Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og katt


Marit32

Recommended Posts

Skrevet

Vi har to katter hjemme sammen med Frøken. Den eldste katten liker ikke Frøken og Frøken liker ikke henne heller :icon_confused: Kommer Frøken for nærme freser katten, og hvis da katta begynner å gå vekk blir Frøken skikkelig megasur og begynner å løpe og lage sånne skikkelig sinte lyder! En gang ble katta lei og ga Frøken en på snuta, men Frøken ble bare enda sintere.. Heldigvis har hun lært å ikke gå for nærme den katten og hvis hun er veeldig forsiktig snuser de på hverandre.

Det er helt annerledes med den andre katten (som er datteren til den eldste). De er virkelig gode venner og begge løper etter hverandre ute og katten hopper frem fra busker for å leke :icon_redface: (hun leker nesten bedre med katten enn med andre hunder og det sier jo litt.)

Skrevet

Har fem katter og her kommer stadig fremmede hunder innom,både voksne og valper.Tar ingen spesielle hensyn unntatt at kattene kan komme seg unna hvis de vil.Bank i bordet har ennå ikke hatt noen stygge uhell,det vil helst gå bra :icon_confused:

Skrevet

Så lenge kattene har en mulighet til å komme seg unna, gjerne i høyden, så går det stort sett bra.

Har to voksne katter her nå, og skal hente valp i juni. Regner med det går helt fint, når de slår med labbene trekker de klørne inn :icon_confused: (I tillegg til at eg klipper klørne på pusene, for å unngå kloring overalt).

Skrevet

her har det aldri vært noe problem å ha hund og katt sammen...de har vært kjempe nysgjerrige på hverandre, og hilst og leika litt...nå ligger de nesten oppå hverandre når de slapper av...:icon_confused:

Skrevet

Den katten var veldig lik min :-)

Jeg fikk engang en halvvoksen katt som ikke hadde hilst på hunder før. Og han flyttet altså inn til meg og min voksne(og store) hund som ikke hadde hils på katt før... De første 10-14 dagene, satt katten på stolryggen og freste bare hunden då i hans retning. Hunden mistet fort interessen for katten. Etterhvert kunne katten smyge seg langs veggen for å komme ut på badet (og kattedoen). Etter 14 dager passet forrige eier katten, mens jeg var på ferie. Da jeg hentet han igjen, tenkte jeg at dette går aldri bra.... Men de ble fort bestevenner! De hadde matskål rett ved siden av hverandre. Hunden fikk mat 2 ganger daglig, katten hadde stort sett mat i skålen hele tiden. Hunden rørte aldri kattens mat. Men når katten spiste, delte han ringene med tørrfor, la den ene halvdelen på gulvet og spiste den andre. De bitene som lå på gulvet, fikk hunden spise...

Den katten jeg har nå, fikk jeg som kattunge. Hadde da 3 voksne hunder som ikke var vant til katt. Kattungen brukte noen dager på å bli trygg på hundene. I begynnelsen satt katten mye på skulderen min (som en papegøye). Han liker å sitte der enda, selv om han er stor (8 år). Han elsker hunder, og hilser på nye hunder som en selvfølgelighet. Hundene elsker ham også.

Min erfaring er at hund og katt som regel blir venner

Skrevet

Ja,, mange flotte erfaringar med hund og katt,, og no har eg fått det og ( litt i alle fall ) :icon_redface:

Hunden er kommet i hus ( ho e so fin og herleg ),, i dag helste ho på kattane,,,,,, det gjekk etter mi meining utruleg fint. Hunden bryr seg ikkje om dei igrunn, lar dei styre løpet. Får snuse på ho og sånn. Dei freste litt når det vart alt for nært, men ingen fysiske angrep. Alt i alt syns eg det gjekk veldig greit.

Kattane sitt i trappa og ser ned på ho,, som mange her foreslo at dei har noko å hoppe opp på.. :icon_redface: Veldig greit. Ellers så ser det faktisk ut som det kan ordne seg etter kvart..

Ha ein fortsatt fin lørdagskveld og fortsatt god helg til alle;)

Skrevet

Hadde Roya før jeg fikk katt i hus, men katten(8 mnd) var vant med hunder. Gikk kjempefint, men jeg roet Roya iblant om hun ble for ivrig. (skulle leke med pusen, det blir litt for stort, det)

Deretter fikk jeg kattunge i hus til en halvvoksen hund og en voksen(ett år gammel) katt, det gikk også veldig fint, Roya var noe interessert i begynnelsen, så var det ikke så moro lenger, kattungen hadde mulighet til å komme seg unna om hun ble for ivrig, og var på eget rom i begynnelsen. Den voksne katten var den som brukte lengst tid på å akseptere kattungen, men nå er de bestevenner.

