Gå til innhold
Hundesonen.no

Vis frem hunderommet ditt


Milla-5

Recommended Posts

Er det egentlig noe alternativ å ha (ehh usikker på antallet igjen) ca 12-15 hunder løpende løs når det er besøk?

Og hva er egentlig nå galt med et hunderom selvom det da er som et STORT bur? Altså, dette har det vært diskutert her mange ganger før.. Og vi er vel alle blitt enige om at hele rom er ok? Eller? MÅ ALLE hundene ha tilgang på HELE huset HELE tiden for å ha det bra? :icon_confused:

Jeg skjønner ikke hvorfor hundene skal "løpe rundt" mens folk har besøk? Oppdretteren til Aynï har også mange hunder, hun var oppe i tolv hunder da jeg ble kjent med henne. Men de løp da slett ikke rundt omkring når folk kom på besøk! De var heller ikke på et hunderom, de var løs i hele huset. Det handler om oppdragelse, og å vite når man har nok hunder.

Det jeg synes er ille når man får slike lettvindte løsninger, er at man da lett kan la være å oppdra hundene til å oppføre seg. Hadde man klart å oppdra hundene dersom man hadde hatt færre (siden antallet her er nevnt), så bør man kanskje begynne å lure på om man rett og slett har for mange?? :icon_redface: Å oppdra en hund bør være en selvfølge, uansett hvor mange hunder man har. Klarer man en dag ikke å oppdra de lenger uten bruk av å "stue de vekk når det passer seg sånn", så har man, i mine øyne, for mange. For jeg tror at de med 10-15 dsg ikke hadde hatt behov for verken bur eller hunderom hvis de hadde hatt "bare" 5 hunder, for eksempel.

Jeg har ellers ingen problemer med å se at et hunderom kan være en fin-fin ting når man har mange hunder, spesielt når man har hunder av begge kjønn. Og jo, et hunderom ER bedre enn et bur, men når det er snakk om å ha 10-15 hunder sperret inne på et relativt lite rom, så blir det trangt, de kan ikke trekke seg unna på samme måte som de kunne gjort dersom de hadde hele huset til disposisjon, osv. Og jeg tviler på at de som har mange hunder på et hunderom har lest vedtektene for kennelanlegg osv, som sier noe om hvor stor plass så og så mange hunder skal ha. Et rom på 5kvm kan sikkert fungere fint for et par-tre-fire hunder, mens det samme rommet blir alt for lite til å stue vekk 10-15 hunder på (selv om de er små). Det kan man også lett se ved at hundene sjelden oppholder seg med den samme tettheten når de har større plass å boltre seg på: de ligger ikke i klynger og dynger og presser seg sammen på et lite område når de har hele huset å benytte seg av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Det nærmeste vi kommer hunderom i dette huset er vel soverommet mitt. Her er han når han er alene hjemme, og mesteparten av tiden mens jeg er her, hvis vi ikke er oppe i 2. etasje. Vi har egen utgangsdør ut til hagen og terassen herfra. Hagen er ikke inngjerdet, så han kan ikke være løs der uten tilsyn selvfølgelig, men egen utgangsdør er jo superpraktisk på alle måter uansett. I senga har han vinduspost hvor han kan følge med på hva som skjer utenfor, og det er et must - hilsen Kaizer. Vi har det fint i vår lille hule, vi, og selv om jeg skulle ønske han kunne hatt tilgang til hele huset mens han er alene vet jeg i det minste at han føler seg hjemme her inne, og at det ikke bare er et rom jeg stuer ham bort i. (No offence til de som har hunderom, folk har hund på forskjellig måte.) :icon_confused:

hunderom.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har gangen som hunderom jeg, og der står bikkjene om natta og når jeg er borte. Ellers i døgnet har de fri tilgang til hele huset, også når vi har besøk. Grunnen til at de står i gangen om natta eller når jeg er borte, heter Nora. Hun er flink til å "reparere" møblene mine, og jeg foretrekker de uten hennes modifikasjoner. Jeg kunne selvsagt oppdratt henne, men det forutsetter nesten at jeg er til stede, det være seg fysisk eller psykisk.

