Gå til innhold
Hundesonen.no

Kee-Kee!


Nowisclee

Recommended Posts

Har Kee og jeg vært på laaang skogtur i dag, ca 2 og 1/2 time. :)

Vi gikk oss litt bort, men tilslutt fant vi fram til toppen av åsen/fjellet/whatever. :P

DSC00212.JPG

Vi romla rundt der oppe en stund, og leita etter stien vi skulle inn på..

DSC00213.JPG

Og tilslutt, etter langt om lenge, fant vi stien. :P

DSC00214.JPG

På vei ned, fant vi en lysning med en snøflekk, den var litt kald å gå på, sa Kee.

DSC00215.JPG

Så derfor skyndta hun seg videre!

DSC00216.JPG

Når vi var kommet litt lenger ned, begynte det å bli litt sølete, merket vi.

DSC00217.JPG

DSC00218.JPG

Men en kjempefin tur, vi fant hjem igjen, og vi storkosa oss. Jeg oppdaga at jeg hadde mye bedre kondis enn jeg trodde, og Kee er jo helt syk, hun løper og løper og løper og løper og peser ikke et sekund. Hun har tilogmed overskudd til å bite meg i buksebeina når JEG løper så fort jeg klarer. :P:P Søteste lille.

Men nå er hun sliten, ligger i en liten krøll her ved siden av meg og sover som en stein. Jeg får tilogmed ha maten min i fred! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar
Fyttirakkeren! Hun er fryktelig søt:)

Tusen takk! :P

Kee fikk gå en del løs i dag, og grunnen til det er enkel og grei. Kee går ikke utenfor synsvidde, hun kommer som en rakett dersom jeg er på vei ut av synsvidden hennes, eller når jeg roper og går min vei. Og i tillegg så bråker jeg mer enn en elg i galopp gjennom skogen når jeg går tur, for jeg er så klumsete, så jeg tror det meste av vilt var langt avgårde før vi i det hele tatt var i nærheten av dem. :):P

Vel og merke hadde jeg henne i bånd der det var veldig åpent og stort, sånn i tilfelle, men inni granskogen og når vi gikk oss vill og sånn, fikk hun gå løs, for da hadde jeg mer enn nok med å komme meg fram mellom trærne uten å skrape opp hele ansiktet eller gå på trynet i en maurtue.. :P Og når vi gikk på skogsveien ned igjen fikk hun gå løs helt til vi møtte en mann med en jakthundsak, da kom hun som skutt ut av en kanon når jeg ropte. Flinkeste lille med bra innkalling, det! :P

(men ikke helt basenji enda, tror jeg!)

Edit: forandra på litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige Kee! Ser ut som om dere hadde en herlig tur!

Mhm, den var kjempefin! Vi skal gå den andre veien neste gang, så kanskje vi litt lettere finner stien. :) Dere må gjerne bli med en gang, er fint oppi her, knapt andre folk som bruker den turen der. :P Og Kee er drømmevalpen deluxe. :P Kunne aldri fått noe bedre!

Hun er supersøt da :P

Basenjier er bare kjempe herlige!

Tusen takk! Ja, ikke sant de er? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhm, den var kjempefin! Vi skal gå den andre veien neste gang, så kanskje vi litt lettere finner stien. :) Dere må gjerne bli med en gang, er fint oppi her, knapt andre folk som bruker den turen der. :P Og Kee er drømmevalpen deluxe. :P Kunne aldri fått noe bedre!

Tusen takk! Ja, ikke sant de er? :P

JO! Hun er råsøt! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamen, fant hun ikke veien hjem for deg? Basenjier er nemlig flinke til det! Før vi fikk GPS gikk vi oss masse bort i skogen her, det er få detaljer slik at kart&kompass er ikke alltid nok. Lille basenji derimot visste alltid korteste vei tilbake til bilen.. litt slitsomt men. Hun brydde seg ikke om lave grener og tett buskas mens vi syntes ikke alltid det var like kult å måtte krabbe på alle 4 for å kunne følge henne når hun viste vei. Til gjengjeld ville hun aldri krysse myrer (kunne jo bli sølete jo..) så da måtte vi gå rundt enda det kunne spart oss masse bare å gå tvers over. Uansett, lille basenji fant alltid veien tilbake - men jeg må innrømme at vi foretrekker GPSen..

