Gå til innhold
Hundesonen.no

Katarakt og arvelighet


MartineH

Recommended Posts

Katarakt oppådages vel aldri ved 7 uker. De raser som bare sjekker for katarakt øyenlyser ikke valpene.

Katarakt har ulik arvbarhet. De sier vel det skal forekomme på begge øyne for å være arvelig, og ulike typer der og - noe kan være skade. Kan komme til ulikt tidspunkt på øynene den arvelige og (antar det er litt ulike typer på ulike raser ute og går) De fleste lar vel være å bruke en hund uansett om den får katarakt mistanke til relysninger året etter kan bekrefte hvilken utvikling den har. Om hunden er 3 år så kan jo alderdom utelukkes som årsak iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg fått greie på hvordan katarakt. 4 store flekker på bakre pol.

Hva som er arvelig og hva som ikke er det kommer jo litt an på rase, det som er arvelig på en rase trenger ikke være det på en annen rase.

Ulike andre sykdommer kan og gi katarakt, diabetes f.eks, infeksjoner, slag/ skade.

Aussie har jo f.eks en arvelig katarakt som oppstår ganske sent og gjerne etter de er 2-4 år gammel, eller senere. Det har vært problemet siden hundene gjerne er gått i avl forlengs før de selv utvikler katarakt, noen utvikler den heller ikke men har likevel genet. En type der er det jo kjent gen på (bakre pol, mener jeg å huske), den dekte vel omlag 80-90 % av katarakt tilfellene de fant i rasen. Får en hund av den rasen katarakt i den alderen så kan man jo gå utfra at muligheten for at den er arvelig er stor.

Hunder med en eller to kopier av genet er regnet å ha ca 11 ganger større sjanse til å utvikle katarakt enn de uten. Andre raser igjen har jo ikke den katarakten elller arvegangen.

På denne type katarakt så vil jo arvegangen være at hvis far har en utgave av genet så vil 50% av avkommene statistisk sett ha en kopi og 11 ganger større sjanse til å utvikle katarakt engang i livet (50% betyr jo egentlig i realiteten 0-100%) Har far to kopier har alle valpene genet og 11 ganger større sjangs til å få katarakt gjennom livet. Har f.eks mor en kopi og far en, så vil noen statistisk være fri, og mesteparten ha genet i en eller to kopier)

Men det var på aussien-. Andre raser blir det jo helt annet på. Det som er arvelig på en trenger ikke være regnet som det hos en annen. Buhund har vel til og med en helt egen type katarakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ellen Bjerkås ved NVH har ihvertfall nå rett før jul konstatert at bakre polkatarakt er arvelig ifb Rottweiler, så NRK har slettet alle hannhunder som har BPK fra godkjent hannhundliste med øyeblikkelig virkning. Vet ikke om det gjelder alle raser, men du kan jo sende henne en mail og spørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...