Ja forresten, det er sabla kjekt å stenge de i gangen når vi kommer fra tur også, om de er våte og fulle av grus. Det er enklere å vaske sånt av ganggulvet/hundesengene, enn det er fra møblene mine..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Da har jeg tatt bilder av hunderommet.

Somsagt så er jentene der inne når jeg er på jobb. Og når jeg har besøk, noe som kanskje er 2 ganger i halvåret :rolleyes:

Når jeg i tillegg sier at jeg har ett familliemedlem som er meget allergisk mot hund og jeg må vaske hele huset hver gang hun kommer. Så er jo det litt dumt av meg å ha dem løse i huset kanskje?

Det er jo også slik at man har forskjellig hundehold. Jeg føler faktisk ikke behovet for å oppdra mine jeg pga jeg har besøk 3-4 ganger i året som oppholder seg hos meg mer enn 1 time eller 2.

På rommet har dem en seng hver med div tepper, dem har vann, store tyggeben (dem små tar jeg ut av rommet) og litt aktivitets leker.

2009_03090061.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har gangen som hunderom jeg, og der står bikkjene om natta og når jeg er borte. Ellers i døgnet har de fri tilgang til hele huset, også når vi har besøk. Grunnen til at de står i gangen om natta eller når jeg er borte, heter Nora. Hun er flink til å "reparere" møblene mine, og jeg foretrekker de uten hennes modifikasjoner. Jeg kunne selvsagt oppdratt henne, men det forutsetter nesten at jeg er til stede, det være seg fysisk eller psykisk.

Ja forresten, det er sabla kjekt å stenge de i gangen når vi kommer fra tur også, om de er våte og fulle av grus. Det er enklere å vaske sånt av ganggulvet/hundesengene, enn det er fra møblene mine..

Og da er spørsmålet, HVOR stor er gangen?? :closedeyes: KAN den betegnes som et bur? Er dette dyreplageri? :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_confused: Nice one!

Selv har jeg ikke noe hunderom, men når jeg ikke er hjemme, er han på rommet mitt, så ligger han i senga som regel. Men blir jo som et stort bur da, helt forferdelig, mulig jeg bare får la det stå til med stuemøblene og gi ham fri tilgang.

Nei, jeg skulle ønske jeg hadde et hunderom jeg, et rom jeg kunne være sikker på at han ikke fikk det for seg å ødelegge noe, hvor han kunne hatt lekene sine,og i det hele tatt et rom han kan boltre seg på når jeg er borte. Også bare for å få litt orden på hundesakene.

Det hadde uansett ikke vært aktuelt å ha ham der når jeg var hjemme, det hadde både ham og jeg syntes var trist, vi klarer oss ikke uten hverandre :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da er spørsmålet, HVOR stor er gangen?? :closedeyes: KAN den betegnes som et bur? Er dette dyreplageri? :closedeyes:

Svarer i samme rekkefølge: Antageligvis for liten, ja det kan den nok, og ja, det tror jeg :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix er i hele huset :icon_confused: Når han er alene hjemme på dagen er han på rommet mitt. Må skille han og kattene, for den mest skrøpelige katten (bitteliten og ganske sky) blir presset litt opp i hjørnet når alle tre kattene pluss Felix er sammen. Når vi har besøk er han selvfølgelig med oss og det har aldri vært noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste dagene har jeg måttet inndele huset her, Norma har løpetid... Vanligvis er Norma og Orry sammen hele tiden, men jeg tar ikke sjansen på det nå. Nå har Orry vært på stue og kjøkken om natten mens Norma er på soverommet, når de har vært alene (dog har det bare vært maks 1 time per dag de siste dagene) har Orry vært på soverommet og Norma på stua. Det er det nærmeste vi kommer egne hunderom her i huset :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ville alternativet vært å ha alle hundene i bur mens dere har besøk? Og hvordan er det da mulig at hunderommet IKKE blir som et stort bur?

Fordi i et bur så har de ikke muligheten til å boltre seg på samme måte. De har ikke muligheten til å leke med hverandre, de har ikke muligheten til å velge hvor de vil ligge.

