Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundebøker fra da du var ung ....


BDD Girl

Recommended Posts

Skrevet

Tenker ikke da på faktabøker men på gode bøker som du lå under dyna og leste eller leste høyt for andre. Bøker som var spennende, triste, morsomme, ja du vet ....

Jeg husker et par bøker og det var Wolf, som handlet om en ulv (tror jeg, eller en blanding av ulv og hund), så var det en bok om en politihund som bet, den het ett eller annet med Må .... dø? Så var det boken om hans om fant to hvite ulvevalper i et tre eller noe sånn, og broren hans hadde en boxer. Den var også fin. Ulvehunden og Når Villdyret Våkner er klassikere, og de må man jo ta med okke som.

Så var det To år med Tessa - tror det var det den het, ei jente osm ville ha hund og mått ebevise at hun kunne ta vare på en hund så hun passet en Golden i to år, og så fikk hun hunden etter hvert da, etter disse to årene.

Var også en om en gutt som tok vare på en utmagret Greyhound. Den var også fin, tror det var en av Disney Junior Bokklubb bøkene.

Det var også en om en gutt som fikk en lundehund som han ikke var så grei med så den beit han og ble omplassert.

Var også en om en Labrador som var stygg som valp men som bl esuper som voksen. Var en av disse Disney bøkene. Den ble sprayet av et stinkdyr og ble dusjet i tomatsaus husker jeg. Moro bok det og, og den tok for seg litt mer enn bare gleden med å ha hund.

Nå er jeg å regne som "gammel" i forhold til mange her inne da, men dette er et par av de hundebøker som jeg savner å vite navnet på. Noen som vet hvilke bøker jeg snakker om=

Eller kanskje du har andre dyrebøker fra "gamle dager" som du vil fortelle om`F.eks Søvhingstenbøkene som var mega poppis på 90-tallet.

Eller en av mine favoritter: Flicka, Flickas sønn og Grænne gressganger av Mary O'Hara.

Hva er dine favoritter, hvilke bøker savner du og hvem vil du aldri kvitte deg med?

Guest Christine
Skrevet

Når det gjelder hundebøker så har jeg ikke så mange som ikke er reine fakta, men en bok som jeg elsker er den "gyldne minner fra en hunds hverdag".

Som hestemenneske var jeg medlem i pennyklubben, og de fleste bøkene ligger på loftet nå, men unntak av faktabøkene om natural horsemanship og selvfølgelig heartland-serien. Sistnevnte har jeg lest flere ganger, og den kommer nok til å være med meg uansett hvor jeg enn ender opp når jeg flytter ut. Hørte forresten av denne serien har blitt filmatisert som en serie, men jeg er egentlig ikke så sikker på om jeg vil se den siden bøkene var så utrolig bra at serien garantert blir en skuffelse. :whistle:

Skrevet

Gyldne minner er en vakker bok. Når du nevnte den så kom jeg på en bok om en Abby, men det tror jeg ikke var noe hundebok, men kom på den fordi jeg kjente en Labrador som het Abby ...

Skrevet

Var borti noen bøker med handling i Australia, om en dingo(?) og forholdet hans med mennesker.

Og Anne B. Ragde sine bøker om boxeren(?) i Oslo, og alle hans opplevelser. Mener det var en 3-4 bøker.

Og James Herriot sine dyrlegebøker, ikkje bare hund da, men mye artig :whistle:

Var selvfølgelig også medlem i pennyklubben, og de som henger igjen derfra er Heia Rubin (travbok), + ei til som eg ikkje husker navnet på i farten. Om en galopphest som dør i slutten av boka, for så at avkommet skal ta over... Og ikkje minst Thunderfoot ;) Om en svær trekkhest som får nytt liv som melkevogntrekkhest.

Skrevet

Med unntak av Når villdyret våkner o.l. bøker husker jeg bare en hundebok som ikke var faktabok fra min "spedeungdom". Den boka het Sjokobovski eller noe sånt! Handlet om en St. Bernards eller noe sånt. Kjempe morsom bok. :whistle: Står vel forstatt i bokhylla tror jeg..

Skrevet
Og James Herriot sine dyrlegebøker, ikkje bare hund da, men mye artig :whistle:

Kongebøker!

