Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere - offentlige personer?


Mirai

Recommended Posts

Y kjøper ny rase etter å ha lest om denne og funnet interesse. To tisper fra samme linjer, linjene er friske og sunne, ja visst. 18000,-. Får så vite at ene tispas mor sliter med hjerte. Oppdretter nekter, forvert sier noe annet, men tispene gies vekk til forvertene med betingelse om at de ikke skal avles på pga. fare for hjertefeil. Oppdretter tar senere tispen ut av avlen og slutter selv med rasen pga. hjertefeil og diverse annet. Disse tispenes kullsøsken har ingen god HD statestikk. I tillegg ble det innkjøpt en flott hannhund (fra friske linjer) til 8000,-, men pga. dårlig innkjøp av tisper ble denn eogså valgt omplassert da å starte på en rase hvor det alt ligger så mye feil er "waist of time and money" med mindre man vil være kynisk og tjene grovt. 26000,- ut av vinduet der, noe som kunen vært forhindret om oppdrettere av hundene hadde vært ærlige.

Den historien der hørrtes stygt kjent ut..og det kan i "min historie" legges til at datter av hund med hjertefeil,hvor diagnose er ukjent anvendes i avl.Oppdretter ble anklaget for å sverte valpekjøpers hund(som bare MÅTTE i avl tydeligvis)ved å legge ut sannheten på sin hjemmeside.

Ugh..

En ting er å snakke dritt om oppdrettere som gjør det beste de kan for å holde rasen frisk,men ender opp med noen dårlige kombinasjoner og får syke valper og stress..Det er ikke pent.Det er heldig å avle prikkfritt,men garantier har man ikke uansett hvor godt man prøver!Det er dyr det er snakk om,og vi kan ikke stå som guder og eliminere all sykdom på en gang..

Men det betyr ikke at man skal være sløv med vilje!

Og si det som det er når det gjelder mennesker som avler på feks atypisk hund,med gemyttproblemer,HD C,og anlegg for hjertefeil er derimot skammelig og kan etter mitt hode karakteriseres som USERIØST!

Jeg er gledelig ute med kjeften i slike tilfeller...For man merker at de gjør det bevisst og driter i konsekvensene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar
Så har man jo de andre som legger enormt mye energi i å skylde på valpekjøperen, gjerne håner den til andre, legger ut kommentarer for å undergrave kjøpers oppfattelse. Gjerne overbeviser andre om at valpekjøper er "gal" og får dem og til å gå god for hunden, og gjerne håne kjøpers oppfattelse de og (mer tyngde i at det kommer fra flere personer).

Fremlegger gjerne og klagene som at det er en konspirasjon mot oppdretter som person, og oppdretter er å regne som ett offer fordi de andre er misunnelige etc etc etc...

Nja.. Den der går begge veier, ikke sant? Det er valpekjøpere også som ikke fikser hundene sine og leverer de tilbake, som mener at bikkja er klin gæern og burde vært avlivet, også er den egentlig ikke gæern i det hele tatt - den passa bare ikke i den familien/flokken/hvor den nå bodde først.

En oppdretter jeg veit om, henta igjen en hund som vissnok var klin gæern og hundeaggressiv i den grad at den burde avlives. Den gikk ikke overens med de hundene den bodde sammen med. Hjemme hos oppdretteren igjen får den hilse på dennes hunder, og finnes ikke hundeaggressiv. Hvem har rett? Og hvem sverter hvem?

Igjen.. Det er bare fint at folk får opplysninger. Men det bør være fakta, det som sies. Ikke bare gjetninger fordi man leser mellom linjer og hører halve historier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.. Den der går begge veier, ikke sant? Det er valpekjøpere også som ikke fikser hundene sine og leverer de tilbake, som mener at bikkja er klin gæern og burde vært avlivet, også er den egentlig ikke gæern i det hele tatt - den passa bare ikke i den familien/flokken/hvor den nå bodde først.

En oppdretter jeg veit om, henta igjen en hund som vissnok var klin gæern og hundeaggressiv i den grad at den burde avlives. Den gikk ikke overens med de hundene den bodde sammen med. Hjemme hos oppdretteren igjen får den hilse på dennes hunder, og finnes ikke hundeaggressiv. Hvem har rett? Og hvem sverter hvem?