Fordi det ikke er alle som setter pris på å få 12 hunder i fanget, og ellers fordi de fleste syns det er nok med 3-4 om gangen. Det kalles å ta hensyn til de som kanskje ikke syns det er koselig å sitte å prate, drikke kaffe, spise kake med 12 hunder i rommet. Det er ikke alle som syns det er kjekkt med masse hunder, men kanskje syns det er ok med noen.

Nå er det heller sjeldent vi har besøk, så det er ikke noe problem.

Jeg skjønner ikke hvorfor hundene skal "løpe rundt" mens folk har besøk? Oppdretteren til Aynï har også mange hunder, hun var oppe i tolv hunder da jeg ble kjent med henne. Men de løp da slett ikke rundt omkring når folk kom på besøk! De var heller ikke på et hunderom, de var løs i hele huset. Det handler om oppdragelse, og å vite når man har nok hunder.

Det jeg synes er ille når man får slike lettvindte løsninger, er at man da lett kan la være å oppdra hundene til å oppføre seg. Hadde man klart å oppdra hundene dersom man hadde hatt færre (siden antallet her er nevnt), så bør man kanskje begynne å lure på om man rett og slett har for mange?? :lol: Å oppdra en hund bør være en selvfølge, uansett hvor mange hunder man har. Klarer man en dag ikke å oppdra de lenger uten bruk av å "stue de vekk når det passer seg sånn", så har man, i mine øyne, for mange. For jeg tror at de med 10-15 dsg ikke hadde hatt behov for verken bur eller hunderom hvis de hadde hatt "bare" 5 hunder, for eksempel.

Jeg har ellers ingen problemer med å se at et hunderom kan være en fin-fin ting når man har mange hunder, spesielt når man har hunder av begge kjønn. Og jo, et hunderom ER bedre enn et bur, men når det er snakk om å ha 10-15 hunder sperret inne på et relativt lite rom, så blir det trangt, de kan ikke trekke seg unna på samme måte som de kunne gjort dersom de hadde hele huset til disposisjon, osv. Og jeg tviler på at de som har mange hunder på et hunderom har lest vedtektene for kennelanlegg osv, som sier noe om hvor stor plass så og så mange hunder skal ha. Et rom på 5kvm kan sikkert fungere fint for et par-tre-fire hunder, mens det samme rommet blir alt for lite til å stue vekk 10-15 hunder på (selv om de er små). Det kan man også lett se ved at hundene sjelden oppholder seg med den samme tettheten når de har større plass å boltre seg på: de ligger ikke i klynger og dynger og presser seg sammen på et lite område når de har hele huset å benytte seg av.

Hvor står det skrevet at alle hundene er der nede... ? Jeg kan ikke finne det skrevet i noen av innleggene mine.

Og hvordan kan du vite hvor stort hunderommet vårt er, om det faktisk er meg du sikter til?

Jeg har hverken skrevet antall hunder der nede, størrelse eller noe. Jeg forstår ikke hvorfor jeg skal forsvare meg for til og med ha eget rom hvor hundene kan være, istedet for å være i bur osv.. for ja, vi kan ikke ha 12 hunder oppe, løse ihuset når vi er vekke, enkelt å greit fordi vi ikke stoler på at dem ikke gjør noe "ulovlig".

Om du virkelig mener at det er ille at vi har hunderom som hundene er på når vi er vekke, eller har besøk, så får det være. Du har hverken spurt meg om størrelse, antall hunder eller noe. Alt er bare antagelser fra din side, og det gidder jeg ikke høre på.

Jeg kan ikke noe for det, men jeg kjenner jeg blir irritert av å måtte forsvare at vi har hunderom. Vi har 10 hunder mer en deg, saken stilles litt annerledes, ser du.

:D Nice one!

Selv har jeg ikke noe hunderom, men når jeg ikke er hjemme, er han på rommet mitt, så ligger han i senga som regel. Men blir jo som et stort bur da, helt forferdelig, mulig jeg bare får la det stå til med stuemøblene og gi ham fri tilgang.

