Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med wheatenterriere


Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes Pippin har så lange klør på forpotene, på bakpotene er de mye kortere. Men det ser ikke ut som at det skal gå an å klippe dem så mye kortere enn de er. Han har veldig mørke klør, så jeg ser ikke nerven. Kunne en av dere ha orket å måle lengden på oversiden av en klo på forpoten? Det er sikkert individuelle forskjeller, men hvis Pippin har dobbelt så lange klør som andre wheatens, så blir det en tur til vet'en! :closedeyes:

Skrevet

Tassen har også lange klør på forpotene, synes jeg. Har ikke noe å måle med her, men kan se når vi kommer hjem. Vet ikke om det er jeg som er dårlig til å klippe klør eller om de skal være sånn. :icon_redface:

Skrevet
Tassen har også lange klør på forpotene, synes jeg. Har ikke noe å måle med her, men kan se når vi kommer hjem. Vet ikke om det er jeg som er dårlig til å klippe klør eller om de skal være sånn. :icon_redface:

Det er det jeg lurer sånn på om jeg er også ... :)

Skrevet

Nå har ikke jeg wheaten og jeg har generelt null peilig på wheaten (så det er mulig dette er et rasetrekk), men likevel; Orry har mye lengre klør både foran og bak enn Norma (spesielt foran, han sliter de bak mer). Grunnen til dette er nok ikke at han har lengre klør enn henne... Norma har nemlig nesten bare lyse klør, mens Orrys er mørke. Jeg ser derfor ikke nervene like godt på han som på Norma, noe som fører til at jeg ikke klipper nok. Jeg ber alltid veterinæren klippe klørne i tillegg når vi er der, og da får blir de så korte atte :icon_redface:

Skrevet

Det har vel lite med rase å gjøre? :) Det er jo bare å klippe de sånn at de helst ikke lager lyd når de går på gulvet? Klipp små "skiver". Det kommer pitte litt blod før nerven kommer, så om du klipper små "skiver" så går det fint.

Skrevet

Jeg klipper bare bittebittelitt i gangen, og jeg klipper ofte. men nå har jeg en følelse av at jeg burde ha klippet et par cm ... (litt overdrevet kanskje). Jeg snakket med en wheatenoppdretter som sa at hennes wheatenterriere har mye lengere klør enn kerryene hennes, det var derfor jeg tenkte at dette var litt raseavhengig.

Skrevet

Jeg har hørt at den beste måten å få skikkelig korte klør på hundene sine er å ta et par glass vin - ha dårlig belysning - og bare klippe i vei!

Selv hater jeg å klippe klør - og tør aldri klippe dem skikkelig kort-korte..

Susanne

Skrevet

Har nok mer med bevegelsesmønsteret og klokvaliteten enn rase. Kahlo sliper bakkløra selv hun, men fremkløra blir lengre, så de stusser jeg innimellom. Men hun har klør som er kjempemyke. Forrige hunden min hadde granittklør, de var steinharde og håpløse å klippe.

Skrevet

Jeg har ikke den store erfaringen med mørke klør, men når det gjelder å "skave" dem i hvert fall litt kortere, er det en stor fordel om hunden har våte, kalde klør etter å ha vært på en god tur ute i snø eller slaps, da blir de mykere og mye bedre å "jobbe" med.

Skrevet
Jeg klipper bare bittebittelitt i gangen, og jeg klipper ofte. men nå har jeg en følelse av at jeg burde ha klippet et par cm ... (litt overdrevet kanskje). Jeg snakket med en wheatenoppdretter som sa at hennes wheatenterriere har mye lengere klør enn kerryene hennes, det var derfor jeg tenkte at dette var litt raseavhengig.

Jeg vil si at lange klør er et resultat av latskap. Nei, det er ikke for å være frekk, men å slippe alle "unnskyldninger" som folk har.

Det er helt sant at noen klør vokser fortere enn andre, og at noen sliper de ned mer enn andre... Folk kan si hva se vil, men det eneste som hjelper er å ta frem klosaksen.

Jeg bruker denne:

litenklo.jpg

Den er skap og fin, så den "knekker" ikke opp kloen, men "skjærer" den. Jeg klipper helt tynne skiver, gjør du det, så kan du klippe til det komme litt blod. Da er du nesten inne på nerven (som du forstår så må du klippe veldig lite om gangen).

Jeg har hundene mine i sofaen når jeg gjør dette. Få hunden til å ligge i ro, slik at du kan konsentrere deg om kloklippen :)

Åja, det verste jeg ser på hunder er lange klør :)

Skrevet

Jeg hadde en hund som tygde neglene på bakbeina, og det var jo ganske lettvindt... Jeg hater å klippe klør, derav får jeg hunder som også hater det... Det med vin var jo et usedvanlig godt tips da! Jeg klipper liiitt og liiiiiiitt åsså blir de nesten like lange som de var før jeg begynte å klippe. Det som er dumt er jo at nervene vokser etter slik at etterhvert må man inn til vet. for å få de klippet ned.