Igjen.. Det er bare fint at folk får opplysninger. Men det bør være fakta, det som sies. Ikke bare gjetninger fordi man leser mellom linjer og hører halve historier.

Tja - den historien der har vel kanskje også en annen side......... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja - den historien der har vel kanskje også en annen side......... :lol:

Jasså? Og du er sikker på at du veit hvem jeg snakker om fordi? Jeg har ikke nevnt hverken navn eller rase jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
*klippe*

Tenker om f. eks noen sier at de har tenkt til å kjøpe valp fra kennel XXX, for oppdretteren er superhyggelig og alle hundene er så bra og friske i både hode og kropp. Om man vet noe, er det ok å si det man vet?

Når jeg sier at ting man vet, så snakker jeg ikke om at man så hunden trakk seg under tannvisningen èn gang eller slikt. Men litt større ting enn dette, som er førstehåndsinformasjon.

Kan bare svare for hvordan jeg svarer de som er interessert i rasen jeg har. Om ikke vi har valper når vedkommende kontakter oss, ber jeg de om å ta kontakt med avlsrådet i klubben. Som regel har de vært inne på klubbsiden og sjekket hvilke kull som er aktuelle. Ofte får vi spørsmål om disse kullene.

Jeg svarer for de hundene som jeg selv har møtt og er ærlig og sier at jeg ikke vet noe om kombinasjoner hvor jeg ikke har møtt hundene. Jeg har selvsakt mine egne meninger om div kombinasjoner (innenfor min egen rase) men ønsker ikke å henge ut andre oppdrettere), og svar om sykdommer på linjene osv kan de få fra valpeformidler.

*klippe*

Hvem melder seg inn i klubber uten hund? Oftest kjøper man hunden først og melder seg inn etterpå.

*klippe*

Vet om en person som meldte seg inn i raseklubben 2-3 år innen hun kjøpte sin første hoffe :)

Jeg synes man skal kunne si det man vet og det man synes. Så pass ærlige synes jeg man bør kunne være og få lov til å være. Dette mener jeg også at oppdrettere må tåle. Med på kjøpet kommer det jo også de som uttaler seg på tynt grunnlag eller som kommer med sladder og feilopplysninger. Sånn er det jo bare, men som noen andre nevnte, man får være nøye med kildene sine og ikke minst bruke flere kilder. Men jo, dette er absolutt "farlig" og lite populært! Hundenorge er så pass lite at det skal ikke mye til før ryktene går og en kan bli uthengt. *klippe*

Å uttale seg på tynt grunnlag er det mange som gjør. F.eks. person som uttaler seg om at "den og den" tispa burde aldri gått i avl fordi "ditten og datten". Hundene i det tilfellet var godkjente avlshunder (bestått mentalt, eksteriørt og helsemessig) det som er kravet i raseklubben.

Vedkommende hadde møtt de aktuelle tispene 2-3 gangene på utstilling. Utenom dette ikke hatt kontakt med hundene eller eierne i det heletatt, hadde heller ikke møtt noen av avkommene til tispene. Og når vedkommende attpåtil anbefaler kull som ikke er godkjent av raseklubb (når det i denne finnes flere godkjente kull), har man lov til å bli "forbannet" (spesielt når vedkommende har verv i raseklubben)...

(kan vel ikke annet enn å virkelig glede meg til å ta dette opp ansikt til ansikt med den personen det gjelder).

Og ser dere diskuterer valpeformidlere. Her kan jeg kun svare for hvordan min raseklubb håndterer valpeformidler, for det er vel slik i mange raseklubber at de i avlsrådet og som er valpeformidler, er selv avlshann-eiere og/eller oppdretter.

Er valpeformidleren selv oppdretter på kull som er til salgs eller har pappaen til ett slikt kull, skal det være en annen person i avlsrådet som er fungerende valpeformidler inntil valpene er solgt. Og om medlemmer i avlsrådet er oppdrettere så skal godkjenning av paring gjøres av styret i klubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jasså? Og du er sikker på at du veit hvem jeg snakker om fordi? Jeg har ikke nevnt hverken navn eller rase jeg :)

Det trengte du ikke :)

[quote name='2ne' date=

Det er HVA man sier, HVA det er basert på, OM det kan sjekkes, HVORDAN man sier det. Jeg kan lett si at den og den oppdretteren har drittbikkjer - basert på min subjektive mening. Ikke sant? Er det en drittbikkje bare fordi jeg sier det? Og hva er egentlig en drittbikkje? Eller om jeg sier "på de linjene der er det skuddredsel" - hvordan VEIT jeg det? Og hvorfor skal du stole på det jeg sier?

