Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er det å være i forhold?


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Hvor gammel er du?

38

Hvor lenge har du vært i forhold?

14 år

Hvordan er det å være i forholdet - hvordan "går nu dagan"?

Stå opp, si hei, drikke kaffe, snakke om været, drikke mer kaffe, gå hvert til vårt, kl 16 hjem, hei, middag, snakke litt om dagen, kaffe, tv, legge seg. Spennende ikke sant?

Hva tror du ville vært bedre med å være singel?

Bestemme selv! Gjøre hva jeg vil, når jeg vil. Legge meg alene (jada superrar). Sove alene. Spise den maten jeg vil ha. Mindre tøyvask, mindre hus å vaske, slipper å ha noen å irritere seg over.

Hva tror du ville vært verre med å være singel?

Ting blir dyrere.

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hvor gammel er du?

32 år, han er 30.

Hvor lenge har du vært i forhold?

Vi har vært sammen og samboere i 6 år.

Hvordan er det å være i forholdet - hvordan "går nu dagan"?

Vi har det flott, han står stort sett for middagslaging og henting av unger. Ellers deler vi vel i grunn på det meste. Vi er fortsatt kjempeglade i hverandre, til tider fortsatt forelsket også, slutter vel aldri å være småbarnslige osv ;) I tillegg er han min beste venn.

Vi krangler ikke, men kan diskutere ting. Selv om det er veldig sjeldent ;)

Hva tror du ville vært bedre med å være singel?

Tja... ikke no' :closedeyes: Seriøst, aner faktisk ikke. Men uten barn derimot.... :whistle:Ikke det at jeg ville byttet bort barna altså, men å så mye fritid man hadde før de kom til verden. Blir fint når de blir store ja ;)

Hva tror du ville vært verre med å være singel?

Dårligere økonomi, kunne ikke hatt huset jeg nå bor i. Kunne ikke vært ute med hunden uten barna.

Skrevet

Spm til dere som ikke har så mye annet enn økonomi på den negative siden med å være singel :whistle:

Hvis dere hadde tjent 1 million i året, hadde dere gjort det slutt med partneren deres da?

Skrevet
Spm til dere som ikke har så mye annet enn økonomi på den negative siden med å være singel :whistle:

Hvis dere hadde tjent 1 million i året, hadde dere gjort det slutt med partneren deres da?

Nei, men kunne ansatt barnevakt ;)

Skrevet
Spm til dere som ikke har så mye annet enn økonomi på den negative siden med å være singel :whistle:

Hvis dere hadde tjent 1 million i året, hadde dere gjort det slutt med partneren deres da?

*ser seg kjapt rundt, noterer at han ikke ser og nikker intenst* ;) Det er veldig fristende å si ja, men tror nok jeg hadde savnet mannen om vi hadde gått fra hverandre, enda så kjedelig livet sammen er. Er nok noe i det der med at at man ikke vet hva man hadde før det er borte...

Skrevet

Noen ganger så tenker jeg litt sånn; er man samme etter lang tid pga. vane og det føles trygt, eller fordi man har veldig lyst til å være sammen/kjærlighet blabla og slike ting. Det er greit at man kommer over i hverdagen og slikt, men hvordan vet man forskjellen på vaneforholdet og....eh... ja, hvordan jeg skal forklare det da :whistle: At man er sammen fordi man trives, har lyst på hverandre og ting stemmer.

Skrevet
Noen ganger så tenker jeg litt sånn; er man samme etter lang tid pga. vane og det føles trygt, eller fordi man har veldig lyst til å være sammen/kjærlighet blabla og slike ting. Det er greit at man kommer over i hverdagen og slikt, men hvordan vet man forskjellen på vaneforholdet og...eh... ja, hvordan jeg skal forklare det da ;) At man er sammen fordi man trives, har lyst på hverandre og ting stemmer.

For min del så er det veldig enkelt.

