Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere - offentlige personer?


Mirai

Recommended Posts

Nå har vi jo en rimelig het diskusjon et annet sted på forumet her, og siden jeg ikke vil dra den utover mer enn den allerede er, tenkte jeg vi kunne ha debatt her.

Ha i bakhodet at dette har ikke noe med noen konkret oppdretter å gjøre, men på generell basis!

Det er jo ikke hemmelig at det finnes oppdrettere på alle slags raser som gjør ting som man kanskje kunne tenkt seg å vite om som kommende valpekjøper.

Eks oppdretter som ikke får ut fingeren med å registrere, oppdrettere som legger på når valpekjøperne ringer, oppdrettere som ikke røntger, ikke øyelyser, ikke mentaltester der man kan/burde/det hadde vært fint, oppdrettere som igjen og igjen gjør dårlige kombinasjoner og syns det er helt ok.

Det er "tabu" å snakke om oppdrettere føler jeg, fordi uansett hva slags kritikk man kommer med, så er det kategorisert som drittslenging. Da jeg laget tråden med at kullet jeg kjøpte fra ikke ble registrert, rant det plutselig inn PMer med historier om MANGE som hadde opplevd det samme. Jeg kunne gjerne tenkt meg å vite sånt på forhånd, selv om det ordnet seg til slutt. Og i motsetning til en del andre ting er det ikke så farlig med treg registrering, på en måte..

Burde man kunne snakke mer om oppdrettere og hvilke valg de tar? Er de offentlige "selgere", på likhet med at om du kjøper et halsbånd med dårlig kvalitet fra Vibri så kan du si noe om det?

Litt generelle tanker fra meg her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar
Burde man kunne snakke mer om oppdrettere og hvilke valg de tar? Er de offentlige "selgere", på likhet med at om du kjøper et halsbånd med dårlig kvalitet fra Vibri så kan du si noe om det?

Ja, det vil jeg si. De selger jo en vare, og man er ansvarlig som selger for at produktet man selger er det man sier det er.

Jeg skal jo selv forhåpentligvis ha valper under eget kennelnavn i ikke alt for fjern fremtid. Da må jeg jo kunne stå for de valgene jeg har gjort med tanke på valg av hanhund, hvorfor jeg avler på tispa osv. Samtidig har man jo ikke så mange garantier når man kjøper hund - det er jo et levende vesen og de utvikler seg forskjellig, både basert på gener, jobben jeg gjør som oppdretter i valpekassa, pluss den jobben valpekjøper gjør etter at h*n har overtatt hunden. Men hvis jeg ikke kan svare på hvorfor slik og sånn er gjort har jeg ikke så mye som oppdretter og gjøre - og jeg må tåle at mine valg blir diskutert, stilt spørsmål ved og at ikke alle er enige med meg i mine valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delvis enig.

Ser dem inte som offentliga "personer" - alltså inte ok att att lægga ut om deras familjer eller privatliv.

Men nær det gæller uppfødargærningen skulle det absolut behøvas mer øppenhet. Som det ær idag måste du ju verkligen vara insatt i rasmiljøet før att ha en chans att få reda på det som inte står i offentliga register. Tror det ær många oskyldiga valpkøpare som hade varit tacksamma om de fått veta både ett o annat innan det var "førsent".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delvis enig.

Ser dem inte som offentliga "personer" - alltså inte ok att att lægga ut om deras familjer eller privatliv.

Men nær det gæller uppfødargærningen skulle det absolut behøvas mer øppenhet. Som det ær idag måste du ju verkligen vara insatt i rasmiljøet før att ha en chans att få reda på det som inte står i offentliga register. Tror det ær många oskyldiga valpkøpare som hade varit tacksamma om de fått veta både ett o annat innan det var "førsent".