Så søt hun er lille Kee. Ellers vil jeg gjerne reklamere for Kee i filmene på siden til Yodel.. kingwanas.com. For en liten slikke/logre basenji hun er! (Helt til å spise opp!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamen, fant hun ikke veien hjem for deg? Basenjier er nemlig flinke til det! Før vi fikk GPS gikk vi oss masse bort i skogen her, det er få detaljer slik at kart&kompass er ikke alltid nok. Lille basenji derimot visste alltid korteste vei tilbake til bilen.. litt slitsomt men. Hun brydde seg ikke om lave grener og tett buskas mens vi syntes ikke alltid det var like kult å måtte krabbe på alle 4 for å kunne følge henne når hun viste vei. Til gjengjeld ville hun aldri krysse myrer (kunne jo bli sølete jo..) så da måtte vi gå rundt enda det kunne spart oss masse bare å gå tvers over. Uansett, lille basenji fant alltid veien tilbake - men jeg må innrømme at vi foretrekker GPSen..

Så søt hun er lille Kee. Ellers vil jeg gjerne reklamere for Kee i filmene på siden til Yodel.. kingwanas.com. For en liten slikke/logre basenji hun er! (Helt til å spise opp!)

Hehe, hun hadde helt sikkert funnet hjem igjen, problemet var at vi var på vei vekk! :) Vi skulle opp i åsen, men vi fant ikke helt stien, og jeg gadd ikke å gå tilbake for å finne den, prøvde det bar een gang, men mistet den igjen. Jeg fant ut at det var jo faktisk bare så enkelt som å gå oppover, så kom man jo til toppen, dit vi skulle. :P Bare man fant en vei som ikke var fullstendig overgrodd med grantrær og maurtuer, så gikk det fint! :P

Så, en annen gang får vi dra med oss litt andre hunder og menneskene deres synes jeg, og ta den turen der, for det var utrolig fint oppi der! :P

Mhm, hun er fantastisk! I går var hun aleine hjemme litt for første gang på kvelden, sånn helt aleine(ellers har hun jo hatt Roya før, og pusene), og du skulle sett for en lykkelig basenji som var her når jeg kom hjem! Halen gikk som en propell, og hun hoppa rundt så jeg knapt fikk på henne båndet så hun kunne få komme ut og tisse, nei det hadde hun ikke tid til, for hun måtte vise hvor glad hun var! :P (sjefene var hjemme da, så om hun hadde blitt helt krakilsk her nede hadde de kunnet gått ned og hentet henne opp til seg, men hun hadde nesten ikke laga lyd i går, sa de, bare littegranne piping akkurat når jeg gikk) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Litt bilder fra dagens rottelufting, første gangen Kee får være med og hilse på når de er løse på badet. :wub: Jeg var selvsagt på vakt hele tiden, og hun prøvde seg med noe småglefsing iblant, men ga seg kjapt, og det var kun lek, hittil iallefall. :wub: (hun ble også noe spakere når Cornelia kløyp henne i tåa) :wub:

Kee og Midnight

30752660.jpg

Kee og Midnight :aww:

30752694.jpg

Hørte jeg noen si at basenjien hadde så mye jaktinstinkt? :thumbsup:

30752928.jpg

Kee og Lillpusen er gode venner, de!