Og nå har jeg fått valp i hus, kattene var litt sky til å begynne med, men nå er yngstekatten bestevenner med valpen unntatt når hun biter litt for hardt, og da tar jeg henne hunna, så klart, og snakker til henne. Eldstepus er ikke fullt så begeistret, men det er ok.

Ute er kattene mine veldig flinke både med mine hunder og med hundene på pensjonatet, de har lært seg å sitte stille, da tør ikke bikkjene å 'ta' dem, fordi de løper jo ikke. :icon_redface: Bare sitter og stirrer på dem. Kongepuddelen til sjefen, er veldig glad i å løpe etter katter om hun får sjansen, og bite litt på dem, men pusene mine tør hun ikke gå bort til, for de gir henne en saftig karamell over snuta om hun prøver seg.

Har ennå ikke opplevd en katt som har tatt øynene på en hund, og tror heller ikke jeg vil få oppleve det før det 'står om livet' til katta(eller de risikerer skade). De vet innmari godt hvor de plasserer potene sine, selv i fart, og de aller, aller fleste katter vil skremme før de skader. Kee-Kee hadde selv et klor på snuta når hun beit Thomas for hardt, og skjønte veldig fort det der. (derfor tar hun kattene i nakkeskinnet nå, og legger dem i bakken) *flire*

Skrevet

2uqittu.jpg

Her kan de sjå kor nysgjerrig katten er på hunden,, trur nok desse vert venner med tida ja.. :)

Dei er så nusselege begge to.. <3 :):P

Skrevet

Ikkje noko råd, men ei historie berre - også fra Ytre Sogn:

Eg kom ein kveld heim med ein halv-vill kattunge inne i jakka, altfor tidleg morlaus blitt ved eit uhell, til hopehav med gardens buhund og ein gjetande border collie tispe. Denne siste tok straks på seg morsrolla og oppdragelse, som vel var, sidan ikkje-sosialiserte kattungar ikkje er lette å føde opp og "folkast" med, - eg gjekk med oppklora underarmar og hender i lange tider. Kattungen fekk for vane å klatre i vill fart oppetter beina mine om verda vart for trugande og eg sto høveleg til. Om eg var oppteken med hendene, vart det at eg skreik nei,nei! så vondt det gjorde. Då kom collien fykande og hekta kattungen varsamt vekk etter nakkeskinnet og tok ho med på leik i stovene. Han på ryggen med fekting og sprell, ho over med nafsing og sleiking all over. Kattungen var ikkje stort lengre enn nasen hennes, men vel gjekk det. Det er dessutan den einaste katten eg har vore borti som skjøna eit "nei" og stoppa eit kvart fanteri på slik "kommando".

Hunden vakta, gjette, oppdro og leika med han. Dei åt med kvart samstundes og av same skåla (råforing), og fylgdest åt i hus, hage og flor. Men gjeting av sau heldt han seg unna, kan hende hunden sytte for det.

Dei var eit syn når dei kvelda på skinnet framfor peisen etter siste dyrestellet vintersdagane,- same fargar - svart/kvitt - og fargeteikning, som dei hadde. Hunden kveila opp med kattungen inntil magen så berre nasetippen stakk fram, og hunden sin hale over han og fram over eigen nasetipp, endå det måtte vere varmt nok der framfor elden.

Då katten vart vaksen, slakna banda mellom dei, dei slutta å leike, ete og sove i lag, katten rak ute om netene som katter skal, og med kvart vart det til at jaktinstinktet fekk hunden til å jage katten om ho såg han i sprang vekk frå seg. Det vart mangt eit ras gjennom bærbusker og opp i tre. men aldri at hunden nokon gong fekk tak i han. jamvel var dette ein hund som kunne binde an med mink, og slå ned ei rotte som eit lyn. I fyrstninga stoppa vi ho når dette hende, men lot dei ordne opp sjølve, med kvart vi såg det laga seg sjølv.

Katten fekk namnet "Sjefen" med han vaks opp, og slik gjekk dei om kvarande - som to sjefar - eit slag "fait a compli"- med gjensidige finter, age og oppsyn med kvarandre - resten av katten si levetid.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...