Jeg er helt enig med Annica. Har surfet litt i forskjellige rasemiljø og det er helt klart lettere der jeg selv er godt kjent. For åpent er det ikke akkurat. Og en generell debatt om "varen" ser jeg ikke noe problem med så lenge man holder seg unna oppdretteren som person, privatlivet og slikt. Men å diskutere oppdrettet kan jeg ikke se noe ille med. Som oppdretter burde man jo strebe for å ha best mulig oppdrett med minst mulig å kritisere, eller hur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et vanskelig spørsmål, for oppfatninger er alltid subjektive.

Jeg kunne ramset opp et dusin med norske berneroppdrettere (oppdretter = har kull med bernervalper, den mest basale definisjon av oppdretter du kan tenke deg, i fall noen tror det kreves mer for å få stempelet oppdretter) jeg ALDRI ville føle meg trygg på å anbefale - men som jeg vet anbefales hjertelig av andre. Hvem har rett i sin oppfatning av den enkelte oppdretter? Hvem har krav på sannheten? Hvem skal ha størst tyngde? Og hva ligger til grunn for anbefalingen - ønske om utstillingshund, avlshund, familiehund, en oppdretter som følger opp, en hund uten noe mer fuzz?

Jeg liker bedre å foreslå oppdrettere jeg kan gå god for, enn å fraråde. Spørsmålet er hva jeg gjør om jeg får spørsmål om en konkret oppdretter? Det blir for meg en annen sak, ikke det samme.

Så er spørsmålet også på hvilket grunnlag skal en kritisere. Er det kun hvordan hundene og valpene har det? For av dette dusinet med oppdrettere jeg ikke kan gå god for, så er det flere av dem som følger klubbens regler. Så da må det jo enten være noe galt med reglene, eller så er min oppfatning subjektiv og ikke noe mer eller mindre verdt enn en som har sin første berner? Helst begge deler, tenker jeg...

Så lenge en snakker om ting som kan bevises (kullfrekvens på DogWeb, manglende utstillingsresultat og helseundersøkelser på DogWeb, osv), bør kritikk være greit. Men mer subjektive oppfatninger er vanskeligere å håndtere (jeg synes h*n tenker for mye på penger, jeg synes h*n virker kunnskapsløs og tilfeldig i sine avgjørelser) og få til å framstå som saklig argumentasjon, uten at det virker slarvete.

Ja, som oppdretter må en tåle kritiske blikk og at andre setter spørsmålstegn og undersøker nærmere. Men det er forskjell på saklig kritikk og ondsinnet sladder, og jeg vet i hvert fall at det i mitt rasemiljø er såpass delte miljø at om du spør "rett" person får du mer surmaget sladder enn saklige fakta - og det er neppe unikt for vår rase, du finner det overalt hvor det er snakk om litt konkurranse, prestisje og misunnnelse. Så hvordan skal den som spør vite hvilke svar som er noe å høre på? Hvor mange skal en spørre for å få et representativt utvalg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns de er offentlige personer. De selger tross alt varer som helst bør holde en hvis standard. jeg har f.eks lov å klage så mye jeg vil over min bil, eller sette spørsmål ved levrandøren om jeg er misfornøyd.

Tingen i hundemiljø er jo at det kalles misunnelse dersom noen setter fingeren på noe. Det ble jo forsøkt satt fingern på IW,s kull fordi det akkruat da var veldig mye som ikke stemte. Det ble kategorisert som skitkasting.

Sånn generelt syns jeg det er ganske lett å se hva oppdretterne har om en følger det litt over tid. Først er det jo å se om de lever etter hva de påstår de har.

Selger man supre utstillingshunder krever jeg at dem faktisk stiller ut over en blåsløyfe i junior, er det hunder til bruks så krever jeg å se at dem faktisk kan brukes til noe utover bronsemerke. Er salgsannonsene fulle av svada eller dokumentert info?

Jeg forventer og kvalitet framfor kvantitet og syns det er rart om oppdretter setter kull på alt den kan, hver gang den kan

Har de blogger så er det jo greit å se hvor god kontakt og hvor mye tidligere valpekjøpere følger med dem - mye kommunikasjon på hjemmesidene (dersom de har) tyder jo på at valpekjøpere er fornøyde og liker oppdretteren.

