun roet seg ikke så mamma hentet henne i dag tidlig. Jeg har ikke det problemet når jeg går med henne siden jeg ikke går i nærheten der, og går ganske nært byen sånn at det ikke er så mye hare o.l.

Problemet er at hun springer dit hver gang hun ikke finner mamma, i alle fall når de har gått tur i nærheten. Hun er veldig god på innkalling og kommer hvis hun hører at vi roper.

Hva skal vi gjøre? Det går jo an å gå dit og plukke henne opp når hun er borte, men det er jo ganske upraktisk.

:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fløyte kan være en hjelp ved innkallingen for den lyden har en tendens til å bære lengere.

Er såpass langt unna uansett... :closedeyes:

Eventuelt kan dere jo la være å slippe henne der dere VET hun kan finne på å stikke?

Vi vet da ikke at hun stikker? :lol: Har skjedd 2 ganger, og mamma går der veldig ofte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. :D

Hehe, der er vi nok ganske så like! :D Jeg er blitt mye mer bevisst på hvor jeg slipper henne, og ikke minst HVORDAN hun oppfører seg før jeg slipper henne. Ser jeg tendenser til jakt, dvs at snuten går, ørene spisses og halen kommer opp, så får hun værsågod være i bånd og trekke meg fremover i stedet. Går hun derimot og viser ingen tegn til at det er dyr i nærheten, men at hun er avslappet, får hun muligens løpe løs dersom området er stort og oversiktlig nok. Aynï, som ikke har den typen jakt i seg (ennå i alle fall!) får løpe mye mer løs enn Tulla. Men jeg tar Aynï i bånd dersom Tulla klikker maniac - det betyr jo at det er dyr i nærheten, og de trenger jo ikke å spise Aynï da..! :lol: (Elgen her er kjøtteter nemlig. :closedeyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjer dette kun når hun tar opp jakten på et dyr? Og går hun i jakt ellers? I så fall ville jeg prøvd å holde et øye med henne og sett når hun tipper over i jakt, og kallt henne inn før hun stikker for langt. Generelt ville jeg kallt henne inn oftere i det området, og belønnet henne for å komme. Kall henne inn såpass ofte at hun ikke løper så langt, og heller ikke får så mange sjanser til å følge etter en hare.

Hun jakter jo hele tiden, og hun holder god kontakt. Men 2 ganger har det skjedd at hun ikke har funnet mamma igjen, og da springer hun til hytten. Er det mulig å få henne til å lete etter mamma i stedet? ;)

Men båndtvang i det vide land slipper dere en hund som har for vane av å løpe etter vilt. Flott!

Mitt forslag: Hold bikkja i bånd til den lystrer innkalling!

Hæ? :ahappy: Er ikke båndtvang her. Og hun har da ikke for vane for å springe etter :shocked: Hun lystrer jo helt fint jo...

Den støtter jeg. Er selv hønemor som nesten aldri slipper hunden løs av ren hønemoratferd, men slipper jeg henne - bruker jeg ren logikk. Er det mer enn 5 % sjangs at noe kan komme og trigge atferd som fører til at bikkja stikker av? IKKE slipp den løs.

Ellers er det jo du som kjenner hunden best, og du som avgjør når det er trygt. Dette spørsmålet har rett og slett et ganske enkelt svar: tenk litt mer selv - gjør en risikovurdering. ;)

Hun er løs når mamma går med henne uansett, bare at noen ganger ser hun ikke mamma lengere. :)

Hehe, der er vi nok ganske så like! :) Jeg er blitt mye mer bevisst på hvor jeg slipper henne, og ikke minst HVORDAN hun oppfører seg før jeg slipper henne. Ser jeg tendenser til jakt, dvs at snuten går, ørene spisses og halen kommer opp, så får hun værsågod være i bånd og trekke meg fremover i stedet. Går hun derimot og viser ingen tegn til at det er dyr i nærheten, men at hun er avslappet, får hun muligens løpe løs dersom området er stort og oversiktlig nok. Aynï, som ikke har den typen jakt i seg (ennå i alle fall!) får løpe mye mer løs enn Tulla. Men jeg tar Aynï i bånd dersom Tulla klikker maniac - det betyr jo at det er dyr i nærheten, og de trenger jo ikke å spise Aynï da..! :) (Elgen her er kjøtteter nemlig. :closedeyes: )

Det blir nok ikke aktuelt å gå på skitur med jakthunder i bånd :) De jakter hele tiden, men noen ganger mister de mamma :D

Edit: Problemet er at hun gir opp å lete etter mamma, og springer til hytta og er der i flere timer fordi hun er vandt med at de skal dit... Mamma går der veldig ofte fordi det er kjempefint å gå der, er ingen andre plasser som ligner i området. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det har skjedd to ganger på ett år, regner jeg det ikke for noe problem man kan trene på. Det er dessverre ikke annet å gjøre enn å holde bikkja i bånd.