Nei, jeg skulle ønske jeg hadde et hunderom jeg, et rom jeg kunne være sikker på at han ikke fikk det for seg å ødelegge noe, hvor han kunne hatt lekene sine,og i det hele tatt et rom han kan boltre seg på når jeg er borte. Også bare for å få litt orden på hundesakene.

Det hadde uansett ikke vært aktuelt å ha ham der når jeg var hjemme, det hadde både ham og jeg syntes var trist, vi klarer oss ikke uten hverandre ;)

Hunderom er ganske greit. Man vet at om hundene ødelegger noe der, så er det ting man ikke er så redde for, det er ikke dyre ting som ikke kan erstattes.

Jeg er veldig enig i det siste du skriver, det er uaktuelt å ha hundene nede når vi er hjemme, og det er de ikke heller. De ligger strødd utover sofaer her i stuen nå ;) det ligger 6 hunder i min sofa, og resten har campet i den andre sofaen med Helene! :D så Ja... huldra, de velger faktisk å ligge i klynger, her oppe også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. "hunderommet" her blir vel soverommet mitt. Jeg bor i en ganske liten leilighet (60kvm) med en venninne så det å ha en 5 måneder gammel valp løpende løs i leiligheten er ikke så aktuelt. Ikke fordi jeg ikke stoler på hunden, men på venninnen min.. dvs. jeg kan ikke forvente at hun hele tiden plukker opp småting etter seg, og sånne små ting som jeg ikke ønsker at min hund skal få tak i. I tillegg så vet jeg godt at kjæresten hennes (som noen ganger er på besøk) gir henne alt mulig rart av mat og gjerne nesten rett fra tallerken, så etter gjentatte kjeftesmeller til dem begge uten resultat har jeg skjønt at det ikke går an å stole på dem på akkurat det punktet. For jeg ønsker ikke en hund som spiser menneskemat og tigger, hun får veldig god mat selv og bør klare seg med det.

Men hun er kun inne på rommet mitt (eller "sperret inne") når jeg ikke er hjemme, eller om natten. Når jeg er hjemme, og ikke sover, så er hun i hele leiligheten.. bortsett fra soverommet til venninnen min. Eller så hender det ofte at jeg er ute i stuen og hun ligger inni buret sitt på rommet (et bur som brukes som seng, dvs. døren er åpen 24/7.)

Dette er nok ikke en 100% super løsning, helst skulle jeg latt henne være i hele leiligheten. Men heldigvis er Mamma og Pappa på utkikk etter leilighet, og en av de vi har sett på er bare helt super. Der kommer vi til å ha et helt rom ekstra ved inngangsdøren, som kan være hunderom.. men da kun til stell og denslags og til oppbevaring av de mange hundetingene jeg har klart å anskaffe meg de siste tre månedene. For hvis denne leiligheten blir aktuell, så blir det med kjæresten og han kan dette om å ikke legge verdifulle saker ifra seg med mindre man ikke bryr seg såå mye om det blir ødelagt.

Men jeg vil ikke si at 11kvm på en hund er noe dyreplageri, hvor hun kan velge mellom å ligge på parketten, i buret (med tepper og sånn) i senga mi, i sofaen min eller under sengen på et teppe som ligger der. Og ut av disse valgene ligger hun mest i buret, eller på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi i et bur så har de ikke muligheten til å boltre seg på samme måte. De har ikke muligheten til å leke med hverandre, de har ikke muligheten til å velge hvor de vil ligge.

Fordi det ikke er alle som setter pris på å få 12 hunder i fanget, og ellers fordi de fleste syns det er nok med 3-4 om gangen. Det kalles å ta hensyn til de som kanskje ikke syns det er koselig å sitte å prate, drikke kaffe, spise kake med 12 hunder i rommet. Det er ikke alle som syns det er kjekkt med masse hunder, men kanskje syns det er ok med noen.

Nå er det heller sjeldent vi har besøk, så det er ikke noe problem.

Hvor står det skrevet at alle hundene er der nede... ? Jeg kan ikke finne det skrevet i noen av innleggene mine.

Og hvordan kan du vite hvor stort hunderommet vårt er, om det faktisk er meg du sikter til?

