Vannhunder og apporterende hunder

[Kennel XO]

Hei

Jeg går instruktør trinn 2 lydighet og har fått i oppgave å skrive om vannhunder og apporterende hunder ( retriever, spaniel og vannhunder ). Jeg har aldri hatt en av disse rasene selv og har vel kun litt erfaring fra noen retriever og spaniel typer...

Oppgaven skal inneholde litt om liketstrekk som er generelt for disse hundetypene. Og hvordan det er å trene disse hundetypene til konkurransehunder... både fordeler og bakdeler.

Jeg er godt i gang med oppgaven og begynner å bli ferdig, men kunne tenkt meg litt mere "kjøtt på beina" og litt førstehånds opplysninger fra folk som har trent hunder av disse typene. Og kanskje noen historier og egen opplevde erfaringer fra trening/konkurranser om det å ha en lyst apportør eller om hunder med høy motivasjon på vann.

Er det flere likhetstrekk som jeg ikke har tenkt på for disse hundetypene enn høy motivasjon på vann og apportering?

Er det et problem på disse rasene å få et fast og hardt grep på leker i og med at de er avlet for en litt mere forsiktig håndtering av det de skal apportere?

De fleste av disse rasene er avlet frem for å jobbe på en mer eller mindre låst avstand på 30 - 35 meter fra hundefører, er denne avstanden noe man må tenke på når man skal jobbe med hunden i selvstendige øvelser som går over 30 - 35 meter fra fører?

Jeg kommer sikkert på mere etterhvert...

[Gjest]

Jeg har ingen erfaringer forløpig, men venter på en welsh springer spaniel valp..

Bare lurte på om det var mulig å få lese oppgaven når du er ferdig ? Det høres interessant ut for en kommende spaniel eier...

[Kennel XO]

Jeg har ingen erfaringer forløpig, men venter på en welsh springer spaniel valp..

Bare lurte på om det var mulig å få lese oppgaven når du er ferdig ? Det høres interessant ut for en kommende spaniel eier...

Det kan du få

[occurrence]

Tenker du på hunder kun i Gruppe 8 eller også Newfoundlandshund og Landseer?

[Klementin]

Jeg har en portugisisk vannhund og en golden retriever Begge 2 apporterer så det griner etter, og begge 2 er veldig glade i vann. Jeg synes da, i mitt tilfelle, at retrieveren har dette mer i seg enn vannhunden. Hun er seriøst helt vill etter vann og løper uti på egen initiativ, apporterer også alt som ligger rundt, og bærer forsiktig. Portisen går uti dersom vi kaster noe, men tar gjerne litt tid å få henne uti. Hun apporterer når det kastes ting, men på en litt annen måte enn retrieveren. Der retrieveren holder forsiktig grep og kommer til fører med apporten, holder portisen et hardt grep, tygger gjerne og vil leke med/filleriste apporten. Stor byttedrift hos henne.

Når det kastes i vann, så er det ut mot apporten i stor fart omtrent uansett hvor langt ute den er. Men de synes det er litt skummelt når den går laaang ut. Dette med avstand har jeg merket spesielt godt med portugiseren. Merket det da vi trente rundering. Å få henne på 50 meter "alene" ut i skogen var en utfordring. Retrieveren min er flinkere der Portisen vil være i nærheten av meg uansett. Portugiseren er ikke så veldig egnet til selvstendig arbeid, vil helst jobbe tett med fører. Men alt kan læres retrieveren er hakket mer selvstendig.

