Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med wheatenterriere


Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes Pippin har så lange klør på forpotene, på bakpotene er de mye kortere. Men det ser ikke ut som at det skal gå an å klippe dem så mye kortere enn de er. Han har veldig mørke klør, så jeg ser ikke nerven. Kunne en av dere ha orket å måle lengden på oversiden av en klo på forpoten? Det er sikkert individuelle forskjeller, men hvis Pippin har dobbelt så lange klør som andre wheatens, så blir det en tur til vet'en! :closedeyes:

Skrevet

Tassen har også lange klør på forpotene, synes jeg. Har ikke noe å måle med her, men kan se når vi kommer hjem. Vet ikke om det er jeg som er dårlig til å klippe klør eller om de skal være sånn. :icon_redface:

Skrevet
Tassen har også lange klør på forpotene, synes jeg. Har ikke noe å måle med her, men kan se når vi kommer hjem. Vet ikke om det er jeg som er dårlig til å klippe klør eller om de skal være sånn. :icon_redface:

Det er det jeg lurer sånn på om jeg er også ... :)

Skrevet

Nå har ikke jeg wheaten og jeg har generelt null peilig på wheaten (så det er mulig dette er et rasetrekk), men likevel; Orry har mye lengre klør både foran og bak enn Norma (spesielt foran, han sliter de bak mer). Grunnen til dette er nok ikke at han har lengre klør enn henne... Norma har nemlig nesten bare lyse klør, mens Orrys er mørke. Jeg ser derfor ikke nervene like godt på han som på Norma, noe som fører til at jeg ikke klipper nok. Jeg ber alltid veterinæren klippe klørne i tillegg når vi er der, og da får blir de så korte atte :icon_redface:

Skrevet

Det har vel lite med rase å gjøre? :) Det er jo bare å klippe de sånn at de helst ikke lager lyd når de går på gulvet? Klipp små "skiver". Det kommer pitte litt blod før nerven kommer, så om du klipper små "skiver" så går det fint.

Skrevet

Jeg klipper bare bittebittelitt i gangen, og jeg klipper ofte. men nå har jeg en følelse av at jeg burde ha klippet et par cm ... (litt overdrevet kanskje). Jeg snakket med en wheatenoppdretter som sa at hennes wheatenterriere har mye lengere klør enn kerryene hennes, det var derfor jeg tenkte at dette var litt raseavhengig.

Skrevet

Jeg har hørt at den beste måten å få skikkelig korte klør på hundene sine er å ta et par glass vin - ha dårlig belysning - og bare klippe i vei!

Selv hater jeg å klippe klør - og tør aldri klippe dem skikkelig kort-korte..

Susanne

Skrevet

Har nok mer med bevegelsesmønsteret og klokvaliteten enn rase. Kahlo sliper bakkløra selv hun, men fremkløra blir lengre, så de stusser jeg innimellom. Men hun har klør som er kjempemyke. Forrige hunden min hadde granittklør, de var steinharde og håpløse å klippe.

Skrevet

Jeg har ikke den store erfaringen med mørke klør, men når det gjelder å "skave" dem i hvert fall litt kortere, er det en stor fordel om hunden har våte, kalde klør etter å ha vært på en god tur ute i snø eller slaps, da blir de mykere og mye bedre å "jobbe" med.

Skrevet
Jeg klipper bare bittebittelitt i gangen, og jeg klipper ofte. men nå har jeg en følelse av at jeg burde ha klippet et par cm ... (litt overdrevet kanskje). Jeg snakket med en wheatenoppdretter som sa at hennes wheatenterriere har mye lengere klør enn kerryene hennes, det var derfor jeg tenkte at dette var litt raseavhengig.

Jeg vil si at lange klør er et resultat av latskap. Nei, det er ikke for å være frekk, men å slippe alle "unnskyldninger" som folk har.

Det er helt sant at noen klør vokser fortere enn andre, og at noen sliper de ned mer enn andre... Folk kan si hva se vil, men det eneste som hjelper er å ta frem klosaksen.

Jeg bruker denne:

litenklo.jpg

Den er skap og fin, så den "knekker" ikke opp kloen, men "skjærer" den. Jeg klipper helt tynne skiver, gjør du det, så kan du klippe til det komme litt blod. Da er du nesten inne på nerven (som du forstår så må du klippe veldig lite om gangen).

Jeg har hundene mine i sofaen når jeg gjør dette. Få hunden til å ligge i ro, slik at du kan konsentrere deg om kloklippen :)

Åja, det verste jeg ser på hunder er lange klør :)

Skrevet

Jeg hadde en hund som tygde neglene på bakbeina, og det var jo ganske lettvindt... Jeg hater å klippe klør, derav får jeg hunder som også hater det... Det med vin var jo et usedvanlig godt tips da! Jeg klipper liiitt og liiiiiiitt åsså blir de nesten like lange som de var før jeg begynte å klippe. Det som er dumt er jo at nervene vokser etter slik at etterhvert må man inn til vet. for å få de klippet ned.

