Hvordan er det å være i forhold?

[Bjørg Eva]

Hvor små er egentlig de barna dine??

Hehe 5 og 9 år Minste har forsinket utvikling, eldste har adhd (som igjen forklarer noe av behovet for å være uten dem innimellom)

[Vala]

Hehe 5 og 9 år Minste har forsinket utvikling, eldste har adhd (som igjen forklarer noe av behovet for å være uten dem innimellom)

Riktig.. Nei, jeg stusset ikke over behovet ditt for å være fra dem innimellom- men mer det at jeg fikk følelsen av at du ikke kunne være fra dem innimellom dersom du var singel.

EDIT: Så kjapt den stavekontrollfeilen ble rettet opp da! Så stolt vi er av moddis/admin'ene våre!!

[Bjørg Eva]

Riktig.. Nei, jeg stusset ikke over behovet ditt for å være fra dem innimellom- men mer det at jeg fikk følelsen av at du ikke kunne være fra dem innimellom dersom du var singel.

EDIT: Så kjapt den stavekontrollfeilen ble rettet opp da! Så stolt vi er av moddis/admin'ene våre!

Kan ikke det fordi de ikke kan passe seg selv enda og jeg har ikke foreldre/søsken, så har ikke enkel tilgang på barnevakt heller... Kan selvfølgelig betale noen, det er vel der millionen kommer inn Og de har jo litt spesielle behov som gjør sitt til at det er ikke bare å sette hvem-som-helst til å se etter dem heller...

[Vala]

Til dere som ikke har det så godt i forholdet deres, så syns jeg dere skal ta en seriøs vurdering på om det faktisk er verd det.. Det er ingen grunn til å vjegre i ett forhold man ikke trives i hverken av økonomiske eller følelsesmessige forpliktelser.

*klippet*

Dette er jeg enig med deg i. Men jeg kan vel også si at det for folk flest er vanskelig å plassere tankene i hodet når de først melder seg. Men ja, folk flest bure være mer flinke til å gå ut av forhold istedenfor å klamre seg til dem. For det er dette med at vi bare har ett eneste liv og cluet må vel være da å ha det strålende og leve det fullt ut?

Kan ikke det fordi de ikke kan passe seg selv enda og jeg har ikke foreldre/søsken, så har ikke enkel tilgang på barnevakt heller... Kan selvfølgelig betale noen, det er vel der millionen kommer inn Og de har jo litt spesielle behov som gjør sitt til at det er ikke bare å sette hvem-som-helst til å se etter dem heller...

Men du, vet du- dette burde dere prioritere selv om dere er to nå. Det er fantastisk å kunne være bare to uten barna. Så kanskje du/dere burde se litt rundt i vennekretsen? Sende barna oftere ut på overnatting hos barnehage/skole venner. Det tok meg en lang stund før jeg så muligheten til dette. Helst skal en jo bare klare alt selv og det er jo ikke så nøye med voksentid liksom <= FEIL! Voksentid er gull verdt. Og da tenker jeg ikke bare på de få timene etter at ungene er lagt før de voksne finner sengen.

[Marianne]

Dette er jeg enig med deg i. Men jeg kan vel også si at det for folk flest er vanskelig å plassere tankene i hodet når de først melder seg. Men ja, folk flest bure være mer flinke til å gå ut av forhold istedenfor å klamre seg til dem. For det er dette med at vi bare har ett eneste liv og cluet må vel være da å ha det strålende og leve det fullt ut?

Men du, vet du- dette burde dere prioritere selv om dere er to nå. Det er fantastisk å kunne være bare to uten barna. Så kanskje du/dere burde se litt rundt i vennekretsen? Sende barna oftere ut på overnatting hos barnehage/skole venner. Det tok meg en lang stund før jeg så muligheten til dette. Helst skal en jo bare klare alt selv og det er jo ikke så nøye med voksentid liksom <= FEIL! Voksentid er gull verdt. Og da tenker jeg ikke bare på de få timene etter at ungene er lagt før de voksne finner sengen.

Mamma og pappa har vært kjærester i 40 år (gift i 37) og når de får spørsmålet om hva "oppskriften" på å fortsatt ha det bra sammen og være lykkelige etter sååå mange år er, så er bestandig svaret: Ha tid sammen, bare de to. Når barna var lagt så snakket de aldri om oss, med mindre det var noe spesielt som måtte diskuteres, selvfølgelig. Da var det voksentid og voksenprat. De var og flinke til å "sette oss bort" (nei ikke på kennel ) for å dra bort alene sammen.