Nå er dette kun erfaringer med mine egne hunder da, og jeg snakker nok ikke for alle. Men mitt inntrykk er at portugisisk vannhund er litt oppskrytt med dette at de er så gale etter vann. Kanskje har de avlet litt vekk de bruksegenskapene? Har vært på treff med mange portiser der det ble trent på vannarbeid og flere måtte lokkes og virkelig motiveres for å få de uti. har aldri sett en golden som må lokkes på den måten uti vannet. Har hatt golden før også og hun var også helt vill og gal etter vann, og kunne være uti i timesvis. vanskelig å få opp av vannet

[Maria]

Min er gal etter vann (portugisisk vannhund), og på vannhundtreff er det mindretallet av hundene som ikke er dette. De både hopper fra brygger, fra steiner og ut fra vannkanten uten å nøle, så og si alle sammen. Min legger seg til og med ned i vannpytter hvis hun er i det rette humøret... Så at de er glade i vann tror jeg ikke er oppskrytt, men jeg tror det har mye å gjøre med hva de er vant til. En vannhundeier som aldri tar hunden med til vann (sjø, strand etc.) kan ikke forvente at hunden skal synes vann er det mest naturlige i verden den dagen den møter det, liksom. Jeg sier ikke at det er det som er tilfellet hos deg, Klementin, bare for å ha fått poengtert det

Beklager lite utfyllende og informativt svar - jeg har litt dårlig tid. Men når jeg har tid kan jeg sette med ned og skrive mer seriøst og utfyllende.

[Klementin]

Min er gal etter vann (portugisisk vannhund), og på vannhundtreff er det mindretallet av hundene som ikke er dette. De både hopper fra brygger, fra steiner og ut fra vannkanten uten å nøle, så og si alle sammen. Min legger seg til og med ned i vannpytter hvis hun er i det rette humøret... Så at de er glade i vann tror jeg ikke er oppskrytt, men jeg tror det har mye å gjøre med hva de er vant til. En vannhundeier som aldri tar hunden med til vann (sjø, strand etc.) kan ikke forvente at hunden skal synes vann er det mest naturlige i verden den dagen den møter det, liksom. Jeg sier ikke at det er det som er tilfellet hos deg, Klementin, bare for å ha fått poengtert det

Beklager lite utfyllende og informativt svar - jeg har litt dårlig tid. Men når jeg har tid kan jeg sette med ned og skrive mer seriøst og utfyllende.

Ja, jeg synes du skal skrive mer seriøst Maria

Vel, vi var på den samme vanntreningen i Sandnes, og hvis du sammenligner hvordan portisene var ved vannet kontra hvordan en haug med golden retrievere hadde vært i samme setting er jeg helt sikker på at goldenene hadde vært mer ivrige. Jeg har i hvert fall selv hatt 2 golden som er MYE mer ivrige i vann enn størsteparten av portisene var i sandnes

Min portis hopper forresten også fra steiner uten å være redd, men da må det være hunder eller mennesker eller en apport i vannet fra før av (evt en and)

[Havana]

Kan ikke bidra med så mye, men jeg vil også gjerne lese oppgaven. Kanskje du kunne legge den ut på nettet? Syns vannhundene er en interessant gruppe med hunder. Har forøvrig en rase som stammer fra vannhundene og det er interessant å se hva som henger igjen av vannhundadferd.

Regner du puddel med blant vannhundene, forresten?

[Maria]

Ja, jeg synes du skal skrive mer seriøst Maria

Vel, vi var på den samme vanntreningen i Sandnes, og hvis du sammenligner hvordan portisene var ved vannet kontra hvordan en haug med golden retrievere hadde vært i samme setting er jeg helt sikker på at goldenene hadde vært mer ivrige. Jeg har i hvert fall selv hatt 2 golden som er MYE mer ivrige i vann enn størsteparten av portisene var i sandnes

Min portis hopper forresten også fra steiner uten å være redd, men da må det være hunder eller mennesker eller en apport i vannet fra før av (evt en and)