Diverse ting dem uttaler seg om i forum og slikt, kaster de skit om andre på hjemmeside eller forum, legger de skyld på andre. Pene hjemmesider, pent prat og fancy bilder kan man jo glatt se forbi. De fleste valper er søte, uansett rase.

Generelt - om de virker kennelblinde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg mener at oppdretteren fungerer som en offentlig person. Det hører med et ansvar. Jeg har stor tro på at et kritisk syn på avlen er til det beste for rasen. En hund er ikke bare en vare, men et liv. Når moralske og etiske retningslinjer blir brutt er det sunt og naturlig at folk reagerer. Man skal ikke være likegyldig når syke hunder avles på, eller når andre kritikkverdige forhold foregår.

Oppdretteren er en selger. Varen skal på lik linje med alle andre varer kunne kritiseres. Dette for å sikre varens kvalitet.

Kvalitet har ingen grenser, så rom for forbedring er det alltid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som valpekjøper vil jeg høre "alt" om oppdretter fra andre. Noe er rent onsinnet sladder, men veldig mye har bunn i virkeligheten i en eller annen grad. Hvordan skal jeg vite hva jeg skal se etter spesielt, om jeg ikke vet om ting? Man kan bare lese så og så mye ut av stamtavler og dogweb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg syns at om det kommer for mye negativt fra en oppdretter, så bør folk gjøres obs på dette. SÅ LENGE oppdretter selv faktisk gjør forsøk på å skjule ting! Er oppdretter åpen på sine sider om alt som skjer, så er det vel bare å henvise til den siden om det er negative ting som skjer.

Mens i andre tilfeller bør ryktet være avgjørende for mange.

Jeg kan ta et eksempel tilogmed.

Ei venninne kjøpte seg schæfervalp for ca 1 år siden. Før de kjøpte valpen spurte de rundt om folk visste noe om oppdretter, men nei... Ingen hadde noe å si.

I kontrakten stod det at om hannhunden ikke fikk steiner ned i pungen, så sku de få 2000 kr igjen av kjøpesummen på 10.000. Da de hentet hunden hadde den ingen stener nede. 2 mnd senere begynner hunden å få anfall. Og kun 5 mnd gammel blir han avlivet pga epilepsi. Den hadde fortsatt ikke fått ned noen stener, og min venninne krevde å få de 2000 tilbake. Kort fortalt, på datoen hunden hadde fylt 1 år, fikk de pengene tilbake. Etter x antall mailer osv frem og tilbake med dritt.

MEN, dette er absolutt ikke det eneste. Jeg husker ikke nå akkurat hvor mange hunder det var i kullet, men mener å huske det var 7 eller 8, men tre dødfødte. Av de resterende valpene som ble solgt hadde to av dem kun en sten nede ved 8 ukers alder. Og en hadde skjeve tenner. De som kjøpte valpen med skjeve tenner fikk 2000 kr i avslag på kjøpesummen.

Nå, når valpene har passert 1 år, er status på stenene lik som før, valpen som hadde skjeve tenner,-MANGLER nå de samme tennene, OG i tilegg til dette viser det seg nå at hundene ikke er blitt reigistrert i NKK! Oppdretter sier at grunnen til dette er at den ene medeier'n på tispa ikke skriver under på papirene... Så i bunn og grunn har da altså denne oppdrettern solgt 4 eller 5 valper, hvor det står i kontrakt at de skal registreres i NKK, men nå kommer det frem at dette ikke skjer... Kjøperne sitter da med "blandingshunder" som de har betalt 8 og 10.000 kr for!

Kjøperne prøver å få penger tilbake fra oppdretter, men oppdretter sier nå at kontrakta de har på valpene ikke er verdt en dritt og at de bare kan ta denne og tørke seg i rævva med!

Nå husker ikke jeg alt i denne saken... Men dette er vel i grunn nok. I mine øyne bør en sånn oppdretter virkelig få et digert varselstegn over seg, slik at ALLE kan se det! Som OPPDRETTER.