30752812.jpg

30752914.jpg

Jeg må innrømme, jeg synes Kee plutselig er blitt mer bråvoksen og roligere overfor kattene og rottene. Tidligere hadde jeg aldri hatt henne løs sammen med rottene. Og i dag, når jeg kom inn døra, så lå hun og Thomas-pusen og sov sammen på badet, i en krøll. :ahappy: Søteste småe! Det hadde aldri skjedd tidligere, hun hadde vært fullt opptatt med å bite på ham. Og han hadde heller ikke lagt seg der. :) Så satser på at hun fortsetter sånn, men er fullt forberedt på "tilbakefall".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja. i helgen var vi på spor-kurs, og nå hadde endelig Nettby fått lastet opp bildene. Tok sin tid, jeg sendte dem inn i går! :lol: Iallefall, det gikk kjempefint, Kee jobbet som en drøm begge dagene, og jeg ble kjempeimponert over henne, over meg, over kursleder Elin som var så tålmodig og forklarende og flink, og som er så utrolig dyktig til å finne den rette motivatoren(heter det det?) til hver enkelt hund. Og ikke minst er jeg imponert over de andre hundene.

Vi var en basenji(Kee, selvsagt), en storpuddel(Diva), en jack russel(Bella), en tibetansk spaniel(Mozart), en riesenschnauzer(Raja) og kurslederes hunder, en rottweiler(Apollo) og en eurasier(Kia).

Bella må vel sies å være stjernen på kurset, hun jobber som en drøm. Apollo og Kia er selvsagt de beste, siden de trener oftest. Diva er veldig flink med den rette motivasjonen og viljen til å jobbe. Mozart er imponerende, tross sine egentlige bruksområder(selskapshund), når han får det rette sporet, jobber han som en liten gud! Raja er kjempeflink, tross litt vimsete hode. Og Kee er imponerende til å være så ung, og aldri gått spor før!

Vi sleit litt på det aller første sporet. Hun gikk sporet uten å nøle, fant fram som bare det(dette var et enkelt rett fram-spor på ca 15-20 skritt). Men når vi kom til sporslutten, bråstoppet hun ca 1 1/2 meter før. Hun syntes det var INNMARI skummelt og merkelig at det lå menn og gjemte seg i skogen! :P:) (og egentlig er det jo veldig forståelig) :D:D Når André satte seg opp og pratet til henne, var det plutselig veldig ok, derimot, spesielt når hun fikk en lever-bit. :D

Så sleit vi litt på det ene sporet jeg la opp til henne selv, der jeg brukte lite godbiter, hun skjønte ikke dette, + det var litt for vanskelig terreng. Hvorfor i alle dager skulle hun følge sporet mitt, når jeg var med henne? :D Etter litt om og men, jobba hun seg gjennom halve sporet, fant den ene godbiten som lå der, og stoppet opp igjen. Vi hakket oss framover til ca 3 meter før sporslutt, der gikk hun på igjen og fant sporslutten, så da var jeg fornøyd med det.

Gikk en vinkel, den gikk rimelig fint, jeg bare rotet den til litt. Den neste vinkelen gikk kjempefint, unntatt at hun surret seg fast rundt et tre, jeg måtte gå fram i vinkelen, men hun fant sporet videre og løp rett på sporslutten(André og kjøttbollen).

Det aller siste sporet, må definitivt sies å være det beste. Det forteller jeg om over det siste bildet.

Nå ble det innmari mye spor-prat, sikkert utrolig kjedelig for de aller fleste, MEN, det viktige er: Hunden min var utrolig flink, jeg er kjempesuperfornøyd med henne og kjempestolt, og hun var kjempeflink. :D Nevnte jeg at hun var utrolig flink? :D

Kee er klar for å gå spor, Mozart sitter bak sekken sin og venter på Torill. :P

30797281.jpg

André og Diva står og venter på at sporet deres skal bli klart. :)

30797280.jpg

Camilla(en av kurslederne) holder Mozart(Kee's private tyggeleke, en tibbe-hann på ca 2 år), mens eiern, Torill, er i skogen og går spor for Raja riesen-tispe og Berit riesen-eier. :D

30797279.jpg

Kee har funnet fert-gropa(starten på sporet).