Men det er jo litt av det som er greia med det portisene er avlet for - de skal ikke nødvendig vis hoppe i vannet og apportere hva som helst. De er jo avlet for å arbeide, både på land og i vann, ikke nødvendig vis for å apportere. De skal kunne dykke, svømme på en svært særegen måte (halen over vannet, vettu), redde mennesker og ting, apportere, vokte etc. Chessea blir helt vill hvis noen plasker i vannet (mennesker altså), og har en veldig rar atferd i de tilfellene - hun kan ta tak i oss og dra i oss på en helt snodig måte. Jeg tror det kan ha en sammenheng med det de er avlet for å gjøre. Men for all del - jeg synes sikke man kan sammenlikne goldens og portiser, de er ikke samme type hunder selv om de er i gruppe åtte. I Norge er det ingen som driver med vannarbeid med portis aktivt, så jeg synes ikke egentlig det finnes belegg for å vurdere hvorvidt de er dyktige i vann eller ikke på bakgrunn av det vi vet om hundene i Norge. Drar man til Sverige, Portugal eller USA ser man hva vannhunden er avlet for å brukes til.

Det sies at portisen kan lukte under vann, men jeg har aldri sett dokumentasjon på dette annet enn at jeg vet de ble brukt under redningsarbeidet etter 11. septemper, etter at de brennende bygningene var spylet ned med masse vann. Dessuten har de svømmehud mellom tærne. :closedeyes:

Og jeg som ikke har tid nå...

Og forresten, jeg refererte ikke til treffet du var med på i Sandnes.. Har vært på mange vannhundtreff, gitt. Men treffet i Sandnes i 2008 var en opplevelse - det skal jeg ikke si noe på. Det var utrolig moro - hundene fikk jobbe som bare det. Litt O.T.

[Klementin]

Ja kanskje det er det, at en portis ikke bare stormer uti på den måten uten å ha en jobb å gjøre sammen med eier For mine golden har vært veldig selvstendige på det området. Forrige hunden bare storma uti og holdt på der helt alene i timesvis, dykka og fant ting på bunnen. hehe. Har aldri fått min portis til å dykke Men jeg føler jo at de ikke avler akkurat bevisst på å føre vannarbeids-egenskapene videre...

[occurrence]

En vannhundeier som aldri tar hunden med til vann (sjø, strand etc.) kan ikke forvente at hunden skal synes vann er det mest naturlige i verden den dagen den møter det, liksom.

Jeg ser poenget ditt, men er ikke helt enig. Jeg har jobbet med nuffen min i vann siden den var 10 uker og fortsatt er han ikke motivert til å svømme, men han er i alle fall ikke redd for å svømme lengre. Jeg har hatt dyktige folk med lang fartstid innen vannarbeid rundt meg og brukt masse timer til trening i vann. Litt progresjon har vi hatt, men langt ifra noe fremragende. En gang i blant møter nye personer opp på trening med hund som aldri har vært i nærheten av vann som stuper uti i full fart og legger på svøm. Da kan man spørre seg selv hvor mye av selve motivasjonen til jobbing i vann som ligger i genene kontra motivasjonstrening.

[Klementin]

Vi bodde på Sørlandet da jeg fikk Nemi, og vi var mye og badet. Bodde rett ved sjøen og et vann. Men Nemi ville aldri uti. Jeg hadde følelsen av at hun trodde hun ikke kunne svømme, så jeg bar henne til slutt uti (en metode jeg vanligvis aldri ville brukt). Men da svømte hun inn igjen, og det løsnet litt. For neste gang fikk jeg henne uti uten å bære Men hun begynte å svømme helt inne på 2 cm da. Så litt komisk ut, og spruta noe veldig

Vi har bada masse opp igjennom, men enda vil hun ikke oppsøke vannet og legge på svøm av eget initiativ. Min portis er nok ikke prototypen på rasen der (heller) så mulig det er annerledes for andre. Har bare sett mange portiser som må lokkes og motiveres noe sinnsykt for å legge på svøm. Mens min golden hadde det liksom i seg på en annen måte. Hun vi hadde før, la på svøm av seg selv fra hun var helt liten og det var liksom ikke 10 ville hester som kunne stoppe henne dersom det var et vann der. Og som sagt så både dykket og hentet hun ting på bunnen også av eget initiativ. Nemi tør ikke å dykke hun, hun bare blåser litt bobler i vannskorpa (søt!!).