Og jepp, støtt så sitter de i sofaen, tett inntil hverandre og ser ut som de har vært sammen i 14 dager

[Huldra]

Ja, siden Huldra laget en singeltråd, så må vi jo ha en for de som ikke er single også

Helt i orden, vettu!

Hvor gammel er du?

25, han er 26

Hvor lenge har du vært i forhold?

Ca 7 år, gift i 5,5 år.

Hvordan er det å være i forholdet - hvordan "går nu dagan"?

Han står opp og går på jobb, jeg står opp og er hjemme med hundene/går på skole/jobb. Han kommer hjem tidlig kveld, vi spiser middag, ser ofte film, snakker litt sammen, kanskje går en tur. Innimellom finner vi på noe spesielt - drar på rafting, reiser på turer, besøker venner og naboer, kino, restaurant, osv. Ganske streit liv, men med varierte ting som skjer i helger når vi begge har tid. Jeg sysler mye med min hobby, han har ingen større hobbier, så det går endel i at jeg drar han med på hundeting, og ellers ser vi som sagt på film. Nå skal vi snart begynne på ridekurs sammen, for å "gjøre noe sammen".

Det er ikke sånn at forholdet alltid er en dans på roser. Vi har flere ganger lurt på å gjøre det slutt; ting går opp og ned liksom. Men vi er gode venner og trives i hverandres selskap, er enige om de fleste store, viktige tingene, og kommer godt overens med hverandres familier. Den store forelskelsen er over, men vi har det helt greit sammen. Til tider litt kjedelig kanskje, men spørsmålet er vel om det ville blitt bedre om vi var hver for oss.. Innimellom har vi det kjempefint sammen og gjør mye gøy. Vi har mye internhumor.

Hva tror du ville vært bedre med å være singel?

Jeg tror jeg ville blitt mer strukturert, initiativrik og ansvarsfull, ganske enkelt fordi jeg ville vært nødt til det. Nå er jeg blitt veldig avhengig og litt sånn "han fikser det, jeg trenger ikke gjøre så mye"-holdning. Fått mer tid til det jeg har lyst til, kunne gjort hva jeg ville uten å "rådføre" meg med han. Bestemt over pengene mine selv, og måtte ta ansvar hvis jeg brukte de opp på ting som gjorde at jeg hadde lite penger en mnd. Kunne vært mer slik jeg egentlig har lyst å være, og bruke mer tid på det jeg har lyst å bruke tid på uten å måtte ta hensyn til han, og at han ikke har så lyst å bruke tid og penger på ting jeg har lyst til. Huset ville nok være renere og ryddigere.

Hva tror du ville vært verre med å være singel?

Økonomien ville nok blitt rævva, jeg måttet ha jobbet mer og fått mye mindre fritid, jeg måtte ha fått en "skikkelig jobb", evt tatt en ny utdannelse som gav meg jobb umiddelbart, jeg ville vært mye mer alene og på egenhånd, ville slitt max med å finne ut hva jeg skulle spise til middag. Kjipt å måtte gjøre alt selv og ikke ha noen å snakke til om ting som har skjedd. Legge meg i en kald seng (da er det sikkert godt å ha hunder). Jeg ville antageligvis ha mistet alt som helt sosialt liv utenom hunderelaterte ting, og satset mye mer på hund og hundevenner. Antageligvis ville jeg endt opp som en asosial hundedame-eremitt som levde i et lite hus i skogen med hundene mine. Jeg hadde måttet satt meg inn i alt mulig rart; hvordan få internett/TV'n til å virke når det ikke virker, hvordan finne best rente på lån, hvordan ordne forsikring, hvordan finne ut hvor jeg skal kjøre hvis jeg skal hit og dit, skifte dekk og olje, osv.

[Poter]

Hvor gammel er du?

28 år

Hvor lenge har du vært i forhold?

Vi har vært gift i 9 år til sommeren

Hvordan er det å være i forholdet - hvordan "går nu dagan"?

Det går veldig bra! Vi har det flott og trives i hverandres selskap. Han er min beste venn og jeg kunne ikke tenke meg å leve uten ham. Selvsagt har vi perioder som er slitsomme og vi har våre ting vi plages med, men jevnt over har vi det kjempegodt sammen. Ekstra gøy er det jo nå at han også er bitt av "hundebasillen" og har fått en egen hund som han vil konkurrere med.

Hva tror du ville vært bedre med å være singel?

Jeg kan ikke helt se for meg at det er noe som ville vært bedre -seriøst!

Hva tror du ville vært verre med å være singel?

Det tror jeg hadde vært veldig ensomt