30797273.jpg

Kee på full fart innover i sporet.

30797271.jpg

Kee er sliten etter siste sporet, som var på 50 meter 15 min gammelt spor + 20-30 meter ferskspor. Superflink, gikk som ei kule, uten noenting i sporet(vi gikk litt godbitspor med henne tidligere på dagen for å få opp motivasjon og nøyaktighet), nå var det kun 1 mann, 1 bamse og 1/2 kjøttbolle i enden av sporet, og det var superkult, syntes Kee!

30797270.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg flirt meg gjennom rottebilder og sporbilder her!

For det første vedr rottebildene - det ansiktruttrykket på Kee kjenner jeg igjen fra den gangen vi hadde rotter.. det uttrykket betyr "jeg venter på at du skal snu ryggen til og ikke følge med så innmari slik at jeg kan finne ut hva slags fyll det er i det morsomme dyret". Husker spesielt en gang - og da kunne jeg ønsket meg kamera altså - holdt på å gjøre rent rottebur og rotta (Blue heaven het den, oppkalt etter en grell blå alkoholfri drink som kunne kjøpes på danskebåten) løp rundt under ivrig overvåkning av en liten basenji. Lille basenji hadde vokst opp med rotter og pleide ikke å røre dem, fulgte bare litt godt med på dem.. Jeg var litt opptatt med buret en kort stund, men så snur jeg meg og der borte på gulvet står lille basenji med en sprellende Blue heaven i munnen, da hun så at jeg så henne så hadde hun et kort øyeblikk et fantastisk fårete uttrykk før hun forsiktig satte ned rotta og lot deretter som ingenting - hun var akkurat som disse ===> :) og :lol:

Spennende med spor da! Men du burde faktisk forsøke blodspor synes jeg. Eller når dere går i skogen, finn noen dyrespor - sleng på Kee sporlina og følg etter! Det er veldig spennende - se om hun naturlig går forover i sporet eller tilbakesporer. Lille basenji her, bryr seg ikke om spor etter rev, grevling... eh.. mår (? ilder? snømus? røyskatt? Ikke helt oppegående i den delen av zoologien) men alt "spiselig" følges etter. Gaupespor (selv om den ikke er spiselig) følges med stor interesse og med litt skråleutbrudd på veien av irritasjon over å ha sporsele og ikke kunne løpe i vill fart etter den, sannsynligvis, veldig spennende pusen! Finner vi bjørnespor vil hun bare vekk fra området - hun er redd bjørn. Det samme gjelder ulv, da vil hun også helst vekk, men kan gå bakover i ulvespor. Dog nekter hun plent å følge etter ulven. Det er veldig veldig morsomt å følge med på en basenji i skog hvor det er litt vilt, man får sett litt av "urhunden" da.

Og etter en dag som urhund så er det selvfølgelig veldig godt å kose seg på et fang - hun er jo skrekkelig søt lille Kee!

*og det er veldig lov å sette inn flere bilder her*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt hun er! :lol:

Tusen takk, jeg er helt enig! :)

Oi hun har blitt stor og fin :D

Takk! :P

Så vakker, og FLINK liten pike! :P

Bono sier hei! :)

Hun var så herlig på spesialen at jeg er blitt ordentlig valpesyk, igjen.. :D Det blir nok en liten til, snart.. :D

Gi henne en kos, og litt godbit, fra meg!

*gir Kee en STOOR kosemos og en nuss midt på snuten* Skal hilse til Bono, sier hun! Han er så søt. :D

Nå har jeg flirt meg gjennom rottebilder og sporbilder her!

