Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål vedrørende "hunder" på Finn.no


ida

Recommended Posts

Det er ikke så ofte jeg er inne på "hunder" på Finn, men i dag titta jeg litt på hva som lå ute. Etter et par tre sider, hadde jeg igrunnen sett nok til å sitte igjen med noen spørsmål.

o Hvorfor er miniatyrhundene nesten konsekvent uten stamtavle (også de renrasa)?

o Hvorfor er det så utrolig mange svenske annonsører?

o Er store hannhunder (gjerne av type blanding) i alderen 7mndr til 2,5 år mer allergifremkallende enn andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
o Hvorfor er det så utrolig mange svenske annonsører?

o Er store hannhunder (gjerne av type blanding) i alderen 7mndr til 2,5 år mer allergifremkallende enn andre hunder?

- Svenskene har sikkert ikke nok med å annonsere på "Blocket" (àla finn.no). Der er det også mange slike annonser...

- Store hanner er vel ikke mer allergifremkallende enn andre, men en av "årsakene" kan være at eierne ikke takler en pubertal hannhund (og det er jo "enklere" å skylde på allergi, eller at de får barn selv osv).

Edit: ang svenske annonser: For min rase er det veldig ofte at valper annonseres på finn.no ikke er av kombinasjoner som er godkjent av den svenske raseklubben. Men også norske kull som ikke er godkjente av raseklubben annonseres der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til. Det var en chihuahua hann til salgs der inne som så direkte syk ut. Dessuten var den nærmere to år og trengte renslighetstrening :D . Er det noen instans der inne som fanger opp potensielle useriøse salg (les vanskjøtsel), eller må man gå via mattilsynet eller dyrevernet i den enkelte kommune for å melde bekymringer? Nå kan det hende at denne hunden har det aldeles utmerket, men hvordan finne ut det annet enn ved selvsyn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til. Det var en chihuahua hann til salgs der inne som så direkte syk ut. Dessuten var den nærmere to år og trengte renslighetstrening :D . Er det noen instans der inne som fanger opp potensielle useriøse salg (les vanskjøtsel), eller må man gå via mattilsynet eller dyrevernet i den enkelte kommune for å melde bekymringer? Nå kan det hende at denne hunden har det aldeles utmerket, men hvordan finne ut det annet enn ved selvsyn?

Tror neppe det finnes noen hos finn som sitter og kikker på bildene av dyr for å se om noen av dem kan være sjuke.... Og det er jo litt skummelt å si at et dyr ser ut til å være sykt basert på et bilde på nettet også da... Men om du virkelig er bekymret så er mattilsynet rette instans. Om det fører til noe (om de virkelig tar deg seriøst ut fra grunnlaget ditt for bekymringsmelding) er jo en annen sak...

Og svenskene annonserer selvfølgelig i Norge for å få større marked, pluss kanskje tjene litt ekstra pga kurs, vil jeg tro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror neppe det finnes noen hos finn som sitter og kikker på bildene av dyr for å se om noen av dem kan være sjuke.... Og det er jo litt skummelt å si at et dyr ser ut til å være sykt basert på et bilde på nettet også da... Men om du virkelig er bekymret så er mattilsynet rette instans. Om det fører til noe (om de virkelig tar deg seriøst ut fra grunnlaget ditt for bekymringsmelding) er jo en annen sak...

Og svenskene annonserer selvfølgelig i Norge for å få større marked, pluss kanskje tjene litt ekstra pga kurs, vil jeg tro...

Nei, jeg skal ikke gjøre noe som helst, men tanken slo meg bare. Helt enig i at et bilde på nett er litt tynt grunnlag. Iallfall dette-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hunden min gjennom Finn.no og han jeg fikk ross av skyldte på alergi og jeg trodde på dette og tok me hunden hjem, etter noen mnd tenkte jeg å ringe å fortelle at vi fortsatt hadde det bra sammen og takke for en super hund. Tenkte også at de sikkert syntes det hadde vært hyggelig å høre at hunden hadde det bra. Da jeg snakket med mannen sa han til min forskrekkelse " ja d var jo synd vi måtte gi fra oss ross for han var jo egentlig en snill hund han hadde bare ikke respekt for kona mi og når hun ble redd og ross ble sjef så kunne vi ikke ha han mer, nå har vi kjøpt en mindre hund"

Men jeg har aldri merket noe vondt i ross, han har aldri satt seg opp mot meg eller annet, men allt i allt er det synd eier som skal omplassere hund ikke gir all info til ny eier. Kunne jo fått med meg ei skikkelig vansklig bikkje på 47 kg og 70 cm som jeg virkelig kunne sliti med desverre.

Men heldigvis er ross verdens beste hund og jeg kunne aldri fått noe bedre;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange "rare" annonser på finn.no synes jeg. Jeg har lagt merke til ei som annonserer to bikkjer som har stått til salgs i mange mnd. Det er en husky blanding og en drever blanding tror jeg. Det står det samme i begge annonsene og jeg synes det er litt rart at de står der enda.... Man merker egentlig ganske fort på det som står i annonsen om folk er seriøse eller ikke. Jeg ville nok vært ganske forsiktig med kjøp av hunder på finn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange "rare" annonser på finn.no synes jeg. Jeg har lagt merke til ei som annonserer to bikkjer som har stått til salgs i mange mnd. Det er en husky blanding og en drever blanding tror jeg. Det står det samme i begge annonsene og jeg synes det er litt rart at de står der enda.... Man merker egentlig ganske fort på det som står i annonsen om folk er seriøse eller ikke. Jeg ville nok vært ganske forsiktig med kjøp av hunder på finn...

