Gå til innhold
Hundesonen.no

Stangeutstillingene 25 og 26 April


SusanneL

Recommended Posts

Ja, det er en måned til fristen, og i nyeste nr av Hundesport står det kun henvisning til hjemmesidene til klubben for dommerliste. Selvsagt har ingen av klubbene greid å legge ut denne ennå - men det kommer sikkert en eller annen gang...

Noen som allerede nå har store planer om å reise dit?

Det pleier å være godt besøkte og populære utstillinger i alle fall - og for veldig mange første campinghelgen på utstilling. Ett år talte vi over 50 campingvogner/biler der!

Forhåpentligvis kommer det ikke baaare dommernavn fra tidligere østblokkland, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 201
  • Created
  • Siste svar

Dette blir evt Talli sin første utstilling etter hun har fylt 2år.

Så har hun stor Cert etter Bø melder vi på, om ikke er det bortkasta penger. Små Cert har hun nok av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar ingen avgjørelse uten å ha sett dommerlista.

Jeg kan uansett bare lørdag, ser det ut til, så vet ikke om jeg gidder dra så langt for kun den ene dagen, det er nok av andre utstillinger her. Men om dommeren er bra... Men, det skal vel litt til - regner med at den lørdagen blir fridag, også argumenterer jeg hett overfor sambo om tre utstillingshelger i mai i stedet (vi har liksom et kompromiss om to helger i måneden, men det må da gå an å spare opp og ta ut på senere tidspunkt?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer! Synes ikke det var kjempekult der i fjor, men i år har jeg "trua" :) . Blir stas med campinglivet! Dessuten har jeg bursdag 25 april (Så da tar man seg vel en liten pjolter i campingvogna :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj - Bergen eller Lahti, liksom.. En skikkelig reisehelg uansett, altså!

Ja - dommerne er "alfa og omega" for om jeg skal stille også...

Susanne

Stemmer. Og i Bergen trenger jeg egentlig ingenting. I Lahti trenger jeg både Cert og Cacib. Men det var dette reisefølget da.. Derfor en liten tenkepause, melder på i siste liten tenker jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer! Synes ikke det var kjempekult der i fjor, men i år har jeg "trua" :) . Blir stas med campinglivet! Dessuten har jeg bursdag 25 april (Så da tar man seg vel en liten pjolter i campingvogna :) )

Pjolter du liksom :) .

Susanne, hvordan er campingfasilitetene? Camper man rett utenfor hallen? Får man strøm i såfall? Bør man bestille plass? Og blir det partytime og dansing på bordene? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjempebra campingfasiliteter der - faktisk også strøm-bokser utenfor. Og man står rett ved siden av hallen, på asfalt. DOG er disse strømboksene veldig usikre, og slår seg av og på etter eget forgodtbefinnende..

Så jeg tenker at vi som har sååå fin og ny vogn faktisk bruker gassen i vognen fremfor å betale dyrt for strøm man kanskje ikke får likevel. (Til info for dere andre - Heidi og jeg har nærmest identiske vogner)

Jeg har aldri forhåndsbestilt plass, og det har alltid ordnet seg. Men med gammel-vognen frøs vi noe enormt, da.. (ikke gass til varmen og strømmen kuttet ut kl. 23 på kvelden)

Får se etter når annonsen kommer - om de ønsker forhåndsbestilling eller ikke.

Med bursdagsbarnet ditt der får man vel i alle fall danse LITT på bordet??

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, GD kan stilles der, så du får ta en tur og kikke...

Campinglivet rundt utstillingen er nok litt annerledes en det på en campingplass - men forskjellen er jo kanskje mest at alle snakker bare hund-hund-hund og hund (ikke utstyr)...

Mange av de samme folkene som camper, så man blir jo litt ekstra kjent med de, såklart. Men veldig mange anledninger til å bli kjent med og få hilst på andre hunder/raser, da.

Mye enklere å slå av en prat om en rase man ikke vet noe om når eieren til den har både tid lyst og anledning til å skravle om hunden sin. (I forhold til rundt ringen på selve utstillingen, hvor det er så mye nerver...)

Så det er en hyggelig form for overnatting. Og veldig lettvint på morgenen å bare spasere bort til utstillingen...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal vel, tror jeg, blir isåfall Kee-Kee's første tur på utstilling. :)

MM :) Det blir lille Kee-Kee's debut.

Yodelmannen er plassjef her også.

Han gav meg annonsen med full dommerliste her om dagen- så jeg vet den er klar. Husker ikke navn- sjekket bare for Basenjien og der var det iallefall en britisk dommer jeg ikke har stillt for før. Hørtes iallefall spennende ut!

Jeg skal spørre om å få den en gang til, for nå kan jeg ikke finne den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...