Gå til innhold
Hundesonen.no

Dødfødte Valper


Troh

Recommended Posts

Her er du vel egentlig ved poenget uten å selv klare å se det.

Kan du uten videre skille hundeblod fra menneskeblod?

Kan det tenkes at en stakkar som får dette blodet på seg, gjerne på et lite sår på hånda heller ikke klarer å se forskjell?

Det er ikke hvilken smittefare det vil utgjøre i forhold til mennesker som er poenget, men FRYKTEN som vil kunne oppstå for mennesker.

Uten at jeg vet altfor mye om det, men jeg betviler sterkt at søppelhåndterere arbeider i et bakteriekaos uten handsker, spesielt med hendene fulle av sår.... :) I tillegg skal det bra mye til for at blodet, dersom det er noe særlig blod å snakke om, kommer seg igjennom 2 plastikk poser. Og skulle noen få dråper komme igjennom, betviler jeg også at de i mixen med alt det andre som til en hver tid befinner seg i søppelkassen, fortsatt vil være rødt... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Minner meg om da jeg skulle ned i frysern til stefar etter noe. Og lyspæra var gått i gangen der frysern stod - men jeg fikk beskjed om at det skulle ligge til venstre i den eldste frysern, åpner lokket og stapper hånda nedi og tar opp en dau fugl. Med fjær og alt. Pokker som jeg skvatt da! Det var en meget fin fancy selvskutt and, som skulle spises - men de kunne vel advart meg. :) Nå får jeg alltid beskjed om at det ikke er noen hele daue fugler i frysern, om de ber meg hente noe. :)

Jeg hørte akkurat om noen som gjorde nøyaktig det samme! ;)

Vet ikke om det var en and, da - det var visstnok en ganske svær fugl, selvskutt og alt. *flir*

Selv vet jeg ikke hva jeg hadde gjort med dødfødte valper - antakelig gravlagt, siden jeg har god mulighet til det. Er helt enig i at det er greit å kaste de i søpla, godt innpakket - men jeg ville absolutt foretrekke å grave ned om jeg kunne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er du vel egentlig ved poenget uten å selv klare å se det.

Kan du uten videre skille hundeblod fra menneskeblod?

Kan det tenkes at en stakkar som får dette blodet på seg, gjerne på et lite sår på hånda heller ikke klarer å se forskjell?

Det er ikke hvilken smittefare det vil utgjøre i forhold til mennesker som er poenget, men FRYKTEN som vil kunne oppstå for mennesker.

Det er jo ikke snakk om å helle mengder av dyreblod i søppelsekken heller, men å pakke inn og hive en dødfødt valp eller to, og morkake og annet som følger med. Det blir mange lag med innpakning før man har noen som helst mulighet til å komme i kontakt med avfallet. Jeg ser virkelig ikke problemet ditt, kjenner jeg.

Jeg ville nok kastet ja, dersom det ikke hadde vært et "mistenkelig dødsfall", for å si det sånn. Makabert, ja, men det er tross alt ikke annet enn kjøtt. I likhet med at man kaster fiskeinnvoller når man sløyer fisken hjemme, og fett og overflødig kjøtt når man skal lage grillkjøtt (eller leverer du det inn til dertil egnet mottak, Pan?:P). Alle mine kaniner som har dødd er derimot begravd i den delen av hagen som naboen også eier. Jeg lurer på om han vet at det er en hel liten kaninkirkegård under plenen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte akkurat om noen som gjorde nøyaktig det samme! :P

Vet ikke om det var en and, da - det var visstnok en ganske svær fugl, selvskutt og alt. *flir*

:P Litt betryggende å høre at sånt skjer hos andre også.

Til bloddiskusjonen, jeg kaster blodige ting om jeg eller bikkjene skjærer oss eller blør av diverse årsaker, muggent kjøtt (oslo har ikke kildesortering på matavfall) og alt annet ekle greier i søppla. Tipper at de hanskene som renovasjonsarbeiderne har på seg beskytter veldig bra. Det eneste jeg husker vi var forsiktige med før i tiden, da renovasjonsarbeiderne håndterte søppelsekkene selv, var glasskår. Da kom de opp til huset og tok ut sekken fra dunken, slengte den over ryggen og bar den til bilen. Da var det en overhengende fare for at de kunne skjære seg eller stikke seg på ting om det ikke var forsvarlig pakket inn før det ble kastet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dyrlegen tok seg av de 3 valpene som det ikke ble liv i etter keisersnittet vi måtte ta på Amy mor natt til i går. Vi kunne ta dem med oss hjem, eller de kunne sende dem til kremering... Noe som vi ikke må betale for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde vært en oppdretter i en slik situasjon hadde jeg nok kastet valpene ja, med mindre dødsårsaken var ukjent. Trist ja, men samtidig "lettere" fordi man ikke har knyttet seg til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I likhet med at man kaster fiskeinnvoller når man sløyer fisken hjemme, og fett og overflødig kjøtt når man skal lage grillkjøtt (eller leverer du det inn til dertil egnet mottak, Pan?:lol:)

Jeg kaster alt avfall som brytes ned i løpet av relativt kort tid rett i sjøen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...