Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål vedrørende "hunder" på Finn.no


ida

Recommended Posts

Det er ikke så ofte jeg er inne på "hunder" på Finn, men i dag titta jeg litt på hva som lå ute. Etter et par tre sider, hadde jeg igrunnen sett nok til å sitte igjen med noen spørsmål.

o Hvorfor er miniatyrhundene nesten konsekvent uten stamtavle (også de renrasa)?

o Hvorfor er det så utrolig mange svenske annonsører?

o Er store hannhunder (gjerne av type blanding) i alderen 7mndr til 2,5 år mer allergifremkallende enn andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
o Hvorfor er det så utrolig mange svenske annonsører?

o Er store hannhunder (gjerne av type blanding) i alderen 7mndr til 2,5 år mer allergifremkallende enn andre hunder?

- Svenskene har sikkert ikke nok med å annonsere på "Blocket" (àla finn.no). Der er det også mange slike annonser...

- Store hanner er vel ikke mer allergifremkallende enn andre, men en av "årsakene" kan være at eierne ikke takler en pubertal hannhund (og det er jo "enklere" å skylde på allergi, eller at de får barn selv osv).

Edit: ang svenske annonser: For min rase er det veldig ofte at valper annonseres på finn.no ikke er av kombinasjoner som er godkjent av den svenske raseklubben. Men også norske kull som ikke er godkjente av raseklubben annonseres der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til. Det var en chihuahua hann til salgs der inne som så direkte syk ut. Dessuten var den nærmere to år og trengte renslighetstrening :D . Er det noen instans der inne som fanger opp potensielle useriøse salg (les vanskjøtsel), eller må man gå via mattilsynet eller dyrevernet i den enkelte kommune for å melde bekymringer? Nå kan det hende at denne hunden har det aldeles utmerket, men hvordan finne ut det annet enn ved selvsyn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til. Det var en chihuahua hann til salgs der inne som så direkte syk ut. Dessuten var den nærmere to år og trengte renslighetstrening :D . Er det noen instans der inne som fanger opp potensielle useriøse salg (les vanskjøtsel), eller må man gå via mattilsynet eller dyrevernet i den enkelte kommune for å melde bekymringer? Nå kan det hende at denne hunden har det aldeles utmerket, men hvordan finne ut det annet enn ved selvsyn?

Tror neppe det finnes noen hos finn som sitter og kikker på bildene av dyr for å se om noen av dem kan være sjuke.... Og det er jo litt skummelt å si at et dyr ser ut til å være sykt basert på et bilde på nettet også da... Men om du virkelig er bekymret så er mattilsynet rette instans. Om det fører til noe (om de virkelig tar deg seriøst ut fra grunnlaget ditt for bekymringsmelding) er jo en annen sak...

Og svenskene annonserer selvfølgelig i Norge for å få større marked, pluss kanskje tjene litt ekstra pga kurs, vil jeg tro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror neppe det finnes noen hos finn som sitter og kikker på bildene av dyr for å se om noen av dem kan være sjuke.... Og det er jo litt skummelt å si at et dyr ser ut til å være sykt basert på et bilde på nettet også da... Men om du virkelig er bekymret så er mattilsynet rette instans. Om det fører til noe (om de virkelig tar deg seriøst ut fra grunnlaget ditt for bekymringsmelding) er jo en annen sak...

Og svenskene annonserer selvfølgelig i Norge for å få større marked, pluss kanskje tjene litt ekstra pga kurs, vil jeg tro...

Nei, jeg skal ikke gjøre noe som helst, men tanken slo meg bare. Helt enig i at et bilde på nett er litt tynt grunnlag. Iallfall dette-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hunden min gjennom Finn.no og han jeg fikk ross av skyldte på alergi og jeg trodde på dette og tok me hunden hjem, etter noen mnd tenkte jeg å ringe å fortelle at vi fortsatt hadde det bra sammen og takke for en super hund. Tenkte også at de sikkert syntes det hadde vært hyggelig å høre at hunden hadde det bra. Da jeg snakket med mannen sa han til min forskrekkelse " ja d var jo synd vi måtte gi fra oss ross for han var jo egentlig en snill hund han hadde bare ikke respekt for kona mi og når hun ble redd og ross ble sjef så kunne vi ikke ha han mer, nå har vi kjøpt en mindre hund"

Men jeg har aldri merket noe vondt i ross, han har aldri satt seg opp mot meg eller annet, men allt i allt er det synd eier som skal omplassere hund ikke gir all info til ny eier. Kunne jo fått med meg ei skikkelig vansklig bikkje på 47 kg og 70 cm som jeg virkelig kunne sliti med desverre.

Men heldigvis er ross verdens beste hund og jeg kunne aldri fått noe bedre;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange "rare" annonser på finn.no synes jeg. Jeg har lagt merke til ei som annonserer to bikkjer som har stått til salgs i mange mnd. Det er en husky blanding og en drever blanding tror jeg. Det står det samme i begge annonsene og jeg synes det er litt rart at de står der enda.... Man merker egentlig ganske fort på det som står i annonsen om folk er seriøse eller ikke. Jeg ville nok vært ganske forsiktig med kjøp av hunder på finn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange "rare" annonser på finn.no synes jeg. Jeg har lagt merke til ei som annonserer to bikkjer som har stått til salgs i mange mnd. Det er en husky blanding og en drever blanding tror jeg. Det står det samme i begge annonsene og jeg synes det er litt rart at de står der enda.... Man merker egentlig ganske fort på det som står i annonsen om folk er seriøse eller ikke. Jeg ville nok vært ganske forsiktig med kjøp av hunder på finn...