Vil bare minne deg om hva du tidligere har skrevet........ :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne har allerede sagt det meste som kan sies av fornuft i denne tråden, selv vil jeg bare tilføye et par små ting:

De aller færreste sykdommer, "feil" og "mangler" vil noensinne bli registrert på dogweb, og selv den mest seriøse, pliktoppfyllende og "greie" oppdretter vil noen ganger oppleve å få syke eller på annen måte defekte valper i kullene sine. Som en klok myndemann en gang sa: "Der man befatter seg med fødsel og liv vil man også møte død og lidelse", det er faktisk uungåelig, uansett hvor grundige forberedelser oppdretter gjør, hvor mye informasjon h*n har, eller hvor streng seleksjon på avlsdyr man gjør.

Shit happens, defekter oppstår - og plutselig så sitter man der med en valp som har en "kjempespennende" hjertefeil som INGEN, hverken veterinærer eller raseentusiaster noensinne har hørt om på rasen tidligere, blir man useriøs av det? Kan det tenkes at oppdretter søker informasjon om sykdommen/defekten og velger å høre på kvalifiserte folk om prognoser, arvegang og sannsynlighet, heller enn å kaste avlsmaterialet (som er scannet for alle KJENTE defekter) på dynga?

Dersom valpekjøper er så useriøs, så lite interessert, og så lite smart at han går hen og kjøper en hund av en rase med velkjente problemer (cavalier og hjertefeil som et eksempel), UTEN å gjøre nødvendige undersøkelser først, og kjøper fra noen som har dårlig statistikk på slikt, vel - da får han jaggu takke seg selv. (Og har man ambisjoner, det være seg om utstillings- eller bruksmeritteringer for den del, så er det faktisk å forvente at man vet så mye om systemet at man ikke kjøper valp av en oppdretter som har holdt på i 30 år med bare 2. premiehunder og blir skuffa for dyret aldri blir BIS på Crufts...)

Jeg har selv mange ganger blitt spurt om info om min rase, hva som finnes, hva man bør være oppmerksom på og hvilke oppdrettere som avler på hva. Vanligvis forsøker jeg å gi tydelige hint om hva man bør spørre om (konkrete sykdommer som magevridning eller temperamentsproblemer som seperasjonsangst), og så håper jeg jo at den som spør skjønner at det er en grunn til at jeg forteller om det... Erfaringen min tilsier at de stort sett gir f**n og kjøper en valp med den foretrukne fargen...

Hva temperament gjelder så er "godt temperament" et subjektivt spørsmål det også - det er alt for mange superidealistiske blÅndier i verden som tror og mener at alle hunder skal agere og reagere likt (sikkert derfor vi har en "farlig hund"-debatt her i landet også... ) og at alle hunder skal tåle det samme. Surprise, surprise; det som er "godt gemytt" og rasetypisk for en rase er ikke nødvendigvis det samme for en annen, det JEG mener er et supert temperament innen "min" rase (basert på egne erfaringer og kunnskap om RASEN), behøver langt fra være det for noen som har erfaringer med andre raser eller linjer, og det behøver langt fra passe en nybegynner som har helt feil forventninger.

My 5 cents worth.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.. Den der går begge veier, ikke sant? Det er valpekjøpere også som ikke fikser hundene sine og leverer de tilbake, som mener at bikkja er klin gæern og burde vært avlivet, også er den egentlig ikke gæern i det hele tatt - den passa bare ikke i den familien/flokken/hvor den nå bodde først.

En oppdretter jeg veit om, henta igjen en hund som vissnok var klin gæern og hundeaggressiv i den grad at den burde avlives. Den gikk ikke overens med de hundene den bodde sammen med. Hjemme hos oppdretteren igjen får den hilse på dennes hunder, og finnes ikke hundeaggressiv. Hvem har rett? Og hvem sverter hvem?