Men hun beveger seg utrolig fint og rolig i vannet. Bare flyter rundt der, og når det er deilig vann har jeg omtrent måtte ut og hente henne opp igjen fordi jeg blir bekymra. Begrensa hvor lenge de orker å svømme når de ikke er spesielt trent føler jeg, og når hun har begynt å ligge lavt i vannet har jeg hentet henne opp på land

Håper virkelig de klarer å videreføre vannarbeidsegenskapene i hvert fall. Det er utrolig moro å bade med hund!

[charlotte]

Hei

Og kanskje noen historier og egen opplevde erfaringer fra trening/konkurranser om det å ha en lyst apportør eller om hunder med høy motivasjon på vann.

Er det flere likhetstrekk som jeg ikke har tenkt på for disse hundetypene enn høy motivasjon på vann og apportering?

Er det et problem på disse rasene å få et fast og hardt grep på leker i og med at de er avlet for en litt mere forsiktig håndtering av det de skal apportere?

De fleste av disse rasene er avlet frem for å jobbe på en mer eller mindre låst avstand på 30 - 35 meter fra hundefører, er denne avstanden noe man må tenke på når man skal jobbe med hunden i selvstendige øvelser som går over 30 - 35 meter fra fører?

Jeg trener en labrador som jeg bruker på jaktprøver og jakt-lagkonkurranser. De fleste retrievere har veldig stor motivasjon for vann naturlig og de får gjerne enda større motivasjon for vann hvis de er blitt jakt trent. Jakt retrievere er ganske høye i jaktsituasjon generelt, det er som er cluet er å "jekke de ned" såpass at balansen mellom drift og stress blir på et passe nivå. De skal kunne sitte rolig ved foten til fører uten et knyst over lenger tid, men samtidig skal de markere det som lander der ute og være klar til å apportere når som helst. Og da skal de være såpass konsentrert at de henter akkurat det de får beskjed om å hente, de skal ikke bytte fugl, ikke søke videre med fugl i munnen, ikke lage lyd, de skal ha andre markeringer på minnet men ikke rote - bare plukke opp og komme rett hjem. Og da kan det være en og annen hund som er litt frustrert over å ha måttet vente lenge før de fikk apportere og kanskje knekke viltet på vei hjem, eller bli satt ut og svinge innom skyttern f.eks. Dette er uønskelig :-) Så det er mye for dem å ha i hodet på en gang, de skal ha lyst hele tiden men være stødig nok til å sitte passiv.

De fleste retrievere har passe grep om fugl/dummy/apport, men det er jo noen som er enten løs i bittet eller er for hardhendt. Jeg har en som er løs i bittet, og henne har jeg trent mye drakamp med for at hun skal tørre å ta grep - det er ikke ønskelig at de mister apporten på vei hjem og må plukke opp igjen, dette kan skade viltet de bærer på. Og når hun kommer inn med viltet løst i munnen så tar jeg det i mot, plasserer det tilbake i munnen hennes veldig rolig og roser masse når hun bærer det riktig.

Retrieveren skal alltid jobbe etter skudd, og når den ikke apporterer eller er i søk så skal den sitte ved førers venstre fot. De er avlet til å jobbe tett med fører, men de skal kunne sendes på fremadsending 100-200 meter ut for å søke og de skal kunne ta dirigering på lange avstander, til høyre, venstre, utover, hjemover, skrått, søk stort og nærsøk. Så de må være litt splittet, de må ha drifter nok til å jobbe langt fra fører og være lydig og myk nok til å ta dirigering mens de er der ute og holde kontakten. For å få hunden til å jobbe så langt unna går kun på hundens lyst til å finne noe. Og for å få den til å gå i den retningen du vil enten det er en fremadsending eller dirigering (i situasjoner den ikke har sett noen markering) så ligger det mye trening bak for å få hunden til å stole på fører. Når de er unghunder er det en fordel om hunden kun får oppgaver som er enkle, for de trenger erfaringen at det alltid er noe der som fører dirigerer og at hvis de går i den retningen eller søker der fører sier så vil den finne noe. Det er rett og slett "idiot trening" for å få til dette og mye nødvendig hvis man vil ha en hund å stille på f.eks A prøve for retrievere, lag mesterskap eller elite klasse B prøve.