Når jeg tenker på å miste "han" så blir jeg kjempe trist.. Jeg vil liksom ikke være foruten han på noen måte, han er liksom "en del av meg"

Såklart har man stunder hvor man kanskje tviler, og er lei, sint og frustrert - men i bunn og grunn så vil man jo ikke være foruten liksom. Man vil ikke miste den personen, fordi man elsker dem så alt for mye og fordi man føler at det faktisk ER riktig... Innerst inne.

Når man har vært sammen over lengre tid blir jo alt hverdag, alt smelter isammen og det kan være vanskelig å huske på hvorfor man ble sammen.. Men så plutselig kommer det en ny periode, som føles helt annerledes og man har flere gode stunder sammen og man blir "påminnet" om hvorfor man gjør det man gjør, og er der man er.

Ting er ikke som på film liksom.... In real life så kommer ikke mannebeinet med roser, perfekt frokost, kaffe og melk på senga di for hver viktige dag i livet ditt, men alikevel er de jo ganske søte alikevel ikke sant :whistle:

-Hilsen Anniken som ble litt nyforelsket i samboeren sin som hun har vært sammen med i over 3 år her om dagen da han plutselig sendte en kompis på butikken for å kjøpe stearinlys(!) til han, og nektet å si hvorfor han MÅTTE ha stearinlys... Og når jeg kom ut av badet og skulle legge meg den kvelden var soverommet fullt av levende lys... Resten forteller jeg ikke til dere ;)

Skrevet
-Hilsen Anniken som ble litt nyforelsket i samboeren sin som hun har vært sammen med i over 3 år her om dagen da han plutselig sendte en kompis på butikken for å kjøpe stearinlys(!) til han, og nektet å si hvorfor han MÅTTE ha stearinlys... Og når jeg kom ut av badet og skulle legge meg den kvelden var soverommet fullt av levende lys... Resten forteller jeg ikke til dere :whistle:

Hva hadde han gjort galt? *flir*

Skrevet

Ingenting, det var egentlig det rare! Eller, han har hatt mye besøk i det siste og det har blitt lite "oss to" - men jeg har faktisk ikke klaget engang, tenkte at jeg ikke orket å starte noen diskusjon... Vanligvis blir det sånn:

meg: "Du er lite hjemme om dagen, og når du er det så har du jo kompiser på besøk"

mann: "Ehh nei, jeg har vært ute noen få ganger idag og jeg har bare hatt 3 kompiser innom og de ble ikke lenge engang"

meg: "Ehm, den ene av dem ble jo sittende her til klokka halv to inatt"

mann: "Ja, EN? Du sa TRE!"

meg: "Sukk. Jaok" *kapitulere*

Nå skal det sies at jeg bruker å bli pisslei til slutt og da bruker han å skjønne tegninga :whistle: Men denne gangen virket det nesten som om han tok den helt alene! WEEE!

Kanskje han blir voksen? Er vel kanskje litt optimistisk av meg å tenke, siden han bare er 23...

Skrevet
Kanskje han blir voksen? Er vel kanskje litt optimistisk av meg å tenke, siden han bare er 23...

Haha, det var svært optimistisk! Min er 35, og jeg lurer nå litt på han også av og til. :whistle:

Skrevet
Noen ganger så tenker jeg litt sånn; er man samme etter lang tid pga. vane og det føles trygt, eller fordi man har veldig lyst til å være sammen/kjærlighet blabla og slike ting. Det er greit at man kommer over i hverdagen og slikt, men hvordan vet man forskjellen på vaneforholdet og...eh... ja, hvordan jeg skal forklare det da :whistle: At man er sammen fordi man trives, har lyst på hverandre og ting stemmer.

Nei jeg hadde ikke kvittet meg med mannen om jeg hadde vært rik.. det er jo da vi virkelig kan kose oss sammen!

Men jeg skjønner hva du mener for forhold går jo opp og ned og er til tider veldig hverdagslig. For meg er det det at vi alltid ler og tuller sammen og elsker å kysse og holde rundt hverandre o.l som gjør forskjellen tror jeg..

