Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan slanke en kresen hund ?


Jane

Recommended Posts

Det jeg ikke skjønner er hvorfor du må bytte fôr helt?

Det høres da ut som om dette blir veldig vanskelig, om bikkja er SÅ kresen, og ja, jeg skjønner at du ikke vil sulte ho, men hvorfor bare ikke gi litt mindre? Litt altså, ikke halvere fôrinntaket.

Jeg syns det virker som om du føler at du må forsvare og bortforklare en hel del, når folk egentlig bare kommer med tips og råd (ja, jeg ser at det etterhvert har blitt litt skarpere kanter hos noen, men det blir gjerne sånn når man føler man ikke når fram).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Hvorfor gå fra 500 gram til 250 gram? Og deretter slutte med vom og hundemat som den kresne hunden liker. Kutt ned til 400 gram og se om en mnd om hun er stabil eller har gått ned. Om hun er stabil gir du 300 gram, har hun gått ned fortsetter du til ønsket vekt og ser hvilken mengde som må til for å holde henne der.

Om hunden liker vom og hundemat, så hvorfor begynne med tunfisk etc....? Gi litt mindre vogh, jeg skjønner virkelig ikke.

Jeg har to kastrerte tisper og har hatt en kastrert golden tidligere, og jeg har ikke hatt noen problemer med å holde disse slanke - de får rett og slett litt mindre mat enn de fikk før de ble kastrert. Og de er heller aldri mette. Jeg ser ikke på meg selv som en dyremishandler av den grunn, heller motsatt da de har kropp til å bevege seg i som ikke sliter på organer og skjelett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er helt naturlig for en hund å ha sultfølelse (ikke å sulte) og den lider ikke av det...

I naturen kan det jo gå mange dager mellom hvert måltid, og det er derfor det ikke er farlig å faste hunder noen dager heller. Fordøyelsessystemet deres er lagt opp slik.. En frisk hund skal være sulten og matglad! På denne måten tas også næringstoffene best opp og fordøyelsen fungerer mest optimalt..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler jeg må bytte för fordi du får så lite volum i V&H med å gi mindre för, pga høy fettinnhold.

Jeg føler ikke at jeg må bortforklare eller forsvare meg, men jeg prøver å få folk til å forstå meg også, har ikke skrevet mange innleggene i denne lange tråden så syns det er urettferdig å få kommentarer med at de ikke når inn til meg når jeg ikke har hatt mulighet før nå til å svare på innleggene.

Men det er jo ikke noe nytt at mange er her inne for helt andre grunner enn å diskutere på et ordentlig plan, nå har jeg ikke vært her på en stund da jeg har en nyfødt baby som tar mye av tiden min, men noen ting vil aldri forandre seg her.

Jeg skal gi 400 gram fra i morgen, har bare 10 pølser igjen så skal bare gi ferdig dette. Ser ut som om MANGE ikke forstår poenget mitt med å bytte til et för hun kan få mere av i VOLUM, metthetsfølelse er en fin bil. Hun liker tunfisk og da kan hun få mere av dette i VOLUM, samme med kylling og annet. V&H begynte jeg med for å få bikkja OPP i vekt, da dette er ifølge min lokale dyreforetning et för som hundene lett går opp i vekt med.

Jeg gir aldri bikkjene samme maten dag ut og dag inn så hun vil få rikelig kost med variasjoner, men noen av tipsene med å gi henne för hun ikke liker, vanne det ut og heller gi frukt osv kommer jeg ikke til å gjøre.

De får Omega 3 og mangler ikke viktige stoffer bare fordi jeg gir mager kost over en periode, ser at det kan IGJEN virke som om jeg prøver å forsvare mine avgjørelser og ting jeg gjør, men det er ikke det som er meningen, men gi dere mere klartekst på hvordan vi har det så jeg får tips som passer oss situasjon bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke på meg selv som en dyremishandler av den grunn, heller motsatt da de har kropp til å bevege seg i som ikke sliter på organer og skjelett.

Off topic: *fnis* Til og med bikkja mi er feitere enn den stankelbein golden frøkna di :-D

On topic: Jeg ville ikke byttet fôr jeg heller, hvis hunden absolutt skal ha en type mat, oppvarmet i micro osv - så hold deg til deg. Det får du jo i det minste lurt i henne! Gå heller ned på mengden slik som MartineH skriver her, det handler jo ikke om å ha et fælt hundehold og bikkja skal mistrives, bare gå litt ned på mengden.

