Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopper i bena!


HelleH

Recommended Posts

Vi skaffet oss en Japansk Spisshundvalp for litt over en mnd siden.

Men det er noe som irriterer samboeren min og meg noe voldsomt.

Hun hopper, knurrer og biter i buksebena hans hver gang han går ett eller annet sted, har det noe med dominanse å gjøre? Hun gjør ikke det ovenfor meg eller andre som jeg vet om. Det skjedde med lille søsteren min en gang eller to, men ikke etter det. Virker som hun tror absolutt alt er en lek. Noen som har opplevd det?

Hvordan er det dere "kjefter" på valpen?

Vi sier nei hver gang hun gjør det, men det virker ikke som hun fatter det. Hun skjønner hva nei betyr for hun hører på det når det gjelder andre saker.

Vi begge er vant med store forskjellige raser, men ingen av oss har hatt liten hund før. Så dette er nytt for oss!

Setter stor pris på svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva med å si nei litt kraftigere (du sier at hun kan nei, men tydeligvis ikke i akkurat den situasjonen) mens du samtidig fjerner hunden fra beina. Men hvor gammel er den?

Min baby er 3 måneder og det er jo mye hun gjør som jeg ikke ville tolerert fra en voksen hund, blant annet biting i tær og sånn. Og noen ganger gidder hun ikke å høre på at jeg sier nei, men da sier jeg det bare litt kraftigere mens jeg fjerne henne. Hender jo at jeg må gjenta dette en "100-ganger" men sånn er det jo å ha valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hun syns det er morro å "jage" bena? Hva med å prøve å stoppe opp og stå helt stille, ikke si noen ting og ikke se på henne når hun gjør dette? Og når hun setter seg ned eller går vekk, belønn henne med BRA og en godbit.. Skulle lære henne at det er ikke gir henne noe det å hoppe opp, men at å oppføre seg pent gir henne ros og en godbit.

Enklere å forsterke god adferd, enn altid å si NEI til dårlig. Fordi den ene gangen du ikke sier NEI når hun gjør noe galt, blir det som en belønning og forsterkning for henne, og hun vil gjøre det bare mer og mer. Føles bedre gjør det også :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hun syns det er morro å "jage" bena? Hva med å prøve å stoppe opp og stå helt stille, ikke si noen ting og ikke se på henne når hun gjør dette? Og når hun setter seg ned eller går vekk, belønn henne med BRA og en godbit.. Skulle lære henne at det er ikke gir henne noe det å hoppe opp, men at å oppføre seg pent gir henne ros og en godbit.

Enklere å forsterke god adferd, enn altid å si NEI til dårlig. Fordi den ene gangen du ikke sier NEI når hun gjør noe galt, blir det som en belønning og forsterkning for henne, og hun vil gjøre det bare mer og mer. Føles bedre gjør det også :|

Hmmm ja din metode er nok enda bedre ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva med å si nei litt kraftigere (du sier at hun kan nei, men tydeligvis ikke i akkurat den situasjonen) mens du samtidig fjerner hunden fra beina. Men hvor gammel er den?

Min baby er 3 måneder og det er jo mye hun gjør som jeg ikke ville tolerert fra en voksen hund, blant annet biting i tær og sånn. Og noen ganger gidder hun ikke å høre på at jeg sier nei, men da sier jeg det bare litt kraftigere mens jeg fjerne henne. Hender jo at jeg må gjenta dette en "100-ganger" men sånn er det jo å ha valp.

Samboeren min er bestemt i stemmen, tro meg. Han har drivet med trening av Schäfer.

Hun er straks 4 mnd gammel.

men det som virker rart er at hun bare gjør det på han. Ingen andre.

Det er heller ikke "jage" attferd. Virker rett og slett som at hun vil lekeslåss.

Han stopper og venter til hun har roet seg, også går han vidre. Etter han har tatt tre skritt er det på`n igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboeren min er bestemt i stemmen, tro meg. Han har drivet med trening av Schäfer.

Hun er straks 4 mnd gammel.

men det som virker rart er at hun bare gjør det på han. Ingen andre.

Det er heller ikke "jage" attferd. Virker rett og slett som at hun vil lekeslåss.

Han stopper og venter til hun har roet seg, også går han vidre. Etter han har tatt tre skritt er det på`n igjen!

Hmm... kan skjønne at det er plagsomt men det virker som samboeren din gjør det riktig. Hvor gammel er hun da?

Det kan jo hende hun bare må vokse det av seg, mens samboeren din fortsetter å ignorere atferd.. men belønne når hun gir seg. Ingen gidder å gjøre noe uten å oppnå noe som helst sånn altfor lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker rett og slett som at hun vil lekeslåss Ja, helt riktig - det er det hun vil. Vanlig for valper faktisk.- såkalt - valpenafsing - og egentlig rart at du ikke har opplevd det før. Det er en av hunders måte å "tvinge seg til"/ utfordre til lek på, når de vanlige lekeinvitasjonene ikke funker. Nå kommer jo valper sjelden blant andre hunder når de kjøpes, -så det er vi mennesker som får det. Oss passer det ikke, og atferden må dempes - vekk.

