Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundebøker fra da du var ung ....


BDD Girl

Recommended Posts

Skrevet

Tenker ikke da på faktabøker men på gode bøker som du lå under dyna og leste eller leste høyt for andre. Bøker som var spennende, triste, morsomme, ja du vet ....

Jeg husker et par bøker og det var Wolf, som handlet om en ulv (tror jeg, eller en blanding av ulv og hund), så var det en bok om en politihund som bet, den het ett eller annet med Må .... dø? Så var det boken om hans om fant to hvite ulvevalper i et tre eller noe sånn, og broren hans hadde en boxer. Den var også fin. Ulvehunden og Når Villdyret Våkner er klassikere, og de må man jo ta med okke som.

Så var det To år med Tessa - tror det var det den het, ei jente osm ville ha hund og mått ebevise at hun kunne ta vare på en hund så hun passet en Golden i to år, og så fikk hun hunden etter hvert da, etter disse to årene.

Var også en om en gutt som tok vare på en utmagret Greyhound. Den var også fin, tror det var en av Disney Junior Bokklubb bøkene.

Det var også en om en gutt som fikk en lundehund som han ikke var så grei med så den beit han og ble omplassert.

Var også en om en Labrador som var stygg som valp men som bl esuper som voksen. Var en av disse Disney bøkene. Den ble sprayet av et stinkdyr og ble dusjet i tomatsaus husker jeg. Moro bok det og, og den tok for seg litt mer enn bare gleden med å ha hund.

Nå er jeg å regne som "gammel" i forhold til mange her inne da, men dette er et par av de hundebøker som jeg savner å vite navnet på. Noen som vet hvilke bøker jeg snakker om=

Eller kanskje du har andre dyrebøker fra "gamle dager" som du vil fortelle om`F.eks Søvhingstenbøkene som var mega poppis på 90-tallet.

Eller en av mine favoritter: Flicka, Flickas sønn og Grænne gressganger av Mary O'Hara.

Hva er dine favoritter, hvilke bøker savner du og hvem vil du aldri kvitte deg med?

Guest Christine
Skrevet

Når det gjelder hundebøker så har jeg ikke så mange som ikke er reine fakta, men en bok som jeg elsker er den "gyldne minner fra en hunds hverdag".

Som hestemenneske var jeg medlem i pennyklubben, og de fleste bøkene ligger på loftet nå, men unntak av faktabøkene om natural horsemanship og selvfølgelig heartland-serien. Sistnevnte har jeg lest flere ganger, og den kommer nok til å være med meg uansett hvor jeg enn ender opp når jeg flytter ut. Hørte forresten av denne serien har blitt filmatisert som en serie, men jeg er egentlig ikke så sikker på om jeg vil se den siden bøkene var så utrolig bra at serien garantert blir en skuffelse. :whistle:

Skrevet

Gyldne minner er en vakker bok. Når du nevnte den så kom jeg på en bok om en Abby, men det tror jeg ikke var noe hundebok, men kom på den fordi jeg kjente en Labrador som het Abby ...

Skrevet

Var borti noen bøker med handling i Australia, om en dingo(?) og forholdet hans med mennesker.

Og Anne B. Ragde sine bøker om boxeren(?) i Oslo, og alle hans opplevelser. Mener det var en 3-4 bøker.

Og James Herriot sine dyrlegebøker, ikkje bare hund da, men mye artig :whistle:

Var selvfølgelig også medlem i pennyklubben, og de som henger igjen derfra er Heia Rubin (travbok), + ei til som eg ikkje husker navnet på i farten. Om en galopphest som dør i slutten av boka, for så at avkommet skal ta over... Og ikkje minst Thunderfoot ;) Om en svær trekkhest som får nytt liv som melkevogntrekkhest.

Skrevet

Med unntak av Når villdyret våkner o.l. bøker husker jeg bare en hundebok som ikke var faktabok fra min "spedeungdom". Den boka het Sjokobovski eller noe sånt! Handlet om en St. Bernards eller noe sånt. Kjempe morsom bok. :whistle: Står vel forstatt i bokhylla tror jeg..

Skrevet
Og James Herriot sine dyrlegebøker, ikkje bare hund da, men mye artig :whistle:

Kongebøker!