Jeg har hverken skrevet antall hunder der nede, størrelse eller noe. Jeg forstår ikke hvorfor jeg skal forsvare meg for til og med ha eget rom hvor hundene kan være, istedet for å være i bur osv.. for ja, vi kan ikke ha 12 hunder oppe, løse ihuset når vi er vekke, enkelt å greit fordi vi ikke stoler på at dem ikke gjør noe "ulovlig".

Om du virkelig mener at det er ille at vi har hunderom som hundene er på når vi er vekke, eller har besøk, så får det være. Du har hverken spurt meg om størrelse, antall hunder eller noe. Alt er bare antagelser fra din side, og det gidder jeg ikke høre på.

Jeg kan ikke noe for det, men jeg kjenner jeg blir irritert av å måtte forsvare at vi har hunderom. Vi har 10 hunder mer en deg, saken stilles litt annerledes, ser du.

Jeg ser den, men du så tydeligvis ikke at jeg nevnte Aynïs oppdretter som hadde 12 hunder da jeg ble kjent med henne (nå har hun "bare" 8), og det var altså henne jeg sammenlignet dere med. For hun hadde ikke noe hunderom på den tiden, og hundene var ikke i bur når hun var borte, hadde besøk eller annet. De var løse, i hele huset, hele tiden. (Løpetisper måtte hun selvsagt skille fra hannene når det var aktuelt.) Hun har hunder i alle aldre, og fra hundene er ca fire mnd, får de gå løs sammen med de andre voksne hundene (hvis hun fx beholder en valp fra et kull). Noe ugagn må man regne med når man har hund, så enkelt er det bare, men jeg har da aldri sett/hørt om de store ødeleggelsene i det huset. Jeg har aldri blitt rent ned av et lass hunder når jeg har kommet på besøk heller.. Det må da gå an å oppdra hundene man har valgt å ha, i stedet for å stue de vekk? :lol:

Hmm.. "hunderommet" her blir vel soverommet mitt. Jeg bor i en ganske liten leilighet (60kvm) med en venninne så det å ha en 5 måneder gammel valp løpende løs i leiligheten er ikke så aktuelt. Ikke fordi jeg ikke stoler på hunden, men på venninnen min.. dvs. jeg kan ikke forvente at hun hele tiden plukker opp småting etter seg, og sånne små ting som jeg ikke ønsker at min hund skal få tak i. I tillegg så vet jeg godt at kjæresten hennes (som noen ganger er på besøk) gir henne alt mulig rart av mat og gjerne nesten rett fra tallerken, så etter gjentatte kjeftesmeller til dem begge uten resultat har jeg skjønt at det ikke går an å stole på dem på akkurat det punktet. For jeg ønsker ikke en hund som spiser menneskemat og tigger, hun får veldig god mat selv og bør klare seg med det.

Men hun er kun inne på rommet mitt (eller "sperret inne") når jeg ikke er hjemme, eller om natten. Når jeg er hjemme, og ikke sover, så er hun i hele leiligheten.. bortsett fra soverommet til venninnen min. Eller så hender det ofte at jeg er ute i stuen og hun ligger inni buret sitt på rommet (et bur som brukes som seng, dvs. døren er åpen 24/7.)

Dette er nok ikke en 100% super løsning, helst skulle jeg latt henne være i hele leiligheten. Men heldigvis er Mamma og Pappa på utkikk etter leilighet, og en av de vi har sett på er bare helt super. Der kommer vi til å ha et helt rom ekstra ved inngangsdøren, som kan være hunderom.. men da kun til stell og denslags og til oppbevaring av de mange hundetingene jeg har klart å anskaffe meg de siste tre månedene. For hvis denne leiligheten blir aktuell, så blir det med kjæresten og han kan dette om å ikke legge verdifulle saker ifra seg med mindre man ikke bryr seg såå mye om det blir ødelagt.

Men jeg vil ikke si at 11kvm på en hund er noe dyreplageri, hvor hun kan velge mellom å ligge på parketten, i buret (med tepper og sånn) i senga mi, i sofaen min eller under sengen på et teppe som ligger der. Og ut av disse valgene ligger hun mest i buret, eller på gulvet.