Det finnes flere prøveformer for retrievere og den som er på vei "inn" er working test. På working test går hundene ofte på linje sammen med fører og da må hundene ha stor toleranse for andre hunder, de skal kunne holde seg i skinnet når hunden rett ved siden av blir sendt ut og de skal "glemme" de andre hundene når de selv jobber. Og noen ganger må to hunder søke i samme området hvilket de skal takle.

Huff nå skriver jeg sikkert masse om ting som du ikke trenger, men skriv gjerne opp flere spørsmål så er det enklere å svare på det du lurer på.

[Kennel XO]

Takk for mange gode og utfyllende svar. Jeg kan godt legge ut oppgaven når den er ferdig, men ikke ha noen store forventninger da..hehe Det skal være et 10 minutters muntlig foredrag med en power point presantasjon og jeg skriver ikke ned alt jeg skal si i manus. Og det blir jo på et veldig generelt grunnlag

Tenker du på hunder kun i Gruppe 8 eller også Newfoundlandshund og Landseer?

Det er ikke bare gruppe 8. Jeg skal snakke generelt om de hundene som går innunder det å være vannhunder og apporterende hunder. For eksempel er vel noen spaniel raser i både gruppe 5, 7 og 8 (?), men alle spaniels regnes som apporterende hunder...

Kan ikke bidra med så mye, men jeg vil også gjerne lese oppgaven. Kanskje du kunne legge den ut på nettet? Syns vannhundene er en interessant gruppe med hunder. Har forøvrig en rase som stammer fra vannhundene og det er interessant å se hva som henger igjen av vannhundadferd.

Regner du puddel med blant vannhundene, forresten?

Som jeg har forstått det regnes ikke puddel som vannhund lengre, selv om den har samme opphav som vannhunder og mye samme egenskaper. Men i og med at jeg ikke tar for meg alle rasene men snakker generelt og en gruppe hunder er det interesant også å høre om puddel og erfaringer med trening i fra den rasen også

Noen flere spørsmål..

Noen som har jobbet både med spaniel og retriever og kan si noe om forskjellene på de rasene? Tenker da på at spanielen har hatt en litt annen type arbeids oppgave med at den også regnes som kortjager/støtende fuglehund og har mye samme opphav som settere. Hvor retriverens jobb starter når bytter er felt skal spanielen også være med å jage opp byttet... Vil det feks. gjøre spanielen til en "tyngre" hund å jobbe med i feks lydighet?

Jeg har lest at en er avhengig av at retirievere er ballansert og kan jobbe tett med andre hunder, i og med at de ofte jaktes med i flokk...noen som vet om dette gjelder spaniels og vannhunder også?

Klementin - merker du noe forskjell på vannhunden og retrieveren i lydighetsarbeid? Forskjell i sammarbeid, konsentrasjon eller førbarhet?

Og tusen takk charlotte for et utfyllende og kjempe intersant innlegg!

[Klementin]

Det blir litt vanskelig for meg å svare på spørsmålet ditt iom at jeg har trent mye mer med portisen enn golden retrieveren. men av mine 2 individer kan jeg si at portisen lærer raskere og har en større intensitet enn retrieveren. Men føler meg litt ute på tynn is iom at jeg jobbet utrolig mye mer med portisen enn goldenen det første året... Portisen min har i hvert fall en stor vilje til å jobbe, og elsker å få oppgaver

[charlotte]

forskjell på vannhunden og retrieveren i lydighetsarbeid?

Jeg kan ikke si stort om forskjell på vannhund og retriever, men det er veldig stor forskjell blant retrieverrasene på intensitet og førbarhet. Ved jakttrening er f.eks flat coat den råeste rasen til å markere nedfallsplassen til viltet, men for å legge flere nedfallsplasser på minnet er labradoren helt rå. For presisjon i lydighet synes jeg golden er helt utrolig.

