Beardis

[BDD Girl]

Har en kompis som skal ha hund og han vil ha en allsidig hund som er lett å jobbe med men som ikke er like "hyper" som Border og Kelpie. Han liker pelsstell og han har falt for Bearded Collie. Så nå leter han etter gode oppdrettere av denne rasen. Han ringte meg og fortalte athan hadde pratet med en oppdretter og at han nå var bestemt på denne rasen. For det finnes ikke agressivitet i rasen og at den er ikke belastet med arvelige sykdommer. I tillegg er den allergivinnelig.

Om så er tilfelle, hvorfor har da NBCK godtatt at NKK har som registreringskrav at foreldredyrene er røntget? Og hvorfor har NBCK i sine avlsrestriksjoner satt at individer som skal brukes i avl skal være røntget A eller B? Har også vært borti BC'er som har hjertefeil og allergi, noe som flere fra samme linje hadde. Og agressjon har jeg og vært borti hos rasen, dette også innenfor samme linje og der var det også mye dårlig nerver.

At Beardisen er en relativt sunn og frisk rase, og at den har høy levetid, det er ikke for meg ukjent, men det er et stykke fra god helse og lite arvelige sykdommer til uten noe arvelige sykdommer og ingen agressjon.

[Symra&Pippin]

Finnes det raser som er helt uten arvelige sykdommer og helt uten aggresjon?

Ta forøvrig kontakt med SusanneL her inne. Det hun ikke vet om beardis trenger man ikke å vite ...

[BDD Girl]

Finnes det raser som er helt uten arvelige sykdommer og helt uten aggresjon?

Ta forøvrig kontakt med SusanneL her inne. Det hun ikke vet om beardis trenger man ikke å vite ...

Nei, det gjør jo ikke det, med mindre dyret er kjøpt i en lekebutikk og enten går på batterier elelr er full av skumgummi eller så. Men å si sånn til potensielle valpekjøpere, syns det er å lure dem litt jeg.

Jeg har bedt han komme seg inn her og kontakte henne eller finne hjemmesiden hennes. Selv har jeg ingen kjenneskap til oppdrettere av rasen lenger, i alle fall ikke som jeg ville anbefale til noen.

[SusanneL]

Jeg tror at din kompis har lest en Finn-annonse om rasen, jeg - der står det i alle fall akkurat det om at det ikke finnes aggressivitet eller arvelige sykdommer..

Det er selvsagt bare tull og tøys - ALLE levende vesen bærer med seg egenskaper som kan gjøre dem både syke og gale, liksom...

Det er kun HD som rutinemessig undersøkes på rasen, noen få rønter også albuer. Det er meget lav prosentandel med feil enten på det ene eller det andre. Og langt, langt færre enn det igjen som noensinne får noen problemer OM de så skulle ha HD eller AA.

Ingen øyelyser sånn fast og regelmessig, men man hører aldri (nåja, i alle fall meeeeget sjelden) om noen "funn" på de få som faktisk blir øyelyst heller. (Vanligere å øyelyse i andre deler av verden)

Gemyttet har blitt synlig bedre bare i løpet av de tre tiårene jeg har kjent rasen - nå er de klart mindre "hysteriske" og oppdrettere har blitt flinkere til å sile ut værstingene fra avelen i alle fall.

Før var det ikke helt utrolig å kunne finne en og annen angstbiter og andre "nevrotiske krek" - men da var de generelt sett mye mykere og veikere - og hardhendt avstraffelse og urettferdig behandling endte praktisk talt alltid opp i en hund som bet - FORT, uten forvarsel - og nærmest uten anledning til slutt...

Om du vet om flere beardiser med hjertefeil, særlig aggressivitet og eller allergi så må du ha vært ekstremt uheldig - jeg kjenner INGEN med noen av delen, liksom.. Men at det finnes tviler jeg ikke på, men neppe noe særlig utbredt så man bør være redd for å få det hvis man kjøper en valp.

Det er en rase som er ekstremt glad, kjærlig mot 2 og 4-bente, praktisk talt uten aggressjon mot andre hunder (tror jeg har møtt EN beardishann som har vært hannhundaggressiv), myke og ganske "fornuftige" når de har logret seg ferdig.

Men nei, de er ikke border collie-aktige i sin arbeidsvilje heller. De har aldri hatt samme arb.oppgave som en border heller - men vært avlet frem for mere selvstendig tenking og arbeid. De er ikke lettest å holde motiverte for repitisjoner, og de som har vært på landslagsnivå i lydighet med dem har virkelig, virkelig måttet jobbe med motivasjon og arbeidsglede. Tror at agility vil være en sånn sett enklere sport for dem å nå langt i. DET bør passe rasen utmerket.