Igjen.. Det er bare fint at folk får opplysninger. Men det bør være fakta, det som sies. Ikke bare gjetninger fordi man leser mellom linjer og hører halve historier.

Desverre ble Tora sin quote borte oppi her, men ja... Applaus til 2ne.

Og Tora... Det var vel heller ikke så vanskelig denne gangen og antyde hvem du fortsatt skal dra ned i søla. Tydelig at det kun er EN oppdretter du har problemer med og som må frem overalt. Men for å svare på den da... Eksemplene til 2ne her kunne passet godt inn hos mange oppdrettere den.

Hva skal man si når en valpekjøper klager og klager på hunden, den kommer tilbake til oppdretter, blir trent der, blir en flott hund, havner enda tilbake til kjøper, og en liten tid senere er bikkja værre enn noen gang. HVEM har skylden?

dette har vel vært oppe som et "køddetema" i akkurat nå tråden også.... Sitter man med en dårlig hund, så er det jammen lett å skylde på alle andre enn seg selv. SELVINNSIKT er en fin ting vet jeg. Men, nei... Det er vel helst oppdretter som er skylden til det dårlige gemyttet... Kan ikke oppdretter skyldes, så er det garantert tispa sin skyld. Og har den papirer på å vøre bra, så kan det vel til nød være hannen. Men det er UANSETT ALDRI valpekjøper! Gud forby!

Jasså? Og du er sikker på at du veit hvem jeg snakker om fordi? Jeg har ikke nevnt hverken navn eller rase jeg :)

Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd du snakket om min rase...... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal man si når en valpekjøper klager og klager på hunden, den kommer tilbake til oppdretter, blir trent der, blir en flott hund, havner enda tilbake til kjøper, og en liten tid senere er bikkja værre enn noen gang. HVEM har skylden?

Hmmm..... og hvem sier at oppdretter gjorde sånn en fabelaktig jobb med bikkja. Oppdretteren selv? .......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal man si når en valpekjøper klager og klager på hunden, den kommer tilbake til oppdretter, blir trent der, blir en flott hund, havner enda tilbake til kjøper, og en liten tid senere er bikkja værre enn noen gang. HVEM har skylden?

Om hunden blir værre en noen gang etter ett opphold hos noen hadde jeg blitt seriøst bekymra for hvilken behandling den har fått for å bygge opp enda flere negative assosiasjoner.

Hva er forresten vitsen med å ta en hund ut av sitt miljø, som den har sine vaner i, ut av sin flokk der den er trygg nok til å vise adferdene, og bort fra personen som skal leve med den - for å trene den. Trene den i hva? Være i hus? upps, blir trent i feil hus. Trene på å gå i gatene? upps, feil gater osv

Eneste poenget jeg ser ved at noen vil ta en hund (som er den passive delen i ett team), bort fra eier for å trene - er for å i ettertid kunne si "var så snill hos meg, er eiers feil"

Like dumt som om instruktører tar deltageres hund på kurs for å vise "hvor enkelt det er å få til" Er da ikke nøye om det er enkelt - det er uansett eier som må lære seg metodene, ikke hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden blir værre en noen gang etter ett opphold hos noen hadde jeg blitt seriøst bekymra for hvilken behandling den har fått for å bygge opp enda flere negative assosiasjoner.

Hva er forresten vitsen med å ta en hund ut av sitt miljø, som den har sine vaner i, ut av sin flokk der den er trygg nok til å vise adferdene, og bort fra personen som skal leve med den - for å trene den. Trene den i hva? Være i hus? upps, blir trent i feil hus. Trene på å gå i gatene? upps, feil gater osv

Eneste poenget jeg ser ved at noen vil ta en hund (som er den passive delen i ett team), bort fra eier for å trene - er for å i ettertid kunne si "var så snill hos meg, er eiers feil"

Like dumt som om instruktører tar deltageres hund på kurs for å vise "hvor enkelt det er å få til" Er da ikke nøye om det er enkelt - det er uansett eier som må lære seg metodene, ikke hunden.

Kanskje det ikke er lett for en person som får beskjed om å hjelpe til med en hund, å flytte inn til den som skal ha hunden sin trent?

Og folk ber oppdretter ta hundene tilbake for å trene dem?

Det er jo trening i generell oppførsel som er deler av cluet da...