Når det gjelder å gjennomføre en lang jaktprøve synes jeg labradoren og golden er de som gjennomgående holder intensiteten, farten og motivasjonen gjennom hele prøven, mens de andre rasene faller av lasset hvis de må dekke stort området i feltsøket og de ikke finner noe med en gang. Klart dette er også betinget av treningen man har lagt i slikt arbeid, men noe ligger også i blodet. Jeg synes tolleren og chesapeaken virker mer sta når det kommer til førbarhet, de har liksom mer meninger, mens golden og labrador er litt "dumsnille" og gjør hva som helst for litt ros og en klapp og fikser mye repetisjon.

[Klementin]

Kan i hvert fall ikke si at noen av mine hunder er sta eller vanskelige å trene med i lydighet annet enn at portisen min hele veien har lært ting dobbelt så kjapt som goldenen

[Ingvild]

Som eier av en i og for seg ganske standard labrador (hun er bare litt ekstra glupsk og barnslig), er det ikke dette med vann og apportering som opptar meg. Ja, hun er glad i å bade, men hun er ikke ukontrollerbar liksom. Og ja, hun liker å apportere, men heller ikke der er hun ukontrollerbar. Hun har nokså mykt bitt når hun apporterer, og fordi hun har overbitt har hun litt problemer med å holde igjen gjenstander hvis hun får motstand, men til og med hun kan holde igjen ganske bra når vi har drakamp.

Det største problemet for meg i treningssammenheng (og det er også årsaken til at jeg har lagt konkurranser på hylla) er at hun er innmari glad i å spise mat og alt som kan minne om mat, og at hun er innmari glad i å snuse rundt akkurat når det passer henne. Hun elsker å jobbe for å få mat, og dette gjør det jo veldig lett å lære henne triks, å få oppmerksomhet i vanskelige miljøer (stabil og tilpasningsdyktig mentalitet hjelper jo selvsagt også...), å få henne til å jobbe så lenge hun veit at jeg har mat som hun skal få også videre. Men denne matlysten gjør det også vanskelig fordi hun ikke nøler med å stjele mat som forstyrrer henne, og dessuten er hun konstant på utkikk etter annen og bedre mat enn det jeg har å tilby henne. Derfor avbryter hun ofte øvelser/mellom øvelser for å snuse rundt. Hun kommer jo fort tilbake, men det gjør det jo umulig å konkurrere når jeg hvert sekund risikerer at hun løper ut av ringen fordi det kanskje ligger matrester på utsiden av ringen.

Denne snusinga gjør det også vanskeligere å bruke leking som belønning. For det første har hun i utgangspunktet ikke overdreven lekelyst, og for det andre gjør leking det (i Tinkas øyne) lettere å ta seg en liten snuserunde på egenhånd - da er hun jo allerede i en litt fri situasjon og da har det jo ikke så mye å si om hun tar seg en ekstra runde...

Mye av dette (snusing og matglade hunder) har jeg inntrykk av at gjelder for andre labradorer også, men jeg føler ikke jeg kan nok om de andre gruppe 8-hundene til å uttale meg om dem.

Men klart, det er positive ting ved å trene en labrador også - det er ikke mye negativt stress, de er tilpasningsdyktige og de lærer kjapt.

[Argon]

spaniel vs retreiver utifra de jeg har trent. Så er spaniel mere mot setteren ja. De er mer på nesearbeid og "vimsete", har også en naturlig større avstand til fører. Retrieveren er lettere å få på nett og mer fokusert når den først jobber enn spanielen.

Det er jo enorm forkjell på disse rasene og indivder der imellom. ser stor forkjell på avl gjennom bare 10 siste årene. Og f.eks der labrador og golden har skillte linjer, så har tolleren ikke det og du vil finne større skala mellom individene der hvor de "samme" linjene brukes i jakt/bruks som til utstilling. Flere av spanielnene har også jaktlinjer som en ikke kan sammenligne med den "vanlige".