Selvfølgelig er det ikke noe dyreplageri! :closedeyes: Men for å være så frekk at jeg bruker deg som eksempel, så er det stor forskjell på at en hund oppholder seg på 11kvm, og at 12 stk gjør det. Om noen i det hele tatt klarer å se forskjellen, da.. <_< (Nei, denne var ikke til deg, Tinka-tequila :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser den, men du så tydeligvis ikke at jeg nevnte Aynïs oppdretter som hadde 12 hunder da jeg ble kjent med henne (nå har hun "bare" 8), og det var altså henne jeg sammenlignet dere med. For hun hadde ikke noe hunderom på den tiden, og hundene var ikke i bur når hun var borte, hadde besøk eller annet. De var løse, i hele huset, hele tiden. (Løpetisper måtte hun selvsagt skille fra hannene når det var aktuelt.) Hun har hunder i alle aldre, og fra hundene er ca fire mnd, får de gå løs sammen med de andre voksne hundene (hvis hun fx beholder en valp fra et kull). Noe ugagn må man regne med når man har hund, så enkelt er det bare, men jeg har da aldri sett/hørt om de store ødeleggelsene i det huset. Jeg har aldri blitt rent ned av et lass hunder når jeg har kommet på besøk heller.. Det må da gå an å oppdra hundene man har valgt å ha, i stedet for å stue de vekk? :lol:

Joda. Jeg leste det, men den diskusjonen har vi faktisk hatt før, vi to.

Vi hadde ikke hunderom før i sommer vi heller, og da måtte hundene når vi fikk spesielle gjester som ikke er hunde-mennesker faktisk sitte i bur. Vi hadde også hundene løse oppe på den tiden, men vi ser ikke vits i det, når de har alt på hunderommet som finnes oppe i stuen. De har sofa, de har stoler, de har seng, de har bur som står åpent om de ønsker å ligge i det. De har tilgang til vann, leker, tyggeben osv.

Under løpetiden så har vi tispene her oppe i stuen, sammen med oss på natten, mens vi på dagen bytter på å ha dem nede i hunderommet.

Jada, det er klart man må regne med ugang, og det gjør vi. Valpene (som ofte er de som ødelegger) kan like gjerne tygge på bordet mens vi er der, som om vi var vekke.

Det betyr ikke at hundene blir satt ned i hunderommet HVER gang vi får besøk. Feks: når mine foreldre kommer på besøk, så er alle hundene oppe, uten problemer i det hele tatt. Men folk som ikke liker, ikke er vandt med, eller syns det er mye med 12 hunder blir tatt hensyn til de gangene de kommer. Hundene blir liksom ikke satt ned i kjelleren 3 dager i uken. Det er snakk om max 1 gang i måneden.

Det har ingenting med oppdragelsen på hundene å gjøre, de hilser, for så å legge seg ned i sofa/stol eller der det måtte passe dem. Som sagt så har det med hensyn til de som ikke er hunde-folk, de som syns det blir mye med 12 hunder oppe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har full forståelse for det du skriver Tatijana, og har ingen problemer med å se at det er en god løsning dere har.

Og Huldra, det kan jo hende saken hos oppdretter stiller seg litt annerledes om det kommer mennesker på besøk som ikke er komfortabel med situasjonen? Jeg mener, du er jo et hundemenneske du, så du har vel svært lite imot å være omringet av masse hunder (og det har jeg heller ingenting imot). Og er man hos en oppdretter er det jo gjerne fordi man er interressert i rasen da, så da er det jo bare koselig å være omringet av den. Og hvis oppdretter gjør det annerledes, ikke tar hundene vekk fra seg noen gang, hva så, folk gjør det forskjellig, og jeg har som sagt vanskelig for å se hva som er så galt med Tatijanas metoder...

Eller skal man bare la vær å få besøk av folk som ikke synes det er ferstlig med hunder på alle kanter og bauger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har full forståelse for det du skriver Tatijana, og har ingen problemer med å se at det er en god løsning dere har.