Men, så er det forskjell på hva folk får til med hundene sine da. Jeg vet at min oppdretter får til min hund mye bedre enn meg, fordi JEG suger i å trene hund! Hadde enda fler kunne sett sånn på det.... eller INNSETT at det KAN være sånn.

Kan jo ta Hanne som et eksempel igjen vi, folk er jo så flinke til å bruke hu "skjult" uansett. Hadde jeg kjøpt en av valpene i G-kullet til Hanne nå, og jeg feks om x antall måneder hadde fått problemer med den hunden, så VET jeg at problemet hadde vært mitt! For de valpene har det beste grunnlaget en valp kan få hos oppdretter. Og JEG VET jeg kan for lite om å trene opp en aussie.

Hvorfor er det så vanskelig for folk å innrømme sånn selv at de SELV er skyld i at en hund kan bli som den blir???

quote'n din ble borte Kutta-Kio, men det er da vel fler som ser hunden etter den er "trent" enn kun oppdretter? Har sett flere hunder jeg som folk har klage på er "ustabile" eller annet, som andre har trenet og fått de bra. Hva er problemet med dette? Hvor vanskelig er det da å innrømme at man har bommet på DEN hunden? Det er jo ikke ensbetydende med at man ikke kan å trene hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det ikke er lett for en person som får beskjed om å hjelpe til med en hund, å flytte inn til den som skal ha hunden sin trent?

Og folk ber oppdretter ta hundene tilbake for å trene dem?

Det er jo trening i generell oppførsel som er deler av cluet da...

Du bør få noen til å komme å trene deg (+ hund) i ditt hjemmemiljø om det skal ha noen spess effekt. Som sagt, har sabla lite å si at hunden lærer metodene og ikke fører.

Men, så er det forskjell på hva folk får til med hundene sine da. Jeg vet at min oppdretter får til min hund mye bedre enn meg, fordi JEG suger i å trene hund!

De fleste hunder går jemt bedre for "fremmede", fordi det er nytt og spennende og de vet ikke helt hva som venter og kan ikke forutsi like mye. Helt vanlig. En annen ting som hjelper godt med å være fremmed er at du vet akkurat hvor hunden er i treningen, og den kjenner ikke deg og dine vaner.

Jeg forstår jo ikke helt hva du mener med at du ikke kan trene hund. Utfra de bildeseriene du legger ut av Bridie så kan du mye om å trene hund.

Om de 8 første ukene har så mye å si - hvorfor møter en da ofte hunder som kommer fra fjøsoppdrett, bor hos nybegynnere og likevel er trivelige og helt greie hunder å bo i lag med, til tross for at eier ikke har noen uvinersitetsgrad i hundetrening? De aller fleste hundene er jo faktisk ganske greie å få til.

Redsler er jo faktisk en av de tingene som har høyest arvbarhet, og redsler kan fort føre til problemadferder - uansett eier. Redsler kan og utarte seg på mange måter. Kan være for lyder, kan være for folk, kan være for situasjoner, tuneller, vindusviskere, markiser, glatte gulv, is, ustødig underlag etc etc etc. Irrasjonelle ting. Redsel på hunder slik som aussie blir alvorlig fordi det er en god del vakt i hundene og de kan gå på det som skremmer framfor å trekke seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør få noen til å komme å trene deg (+ hund) i ditt hjemmemiljø om det skal ha noen spess effekt. Som sagt, har sabla lite å si at hunden lærer metodene og ikke fører.

Men om oppdretter blir bedt om hjelp, og spurt om vedkommende kan ta hunden hjem til seg, skal man nekte? Og få det på seg at man ikke vil hjelpe? Eller?

De fleste hunder går jemt bedre for "fremmede", fordi det er nytt og spennende og de vet ikke helt hva som venter og kan ikke forutsi like mye. Helt vanlig. En annen ting som hjelper godt med å være fremmed er at du vet akkurat hvor hunden er i treningen, og den kjenner ikke deg og dine vaner.

Men, nå har det seg jo sånn at i mitt tilfelle så kjenner jo Bridie Hanne ganske godt. Hu har bodd der de første 8 ukene... Hun har bodd der x antall måneder senere i livet, vært med på utstilling osv, og Hanne har jo besøkt Bridie ganske mye før hun kom til meg. Så det er jo ikke en fremmed det er snakk på i dette tilfellet. Men bare en person som, i mine øyne, kan klare å trene mer eller mindre hvilkensomhelst hund og få til noe med den.