Skrevet
-Hilsen Anniken som ble litt nyforelsket i samboeren sin som hun har vært sammen med i over 3 år her om dagen da han plutselig sendte en kompis på butikken for å kjøpe stearinlys(!) til han, og nektet å si hvorfor han MÅTTE ha stearinlys... Og når jeg kom ut av badet og skulle legge meg den kvelden var soverommet fullt av levende lys... Resten forteller jeg ikke til dere :whistle:

Om jeg var en av mannehaterne så hadde det vært såååå enkelt for meg å si: "Det er så typisk kåte mannfolk ass, de gjør pokker meg ALT for litt dåse!" ;)

Skrevet
Hva tror du ville vært verre med å være singel?

Dårligere økonomi, kunne ikke hatt huset jeg nå bor i. Kunne ikke vært ute med hunden uten barna.

Hvor små er egentlig de barna dine??

Skrevet
Haha, det var svært optimistisk! Min er 35, og jeg lurer nå litt på han også av og til. :whistle:

Bare glem det rett og slett; mannen min er 50 og han har enda ikke blitt voksen... :closedeyes:

Skrevet
Bare glem det rett og slett; mannen min er 50 og han har enda ikke blitt voksen... :closedeyes:

*ler* Det var det jeg var redd for, dessverre. :whistle:

Skrevet
Kanskje han blir voksen? Er vel kanskje litt optimistisk av meg å tenke, siden han bare er 23...

Haha, det var svært optimistisk! Min er 35, og jeg lurer nå litt på han også av og til. :whistle:

Bare glem det rett og slett; mannen min er 50 og han har enda ikke blitt voksen... :closedeyes:

Farfar er 91 og... Vel, for å si det sånn, det ække håp ;)

Skrevet
Jeg liker ikke denne tråden! <_<

(blir misunnelig på alle dere som er i kjempefine forhold og får det til å fungere)

Jeg vil OGSÅ! :whistle:

Må du gi deg! Dette er jo bare kjempeflott! Kanskje noe å se frem til også? (hviske noe om skilsmissestatestikken osv osv *muahahaha* = sorry, er i det onde hjørnet for tiden.. just ignore me ;))

Skrevet

Moderator Tore sier :

§1.7

Begrunnelser og forklaringer er påkrevd. Ethvert innlegg som skrives skal ha en mening for leseren. Innlegg som "enig", "den suger", "fint!", "haha" ":whistle:" og tilsvarende innlegg uten mer forklaring vil føre til at posten slettes. Innlegg som gir uttrykk for at posteren ikke har brukt noe tid på å forberede og skrive svaret blir slettet.

Flere innlegg som kun inneholder smily uten videre innhold er blitt slettet..

Skriv gjerne litt mere en kun et bilde av hvilket ansiktsuttrykk dere hadde når dere leste innlegget dere quoter...

;)

Skrevet
Det går bra, jeg irriterer meg over alt mulig, og han tar ting med knusende ro.

Det er akurat sånn som jeg syntes det virker når vi har møttes når jeg er hjemme :whistle:

Hvor gammel er du?

23

Hvor lenge har du vært i forhold?

6 år

Hvordan er det å være i forholdet - hvordan "går nu dagan"?

Det blir veldig mye øl, sørlandschips og film ;) Neida.. Han jobber turnus, er borte 12 dager, hjemme 9. Litt kjipt å være mye viggo, men på den annen side får jeg lest mer og slikt når han er borte. Når han er hjemme så finner vi på ting, er hjemme og sløver, lager middag sammen etc...

Hva tror du ville vært bedre med å være singel?

Trenger ikke ta hensyn til noen andre enn megselv

Hva tror du ville vært verre med å være singel?