Min tante hadde disse, så jeg leste de en gang i året - når vi dro på sommerferie til mine besteforeldre på vestlandet. Vi var der en ukes tid, så jeg rakk alltid å lese de fem bøkene hun hadde på den tiden. Fineste bøkene, savne de...

Jeg hadde en bok om en airedaleterrier og en om en collie, men neimen om jeg husker hva de heter eller handlet om - husker bare coveret... Jeg leste mye, men sjelden barnebøker, de var så barnslige. Begynte tidlig med Frøken Detektiv, for eksempel. Leste lite om hund, vi hadde jo hunder rundt oss hele tiden, jeg fikk dekket behovene der.

Skrevet
Tenker ikke da på faktabøker men på gode bøker som du lå under dyna og leste eller leste høyt for andre. Bøker som var spennende, triste, morsomme, ja du vet ....

Jeg husker et par bøker og det var Wolf, som handlet om en ulv (tror jeg, eller en blanding av ulv og hund), så var det en bok om en politihund som bet, den het ett eller annet med Må .... dø? Så var det boken om hans om fant to hvite ulvevalper i et tre eller noe sånn, og broren hans hadde en boxer. Den var også fin. Ulvehunden og Når Villdyret Våkner er klassikere, og de må man jo ta med okke som.

Må Cæsar dø?... den hadde jeg i hus her for ikke så lenge siden :whistle: Lest den noen ganger kan man si.

Husker jeg var veldig fan av Phantom bøkene til penny :rolleyes:

Signeres! De er noen av de få Pennybøkene jeg ikke har kvittet meg med, og som jeg har lest faktisk for ikke mange år siden.

Skrevet

Jeg fikk en hundebok i julegave et år, fordi jeg hadde ønsket meg akkurat den boka. Det var en ren faktabok bl. a. om hunderasene, og jeg leste den fra perm til perm mange ganger. Jeg tror den het "Hund som Hobby" men det var naturligvis ikke den samme boka som den som heter det nå, dette var for "noen tiår" siden. Jeg fikk ikke ha hund, så denne boka var liksom det jeg hadde å trøste meg med. :closedeyes:

Skrevet
Må Cæsar dø?... den hadde jeg i hus her for ikke så lenge siden :hug: Lest den noen ganger kan man si.

Den er det ja. Tusen takk :-)

Jeg tror faktisk jeg kan ha den liggende blandt alle bøkene mine i boden. Har ikke hatt hjerte til å kaste dem. Kanksje jeg en dag kan la barn og familiens barn låne dem.

Skrevet
Og Anne B. Ragde sine bøker om boxeren(?) i Oslo, og alle hans opplevelser. Mener det var en 3-4 bøker.

Det var en boxer ja, den het Felix og handlinga var lagt til Trondheim, ikke Oslo. :hug:

Skrevet

"Politihunden Rex" om en engelsk politimann og hans schæfer, var en av de første bøkene om hund jeg leste. Den var skrevet i 1958 og da var nok hunden død og borte for lengst. Det var altså en gammel bok da jeg leste den, men lærte meg det første lure hundetenertrikset som jeg tok med med meg inn i hundelivet mitt mange år etterpå. "Straff aldri hunden din når den kommer til deg, uansett om den har stukket av og vært borte i timesvis, eller bare kommer litt seint på innkalling. Det skal alltid og uten unntak være positivt å komme til deg!" Dette er altså over femti år siden, så positivisme er ikke akkurat nytt, da.

Den andre boken jeg husker som en av de første jeg leste var: "Lille blå Bonnie" om en bedlingtonterrier. Den var årsaken til at vi hundre år etterpåhadde en liten blå bedlington i fjorten deilige år.

Begge bøkene har jeg funnet igjen i antikvariat nå som voksen og har dem nok på hytta, for jeg fant dem ikke nå.

Skrevet

Mikkel Hund er fra Oslo, Stovner området om jeg ikke husker helt feil. Herlig bok om en langhåret Schäfer. Er bilde av Mikkel på forsiden, han sitter og ser ut av vinduet på coveret. Handlingen er fin, en søt historie om hverdagen med hund, og masse fine bilder av Mikkel Hund og vennene hans. Og jeg gråt når de tar med seg Mikkel på siste biltur da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...