Hun blir nok ikke å være i bånd nei...

Er ikke så stort problem egentlig. Når mamma går i det området og Embla blir borte en liten stund, kan hun jo bare stikke innom og se om hun er der. For hvis hun har rotet seg bort kommer hun jo dit i alle fall :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du får lært hunden å søke tilbake til moren din når hun er vandt til å løpe til den hytta.

Moren din burde derimot være oppmerksom på Embla når hun kommer i det området, sånn at Embla ikke får sjansen til å bli borte. Vet ikke om dette er på fjellet eller i skogen, men jeg ville uansett sørget for å hatt bedre kontakt med hunden i dette området. Forsvinner hun ut av synsfeltet så kall inn, sånn at hun snevrer inn søket i dette området. Det vil ikke skade henne som jakthund. Det er en svakhet at hun misteter kontakten i områder hun er kjent, så å være ekstra på pass er viktig - så dette ikke utvikler seg på sikt.

Evt kan dere jo kjøpe en GPS med sender ( Garmin har kommet med en fin - Astro eller noe sånt ). Da vil dere se hvor hun er henn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Embla blir noen ytterst FÅ ganger borte på tur. Det har skjedd 2 ganger, i sommer i fjor og i går. Hun springer etter ett eller annet dyr, f. eks. hare og kommer så langt unna at det ikke går an å rope på henne. Hun finner ikke mamma, og da springer hun til en venn av mammas hytte. Mamma har brukt å være der mye så hun kjenner plassen godt. Der står hun og venter til noen henter henne. I går når mamma så at hun ble borte, ringte hun vennen og spurte om han kunne dra opp og se etter henne. Det gjorde han, med ski på bena gikk han 8 km. Hun satt helt forfrosset på trappa, og der må hun ha vært i 4 timer. Det var -10 grader og hun er veldig korthåret. Hun hadde skrapt masse på døra, det så man på merkene på den. De skulle være der til litt senere på dagen i dag, men hun roet seg ikke så mamma hentet henne i dag tidlig. Jeg har ikke det problemet når jeg går med henne siden jeg ikke går i nærheten der, og går ganske nært byen sånn at det ikke er så mye hare o.l.

Problemet er at hun springer dit hver gang hun ikke finner mamma, i alle fall når de har gått tur i nærheten. Hun er veldig god på innkalling og kommer hvis hun hører at vi roper.

Hva skal vi gjøre? Det går jo an å gå dit og plukke henne opp når hun er borte, men det er jo ganske upraktisk.

:icon_confused:

Kommer hun når hun blir ropt på, eller kommer hun ikke?

Hun blir nok ikke å være i bånd nei...

Er ikke så stort problem egentlig. Når mamma går i det området og Embla blir borte en liten stund, kan hun jo bare stikke innom og se om hun er der. For hvis hun har rotet seg bort kommer hun jo dit i alle fall :)

Neivel. Da er det vel ikke noe problem, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du får lært hunden å søke tilbake til moren din når hun er vandt til å løpe til den hytta.

Moren din burde derimot være oppmerksom på Embla når hun kommer i det området, sånn at Embla ikke får sjansen til å bli borte. Vet ikke om dette er på fjellet eller i skogen, men jeg ville uansett sørget for å hatt bedre kontakt med hunden i dette området. Forsvinner hun ut av synsfeltet så kall inn, sånn at hun snevrer inn søket i dette området. Det vil ikke skade henne som jakthund. Det er en svakhet at hun misteter kontakten i områder hun er kjent, så å være ekstra på pass er viktig - så dette ikke utvikler seg på sikt.

Evt kan dere jo kjøpe en GPS med sender ( Garmin har kommet med en fin - Astro eller noe sånt ). Da vil dere se hvor hun er henn.

Tror ikke jeg heller at går an å få henne til å gjøre. Er på fjellet. Blir nok mer obs ja :icon_confused:

Kommer hun når hun blir ropt på, eller kommer hun ikke?

Neivel. Da er det vel ikke noe problem, da.

Hun kommer jo når hun blir ropt på, men det er jo så langt unna :ahappy:

Nei, jeg hadde ikke fått snakket skikkelig med mamma når jeg laget dette innlegget, så jeg trodde det var mer alvorlig enn det var :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...