Jeg har jo bare overtatt en allerede ferdig trent hund jeg, og ikke engang klart å vedlike holde det og sette meg selv inn i det såpass at vi kan starte i LP1 engang :flowers:

Jeg forstår jo ikke helt hva du mener med at du ikke kan trene hund. Utfra de bildeseriene du legger ut av Bridie så kan du mye om å trene hund.
Men, det er jo ikke JEG som har lært Bridie de forskjellige kommandoene... Joda, jeg kan til nød ta æren for fantasien i mange av bildene med Bridie på, men eneste grunnen til at jeg får til dem såpass bra som jeg gjør, er jo fordi bikkja kan kommandoene BLI, kom, sitt osv osv veldig bra :ahappy:

(men, ps... Ta en titt i hundebladet Vi Med Hund fremover, fra og med nr som kommer ut i morra :banana: )

Om de 8 første ukene har så mye å si - hvorfor møter en da ofte hunder som kommer fra fjøsoppdrett, bor hos nybegynnere og likevel er trivelige og helt greie hunder å bo i lag med, til tross for at eier ikke har noen uvinersitetsgrad i hundetrening? De aller fleste hundene er jo faktisk ganske greie å få til.

mange hunder kan bli bra hunder uansett. Men jeg har jo selv kjøpt "fjøsoppdretta" (hadde det enda vært en fjøs med liv i, og ikke en lekestue på 1,5 x 1,5 m med 12 valper i) hund, og den var iallefall ikke mye trygg og sosial når man henta henne. Desverre ga jo jeg opp denne valpen da, og hu havnet til noen som hadde hatt problemhunder i flere år, og det går 5 mnd og jeg blir slaktet fordi JEG har ødelagt hunden. Hun var ikke bra på forhånd.

Men ja, søster hennes er en av de mest lydige, sosiale sakene jeg har sett på lenge... Det er jo forskjell på hundene, og selvfølgelig forskjell på den som får hunden. Je vet at Luna aldri hadde blitt bra hos meg. Men grunnlaget var heller ikke bra. I rette hender kan de BLI bra. Men jeg tror vel at fallhøyden r større på en hund som har et steinfast grunnlag. Om du skjønner?

Redsler er jo faktisk en av de tingene som har høyest arvbarhet, og redsler kan fort føre til problemadferder - uansett eier. Redsler kan og utarte seg på mange måter. Kan være for lyder, kan være for folk, kan være for situasjoner, tuneller, vindusviskere, markiser, glatte gulv, is, ustødig underlag etc etc etc. Irrasjonelle ting. Redsel på hunder slik som aussie blir alvorlig fordi det er en god del vakt i hundene og de kan gå på det som skremmer framfor å trekke seg.

Dette kan jeg for lite om, med tanke på arvelige saker, at jeg egentlig ikke skal uttale meg så mye.... :D Men, lite spørsmål... Ja, redsel er arvbart. Men hvor mye er egentlig arvbart? Hvor mye fra tispe/hanne? Og hvor mye har svangerskapet å si? Og de første ukene? Ikke minst da frem til "sosialiseringsvinduet" blir lukket i 12-14 ukers alder? Det er jo disse ukene (fra 3 (+-1/2 uke) -12 (+-2uker)) at hunden må sosialiseres rett og ikke minst oppleve de rette tingene. Også har man frykt og tilkytningsperiode som går fra 6 - 16 uker ca (?), som også mye av delen da ligger hos oppdretter.

er grunnlaget her dårligere, vil jo jobben være mye værre for valpekjøper. Ikke sant?

Og med dette.... Som vi lærte ved et seminar med Gry Løberg. Om tispa blir stresset under svangerskapet (prenatalt stress), så vil valpene utvikle fryktreaksjoner og abnorm sosial atferd. Mens MILDT stress i nyfødt perioden bare vil hjelpe valpene i å bli mer motstandsdyktige.