Ja, denne annonnsen har jeg også lagt merke til. Merkelig hele greia synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

På Finn har jeg sett at det har vært seriøse og totalt useriøse som har lagt ut valper eller omplassering. Det er jo noe treffende som en sa på et annet forum. Det lød noe slikt: Finn er en fin plass å bli kvitt ting på men ikke sikkert det er en like fin plass å kjøpe dem på.

Det med de som dukker opp til stadighet syntes jeg også er rart men det kan da være at de rette ikke har dukket opp enda ikke vet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror neppe det finnes noen hos finn som sitter og kikker på bildene av dyr for å se om noen av dem kan være sjuke.... Og det er jo litt skummelt å si at et dyr ser ut til å være sykt basert på et bilde på nettet også da... Men om du virkelig er bekymret så er mattilsynet rette instans. Om det fører til noe (om de virkelig tar deg seriøst ut fra grunnlaget ditt for bekymringsmelding) er jo en annen sak...

Og svenskene annonserer selvfølgelig i Norge for å få større marked, pluss kanskje tjene litt ekstra pga kurs, vil jeg tro...

Man betaler da i SKK, og de eneste som evt tjener på det, er nordmenn. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det er veldig mange "rare" annonser på finn.no synes jeg. Jeg har lagt merke til ei som annonserer to bikkjer som har stått til salgs i mange mnd. Det er en husky blanding og en drever blanding tror jeg. Det står det samme i begge annonsene og jeg synes det er litt rart at de står der enda.... Man merker egentlig ganske fort på det som står i annonsen om folk er seriøse eller ikke. Jeg ville nok vært ganske forsiktig med kjøp av hunder på finn...

Ja, denne annonnsen har jeg også lagt merke til. Merkelig hele greia synes jeg.

Det er ikke merkelig i det hele tatt. De som har annonsert disse hundene og bla noen alaska huskyer driver en liten omplasserings virksomhet på privatbasis. Dette er ikke hunder som det er enkelt og skaffe nye eiere til, dette er heller ikke hunder som hvem-som-helst-byfolk kan ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man betaler da i SKK, og de eneste som evt tjener på det, er nordmenn. :)

sant nok, men man skal tolle inn dyret også...så da tjener man egentlig ikke på det...

Prisen for en staff i Norge er 12.000NOK og i Sverige er prisen 13.000SEK, noe som tilsvarer 11.000NOK...kjøper du fra Sverige kommer også momsen på 25% i tillegg...sluttprisen på staffevalpen blir da tilnærmet 14.000NOK...dette er hvertfall i mitt tilfelle da...:P aner ikke åssen prisforskjellene er på andre raser da...

Litt OT kanskje, men ville bare si det...:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Uff, sitter og titter, spesielt på Gis bort/omplassering, men også Til salgs. Det er 2000 annonser, dvs. ganske mange flere tusen hunder, siden storparten av annonsene er valper. Og storparten av dem er miniatyrer med og uten stamtavler... Det er så utrolig trist, spesielt når bølgen nå begynner å legge seg, at så mange av disse hundene ender opp i uvitende hjem, eller uten noe ordentlig hjem i det hele tatt. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke merkelig i det hele tatt. De som har annonsert disse hundene og bla noen alaska huskyer driver en liten omplasserings virksomhet på privatbasis. Dette er ikke hunder som det er enkelt og skaffe nye eiere til, dette er heller ikke hunder som hvem-som-helst-byfolk kan ha.

Kjenner du de folkene? Jeg har nemlig sendt mail på den dreverblandingen, siden den har stått annonsert i godt over et år nå. Har ikke fått noe tilbakemelding på mailen, og den var seriøs. Så da skjønner jeg jo at de må annonsere i årevis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

o Hvorfor er miniatyrhundene nesten konsekvent uten stamtavle (også de renrasa)?

- Svindlere

- Spekulanter som vil tjene noen kroner

- Folk som har kjøpt minihund da det var megahot (aner ikke om det er like hot nå da...), og da uten stamtavle og nå vil ha valper på verdens nuuuuudeligste lille prinsesse fordi valper er søte og tispa fortjener det

- Uten stamtavle kan ikke NKK følge med om man parrer på hver løpetid

- Hvorfor gidde å bry seg med papirer når folk kjøper likevel?

o Er store hannhunder (gjerne av type blanding) i alderen 7mndr til 2,5 år mer allergifremkallende enn andre hunder?

De er nok testoallergisik.... :blink: Men det er jo vanligste grunn til å omplassere hunder, og de trur vel at det høres mye bedre ut enn å innrømme at de har kjøpt en hund som har blitt alt for mye for de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dreverblandingen har jeg også lurt på. Den har stått annonsert i snart 2 år. Bildet er det samme. Om det er noe spesiellt med akkurat den hunden som gjør den vanskelig å omplassere burde det komme bedre frem i annonsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dreverblandingen har jeg også lurt på. Den har stått annonsert i snart 2 år. Bildet er det samme. Om det er noe spesiellt med akkurat den hunden som gjør den vanskelig å omplassere burde det komme bedre frem i annonsen.

Jeg har også lagt merke til den og er vel et par år siden jeg så den første gangen ja... Merkelig nok blir aldri hunden eldre... Trooor jeg da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...