Og Huldra, det kan jo hende saken hos oppdretter stiller seg litt annerledes om det kommer mennesker på besøk som ikke er komfortabel med situasjonen? Jeg mener, du er jo et hundemenneske du, så du har vel svært lite imot å være omringet av masse hunder (og det har jeg heller ingenting imot). Og er man hos en oppdretter er det jo gjerne fordi man er interressert i rasen da, så da er det jo bare koselig å være omringet av den. Og hvis oppdretter gjør det annerledes, ikke tar hundene vekk fra seg noen gang, hva så, folk gjør det forskjellig, og jeg har som sagt vanskelig for å se hva som er så galt med Tatijanas metoder...

Eller skal man bare la vær å få besøk av folk som ikke synes det er ferstlig med hunder på alle kanter og bauger?

Tro meg: de er sånn mot alle. De kommer ikke stormende, de reiser seg ikke for å hilse engang, men blir liggende på rygg i sengene sine eller sofaen. :lol: Men har man hunder som er litt mer "innpåsliten" som gjerne vil hilse på en litt annen måte enn et lite snus, så kreves det selvsagt mer oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg: de er sånn mot alle. De kommer ikke stormende, de reiser seg ikke for å hilse engang, men blir liggende på rygg i sengene sine eller sofaen. :lol: Men har man hunder som er litt mer "innpåsliten" som gjerne vil hilse på en litt annen måte enn et lite snus, så kreves det selvsagt mer oppdragelse.

Vi snakker om MENNESKENE som kommer på besøk, ikke hvordan hundene reagerer når det kommer besøk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker om MENNESKENE som kommer på besøk, ikke hvordan hundene reagerer når det kommer besøk!

Jeg snakker også om mennesker her ja. :lol:

Ja, og..? Selvsagt vil ikke-hundevante mennesker reagere mer på 12 hunder som kommer og vil hilse hjertelig, kontra 12 hunder som ikke gidder vri et øre for at det kommer besøk. Muligens handler det litt om hvor masse hensyn man tross alt SKAL ta som hundeeier av så mange hunder. Hvis man ikke tror det blir noe problem, så blir det kanskje heller ikke noe problem. Vi har hatt besøk av mange folk (som slett ikke var hundevante), men jeg stuer ikke bort hundene mine likevel. Jeg ber de derimot om å oppføre seg litt pent sånn at folk får summet seg før hunden får tusle rundt. Å stue de vekk har aldri, og blir aldri et alternativ. Hvis folk hadde hintet om noe sånt hos meg, hadde de nok ikke kommet hit på besøk spesielt ofte. Og jeg har vanskelig for å tro at de som ikke er så hundevante har gitt uttrykkelig beskjed om nettopp det, men heller at vi som hundeeiere har lett for å ta litt for mye hensyn noen ganger. Kanskje vokser de litt på opplevelsen av at de ikke dauer selv om de besøker noen med 12 hunder..?

Jeg sier ikke at det er så dødsfeil det Tatijana gjør, jeg diskuterer prinsippet her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke hunderom i den forstand at hundene faktisk er der inne, men mer som en plass hvor vi kan stue bort tingene deres, leker, bur, utstyr osv. Det er vel mer et altmuligrom vil jeg si. Tror hundene hadde kost seg der inne hvs jeg hadde satt dem inn der, mye å tygge på, skitne sokker og undertøy er jo en hit :ahappy:

Her er hundene i stuen/kjøkkenet når de er alene og av og til på soverommet om natten. Det er ikke store plassen vi bor på egentlg, så kanskje det er dyreplageri bare å ha dem her (litt usikker på hvor den grensen går)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og..? Selvsagt vil ikke-hundevante mennesker reagere mer på 12 hunder som kommer og vil hilse hjertelig, kontra 12 hunder som ikke gidder vri et øre for at det kommer besøk. Muligens handler det litt om hvor masse hensyn man tross alt SKAL ta som hundeeier av så mange hunder. Hvis man ikke tror det blir noe problem, så blir det kanskje heller ikke noe problem. Vi har hatt besøk av mange folk (som slett ikke var hundevante), men jeg stuer ikke bort hundene mine likevel. Jeg ber de derimot om å oppføre seg litt pent sånn at folk får summet seg før hunden får tusle rundt. Å stue de vekk har aldri, og blir aldri et alternativ. Hvis folk hadde hintet om noe sånt hos meg, hadde de nok ikke kommet hit på besøk spesielt ofte. Og jeg har vanskelig for å tro at de som ikke er så hundevante har gitt uttrykkelig beskjed om nettopp det, men heller at vi som hundeeiere har lett for å ta litt for mye hensyn noen ganger. Kanskje vokser de litt på opplevelsen av at de ikke dauer selv om de besøker noen med 12 hunder..?