For det første vedr rottebildene - det ansiktruttrykket på Kee kjenner jeg igjen fra den gangen vi hadde rotter.. det uttrykket betyr "jeg venter på at du skal snu ryggen til og ikke følge med så innmari slik at jeg kan finne ut hva slags fyll det er i det morsomme dyret". Husker spesielt en gang - og da kunne jeg ønsket meg kamera altså - holdt på å gjøre rent rottebur og rotta (Blue heaven het den, oppkalt etter en grell blå alkoholfri drink som kunne kjøpes på danskebåten) løp rundt under ivrig overvåkning av en liten basenji. Lille basenji hadde vokst opp med rotter og pleide ikke å røre dem, fulgte bare litt godt med på dem.. Jeg var litt opptatt med buret en kort stund, men så snur jeg meg og der borte på gulvet står lille basenji med en sprellende Blue heaven i munnen, da hun så at jeg så henne så hadde hun et kort øyeblikk et fantastisk fårete uttrykk før hun forsiktig satte ned rotta og lot deretter som ingenting - hun var akkurat som disse ===> :P og :D

Hehehe, trodde basenjier alltid hadde det ansiktsuttrykket, jeg, det "jeg venter bare på at du skal snu ryggen til så jeg kan finne på ett eller annet innmari morsomt som jeg vet at jeg eeegentlig ikke har lov til i det hele tatt"-uttrykket? :P

Ja, hadde jeg snudd ryggen til, kunne vi nok fort hatt en lignende situasjon her ja. Herlige, herlige Amy, nå fikk jeg jaggu enda en god latter i dag! :D Ser for meg det uttrykket med rotta sprellende i munnen og tatt SÅ på fersken! :P

Spennende med spor da! Men du burde faktisk forsøke blodspor synes jeg. Eller når dere går i skogen, finn noen dyrespor - sleng på Kee sporlina og følg etter! Det er veldig spennende - se om hun naturlig går forover i sporet eller tilbakesporer. Lille basenji her, bryr seg ikke om spor etter rev, grevling... eh.. mår (? ilder? snømus? røyskatt? Ikke helt oppegående i den delen av zoologien) men alt "spiselig" følges etter. Gaupespor (selv om den ikke er spiselig) følges med stor interesse og med litt skråleutbrudd på veien av irritasjon over å ha sporsele og ikke kunne løpe i vill fart etter den, sannsynligvis, veldig spennende pusen! Finner vi bjørnespor vil hun bare vekk fra området - hun er redd bjørn. Det samme gjelder ulv, da vil hun også helst vekk, men kan gå bakover i ulvespor. Dog nekter hun plent å følge etter ulven. Det er veldig veldig morsomt å følge med på en basenji i skog hvor det er litt vilt, man får sett litt av "urhunden" da.

Og etter en dag som urhund så er det selvfølgelig veldig godt å kose seg på et fang - hun er jo skrekkelig søt lille Kee!

*og det er veldig lov å sette inn flere bilder her*

Ja, jeg har veldig lyst til å forsøke blodspor, jeg må bare få instruksjon i hvordan det foregår, først! :P Jeg er ikke heelt inne i dette her, ennå. :D Dyrespor går hun så det suser, iallefall kattespor fra døra og opp til låven. :P

Har tenkt på å finne dyrespor i skogen, men da må jeg jo først finne et dyrespor, og det er da jaggu ikke alltid like lett! (for oss småjenter som er oppvokst i blokk, iallefall) *flir* :P Da må vi nesten gå på vinteren, så jeg finner sporet, tror jeg. :D Nå er det så mye sauer oppi her, at det blir vel helst sauespor vi går, om vi går her i skogen. :P

Ja, ikke sant hun er søt? :D Også så trygg, hun har begynt å skjønne nå, at når teppet hennes kommer fram og hun blir bundet i et tre/hengerfeste/busk/gjerde/lignende eller evt holdt i båndet, så kan hun bare legge seg ned og finne en pinne å tygge på, om ikke hun får noe tygge-snacks. :D Veldig rolig og fin. Har sagt det før, og sier det igjen, jeg kunne absolutt ikke fått en bedre valp!

(det kommer flere bilder etterhvert som jeg får somlet meg til å ta flere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 5 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...