Det er en enkel rase å leve med, og de aller, aller fleste får den til omtrent uansett hva de gjør med hunden sin. Den har såpass mye glede og iver i seg at det skal mye til før man har brukt opp en milelang "tabbekvote". Og siden den oftest er så snill og grei, ikke særlig egenrådig og utforskende i verden så er det jo sjelden at de stikker av eller blir utsatt for sure eller redde naboer, unger eller gamle i nærmiljøet.

Pelsstellet er langt enklere enn man tror - HVIS man bare gjør det nøyaktig og ordentlig når man vel gjør det. Men ja - med 30 cm lange dekkhår sier det seg selv at de neppe egner seg helt til "midt-i-krattet-tur" i skogen, da. Dog vil en hund som vokser opp med aktivt skogsliv (og den slitasjen det medfører på pelsen) aldri utvikle den nærmest fotside utst.pelsen heller - så det pleier å løse seg selv...

Tror det var det jeg kom på sånn umiddelbart. Men ja - det FINNES arvelige sykdommer på dem, men aggressjon (som jeg legger i ordet) er nærmest ikke-eksisterende. Men ekstremtilfeller sikkert "graves frem", da...

Susanne

[BDD Girl]

Jeg tror at din kompis har lest en Finn-annonse om rasen, jeg - der står det i alle fall akkurat det om at det ikke finnes aggressivitet eller arvelige sykdommer..

Det er selvsagt bare tull og tøys - ALLE levende vesen bærer med seg egenskaper som kan gjøre dem både syke og gale, liksom...

Det er kun HD som rutinemessig undersøkes på rasen, noen få rønter også albuer. Det er meget lav prosentandel med feil enten på det ene eller det andre. Og langt, langt færre enn det igjen som noensinne får noen problemer OM de så skulle ha HD eller AA.

Ingen øyelyser sånn fast og regelmessig, men man hører aldri (nåja, i alle fall meeeeget sjelden) om noen "funn" på de få som faktisk blir øyelyst heller. (Vanligere å øyelyse i andre deler av verden)

Gemyttet har blitt synlig bedre bare i løpet av de tre tiårene jeg har kjent rasen - nå er de klart mindre "hysteriske" og oppdrettere har blitt flinkere til å sile ut værstingene fra avelen i alle fall.

Før var det ikke helt utrolig å kunne finne en og annen angstbiter og andre "nevrotiske krek" - men da var de generelt sett mye mykere og veikere - og hardhendt avstraffelse og urettferdig behandling endte praktisk talt alltid opp i en hund som bet - FORT, uten forvarsel - og nærmest uten anledning til slutt...

Om du vet om flere beardiser med hjertefeil, særlig aggressivitet og eller allergi så må du ha vært ekstremt uheldig - jeg kjenner INGEN med noen av delen, liksom.. Men at det finnes tviler jeg ikke på, men neppe noe særlig utbredt så man bør være redd for å få det hvis man kjøper en valp.

Det er en rase som er ekstremt glad, kjærlig mot 2 og 4-bente, praktisk talt uten aggressjon mot andre hunder (tror jeg har møtt EN beardishann som har vært hannhundaggressiv), myke og ganske "fornuftige" når de har logret seg ferdig.

Men nei, de er ikke border collie-aktige i sin arbeidsvilje heller. De har aldri hatt samme arb.oppgave som en border heller - men vært avlet frem for mere selvstendig tenking og arbeid. De er ikke lettest å holde motiverte for repitisjoner, og de som har vært på landslagsnivå i lydighet med dem har virkelig, virkelig måttet jobbe med motivasjon og arbeidsglede. Tror at agility vil være en sånn sett enklere sport for dem å nå langt i. DET bør passe rasen utmerket.

Det er en enkel rase å leve med, og de aller, aller fleste får den til omtrent uansett hva de gjør med hunden sin. Den har såpass mye glede og iver i seg at det skal mye til før man har brukt opp en milelang "tabbekvote". Og siden den oftest er så snill og grei, ikke særlig egenrådig og utforskende i verden så er det jo sjelden at de stikker av eller blir utsatt for sure eller redde naboer, unger eller gamle i nærmiljøet.

Pelsstellet er langt enklere enn man tror - HVIS man bare gjør det nøyaktig og ordentlig når man vel gjør det. Men ja - med 30 cm lange dekkhår sier det seg selv at de neppe egner seg helt til "midt-i-krattet-tur" i skogen, da. Dog vil en hund som vokser opp med aktivt skogsliv (og den slitasjen det medfører på pelsen) aldri utvikle den nærmest fotside utst.pelsen heller - så det pleier å løse seg selv...

Tror det var det jeg kom på sånn umiddelbart. Men ja - det FINNES arvelige sykdommer på dem, men aggressjon (som jeg legger i ordet) er nærmest ikke-eksisterende. Men ekstremtilfeller sikkert "graves frem", da...