Min tante hadde disse, så jeg leste de en gang i året - når vi dro på sommerferie til mine besteforeldre på vestlandet. Vi var der en ukes tid, så jeg rakk alltid å lese de fem bøkene hun hadde på den tiden. Fineste bøkene, savne de...

Jeg hadde en bok om en airedaleterrier og en om en collie, men neimen om jeg husker hva de heter eller handlet om - husker bare coveret... Jeg leste mye, men sjelden barnebøker, de var så barnslige. Begynte tidlig med Frøken Detektiv, for eksempel. Leste lite om hund, vi hadde jo hunder rundt oss hele tiden, jeg fikk dekket behovene der.

Skrevet
Tenker ikke da på faktabøker men på gode bøker som du lå under dyna og leste eller leste høyt for andre. Bøker som var spennende, triste, morsomme, ja du vet ....

Jeg husker et par bøker og det var Wolf, som handlet om en ulv (tror jeg, eller en blanding av ulv og hund), så var det en bok om en politihund som bet, den het ett eller annet med Må .... dø? Så var det boken om hans om fant to hvite ulvevalper i et tre eller noe sånn, og broren hans hadde en boxer. Den var også fin. Ulvehunden og Når Villdyret Våkner er klassikere, og de må man jo ta med okke som.

Må Cæsar dø?... den hadde jeg i hus her for ikke så lenge siden :whistle: Lest den noen ganger kan man si.

Husker jeg var veldig fan av Phantom bøkene til penny :rolleyes:

Signeres! De er noen av de få Pennybøkene jeg ikke har kvittet meg med, og som jeg har lest faktisk for ikke mange år siden.

Skrevet

Jeg fikk en hundebok i julegave et år, fordi jeg hadde ønsket meg akkurat den boka. Det var en ren faktabok bl. a. om hunderasene, og jeg leste den fra perm til perm mange ganger. Jeg tror den het "Hund som Hobby" men det var naturligvis ikke den samme boka som den som heter det nå, dette var for "noen tiår" siden. Jeg fikk ikke ha hund, så denne boka var liksom det jeg hadde å trøste meg med. :closedeyes:

Skrevet
Må Cæsar dø?... den hadde jeg i hus her for ikke så lenge siden :hug: Lest den noen ganger kan man si.

Den er det ja. Tusen takk :-)

Jeg tror faktisk jeg kan ha den liggende blandt alle bøkene mine i boden. Har ikke hatt hjerte til å kaste dem. Kanksje jeg en dag kan la barn og familiens barn låne dem.

Skrevet
Og Anne B. Ragde sine bøker om boxeren(?) i Oslo, og alle hans opplevelser. Mener det var en 3-4 bøker.

Det var en boxer ja, den het Felix og handlinga var lagt til Trondheim, ikke Oslo. :hug:

Skrevet

"Politihunden Rex" om en engelsk politimann og hans schæfer, var en av de første bøkene om hund jeg leste. Den var skrevet i 1958 og da var nok hunden død og borte for lengst. Det var altså en gammel bok da jeg leste den, men lærte meg det første lure hundetenertrikset som jeg tok med med meg inn i hundelivet mitt mange år etterpå. "Straff aldri hunden din når den kommer til deg, uansett om den har stukket av og vært borte i timesvis, eller bare kommer litt seint på innkalling. Det skal alltid og uten unntak være positivt å komme til deg!" Dette er altså over femti år siden, så positivisme er ikke akkurat nytt, da.

Den andre boken jeg husker som en av de første jeg leste var: "Lille blå Bonnie" om en bedlingtonterrier. Den var årsaken til at vi hundre år etterpåhadde en liten blå bedlington i fjorten deilige år.

Begge bøkene har jeg funnet igjen i antikvariat nå som voksen og har dem nok på hytta, for jeg fant dem ikke nå.

Skrevet

Mikkel Hund er fra Oslo, Stovner området om jeg ikke husker helt feil. Herlig bok om en langhåret Schäfer. Er bilde av Mikkel på forsiden, han sitter og ser ut av vinduet på coveret. Handlingen er fin, en søt historie om hverdagen med hund, og masse fine bilder av Mikkel Hund og vennene hans. Og jeg gråt når de tar med seg Mikkel på siste biltur da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...