Gå til innhold
Hundesonen.no

ville dyr på sirkus?


Tonje

Recommended Posts

dyreplageri. Dyra får ikke tilfredsstilt sine naturlige behov og får ofte stereotyp atferd og vil lide. Ville dyr hører ikke hjemme på ett sirkus.

ååå kanskje de hører mere hjemme i en dyrepark da, som om det er så veldig mye bedre. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååå kanskje de hører mere hjemme i en dyrepark da, som om det er så veldig mye bedre. :wink:

I en dyrepark har de mye større plass og de får være sammen med sin egen art uten å måtte ha fotlenke. Om nattan blir de satt inn i relativt små bur, men de er fortsatt større enn de som sirkus elefantene står i.

Men jeg er ikke for noen av delene! Jeg synes dyr skal å lov til å være fri, men så er det en del dyr som blir tatt fra mora si før de når en alder hvor de kan være alene. Da synes jeg det er bedre at de er i en zoo enn på sirkus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wulfi: Hva mener du med at hunden har vært vill? Har ikke sett så mange chihuahuaer løpe rundt i skogene?(haha, se det for dere :D ).. Ulven, Diongoen osv er vill..ikke hunden...

Tar jeg veldig feil? :oops:

du har helt rett, det er hundens forfedre som var og er ville, men alrdi hunden selv. :P det står til og med i en setning i bibelen.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvordan kan dere egentlig kalle det ville dyr på sirkus?

"som regel" så er jo det snakk om dyr som er født i fangenskap som er på sirkus og slikt.

ja da det hender at de ikke blir behandlet som fortjent, det er jeg enig i men, hvis dyrene er født i fangenskap så er jo de ikke "ville" er de det?

og andre så kaldte "ville dyre" enn elefanter og sjøløver er det eneste jeg har sett på sikrus her i landet.(og ja vi går på sirkus, har unger vi)

ja har sett hester og hunder også, men de regener jeg ikke som ville siden det er dyr som i mangen herrens år har vært tamme, men det har jo elefanter også, de har jo også vært brukt til arbeid i mangen år de også i de landene de kommer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvordan kan dere egentlig kalle det ville dyr på sirkus?

"som regel" så er jo det snakk om dyr som er født i fangenskap som er på sirkus og slikt.

ja da det hender at de ikke blir behandlet som fortjent, det er jeg enig i men, hvis dyrene er født i fangenskap så er jo de ikke "ville" er de det?

og andre så kaldte "ville dyre" enn elefanter og sjøløver er det eneste jeg har sett på sikrus her i landet.(og ja vi går på sirkus, har unger vi)

ja har sett hester og hunder også, men de regener jeg ikke som ville siden det er dyr som i mangen herrens år har vært tamme, men det har jo elefanter også, de har jo også vært brukt til arbeid i mangen år de også i de landene de kommer fra.

selvom de ikke er tatt rett ut i fr villmarka, så har de fortsatt alle instinktene i behold, og har fortsatt behov for å få utfoldet naturlig atferd.

De vil fortsatt føle trang til samvær med andre elefanter, finne mat, vandre fra sted til sted, leve sammen med ungene sine, leve i flokk.

Sånne ting som ALDRI vil forsvinne, uansett hvor lenge det er siden de var ville.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her dømmer man alle under èn kam som vanlig ser jeg.... #-o

For en kommentar. Syns du dyra lever et verdig liv på sirkus? Uansett om vi snakker om et snuskete utenlandsk et, eller Merano som glitrer. De dyra som er sirukusdyr lever livet i kjettinger og bur. Uansett om de blir slått eller ikke, er det IKKE et verdig liv!

Og hunden, den har aldri vært vill. Hunden er noe vi har produsert frem, og mange hunder ville i vill tilstand dødd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selvom de ikke er tatt rett ut i fr villmarka, så har de fortsatt alle instinktene i behold, og har fortsatt behov for å få utfoldet naturlig atferd.

De vil fortsatt føle trang til samvær med andre elefanter, finne mat, vandre fra sted til sted, leve sammen med ungene sine, leve i flokk.

Sånne ting som ALDRI vil forsvinne, uansett hvor lenge det er siden de var ville.

ja men har ikke hunder og katter også slike innstingter da??

men alikavell så er det mangen som bare har 1 katt eller 1 hund. det blir jo det samme

Lenke til kommentar
Del på andre sider

instinktene på hunder for eksempel kommer mye bedre frem hvis de er fler. Det blir som en flokk' date=' og stikker de av sammen kan de gjøre mye skade.[/quote']

det stemmer det ja, de har samme ur instingter de, som en elefant(bare ikke helt make da). om de er i flokk eller ikke så kommer innstingtet frem når det trengs.

det er vell en grunn til at det finnes flokker av løshunder i utlandet og de klarer jo seg veldig godt som vill hunder ellers så hadde de ikke formert seg(og ja jeg har sett tv-program om ville hunder i utlandet hvor de formere seg ved å få valper, det var ikke snakk om å formere seg ved at det ble slengt en ny hun ut på gaten av et menneske).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...