Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er det å være i forhold?


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Hehe 5 og 9 år :icon_clapping: Minste har forsinket utvikling, eldste har adhd (som igjen forklarer noe av behovet for å være uten dem innimellom)

Riktig.. Nei, jeg stusset ikke over behovet ditt for å være fra dem innimellom- men mer det at jeg fikk følelsen av at du ikke kunne være fra dem innimellom dersom du var singel.

EDIT: Så kjapt den stavekontrollfeilen ble rettet opp da! Så stolt vi er av moddis/admin'ene våre!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riktig.. Nei, jeg stusset ikke over behovet ditt for å være fra dem innimellom- men mer det at jeg fikk følelsen av at du ikke kunne være fra dem innimellom dersom du var singel.

EDIT: Så kjapt den stavekontrollfeilen ble rettet opp da! Så stolt vi er av moddis/admin'ene våre!

Kan ikke det fordi de ikke kan passe seg selv enda :icon_clapping: og jeg har ikke foreldre/søsken, så har ikke enkel tilgang på barnevakt heller... Kan selvfølgelig betale noen, det er vel der millionen kommer inn :whistle: Og de har jo litt spesielle behov som gjør sitt til at det er ikke bare å sette hvem-som-helst til å se etter dem heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som ikke har det så godt i forholdet deres, så syns jeg dere skal ta en seriøs vurdering på om det faktisk er verd det.. Det er ingen grunn til å vjegre i ett forhold man ikke trives i hverken av økonomiske eller følelsesmessige forpliktelser.

*klippet*

Dette er jeg enig med deg i. Men jeg kan vel også si at det for folk flest er vanskelig å plassere tankene i hodet når de først melder seg. Men ja, folk flest bure være mer flinke til å gå ut av forhold istedenfor å klamre seg til dem. For det er dette med at vi bare har ett eneste liv og cluet må vel være da å ha det strålende og leve det fullt ut?

Kan ikke det fordi de ikke kan passe seg selv enda :icon_clapping: og jeg har ikke foreldre/søsken, så har ikke enkel tilgang på barnevakt heller... Kan selvfølgelig betale noen, det er vel der millionen kommer inn :whistle: Og de har jo litt spesielle behov som gjør sitt til at det er ikke bare å sette hvem-som-helst til å se etter dem heller...

Men du, vet du- dette burde dere prioritere selv om dere er to nå. Det er fantastisk å kunne være bare to uten barna. Så kanskje du/dere burde se litt rundt i vennekretsen? Sende barna oftere ut på overnatting hos barnehage/skole venner. Det tok meg en lang stund før jeg så muligheten til dette. Helst skal en jo bare klare alt selv og det er jo ikke så nøye med voksentid liksom <= FEIL! Voksentid er gull verdt. Og da tenker jeg ikke bare på de få timene etter at ungene er lagt før de voksne finner sengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg enig med deg i. Men jeg kan vel også si at det for folk flest er vanskelig å plassere tankene i hodet når de først melder seg. Men ja, folk flest bure være mer flinke til å gå ut av forhold istedenfor å klamre seg til dem. For det er dette med at vi bare har ett eneste liv og cluet må vel være da å ha det strålende og leve det fullt ut?

Men du, vet du- dette burde dere prioritere selv om dere er to nå. Det er fantastisk å kunne være bare to uten barna. Så kanskje du/dere burde se litt rundt i vennekretsen? Sende barna oftere ut på overnatting hos barnehage/skole venner. Det tok meg en lang stund før jeg så muligheten til dette. Helst skal en jo bare klare alt selv og det er jo ikke så nøye med voksentid liksom <= FEIL! Voksentid er gull verdt. Og da tenker jeg ikke bare på de få timene etter at ungene er lagt før de voksne finner sengen.

Mamma og pappa har vært kjærester i 40 år (gift i 37) og når de får spørsmålet om hva "oppskriften" på å fortsatt ha det bra sammen og være lykkelige etter sååå mange år er, så er bestandig svaret: Ha tid sammen, bare de to. Når barna var lagt så snakket de aldri om oss, med mindre det var noe spesielt som måtte diskuteres, selvfølgelig. Da var det voksentid og voksenprat. De var og flinke til å "sette oss bort" (nei ikke på kennel :icon_clapping: ) for å dra bort alene sammen.