Susanne

Dette er/var fra en og samme linje. Oppdretteren var klar over det, men fortsatte allikevel avlen på dem. Å si det var mange med hjertefeil er vel å ta i, men det var fire individer på samme linje med hjertefeil og tempramentet dems var absolutt ikke bra. For meg er det overraskende at ene hannen ble Nuch. Min eks hadde søsteren til denne hannhunden, høyt stress og frynsete nerver og bet for et godt ord. Oppdretteren påstod det var pga. hennes første leveår hos feil eiere, men broren som de selv hadde var like dan, han bet ikke da, men var ekstremt sky. Vil ikke si at individene var agressjonsagressive, heller angstbitere. Men tispa eksen min hadde var ikke myk, men stod hun ute i bånd f.eks og en fremmed passerte, så kunen hun finne på å snappe og fikk hun tak ble det merke.

Han hadde ringt på den annonsen ja. Jeg så den selv i sted.

Pelsstellet skal vel ikke være så ille, om man grer dem jevnlig (stemmer det at de får underull ca. hver 10 dag?) og grer man ikke ut dette så floker det seg? Vi hadde to stykker fra samme linjer, og de var like ille og eksen var like dårlig på pelsstell. Den ene tålte ikke andre hunder, den andre var meget underdanig andre hunder. Så min erfaring med Beardeden er ikke helt positiv, men jeg vet jo at dette er oppdretteren sin feil og ikke rasen, for har truffet mange glade og greie BC'er uten noe nykker annet enn hva man kan forvente av en hund.

[Wulfi]

Jeg har aldri hørt om Beardis som er aggressiv. (har hatt beardis selv).

Men alle raser KAN ha sykdommer antar jeg, selv om Beardis er stort sett friske og raske.

[Emilie]

Tror det var det jeg kom på sånn umiddelbart. Men ja - det FINNES arvelige sykdommer på dem, men aggressjon (som jeg legger i ordet) er nærmest ikke-eksisterende. Men ekstremtilfeller sikkert "graves frem", da...

Blir det ikke litt feil å si at aggresjon er et ikke-eksisterende "problem" for rasen? Jeg er da av den oppfatning at aggressjon er en naturlig del av en hunds natur nemlig, uansett rase.

[SaraS]

Jeg visste igrunnen ikke at beardisen var allergivennlig heller jeg?

Emilie: SusanneL skrev nærmest ikke-eksisterende.

[Emilie]

Emilie: SusanneL skrev nærmest ikke-eksisterende.

Uansett liksom.

[SusanneL]

Som jeg sier ang. aggressjon - "som jeg legger i ordet", så betyr det for meg at man aldri ser en beardis som gjør noe aggressivt. Dvs de starter ikke en slosskamp, eller er sint i noen setting mot verken folk eller dyr.

(Men joda - igjen - det har sikkert funnets en eller to, da..)

Så kan man selvsagt hevde at det er en naturlig del av en hunds natur så mye man orker - så lenge man ikke ser, oppdager eller behøver å tenke over det er det for meg noe jeg mener er "ikke-eksisterende" på rasen.

Om aggressjon er et problem eller ikke kommer vel an på hva man skal bruke hunden til. antar eg. Men for egen del ønsker jeg ikke å behøve å forholde meg til det i det hele tatt...

BDD girl - aha! (et lys gikk opp for meg nå)

Da tror jeg at jeg skjønner hva du tenker på.. "Filler'n!" - det hadde jeg HELT fortrengt. Beklager - jeg trekker selvsagt tilbake min påstand om at jeg ikke kjenner noen med hjertefeil! Jeg har jo hatt en selv, liksom...

Dog var det heller tvilsomt om det var flere i kullet enn den jeg hadde som døde av dette, da.. Og de hundene/linjene kjente jeg jo veldig godt. Men obduksjonen av min ga aldri noe indikasjon på at det var noe arvelig heller. Jeg kjente også flere av søsknene, og de levde da lenge og vel med sine hjerter. Så JEG har aldri tenkt på dette som noe rase-problem, kun en uheldig sak med akkurat min hund..

Jeg kjenner forsåvidt heller ikke igjen din beskrivelse av temperamentet. (Hvis det er samme kullet vi snakker om)

Faren til dèt kullet var dårlig mentalt - men jeg så lite problemer på valpene etter han (jeg eide flere av dem).

I det samme tidsrommet ble det forsåvidt gjennomført hjerteundersøkelser på masse, masse beardiser (mange i Sverige, noen få i Norge) fordi man mistenkte dette som et raseproblem.