Dette er en person som virkelig burde fått "avskjed på grått papir" fra alle mulige raseklubber, NKK osv.

Og ja.. i tilegg har altså moren til dette kullet allerede hatt sine 5 kull med valper i Sverige. Der er det ikke lov med mer enn 5 kull. Så da ble hun overført til Norge for å få fler her istedet.

Noen fortjener ikke å få beholde status som "ukjente" innen oppdretter miljø... Men så er dette en ekstrem sak også da. (som det desverre er mange fler av).

En sak der det har foregått en tyvparring, en grandbesteonkel har hd, eller tispen feks har strøket på skudd i MH er barnemat i forhold...

Edit: I eksemplet mitt over, med schæfern.. Så spurte min venninne rundt i miljøet ETTERPÅ, og da kom det plutselig frem masse dritt med engang

Edit2: Tallene jeg kom med over her var litt feil... Kort korrigering. 6 valper i kullet. 2 døde. Den valpen med skjeve tenner, og nå mangel på tenner har i tilegg sterk HD. Ellers sku vel resten stemme mener jeg å huske. De andre to gjenlevende valpene er ikke røntget enda. De har nylig passert året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med saker som folk vet noe om, og som oppdretter ikke akkurat skjuler, men ikke sier noe om selv?

La oss f. eks si en situasjon der en oppdretter bestandig må mases på og omtrent trues for å få ferdig registreringen av sine kull, og få sendt ut stamtavlene? Dette er jo ikke noe en oppdretter vil si noe om. Men kan man som valpekjøper gå og si det til andre, uten at det blir sett på som dritt?

Sier meg enig med PsychoLynx i at den schæferhistorien er verre enn f. eks en tyvparring (uhell). Men det vil alltid finnes noen som er verre da, stort sett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med saker som folk vet noe om, og som oppdretter ikke akkurat skjuler, men ikke sier noe om selv?

La oss f. eks si en situasjon der en oppdretter bestandig må mases på og omtrent trues for å få ferdig registreringen av sine kull, og få sendt ut stamtavlene? Dette er jo ikke noe en oppdretter vil si noe om. Men kan man som valpekjøper gå og si det til andre, uten at det blir sett på som dritt?

Sier meg enig med PsychoLynx i at den schæferhistorien er verre enn f. eks en tyvparring (uhell). Men det vil alltid finnes noen som er verre da, stort sett :P

Joda, det finnes vel alltid noen som er værre. Men hva er egentlig ille nok til å bli snakket negativt om? OM man som oppdretter er ærlig med alt selv?

I ditt eksempel syns jeg man kan si det uten at det blir dritt. Det er jo egentlig ikke noe som er til skade hverken for hundene, oppdrettet, evnt avl eller noe. Kun irriterende for evnt valpekjøper som vil bruke hunden så fort den er passert 9 mnd og man trenger stamtavlen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns fint man kan stille spørsmål ved ting, å diskutere oppdrettere, valg de tar o.l

Problemet er jo som oftest at det er like mye "klikker" som på barneskolen omtrent i hundemiljøet. Misunnelse og dritt slenging, folk som prater å plutselig har en historie utifra noe de har sett i 5 min o.l, men dette kommer vi aldri unna. Sånn er det i dette miljøet bare. Derfor syns vel jeg kanskje at skal man hente info fra noen om en oppdretter o.l så burde folk tenke over at personen man spør har sett litt mer av oppdretter, hunder osv enn 1 gang i lydighetsringen, utstillingsringen o.l De burde ha litt mer fakta enn hva de hørte av tanta til onkelen, om du skjønner hva jeg mener.

En veldig all right ting syns jeg, er å få snakke med andre valpekjøpere for å høre dem`s erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det finnes vel alltid noen som er værre. Men hva er egentlig ille nok til å bli snakket negativt om? OM man som oppdretter er ærlig med alt selv?