Jeg sier ikke at det er så dødsfeil det Tatijana gjør, jeg diskuterer prinsippet her.

Folk prioriterer forskjellig. Folk tar hensyn til andre mennesker på forskjellige nivåer. Når broren til oppdretteren min kommer, med kone som er allergisk, og barn som er redd for hund, så setter vi hundene ned i kjelleren, og har kanskje 1-2 hunder oppe sammen med dem, dermed tar vi hensyn til at de er både allergiske, og redde for hund.

Nå vet ikke jeg hva du legger i "ikke spesielt ofte" men jeg personlig syns ikke 1 gang i mnd er noe spesielt ofte... og hundene dør ikke om de må sitte på hunderommet 2-3 timer mens vi har besøk her oppe.

Hundene ligger i ro når det kommer besøk, men vi velger å ta dem ned, for å vise hensyn til de som kommer. Det er sånn vi gjør det, og så lenge vi har hunderommet, så kommer det til å bli sånn!

Hvordan du tar hensyn til personer som kommer til deg, hvordan du velger å ha ditt hundehold har ingen betydning for hvordan VI gjør det. Jeg syns det er fint at du har en sånn tankegang, for deg og dine hunder, men sånn er det ikke her, vi tenker annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Soppen: Ikke sant!! :ahappy:

Når det gjelder hunder og sånt, så er jeg så enkel at selv om jeg er engasjert i hunder, så er ikke jeg glad i alle andre sine hunder. Jeg trenger ikke å sitte med andres hunder siklende og stirrende på meg, selv om de er på høflig avstand. Jeg har ikke noe behov for å dele sofaer eller stoler med andres pels.. Derfor så stuer jeg bort bikkjene mine på dertil egnede plasser når vi får besøk, uavhengig om det er hundefolk eller ikke. Også av den enkle grunnen at jeg gidder ikke bruke masse tid på å lære hundene mine å være høflige de få gangene jeg har besøk. Jeg gjør det heller enkelt for meg selv og stapper dem vekk. De får sikkert en begrenset livskvalitet av det, men jeg bryr meg ikke så mye om det, for jeg er en ekte hundeplager.. Shoot me!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soppen: Ikke sant! :ahappy:

Når det gjelder hunder og sånt, så er jeg så enkel at selv om jeg er engasjert i hunder, så er ikke jeg glad i alle andre sine hunder. Jeg trenger ikke å sitte med andres hunder siklende og stirrende på meg, selv om de er på høflig avstand. Jeg har ikke noe behov for å dele sofaer eller stoler med andres pels.. Derfor så stuer jeg bort bikkjene mine på dertil egnede plasser når vi får besøk, uavhengig om det er hundefolk eller ikke. Også av den enkle grunnen at jeg gidder ikke bruke masse tid på å lære hundene mine å være høflige de få gangene jeg har besøk. Jeg gjør det heller enkelt for meg selv og stapper dem vekk. De får sikkert en begrenset livskvalitet av det, men jeg bryr meg ikke så mye om det, for jeg er en ekte hundeplager.. Shoot me!

Jeg er helt enig med deg. Tro det eller ei, men jeg er ikke glad i å kose og klappe andre sine hunder. De behovene får jeg dekket hjemme. Når vi får besøk, så er hundene stuet vekk. Alle er ikke "hundefolk" (ja, tro det eller ei...), og alle liker ikke hundesikel og hår. Derfor tar jeg de vekk, og henter de evt. hvis besøket har lyst til å hilse på.

Jeg er av de verste som både har hunderom og hundebur :closedeyes: Av en eller annen grunn så lever alle sammen i beste velgående :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...