Skrevet
Jeg hadde en hund som tygde neglene på bakbeina, og det var jo ganske lettvindt... Jeg hater å klippe klør, derav får jeg hunder som også hater det... Det med vin var jo et usedvanlig godt tips da! Jeg klipper liiitt og liiiiiiitt åsså blir de nesten like lange som de var før jeg begynte å klippe. Det som er dumt er jo at nervene vokser etter slik at etterhvert må man inn til vet. for å få de klippet ned.

Man må jo selvfølgelig klippe inn til nerven hver gang for at den skal trekke seg inn.

Hvorfor har ingen funnet opp en kloklipper som gjennomlyser kloa så man ser nerven?

For man kan se den selv :wub:

Øvelse gjør mester, det er det eneste jeg har å si :drool:

Skrevet

Jeg har hund med svarte klør, og nettopp fordi det kan være vanskelig å vite hvor langt man kan klippe, har det skjedd en del ganger at jeg har klippet for mye og bikkjedyret har fått vondt. Nå sliter hun klørne nokså bra av seg selv, men de har til tider vært litt for lange fordi jeg ikke har tatt tak i meg selv og klipt dem - hun har vært redd for å klippe klør, og har blitt helt maniac hver gang jeg har dratt fram klotanga. I det siste har jeg endelig funnet en metode som fungerer, slik at jeg kan få klippet klørne uten så mye styr, pes og stress.

Når jeg da har kunnet klippe klør litt mer i ro og mak, har jeg funnet ut at det er egentlig ikke vanskelig i det hele tatt å klippe sorte klør. Nå har jeg forsåvidt aldri klippet lyse klør, så jeg kan ikke sammenligne, men på mørke klør er det faktisk veldig tydelig å se hvor langt man kan klippe. Så det handler rett og slett om å ta seg ro til å se klørne fra flere vinkler og bli vant til hvor nerva ligger, i tillegg til å ikke være redd for å klippe for langt - samtidig som man klipper veldig lite av gangen slik at man unngår å klippe så langt at det gjør vondt.

Skrevet
Ser du nerven inni svarte klør?

Man ser ikke selve nerven, men man ser på kloa hvor den ligger, på en måte - særlig "nedenfra", altså på undersiden av kloen. Jeg lurer på om jeg ikke burde ta et bilde, jeg, da blir det enklere å forklare...

Skrevet

Ja, man må jo klippe inn til nerven slik at den trekker seg sammen, ellers vokser den videre ut i kloen. Det er ikke så lett det der, men hvis man gjør det ofte blir jo både hunden og klipperen mer vant til det..

Skrevet
Man ser ikke selve nerven, men man ser på kloa hvor den ligger, på en måte - særlig "nedenfra", altså på undersiden av kloen. Jeg lurer på om jeg ikke burde ta et bilde, jeg, da blir det enklere å forklare...

Det hadde vært kjempefint hvis du hadde giddet det. :drool: Kaizer har svarte klør, og jeg synes det er vanskelig å klippe dem...

Skrevet
Man ser ikke selve nerven, men man ser på kloa hvor den ligger, på en måte - særlig "nedenfra", altså på undersiden av kloen. Jeg lurer på om jeg ikke burde ta et bilde, jeg, da blir det enklere å forklare...

Jeg stemmer også for bilde! Noen av klørne er her i huset sorte ,mens de andre er lyse... Skulle ønske alle var lyse jeg :drool:

Skrevet

Min omplasseringshund hadde veldig lange klør da jeg fikk henne, og jeg tror jeg kan berolige folk med at det finnes en grense for hvor lange nervene vokser seg. Ærlig talt stresser jeg langt mindre med klørne på hundene mine nå enn da jeg var yngre. Jeg klipper dem, men jeg tror ikke hundene lider om jeg ikke klarer å holde dem pinkorte (selv om det ser pent ut, skal innrømme det). I ulendt terreng og på vinterføre tror jeg faktisk de kan ha nytte av litt lengre klør (men alt med måte, så klart).

Skrevet

Det finnes en klotang som har et lys som betyr at det er "trygt" å klippe.. Skal se om jeg finner navnet på den evt. så sitter Maria på jobben og har den rett bak seg så kan sende en meld til hu:P

Edit: i det jeg sa det glemte jeg det... Men skal på jobb på mandag så kan finne ut av det da..

Skrevet
Man ser ikke selve nerven, men man ser på kloa hvor den ligger, på en måte - særlig "nedenfra", altså på undersiden av kloen. Jeg lurer på om jeg ikke burde ta et bilde, jeg, da blir det enklere å forklare...

Bilde hadde vært fint! Jeg har prøvd å se på kloen fra alle vinkler jeg, men likevel er jeg usikker. De tar ingen stor skade av at jeg klipper for langt, men om mulig vil jeg jo helst unngå det...

Skrevet
Ser du nerven inni svarte klør?

Jepp, du kan se begynnelsen av den på snittflaten mens du klipper klørne på hunden. Vel, når jeg har kommet så lagt så slutter jeg å klippe, men ikke før.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...