I ditt eksempel syns jeg man kan si det uten at det blir dritt. Det er jo egentlig ikke noe som er til skade hverken for hundene, oppdrettet, evnt avl eller noe. Kun irriterende for evnt valpekjøper som vil bruke hunden så fort den er passert 9 mnd og man trenger stamtavlen :P

Nei, det er vel kanskje det som er problemet. Oppdretterne er vel kanskje ikke enig i alt som blir sagt, selv om det er sant. Siden de har jo alltids grunner for hvorfor det er sånn og sånn, og det er bra.

I mitt eksempel så vil det jo slå utover på andre områder også. Det blir et dårlig forhold mellom kjøper og oppdretter, og kan jo i verste fall ende med null kontakt. Da syns jeg det slår over i useriøshet - ikke bare treghet fordi man er slapp med registreringen. Og da er det litt verre enn at man ikke kan stille ut uken etter at hunden ble 9 mnd, på en måte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det finnes vel alltid noen som er værre. Men hva er egentlig ille nok til å bli snakket negativt om? OM man som oppdretter er ærlig med alt selv?

Hvordan vet du at en oppdretter er ærlig med alt selv? Når det som blir fortalt er det som alle i utgangspunktet vet fordi man kan finne det ut. Eller de fleste ville funnet på samme historien selv fordi den gir mest mening.

Er de like ærlig med resterende info og, det som ikke ligger like åpent, men som og er ganske allmen kjent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selger man supre utstillingshunder krever jeg at dem faktisk stiller ut over en blåsløyfe i junior, er det hunder til bruks så krever jeg å se at dem faktisk kan brukes til noe utover bronsemerke.

Kan du kreve det ???

Kan en butikk kreve at du skal se på TV 2 en time hver dag fordi du kjøper TV der??

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet eksempel da.

Oppdretter avler på hannhund med dårlig gemytt og tispe som heller ikke har noe bra gemytt. Oppdretter sier selv at disse hundene er kjempebra, men mange vet at det ikke er tilfelle. Kan man/bør man si noe om slike kombinasjoner? Evt hva og hvordan? Dårlig gemytt er som forekommer på mange raser, så det er jo et fint generelt eksempel.

Edit:

Kutta-kio: Det hun mente var at dersom noen reklamerer med at "vi selger valper etter supre utstillingshunder" så bør man kunne vise til mer enn en blåsløyfe på utstilling. Samme som at "disse foreldredyrene er gode brukshunder", og så har de kun bronsemerke i lydighet. At man da bør vise til noe litt mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du kreve det ???

Kan en butikk kreve at du skal se på TV 2 en time hver dag fordi du kjøper TV der??

:)

Ja.

Annonserer de noe annet en hva de selv har så ville ikke jeg kjøpt der.

Oppdretter kan jo ikke kreve at jeg bruker hundne til noe spesielt, men lyver man så er man jo rimelig trygg på å ikke få kjøpt en ny en der, eller i dens omkrets. kjøper jeg en tv så krever jeg at den har bilde og fungerer i det land den var ment å gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet eksempel da.

Oppdretter avler på hannhund med dårlig gemytt og tispe som heller ikke har noe bra gemytt. Oppdretter sier selv at disse hundene er kjempebra, men mange vet at det ikke er tilfelle. Kan man/bør man si noe om slike kombinasjoner? Evt hva og hvordan? Dårlig gemytt er som forekommer på mange raser, så det er jo et fint generelt eksempel.

Da er man litt inne på det jeg nevnte i mitt første innlegg, hvor godt kjenner personen man spør den/de hundene? Er det snakk om noe de har sett en gang i ett enkelt tilfelle, eller har personen faktisk ordentlig fakta på at hunden er "pill råtten".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg som oppdretter setter pris på at valpekjøpere (og de som er interesserte i rasen/valp) spør om hundene, bakgrunn for valg av avlsdyr osv. Det er en selvfølge for oss å fortelle status på HD (på evt tidligere avkom, samt på søsken til avlsdyrene), mentalitet, evt sykdommer osv.