Skrevet
Jeg hadde en hund som tygde neglene på bakbeina, og det var jo ganske lettvindt... Jeg hater å klippe klør, derav får jeg hunder som også hater det... Det med vin var jo et usedvanlig godt tips da! Jeg klipper liiitt og liiiiiiitt åsså blir de nesten like lange som de var før jeg begynte å klippe. Det som er dumt er jo at nervene vokser etter slik at etterhvert må man inn til vet. for å få de klippet ned.

Man må jo selvfølgelig klippe inn til nerven hver gang for at den skal trekke seg inn.

Hvorfor har ingen funnet opp en kloklipper som gjennomlyser kloa så man ser nerven?

For man kan se den selv :wub:

Øvelse gjør mester, det er det eneste jeg har å si :drool:

Skrevet

Jeg har hund med svarte klør, og nettopp fordi det kan være vanskelig å vite hvor langt man kan klippe, har det skjedd en del ganger at jeg har klippet for mye og bikkjedyret har fått vondt. Nå sliter hun klørne nokså bra av seg selv, men de har til tider vært litt for lange fordi jeg ikke har tatt tak i meg selv og klipt dem - hun har vært redd for å klippe klør, og har blitt helt maniac hver gang jeg har dratt fram klotanga. I det siste har jeg endelig funnet en metode som fungerer, slik at jeg kan få klippet klørne uten så mye styr, pes og stress.

Når jeg da har kunnet klippe klør litt mer i ro og mak, har jeg funnet ut at det er egentlig ikke vanskelig i det hele tatt å klippe sorte klør. Nå har jeg forsåvidt aldri klippet lyse klør, så jeg kan ikke sammenligne, men på mørke klør er det faktisk veldig tydelig å se hvor langt man kan klippe. Så det handler rett og slett om å ta seg ro til å se klørne fra flere vinkler og bli vant til hvor nerva ligger, i tillegg til å ikke være redd for å klippe for langt - samtidig som man klipper veldig lite av gangen slik at man unngår å klippe så langt at det gjør vondt.

Skrevet
Ser du nerven inni svarte klør?

Man ser ikke selve nerven, men man ser på kloa hvor den ligger, på en måte - særlig "nedenfra", altså på undersiden av kloen. Jeg lurer på om jeg ikke burde ta et bilde, jeg, da blir det enklere å forklare...

Skrevet

Ja, man må jo klippe inn til nerven slik at den trekker seg sammen, ellers vokser den videre ut i kloen. Det er ikke så lett det der, men hvis man gjør det ofte blir jo både hunden og klipperen mer vant til det..

Skrevet
Man ser ikke selve nerven, men man ser på kloa hvor den ligger, på en måte - særlig "nedenfra", altså på undersiden av kloen. Jeg lurer på om jeg ikke burde ta et bilde, jeg, da blir det enklere å forklare...

Det hadde vært kjempefint hvis du hadde giddet det. :drool: Kaizer har svarte klør, og jeg synes det er vanskelig å klippe dem...

Skrevet
Man ser ikke selve nerven, men man ser på kloa hvor den ligger, på en måte - særlig "nedenfra", altså på undersiden av kloen. Jeg lurer på om jeg ikke burde ta et bilde, jeg, da blir det enklere å forklare...

Jeg stemmer også for bilde! Noen av klørne er her i huset sorte ,mens de andre er lyse... Skulle ønske alle var lyse jeg :drool:

Skrevet

Min omplasseringshund hadde veldig lange klør da jeg fikk henne, og jeg tror jeg kan berolige folk med at det finnes en grense for hvor lange nervene vokser seg. Ærlig talt stresser jeg langt mindre med klørne på hundene mine nå enn da jeg var yngre. Jeg klipper dem, men jeg tror ikke hundene lider om jeg ikke klarer å holde dem pinkorte (selv om det ser pent ut, skal innrømme det). I ulendt terreng og på vinterføre tror jeg faktisk de kan ha nytte av litt lengre klør (men alt med måte, så klart).

Skrevet

Det finnes en klotang som har et lys som betyr at det er "trygt" å klippe.. Skal se om jeg finner navnet på den evt. så sitter Maria på jobben og har den rett bak seg så kan sende en meld til hu:P

Edit: i det jeg sa det glemte jeg det... Men skal på jobb på mandag så kan finne ut av det da..

Skrevet
Man ser ikke selve nerven, men man ser på kloa hvor den ligger, på en måte - særlig "nedenfra", altså på undersiden av kloen. Jeg lurer på om jeg ikke burde ta et bilde, jeg, da blir det enklere å forklare...

Bilde hadde vært fint! Jeg har prøvd å se på kloen fra alle vinkler jeg, men likevel er jeg usikker. De tar ingen stor skade av at jeg klipper for langt, men om mulig vil jeg jo helst unngå det...

Skrevet
Ser du nerven inni svarte klør?

Jepp, du kan se begynnelsen av den på snittflaten mens du klipper klørne på hunden. Vel, når jeg har kommet så lagt så slutter jeg å klippe, men ikke før.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...