Når valpene da blir mellom de nevnte 3 og 12 ukene, så må de oppleve så mye som mulig positivt for å ha et bedre grunnlag videre. Om valpen da går glipp av de første 5 ukene med trening her, så mister de virkelig en vesentlig del av grunnlaget videre i livet.

ehh, dette ble litt rotete, men sove jeg nå... :D

Edit_ Prøver å rydde opp i dette jeg, men det er jo fortsatt helt ***

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og med dette.... Som vi lærte ved et seminar med Gry Løberg. Om tispa blir stresset under svangerskapet (prenatalt stress), så vil valpene utvikle fryktreaksjoner og abnorm sosial atferd. Mens MILDT stress i nyfødt perioden bare vil hjelpe valpene i å bli mer motstandsdyktige.

Når valpene da blir mellom de nevnte 3 og 12 ukene, så må de oppleve så mye som mulig positivt for å ha et bedre grunnlag videre. Om valpen da går glipp av de første 5 ukene med trening her, så mister de virkelig en vesentlig del av grunnlaget videre i livet.

Gry L sier jo og adferdsproblemer ikke er hundeeiers skyld http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/file...ens%20skyld.pdf

står og litt om arv her: http://manimal.no/Artikler/Avl%20og%20atferdsproblemer.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alle atferdsproblemer som skyldes arv, Tora. At Gry Løberg påstår noe annet, betyr ikke at det er sant. Sorry, men statestikker fra folk som nesten utelukkende holder på med problemhunder, tar jeg ikke for god fisk. Det er bare å se på hva Turid Rugaas forfekter det, alt som er et normalt hundeliv er jo stressende.. Ikke kan man gå turer, ikke bør de trenes, og ikke bør de utsettes for noe så grusomt som en mentalttest.

Om man ser litt utover gruppe1, så er det på f.eks cockeren så mye atferdsproblemer at det har fått et eget navn.. Red cocker-rage syndrome.. Og jo, jeg veit at sykdommen finnes, men den er neppe så utbredt som folk skal ha det til - stort sett så er de cockerene jeg har sett med såkalt rage-syndrom, uoppdragne drittbikkjer. Og det starter med noe så "enkelt" som at "Valpen min vil ikke børstes".. Neivel? Hvorfor spør du valpen din om den vil det, liksom?

Det er altfor enkelt å plassere skyld hos oppdrettere, stakkars valpekjøperene har ikke noe ansvar for hva slags hunder valpene deres blir, de.. At noe som er en drittbikkje hos en familie, ikke nødvendigvis er det hos en annen, blir tydeligvis glemt. Nei, man trenger ikke noen universtitetsutdannelse for å oppdra en hund, normalt vett holder i lange baner det. Akkurat som med barn - men hvem er det som snakker om arv og dårlig mentalitet når man ser på disse Nanny911 og Supernanny-programmene da? Nei, DA er det foreldrene sin skyld, som lar seg manipulere og ikke oppdrar drittungene sine.. Merkelige greier,, det der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er altfor enkelt å plassere skyld hos oppdrettere, stakkars valpekjøperene har ikke noe ansvar for hva slags hunder valpene deres blir, de..

Hmmmm... jeg skylder på oppdretteren jeg altså, siden min hund ennå ikke har "vokst" av seg sine slagbjørn-angreps-tendenser - for sånt vokser de jo av seg, sant ? :rolleyes2: Nei, det er nok oppdretters feil, ja, for JEG har selvsagt ikke forsømt mine oppgaver som valpekjøper *det skulle jo tatt seg ut - host*...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry L sier jo og adferdsproblemer ikke er hundeeiers skyld http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/file...ens%20skyld.pdf

står og litt om arv her: http://manimal.no/Artikler/Avl%20og%20atferdsproblemer.pdf

Men, gry skriver jo også da her: Jeg siterer og viser til linken over osv.

"Omkring 10% av hunder som kommer på

atferdskonsultasjon har problemer som er

relatert til manglende erfaring i sosialiseringsperioden.

Disse hundene reagerer med

frykt i ulik grad ovenfor ukjente ting de

møter senere i livet. Appleby et al. studerte

forekomsten av atferdsproblemer hos hunder

i England sett i relasjon til sosialisering

og habituering. Av de hundene i undersøkelsen

som viste frykt var 68,2% oppdrettet

i låve, stall, skjul, garasje el. Altså ikke i det

huset hvor folk bor. 94% av valpene flyttet

til ny eier senere enn åtte ukers alder., og

de hadde liten erfaring i urbane miljø"

Altså, det er mangler i sosialiseringperioden som gir atferdsproblemer senere i livet.... Og at der hunden vokser opp har en VESENTLIG del å si for hundens videre liv! Og da selvfølgelig også HVA hunden opplever i denne perioden.