Jeg fryser innmari mye, sover med to dyner når han er borte. Dessuten hadde jeg ikke hatt en armkrok å sitte i, en som vil høre på alt det tåpelige som jeg bare må fortelle akkurat da, som kan få meg ned på jorden igjen når jeg er supersint eller fortvilet og ikke finner noen bra løsning på problemer, også måtte jeg ha spist mye is alene...

Skrevet

Si meg, er alle her unntatt meg i velfungerende og bra forhold?? :whistle:

Hvor gammel er du? 22, snart 23

Hvor lenge har du vært i forhold? Så vidt over 3 år

Hvordan er det å være i forholdet - hvordan "går nu dagan"? Ærlig? Vi krangler mye om det meste og forholdet har vært tynnslitt veldig lenge.

Hva tror du ville vært bedre med å være singel? Bedre tid til det jeg vil gjøre, mindre unødvendig stress, færre krangler, større frihet til å gjøre egne valg, bedre tid til studier, mindre mas og tull.

Hva tror du ville vært verre med å være singel? Økonomien, ikke ha en armkrok når en ser på film (men for den saksskyld syns jeg en hund på fanget er bedre enn en armkrok så er ikke så stort tap), takle hverdagens utfordringer alene.

Skrevet

Burde i grunn svart på begge poster, siden jeg er ufrivillig i et avstandsforhold.

Hvor gammel er du?

23 i april, han er 24 i juni

Hvor lenge har du vært i forhold?

5 år i april!

Hvordan er det å være i forholdet - hvordan "går nu dagan"?

Går opp og ned, siden han bare er hjemme hver 3 uke. Han pendler mellom jobb i Aker Drilling og skole i Stavanger.

Når han er hjemme, er det alltid koselig å bare være sammen. Snakke om ting man ikke snakker om på tlf, finne på ting sammen. Trene. Går ut på byen, ligger ekstremt mye på sofaen og koser oss ;)

Hva tror du ville vært bedre med å være singel?

Det ville vel vært at jeg hadde det fritt til å ha bedre kontakt med andre menn, enn i dag. :whistle:

Hva tror du ville vært verre med å være singel?

Følelsen av å være alene!

Skrevet

Hvor gammel er du?

26 :o

Hvor lenge har du vært i forhold?

4 og et halvt år

Hvordan er det å være i forholdet - hvordan "går nu dagan"?

Er samboer med en fantastisk mann, som også er en flott Pappa for Mini- Yodel på 3 mnd. Vi deler jo den sammme "altoppslukende" hundeinteressen, og dagene går for det meste med til hunde- (og etterhvert barne-) relaterte ting. Er for det meste enige, men har begge et temperement så det holder og kan virkelig ha noen HERLIGE "diskusjoner", som somfoftest blir konkludert med at vi i bunn og grunn mener det samme og at vi fortsatt elsker hverandre. :hug:

Vi har de samme "målene" for framtiden, og liker de samme tingene.

Hva tror du ville vært bedre med å være singel?

Tja... Hadde jo kunnet bestemme alt uten å få Yodelmannens "samtykke", men samtidig liker jeg å ha en å "konferere" med.

Hva tror du ville vært verre med å være singel?

Usj, nei. Singel vil man ikke være. Ville savnet nærheten, diskusjonene, turene våre, reiser, utstillinger. Også hadde det selvførgelig blitt mye "tyngere" økonomisk.

Guest Gråtass
Skrevet

Til dere som ikke har det så godt i forholdet deres, så syns jeg dere skal ta en seriøs vurdering på om det faktisk er verd det.. Det er ingen grunn til å vjegre i ett forhold man ikke trives i hverken av økonomiske eller følelsesmessige forpliktelser.

Jeg er så heldig at jeg har en flott mann, vi har etter 9 år selvfølgelig ikke alle dager som er like fantastiske, men sånn er livet. Hadde det vjegrt flere dårlige dager enn gode, hadde jeg personlig heller bodd alene.

Edit: Hvorfor endrer v æ re/v æ rt seg til vjegrt???

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...