[Maria]

Jeg ser poenget ditt, men er ikke helt enig. Jeg har jobbet med nuffen min i vann siden den var 10 uker og fortsatt er han ikke motivert til å svømme, men han er i alle fall ikke redd for å svømme lengre. Jeg har hatt dyktige folk med lang fartstid innen vannarbeid rundt meg og brukt masse timer til trening i vann. Litt progresjon har vi hatt, men langt ifra noe fremragende. En gang i blant møter nye personer opp på trening med hund som aldri har vært i nærheten av vann som stuper uti i full fart og legger på svøm. Da kan man spørre seg selv hvor mye av selve motivasjonen til jobbing i vann som ligger i genene kontra motivasjonstrening.

Her tenker jeg at individforskjeller og avl er ganske avgjørende, ja. Man kan heller ikke forvente at en portis skal ha allverdens av originale egenskaper når alt oppdretterne bryr seg om er utstilling. Så de som virkelig er "slik de var" er ofte enkeltindivider, litt sånn tilfeldig.

[Klementin]

Her tenker jeg at individforskjeller og avl er ganske avgjørende, ja. Man kan heller ikke forvente at en portis skal ha allverdens av originale egenskaper når alt oppdretterne bryr seg om er utstilling. Så de som virkelig er "slik de var" er ofte enkeltindivider, litt sånn tilfeldig.

Enig! Og jeg synes det er trist hvordan oppdretterene fokuserer på utstilling og eksteriør, og kun det

[Maria]

Enig! Og jeg synes det er trist hvordan oppdretterene fokuserer på utstilling og eksteriør, og kun det

Blir spennende å se hvor lenge det holder seg, at portisen kan brukes til alt. Vi får ta tak i det vi som synes det er viktig! Neste hunden min blir valgt ut på en annen måte enn sist - garantert. Det skal legges stor vekt på egenskaper som kan gjøre at hunden blir godt brukandes, jeg skal ikke ha en perfekt familiehund (bare) neste gang, selv om jeg setter umåtelig stor pris på det Chessea gir meg som den hun er. Men en som har litt mer drive hadde jeg gjerne takket ja til.

[Klementin]

Blir spennende å se hvor lenge det holder seg, at portisen kan brukes til alt. Vi får ta tak i det vi som synes det er viktig! Neste hunden min blir valgt ut på en annen måte enn sist - garantert. Det skal legges stor vekt på egenskaper som kan gjøre at hunden blir godt brukandes, jeg skal ikke ha en perfekt familiehund (bare) neste gang, selv om jeg setter umåtelig stor pris på det Chessea gir meg som den hun er. Men en som har litt mer drive hadde jeg gjerne takket ja til.

Inkluder meg i neste valpekjøp a! Høres ut som vi har samme kriterier, og jeg kommer også til å være svinenøye neste gang jeg digger arbeidskapasiteten til Nemi, og vil ha noe sånt neste gang også. Synes Crystal er flink til å avle frem gode brukshunder.

[Kennel XO]

Tusen takk for svar!

Jeg holder nå på å sy sammen oppgaven, men ble sittende å gruble på en sak som jeg håper dere kan hjelpe meg med

På wikipedia står retriveren regnet sammen med spaniel og vannhunder som en apporterende og støtende fuglehundrase. Jeg får liksom ikke det til å stemme at retrieveren er en støtende fuglehund i og med at alle plasser hvor jeg leser om retriever står det at jobben til retrieveren først begynner når byttet er felt... Så da er spørsmålet...er retrieveren en støtende fuglehund eller ikke..?

[Maria]

Wikipedia er ikke til å stole på i alle tilfeller, gitt...

Og så vidt jeg vet er ikke retrieveren en støtende fuglehund. Men charlotte eller noen andre med retriever er vel bedre skikket til å svare på akkurat det enn meg.

Forøvrig kunne jeg gjerne tenke meg å lese oppgaven din jeg og