Ja, denne annonnsen har jeg også lagt merke til. Merkelig hele greia synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

På Finn har jeg sett at det har vært seriøse og totalt useriøse som har lagt ut valper eller omplassering. Det er jo noe treffende som en sa på et annet forum. Det lød noe slikt: Finn er en fin plass å bli kvitt ting på men ikke sikkert det er en like fin plass å kjøpe dem på.

Det med de som dukker opp til stadighet syntes jeg også er rart men det kan da være at de rette ikke har dukket opp enda ikke vet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror neppe det finnes noen hos finn som sitter og kikker på bildene av dyr for å se om noen av dem kan være sjuke.... Og det er jo litt skummelt å si at et dyr ser ut til å være sykt basert på et bilde på nettet også da... Men om du virkelig er bekymret så er mattilsynet rette instans. Om det fører til noe (om de virkelig tar deg seriøst ut fra grunnlaget ditt for bekymringsmelding) er jo en annen sak...

Og svenskene annonserer selvfølgelig i Norge for å få større marked, pluss kanskje tjene litt ekstra pga kurs, vil jeg tro...

Man betaler da i SKK, og de eneste som evt tjener på det, er nordmenn. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det er veldig mange "rare" annonser på finn.no synes jeg. Jeg har lagt merke til ei som annonserer to bikkjer som har stått til salgs i mange mnd. Det er en husky blanding og en drever blanding tror jeg. Det står det samme i begge annonsene og jeg synes det er litt rart at de står der enda.... Man merker egentlig ganske fort på det som står i annonsen om folk er seriøse eller ikke. Jeg ville nok vært ganske forsiktig med kjøp av hunder på finn...

Ja, denne annonnsen har jeg også lagt merke til. Merkelig hele greia synes jeg.

Det er ikke merkelig i det hele tatt. De som har annonsert disse hundene og bla noen alaska huskyer driver en liten omplasserings virksomhet på privatbasis. Dette er ikke hunder som det er enkelt og skaffe nye eiere til, dette er heller ikke hunder som hvem-som-helst-byfolk kan ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man betaler da i SKK, og de eneste som evt tjener på det, er nordmenn. :)

sant nok, men man skal tolle inn dyret også...så da tjener man egentlig ikke på det...

Prisen for en staff i Norge er 12.000NOK og i Sverige er prisen 13.000SEK, noe som tilsvarer 11.000NOK...kjøper du fra Sverige kommer også momsen på 25% i tillegg...sluttprisen på staffevalpen blir da tilnærmet 14.000NOK...dette er hvertfall i mitt tilfelle da...:P aner ikke åssen prisforskjellene er på andre raser da...

Litt OT kanskje, men ville bare si det...:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Uff, sitter og titter, spesielt på Gis bort/omplassering, men også Til salgs. Det er 2000 annonser, dvs. ganske mange flere tusen hunder, siden storparten av annonsene er valper. Og storparten av dem er miniatyrer med og uten stamtavler... Det er så utrolig trist, spesielt når bølgen nå begynner å legge seg, at så mange av disse hundene ender opp i uvitende hjem, eller uten noe ordentlig hjem i det hele tatt. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke merkelig i det hele tatt. De som har annonsert disse hundene og bla noen alaska huskyer driver en liten omplasserings virksomhet på privatbasis. Dette er ikke hunder som det er enkelt og skaffe nye eiere til, dette er heller ikke hunder som hvem-som-helst-byfolk kan ha.

Kjenner du de folkene? Jeg har nemlig sendt mail på den dreverblandingen, siden den har stått annonsert i godt over et år nå. Har ikke fått noe tilbakemelding på mailen, og den var seriøs. Så da skjønner jeg jo at de må annonsere i årevis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

o Hvorfor er miniatyrhundene nesten konsekvent uten stamtavle (også de renrasa)?

- Svindlere

- Spekulanter som vil tjene noen kroner

- Folk som har kjøpt minihund da det var megahot (aner ikke om det er like hot nå da...), og da uten stamtavle og nå vil ha valper på verdens nuuuuudeligste lille prinsesse fordi valper er søte og tispa fortjener det

- Uten stamtavle kan ikke NKK følge med om man parrer på hver løpetid

- Hvorfor gidde å bry seg med papirer når folk kjøper likevel?

o Er store hannhunder (gjerne av type blanding) i alderen 7mndr til 2,5 år mer allergifremkallende enn andre hunder?

De er nok testoallergisik.... :blink: Men det er jo vanligste grunn til å omplassere hunder, og de trur vel at det høres mye bedre ut enn å innrømme at de har kjøpt en hund som har blitt alt for mye for de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dreverblandingen har jeg også lurt på. Den har stått annonsert i snart 2 år. Bildet er det samme. Om det er noe spesiellt med akkurat den hunden som gjør den vanskelig å omplassere burde det komme bedre frem i annonsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dreverblandingen har jeg også lurt på. Den har stått annonsert i snart 2 år. Bildet er det samme. Om det er noe spesiellt med akkurat den hunden som gjør den vanskelig å omplassere burde det komme bedre frem i annonsen.

Jeg har også lagt merke til den og er vel et par år siden jeg så den første gangen ja... Merkelig nok blir aldri hunden eldre... Trooor jeg da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...