Og jepp, støtt så sitter de i sofaen, tett inntil hverandre og ser ut som de har vært sammen i 14 dager :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, siden Huldra laget en singeltråd, så må vi jo ha en for de som ikke er single også :)

Helt i orden, vettu! :o

Hvor gammel er du?

25, han er 26

Hvor lenge har du vært i forhold?

Ca 7 år, gift i 5,5 år.

Hvordan er det å være i forholdet - hvordan "går nu dagan"?

Han står opp og går på jobb, jeg står opp og er hjemme med hundene/går på skole/jobb. Han kommer hjem tidlig kveld, vi spiser middag, ser ofte film, snakker litt sammen, kanskje går en tur. Innimellom finner vi på noe spesielt - drar på rafting, reiser på turer, besøker venner og naboer, kino, restaurant, osv. Ganske streit liv, men med varierte ting som skjer i helger når vi begge har tid. Jeg sysler mye med min hobby, han har ingen større hobbier, så det går endel i at jeg drar han med på hundeting, og ellers ser vi som sagt på film. Nå skal vi snart begynne på ridekurs sammen, for å "gjøre noe sammen". ;)

Det er ikke sånn at forholdet alltid er en dans på roser. Vi har flere ganger lurt på å gjøre det slutt; ting går opp og ned liksom. Men vi er gode venner og trives i hverandres selskap, er enige om de fleste store, viktige tingene, og kommer godt overens med hverandres familier. Den store forelskelsen er over, men vi har det helt greit sammen. Til tider litt kjedelig kanskje, men spørsmålet er vel om det ville blitt bedre om vi var hver for oss.. :) Innimellom har vi det kjempefint sammen og gjør mye gøy. Vi har mye internhumor. :)

Hva tror du ville vært bedre med å være singel?

Jeg tror jeg ville blitt mer strukturert, initiativrik og ansvarsfull, ganske enkelt fordi jeg ville vært nødt til det. Nå er jeg blitt veldig avhengig og litt sånn "han fikser det, jeg trenger ikke gjøre så mye"-holdning. Fått mer tid til det jeg har lyst til, kunne gjort hva jeg ville uten å "rådføre" meg med han. Bestemt over pengene mine selv, og måtte ta ansvar hvis jeg brukte de opp på ting som gjorde at jeg hadde lite penger en mnd. Kunne vært mer slik jeg egentlig har lyst å være, og bruke mer tid på det jeg har lyst å bruke tid på uten å måtte ta hensyn til han, og at han ikke har så lyst å bruke tid og penger på ting jeg har lyst til. Huset ville nok være renere og ryddigere.

Hva tror du ville vært verre med å være singel?

Økonomien ville nok blitt rævva, jeg måttet ha jobbet mer og fått mye mindre fritid, jeg måtte ha fått en "skikkelig jobb", evt tatt en ny utdannelse som gav meg jobb umiddelbart, jeg ville vært mye mer alene og på egenhånd, ville slitt max med å finne ut hva jeg skulle spise til middag. Kjipt å måtte gjøre alt selv og ikke ha noen å snakke til om ting som har skjedd. Legge meg i en kald seng (da er det sikkert godt å ha hunder). Jeg ville antageligvis ha mistet alt som helt sosialt liv utenom hunderelaterte ting, og satset mye mer på hund og hundevenner. Antageligvis ville jeg endt opp som en asosial hundedame-eremitt som levde i et lite hus i skogen med hundene mine. Jeg hadde måttet satt meg inn i alt mulig rart; hvordan få internett/TV'n til å virke når det ikke virker, hvordan finne best rente på lån, hvordan ordne forsikring, hvordan finne ut hvor jeg skal kjøre hvis jeg skal hit og dit, skifte dekk og olje, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er du?

28 år

Hvor lenge har du vært i forhold?

Vi har vært gift i 9 år til sommeren :)

Hvordan er det å være i forholdet - hvordan "går nu dagan"?

Det går veldig bra! Vi har det flott og trives i hverandres selskap. Han er min beste venn og jeg kunne ikke tenke meg å leve uten ham. Selvsagt har vi perioder som er slitsomme og vi har våre ting vi plages med, men jevnt over har vi det kjempegodt sammen. Ekstra gøy er det jo nå at han også er bitt av "hundebasillen" og har fått en egen hund som han vil konkurrere med.

Hva tror du ville vært bedre med å være singel?

Jeg kan ikke helt se for meg at det er noe som ville vært bedre -seriøst!

Hva tror du ville vært verre med å være singel?

Det tror jeg hadde vært veldig ensomt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...