Det er når valpenafsingen (får) fortsette® inn i voksenalder / stor størrelse, at det blir virkelig problematisk. Noen synes valpenafsing er så søtt at de glemmer seg bort. Det gjorde heldigvis ikke du.

Samboeren din ignorerer som førstegangstiltak. Er hunden ikke mye "stri"/pågående/selvrådig ordner det seg med det, selvom det skal noe antall konsekvente gjentakelser til.

Hvis ikke, er det jo å gå videre på de aversive (ubehagelige) konsekvensene du har fått råd om, og regne med at det ordner seg med disse.

med det samme: limer inn fra et inlegg jeg hadde på tråden "Atferdsproblem; biting,slikking....". denne tråden gjelder en eldre hund/omplassert hund som ikke er blitt dempet/stoppet på dette mm. Mange gode råd der. Anbefaler å kikke på den, siden tiltakene nødvendigvis blir de samme.

Bitingen høres ut som normal "valpenafsing": - jeg-vil-leke/kontaktsøkende atferd -. som ikke er stoppet/hemmet skikkelig og i tide, men blitt til et problem.

Lore I Haug rangerere de vanlige tiltakene slik :

- Lage et smerteskrik funker godt for de fleste hunder,men for det meste bare inntil 4 mndr.

- Ignorering/time out: bedre, og best hvis eieren selv fjerner seg - forlater situasjonen/rommet til hunden roer seg. Dette fordi det spiller på flokkinstinktet, noe oppbinding med eieren til stede ikke gjør.

- Absolutt best mener hun det er å omdirigere atferden tilbake til å tilby lekesaker - putte en lekesak i munnen dens og tilby f.eks drakamplek, i fall denne ellers foregår kontrollert og trygt, vel å merke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det nå jeg skal være flau over at jeg har en snart 4 ÅR gammel hund som gjør akkurat det samme hvis hun kjeder seg? :rolleyes: Jeg har rett og slett lært henne en "stopp" kommando, som betyr at hun skal holde opp med den atferden jeg ikke vil ha. Sier jeg "stopp" når hun begynner med det der slutter hun rimelig fort. Jeg lærte inn den kommandoen ved å bli helt passiv og stoppe opp i det hun begynte - da synes hun jo ikke det er noe moro mer. Grunnen til at hun ikke har sluttet er fordi enkelte i familien gir f i at hun gjør det, og bare går bortover med bikkja på slep (les: min mamma om morgene f.eks.). Sånn sett er familiehund helt håpløst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og bare går bortover med bikkja på slep (les: min mamma om morgene f.eks.). Sånn sett er familiehund helt håpløst!

Ganske imponerende igrunn, at hun gidder å gå med en bikkje slepende i bena om morgenen, jeg hadde blitt alvorlig aggressiv tror jeg.... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg slet nesten med det samme problemet bare at min hund hoppet på samboeren når han kom hjem.

I begynnelsen kjeftet han og sa nei ikke hopp men hunden ga seg ikke , så hver gang han kom hjem hoppet hunden på han.

og hvor mer han kjeftet verre ble Sara.

Så snakket jeg med en vetrinær om det og han sa rett ut at hundens atferd handler om hvor på rangstigen hun hadde plassert gubben helt nederst, så det vi gjorde var at gubben tokk mere ansvar for hunden som å gå tur,trene, gi mat og kos.

Etter at vi begynte å ta like stor del i hunde oppdragelsen sluttet hunden å hoppe på han.

Så nå skjønner hun at hun er nederst på rangstigen i vår flokk og ikke gubben. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske imponerende igrunn, at hun gidder å gå med en bikkje slepende i bena om morgenen, jeg hadde blitt alvorlig aggressiv tror jeg.... <_<

Ikke sant... Tenk å gjøre det så vanskelig for seg selv liksom. <_<

Når bikkjedyret hopper ned mamma når hun kommer hjem (mamma er yndlingen) skriker jo mamma uten å mene det "ååååh.. slutt, daaaaaa". Høh, det funker ikke vettu. Men sånn er det når folk nekter å ta imot råd. Hunden har det med å hoppe når hun blir glad, så jeg setter meg ned når jeg hilser på henne når jeg kommer hjem - så blir ikke hoppingen noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina gjør det samme når Morten jogger med henne. Vi spurte instruktøren på kurset vi går på nå hva vi kunne gjøre for å unngå dette. Hun sa at vi kunne først prøve å stoppe og være fullstendig passiv hver gang hun gjør det. Når hun oppfører seg kan vi begynne å jogge/gå igjen. Sånn kan vi holde på til hun gir seg. Hvis dette ikke funker kan man så vidt småtråkke på den, jeg ville imidlertid vært litt forsiktig med dette siden den bare er 4 mnd... Jeg synes det hørtes litt brutalt ut, men hun mener ikke å gjøre den vondt, men bare ubehagelig sånn at den forstår at det er kjipt å holde på sånn. Jeg synes likevel det er bedre å sette en strek for slik atferd istede for å gå å si NEI hundre ganger og bli irritert på hunden resten av turen. Bedre å gjøre kort prosess slik at den kutter ut med det en gang for alle. Vær veldig forsiktig da så man ikke skader foten til hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...