Gå til innhold
Hundesonen.no

Dødfødte Valper


Troh

Recommended Posts

Her er du vel egentlig ved poenget uten å selv klare å se det.

Kan du uten videre skille hundeblod fra menneskeblod?

Kan det tenkes at en stakkar som får dette blodet på seg, gjerne på et lite sår på hånda heller ikke klarer å se forskjell?

Det er ikke hvilken smittefare det vil utgjøre i forhold til mennesker som er poenget, men FRYKTEN som vil kunne oppstå for mennesker.

Uten at jeg vet altfor mye om det, men jeg betviler sterkt at søppelhåndterere arbeider i et bakteriekaos uten handsker, spesielt med hendene fulle av sår.... :) I tillegg skal det bra mye til for at blodet, dersom det er noe særlig blod å snakke om, kommer seg igjennom 2 plastikk poser. Og skulle noen få dråper komme igjennom, betviler jeg også at de i mixen med alt det andre som til en hver tid befinner seg i søppelkassen, fortsatt vil være rødt... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Minner meg om da jeg skulle ned i frysern til stefar etter noe. Og lyspæra var gått i gangen der frysern stod - men jeg fikk beskjed om at det skulle ligge til venstre i den eldste frysern, åpner lokket og stapper hånda nedi og tar opp en dau fugl. Med fjær og alt. Pokker som jeg skvatt da! Det var en meget fin fancy selvskutt and, som skulle spises - men de kunne vel advart meg. :) Nå får jeg alltid beskjed om at det ikke er noen hele daue fugler i frysern, om de ber meg hente noe. :)

Jeg hørte akkurat om noen som gjorde nøyaktig det samme! ;)

Vet ikke om det var en and, da - det var visstnok en ganske svær fugl, selvskutt og alt. *flir*

Selv vet jeg ikke hva jeg hadde gjort med dødfødte valper - antakelig gravlagt, siden jeg har god mulighet til det. Er helt enig i at det er greit å kaste de i søpla, godt innpakket - men jeg ville absolutt foretrekke å grave ned om jeg kunne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er du vel egentlig ved poenget uten å selv klare å se det.

Kan du uten videre skille hundeblod fra menneskeblod?

Kan det tenkes at en stakkar som får dette blodet på seg, gjerne på et lite sår på hånda heller ikke klarer å se forskjell?

Det er ikke hvilken smittefare det vil utgjøre i forhold til mennesker som er poenget, men FRYKTEN som vil kunne oppstå for mennesker.

Det er jo ikke snakk om å helle mengder av dyreblod i søppelsekken heller, men å pakke inn og hive en dødfødt valp eller to, og morkake og annet som følger med. Det blir mange lag med innpakning før man har noen som helst mulighet til å komme i kontakt med avfallet. Jeg ser virkelig ikke problemet ditt, kjenner jeg.

Jeg ville nok kastet ja, dersom det ikke hadde vært et "mistenkelig dødsfall", for å si det sånn. Makabert, ja, men det er tross alt ikke annet enn kjøtt. I likhet med at man kaster fiskeinnvoller når man sløyer fisken hjemme, og fett og overflødig kjøtt når man skal lage grillkjøtt (eller leverer du det inn til dertil egnet mottak, Pan?:P). Alle mine kaniner som har dødd er derimot begravd i den delen av hagen som naboen også eier. Jeg lurer på om han vet at det er en hel liten kaninkirkegård under plenen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte akkurat om noen som gjorde nøyaktig det samme! :P

Vet ikke om det var en and, da - det var visstnok en ganske svær fugl, selvskutt og alt. *flir*

:P Litt betryggende å høre at sånt skjer hos andre også.

Til bloddiskusjonen, jeg kaster blodige ting om jeg eller bikkjene skjærer oss eller blør av diverse årsaker, muggent kjøtt (oslo har ikke kildesortering på matavfall) og alt annet ekle greier i søppla. Tipper at de hanskene som renovasjonsarbeiderne har på seg beskytter veldig bra. Det eneste jeg husker vi var forsiktige med før i tiden, da renovasjonsarbeiderne håndterte søppelsekkene selv, var glasskår. Da kom de opp til huset og tok ut sekken fra dunken, slengte den over ryggen og bar den til bilen. Da var det en overhengende fare for at de kunne skjære seg eller stikke seg på ting om det ikke var forsvarlig pakket inn før det ble kastet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dyrlegen tok seg av de 3 valpene som det ikke ble liv i etter keisersnittet vi måtte ta på Amy mor natt til i går. Vi kunne ta dem med oss hjem, eller de kunne sende dem til kremering... Noe som vi ikke må betale for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde vært en oppdretter i en slik situasjon hadde jeg nok kastet valpene ja, med mindre dødsårsaken var ukjent. Trist ja, men samtidig "lettere" fordi man ikke har knyttet seg til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I likhet med at man kaster fiskeinnvoller når man sløyer fisken hjemme, og fett og overflødig kjøtt når man skal lage grillkjøtt (eller leverer du det inn til dertil egnet mottak, Pan?:lol:)

Jeg kaster alt avfall som brytes ned i løpet av relativt kort tid rett i sjøen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ble utsatt for Evighetshunden/ (Tasseladden) på Instagram og ble syk av dårlig samvittighet for å fore med ~50% Farmina, som jeg trodde var et BRA for, men som hun rangerer nær bunnen, marginalt bedre enn RC og Hills. Føler meg bedre nå, etter å ha undersøkt litt om Købers, som hun mener er veldig mye bedre. Råfor på hennes måte er uaktuelt av praktiske årsaker, og pga trening foretrekker jeg minst 50% tørrfor.  Den nagende dårlige samvittigheten mtp hundens velvære i alderdommen, der riktig kosthold gjennom livet gjør en massiv forskjell.. Gjør det egentlig det? Golden retrieveren jeg vokste opp med på 80-90-tallet ble foret EKSKLUSIVT på Pedigree fra REMA. Han fikk mørk kokesjokolade som godbiter. Han var sunn og frisk og sprek og aktiv og glad til han var 12 år før han som eneste tegn på alderdom fikk vondt for å gå ned trappene fra 4. etg i blokk. Han ble avlivet som  13-åring fordi han ble syk av sorg da faren min, hans best buddy for life døde, og han var såpass gammel, så.. Pedigree, fra REMA, hele livet.  Jeg sier ikke at det er et bra for, jeg bare nevner det for å hjelpe om andre sliter med for-og-helse-angst.  
    • Ja,hun er sjekket,og som familiehund er hun helt super. Går veldig godt overens med små barn, knurrer aldri da. Har ikke vært hos instruktør med fokus på dette enda, har trent spesifikt på dette på ringtrening. Hun reagerte veldig på lyden ,kaos og andre hunder i starten,men der har hun klart å lande greit nå. Hun løper som en drøm i ringen,og alt annet føler vi er på plass nå, men det hjelper så lite når hun ikke takler håndteringen fra fremmede. Kanskje det går seg til med alder,men det er kanskje greit å kontakt en instruktør for mer generell trening,ja.
    • Har dere gått noe kurs, eller fått noe hjelp fra en instruktør eller adferdsekspert? Jeg tenker jo at hun er enda ung, men det er desto viktigere å ta dette tidlig før det blir et livsvarig problem. Jeg går ut fra at hun er sjekket hos veterinær for eventuelle smerter og ubehag.
    • Tusen takk for svar, vi har tenkt det samme. Vi har henne på foravtale, så vi har prøvd alle forslag fra oppdretter, og begynner å føle litt på at vi ikke får dette til.       
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...