Og jeg leser det du henviser til over her, men etterpå skriver også GryL :

"Selv om det er sjeldent at det er hundeeiers

feil at hunden har atferdsproblemer, så

ser det ut til at noen hundeeiere oftere har

hunder med atferdsproblemer enn andre.

Det finnes argumenter om at straff, mangel

på kontroll eller forutsigbarhet, tilknytning,

det at hunden sover på hundeeiers

soverom, manglende lydighetstrening,

manglende aktivisering, liten erfaring som

hundeeier og at hundeeier tilbringer lite

tid med hunden kan bidra til at hunden

utvikler atferdsproblemer."

Og min konklusjon, hovedsaklig, etter det GryL her skriver (i hele artikkelen) er at om hunden har et godt grunnlag fra oppdretter, så er den absolutt godt rustet til å møte verden, og for valpekjøper å fortsette i rett retning. Ikke sant??

Altså, igjen så har det som skjer i sosialiseringsperioden (altså, fra 3 uker (+-1/2 uke) ) veldig mye å si! Og gjør da oppdretter en bra jobb er, så.. ja... :drool:

Hmmmm... jeg skylder på oppdretteren jeg altså, siden min hund ennå ikke har "vokst" av seg sine slagbjørn-angreps-tendenser - for sånt vokser de jo av seg, sant ? :whistle: Nei, det er nok oppdretters feil, ja, for JEG har selvsagt ikke forsømt mine oppgaver som valpekjøper *det skulle jo tatt seg ut - host*...

Ja, og selvfølgelig er det oppdrettern sin feil at du har fått en slagbjørn og ikke en hund.. DET sku da bare mangle :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp hatt det mest bitete og gnagete kullet i mitt liv, jeg.. Og valpekjøpere klager over hull og bittskader både her og der...

MÅ ha vært noe jeg har gjort feil i sisialiseringen, for de var definitivt ikke slik 3-5 ukers alder!

:rolleyes2: :whistle:

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra! stå på ditt!

Yeyyy :drool:

Jeg har nettopp hatt det mest bitete og gnagete kullet i mitt liv, jeg.. Og valpekjøpere klager over hull og bittskader både her og der...

MÅ ha vært noe jeg har gjort feil i sisialiseringen, for de var definitivt ikke slik 3-5 ukers alder!

:rolleyes2: :whistle:

Susanne

Pøttsann - du har vel egentlig bare glemt å informere valpekjøperne om at det var halvt gnager innblandet i kombinasjonen !! Det kaller jeg skikkelig useriøst altså - på samme vis som at min oppdretter antakelig har glemt å informere om at hun har blandet inn sånne slagbjørn-gener :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha, ha, ha! Takk gud for Tena Lady, jeg ler så jeg griner, erre mulig?!?! "Ting som tyder på at bikkjer som sover på eierens soverom" er mer disponert for atferdsproblemer?!?! Dævver, jeg! :rolleyes2: (Gry L har overtatt Trude Mostues rolle i mitt liv, ha, ha, ha!) :whistle:

(Og seriøse oppdrerttere som ikke vil henges ut på internett sørger for å BARE selge valp til dem som vil ha dem i bur på vaskerommet! *Hikstelatter*!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Ha, ha, ha! Takk gud for Tena Lady, jeg ler så jeg griner, erre mulig?!?! "Ting som tyder på at bikkjer som sover på eierens soverom" er mer disponert for atferdsproblemer?!?! Dævver, jeg! :rolleyes2: (Gry L har overtatt Trude Mostues rolle i mitt liv, ha, ha, ha!) :whistle:

(Og seriøse oppdrerttere som ikke vil henges ut på internett sørger for å BARE selge valp til dem som vil ha dem i bur på vaskerommet! *Hikstelatter*!)

Ehh... men atte..... det forklarer hvorfor Lilli syntes hun burde ta matforsvaret sitt ut på meg i går......... alle mine sover på soverrommet, og jeg ser jo adferdsproblemene kommer...........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...