Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags hund skal du ha når du blir skikkelig gammel?


Symra&Pippin

Recommended Posts

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Når jeg blir gammel skal jeg ha en skotsk hjortehund som skal være rolig og leve sitt eget liv, eller en liten eventyrblanding som er så stygg og lurvete at den egentlig ikke burde være ute annet enn om natten når det er mørkt, men som allikevel er så søt at den kan få hedersplass i stuevinduet sånn at den kan bjeffe på alle de skumle menneskene som går forbi (mens jeg sitter inne og er sur fordi ungdommen ikke er sånn som den var da jeg var ung (eh, det vil si nå)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som ser ironien i å gå ned i størrelse fra dvergpinscher? :lol:

Nei, men som jeg har vært inne på tidligere: Hvor krevende en hund er, er ikke direkte knyttet til størrelsen :) En dvergpinscher er kanskje noe mer krevende enn en chihuahua?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En skikkelig gammel hund. :closedeyes: Neida, helst vil jeg ha toller så lenge som jeg klarer/orker. Tror jeg slår meg på firehjuling jeg også. :lol:

Ellers kunne jeg jo tenkt meg en basenji en gang. En som skal være like gammel og sær som jeg skal bli. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelig tibbe, eller en liten blandingshund eller noe. Men det er jo leeenge til, så det kan jo endre seg. Vil også ha ett sikkelig harry(tøft?) navn på den lille dotten. Eller kanskje hunden bare skal hete "Dotten".. Hehe, "Doootten! komme da!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men som jeg har vært inne på tidligere: Hvor krevende en hund er, er ikke direkte knyttet til størrelsen :lol: En dvergpinscher er kanskje noe mer krevende enn en chihuahua?

En Dvergpinscher krever sitt og nå har jeg gått i fra Dobermann til Dvergpinscher på grunn av helsa, så da ser jeg at neste skritt er Chihuahua. Og når jeg ikke klarer den mere så blir det Ringohund. Jeg har planene klare så jeg ikke blir hundeløs her i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Dvergpinscher krever sitt og nå har jeg gått i fra Dobermann til Dvergpinscher på grunn av helsa, så da ser jeg at neste skritt er Chihuahua. Og når jeg ikke klarer den mere så blir det Ringohund. Jeg har planene klare så jeg ikke blir hundeløs her i livet.

Ringohund, det vil si hund fra lekebutikk? Eller er dette en rase jeg ikke har hørt om? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ringohund, det vil si hund fra lekebutikk? Eller er dette en rase jeg ikke har hørt om? :lol:

Jepp, fluffy plyshhund i fra lekebutikken Ringo, den blir perfekt for en gammel krok med hundegalskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg har "gammel dame-hund" nå må jeg jo skaffe meg en malinois eller noe når jeg blir gammel. :)

Nei, jeg vet ikke jeg. Jeg har plattfot, hypermobile ledd og skjeve knær, og når det i tillegg er leddgikt på "linjene mine" (:D) vet jeg ikke hvor gammel jeg rekker å bli før jeg må droppe hund til fordel for katt... Tar det som det kommer, jeg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de er australske og i slekt deg dingohund. Bare at denne varianten er litt "tammere" :)

Litt "slappere" og "latere" kan de vel også være? Noe som kan være praktisk hvis man ikke gidder så mye, eller ikke får til å gå så lenge om gangen.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg bli så himla gammel, men jeg skal ha borzoi og kanskje noen andre mynder - flere må det i alle fall være! Så skal jeg bo sånn til at jeg eier et svææært jorde som de kan løpe på, og så skal jeg reise mye på lure coursing konkurranser og utstillinger med egen handler.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P

Jeg lurer litt på dvergpincher jeg. Hvis jeg ikke har skrevet det før i denne tråden. Kunne det være noe for en gammel krok? De er veldig fine iallefall.

:)

Ah, meget gode poeng! Med firhjuling på sommeren og scooter på vinteren, skal jeg nok greie meg fint med mine store molossere. Men det hørtes koselig ut med en liten en i kurven som jeg kan dra til frisørdamen sammen med. Men mine molossere og jeg skal på spa sammen. Dere vet, jeg er 156 nå, tro hvor mye jeg har minket til jeg er oldis?! Ser det for meg, trippende rundt med digre molosser og en liten Gullveig. Ja, min skal også hete Gullveig.

Tja.... da lurer jeg virkelig på hvor liten jeg kommer til å bli som gammel???? For jeg er nemlig bare 152 jeg :)

Det må nok bli en ... ehm? en stygg liten rolig hund som bare jeg tørr å klappe fordi tennene henger på tørk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg synes man skal ha mer enn en hund når man først har hund, tror jeg faktisk selv whippeten kan bli i meste laget om man blir skikkelig, skikkelig gammel og skrøpelig. Lundehunden er absolutt et alternativ, men de legger fort på seg om de ikke blir mosjonert skikkelig. Engelsk toy terrier, kanskje? Tenker to sånne holder hverandre aktivisert litt i hvert fall. Lettstelte også. Ulempen med mange småhunder er jo at de kan være vriene å få renslige, og er man litt dårlig til beins, kan det være vanskelig å komme seg raskt nok ut med dem, i hvert fall som valper. Vet ikke helt hvordan ETT er i så måte, ville nok måtte undersøke det. Får håpe man holder seg såpass frisk at man kan ha mynder lenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...