En haug hunder ble stemplet med hjertefeil, en god del ble avlivet, og så plutselig noen år etterpå viste det seg at det var meeeget tilfeldig hvilke hunder som hadde og ikke hadde dette.. Ergo ble hele undersøkelsen rett og slett "kastet overbord", da det jo virket som om det var et "skrivebordsproblem" fremfor et reelt problem for hundene. Og vips så ble det aldri oppdaget den type hjertefeil etterpå, og avkom selv etter de "syke" hundene ble aldri syke, og det ble liksom bare borte. Så det er nok kanskje årsaken til at vi må forsvare endel hjertefeil-rykter selv den dag i dag...

Men joda, noen "råtne epler" finnes sikkert, men derifra til å si at det er normalt, eller at rasen "er så eller slik" er urettferdig.

Og jeg sier det igjen - "Nordenstam-dressur" på 80-90-tallet var årsak til de aller fleste bittskadene som ble gjort av beardisene. Hardhendt dressur + litt veike hunder = raskt forsvar og kjapp munnbruk...

Men de ER stødigere i dag, og ikke på langt nær så "nærtakende" eller "pinglete" som de var for bare et par ti-år siden. Heldigvis!

Men de er vàre for lyder - ofte skuddredde, og ganske myke ovenfor sin eier (tja - folk flest, faktisk). De takler fremdeles filleristing og nakketak veldig dårlig, liksom..

Og jeg tror at de nok passer best hos litt sånne hippi/bohem-aktige folk som verken ønsker eller prøver å få en hund som skal være en A4 "maskin".. Man må ha litt humor og "care free" holdning - og da går alt så meget bedre med en beardis...

Med den rette eier kan man nå langt innenfor div. hundesporter - men man velger ikke en Lada Niva om man skal ha en Formel 1 bil, da.. Skal man ha en ekstrem konkurransehund finner man kanskje en annen rase som er bedre egnet. Bortsett fra utstilling, da - de er virkelig bra på akkurat det, da.. (ha ha ha!)

Susanne

Susanne

[Gjest]

Mistet vår beardis i oktober, og hvis jeg skal skrive noe blir det bare et sånt, 'snufs hunden vår var så fantastisk innlegg', og det bidrar vel ikke så mye - men hun var iallefall det... Lykkelig og blid mot alle, lydig og ukomplisert og var ikke syk en dag i løpet av sitt 13 år gamle liv.

*savner så fælt...*

Har bare positivt å si om rasen ihvertfall!

[Havana]

Blir det ikke litt feil å si at aggresjon er et ikke-eksisterende "problem" for rasen? Jeg er da av den oppfatning at aggressjon er en naturlig del av en hunds natur nemlig, uansett rase.

For en del hunderaser er aggresjon faktisk ikke så "naturlig". Dvs. aggresjon kan selvfølgelig forekomme hos alle raser, men hos noen raser er det forventet at hundene f.eks vil komme godt overens med andre hunder av begge kjønn, og hundeaggresjon er liksom ikke noe tema. Det betyr som sagt ikke at det aldri forekommer, men at det ikke er rasetypisk og dermed ikke en del av rasens "natur". Såvidt jeg vet er bearded collie en av disse rasene.

---

Ang. allergi, er ikke bearded collien av de mest allergivennlige, men de er heller ikke av de verste. Jeg er allergisk mot hund, men kan være mye sammen med beardis uten å reagere noe særlig. Men jeg reagerer mer på beardis enn mer "typiske" allergivennlige raser som f.eks bichoner og pudler. Egentlig synd, for bearded collie er en rase jeg godt kunne tenkt meg å hatt en gang.

[SaraS]

Jeg kunne også tenkt meg en beardis en gang i fremtiden, om det ikke hadde vært for alt pelsstellet og børstinga. For snillere rase har jeg ikke vært borti.

Men sånne annonser, som den som er nevnt lenger opp her, synes jeg er helt på jordet! Å sette en rase i så rosenrødt lys, at en tror at den er lettere å ha enn en briohund -det blir for teit.

[SusanneL]

Allergi, ja - det glemte jeg å si noe om...

Jeg sier aldri at de er allergivennlige. Men hvis noen spør direkte sier jeg at langhårede hunder ofte er enklere å tåle enn korthårede. Og raser som stelles mye (bades, klippes og trimmes regelmessig) er ENNÅ "bedre".

Men "fun fact" - en venninne av meg er skikkelig allergisk mot mange hunder (og katter, og div. andre dyr), inkl. ENKELTE beardiser. Hun har hatt masse hunder selv, flere kull, og alt har fungert supert, men så kan hun plutselig reagere enormt når hun kommer hjem til meg og kikker på ett valpekull (men ikke på de voksne hundene)..

Så det der med allergi er neppe noen "eksakt vitenskap" og det er nok meget individuelt hva man reagerer på. Men jeg tror at man oftere vil reagere på en valp enn en voksen også..

Susanne