Men man kan også få slike mailer som jeg fikk ved vårt første hoffekull. Ei dame var interessert, og i mail nr 2 ble vi rett og slett skjellt ut fordi hannen hadde 5 kull fra før (det kunne jo umulig være lovlig???). Svaret mitt var at "ja, han har 5 kull fra før, 4 av de i Finland og ett i Sverige". I ettertid ler jeg godt av denne personen, fordi hannen bor i Finland også, og skal ikke en hund få lov til å ha mer enn totalt 5 kull (uansett hvor i verden de er?).

Vi setter også pris på at de som er interesserte i valp fra oss også tar kontakt med andre oppdrettere som har kull på samme tid.

(det var bare noen tanker fra meg en sen onsdagskveld...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er man litt inne på det jeg nevnte i mitt første innlegg, hvor godt kjenner personen man spør den/de hundene? Er det snakk om noe de har sett en gang i ett enkelt tilfelle, eller har personen faktisk ordentlig fakta på at hunden er "pill råtten".

Klikker er jo ganske lette å gjennomskue, samt en bør jo stille spørsmål ved informasjonen som blir gitt fra alle hold og ha en hvis kildekritikk.

F.eks om en sier at hundene er superbra - og den selv faktisk ikke syns det er noen feil at en hund er både nervøs og småsyk, så holder jo ikke vurderingen helt for min del.

og ett annet eksempel: Om en oppdretter til stadighet skryter av de fantastiske gemyttene de har, og hver hund man møter derfra har diverse nervebrister og merkelige adferder så drar man jo oppdretters påstand om at det er kjøpernes feil i tvil etterhvert.

Om noen sier noe om individet så kan man spørre akkurat hva dem mente og be dem beskrive det. Lar for det meste tvilen komme til gode, om det er noen tvil.

Kan godt se det positive i kull jeg ikke ville kjøpt selv - fordi de nok kan passe bra til ett annet bruksområde. Har ikke noe med personer å gjøre, men mer hva man har sett komme fra de forskjellige og observert fra de forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.

Annonserer de noe annet en hva de selv har så ville ikke jeg kjøpt der.

Oppdretter kan jo ikke kreve at jeg bruker hundne til noe spesielt, men lyver man så er man jo rimelig trygg på å ikke få kjøpt en ny en der, eller i dens omkrets. kjøper jeg en tv så krever jeg at den har bilde og fungerer i det land den var ment å gjøre

Helt enig

Men det er utrolig mange spesielt valpekjøpere som kjøper valp med kontrakter som kanskje ikke er helt "lovlige".

Jeg kjøpte en gang en hund der det sto i kontrakta at den SKULLE stilles på utstilling etter 9 mnd - den SKULLE rtg fremme og bak - og best av alt var at hvis jeg ikke ville ha hunden så SKULLE den tilbake til oppdretter - vederlagsfritt.

Garantiene ?..... ingenting å skryte over...

Selger du en hund så er den faktisk ikke din lengre og kjøper står rimelig fritt til å gjøre det som passer h*n. Jeg vet om ett valpekull der mor ble betegnet som verdens mest sosiale hund. At hun har nulla to ganger på utstilling fordi hun beit dommeren var plutselig glemt.

Sier du noe blir du stemplet som ryktemaker - sier du ikke noe blir det og feil. Så hva skal man gjøre ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er opplagt at man må få kunne diskutere ett oppdrett. Det vil være til enorm fordel for både kjøpere og seriøse oppdrettere. Joda, det vil selvsagt komme noen falske beskyldninger, men erfaring fra andre bransjer viser at kjøperne er flinke til å sortere informasjon.

Jeg kunne godt tenkt meg en side der man kunne fylle ut karakter, erfaringer og eventuelle hunder man har jeg. I tillegg til at det selvsagt må være lov til å diskutere på webfora. Legg til at DogWeb ikke burde vært medlemstjeneste så hadde ferske valpekjøpere fått det mye lettere.

(obs, jeg kjenner ikke til tråden TS refererer til så jeg skal ikke uttale meg om den var over streken eller ikke!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...