Btw: har en labrador selv som er veldig opp og ned, enten vil hun ikke ha noenting og nekter å spise i flere dager eller så styrter hun maten ned på høykant og spiser alt hun kommer i nærheten av. Klementin, ved, papirlapp, kattebajs - you name it. Skulle gjerne hatt en mer stabil hund sånn sett. Og av prinsipp vil jeg ikke bytte fôr bare fordi hun plutselig ikke vil ha mat lenger, prøver å være tøff og fjerner maten når hun bare fnyser av den og går.

Edit: så det nå, ang bytte fôr pga volum. Skjønner det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å kaste inn en brannfakkel...

Først, jeg er helt enig i at den mest logiske løsningen er å gi mindre mengde fôr, gjerne tilsatt kalorifattige substrater for å øke metthetsfølelse som vann (OBS! som tidligere nevnt, innenfor minste anbefalte mengde med henhold til vitaminer/mineraler, så hunden får i seg det den trenger).

På den andre siden er det unødvendig å gi en middels aktiv hund, med tendenser til overvekt et fôr opprinnelig beregnet for svært aktive hunder med veldig høyt fettinnhold, og dermed totalenergi som V&H. Hadde de hatt en variant med mindre fett og dermed lavere totalenergi ville det vært et bedre alternativ til både hunden - med tanke på metthetsfølelse, og eieren - med tanke på husfred og mental helse :icon_confused:

(tilsvarende tema diskuteres også i tråden V&M - Forhold mellom fett og proteiner)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en helt annen diskusjon som jeg velger å ikke ta del i, men for meg så er ikke det normalt, men en forferdelig aferd som ikke hadde fungert i mitt hus, da jeg har familiehunder som lever sammen med barn og samboer.

Slike "Normale" hunder passer bedre til single jenter med hengelås på kjølskapet.

hehe, nå lever Bridie riktig nok ikke med barn da, men samboern er da her. Og det er ikke akkurat heneglås på kjøleskapet heller. Og Bridie stjeler ikke mat annet enn om hu kan få tak i den på bordet om jeg går fra stua og UT av huset. (er jeg på kjøkkenet er hu jo med meg :icon_confused:). Men man lærer seg fint å leve med en sånn hund også. En "rævdilter" som jeg liker å kalle det :icon_redface:

Og for å være ærlig... Jeg hadde nok ikke endret på Bridie hadde jeg fått barn heller. Annet enn kanskje å holde hu vekk den gangen barnet sku lære seg å spise selv, slik at ikke ALL maten havnet i kjeften på bikkja :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You bet - har du ikke saklige, gjennomførte argumenter, så får du dra lengre ut på landet med dem.

Det er ironisk når det kommer fra deg, gitt..

Du er nok ikke alene om å ha en slik hund gitt. Er mange som har hunder som er sånn selv om de ikke er på slankern og selv om de har fått sin daglige mengde fôr. Trodde matglade hunder var positivt jeg, spesielt for folk som trener aktivt med hund. Apropos trening, hva med å trene bort denne tiggingen og stjelingen hvis det er et så stort problem?

Selvsagt er det positivt at hun er glad i mat når vi trener. Hvor har jeg sagt at det ikke er det? Det er ****** positivt er det, jeg trenger ikke engang å kjøpe noe ekstra snadder til henne, hun jobber like mye for tørrfor som hjemmetørka lever.

Jeg gir hunden min akkurat nok for til at han hverken tar av eller legger på seg. Når vi bodde i Bergen var det dager hvor han såvidt rørte maten sin (ergo han kan ikke ha vært særlig sulten), men jeg er ganske sikker på at han kunne spist flere kilo pølser allikevel. Vil det si at jeg burde gi hunden min store mengder pølse hver dag og la han spise til han selv slutter? Hvordan kan jeg ellers vite at den stakkers hunden ikke er sulten? Det sier jo seg selv at det ikke funker, og jeg tror heller ikke noen her mener det, men hvor skal man sette denne grensen mellom sulten og ikke sulten?

Etter at han flyttet sammen med to andre firbente, har han begynt å spise opp foret sitt hver eneste gang, (og det tar ikke lange tiden) men han har fortsatt lyst på alt jeg spiser..

Øh? Det er ikke helt det samme, er det vel? Du har en matvegrer, jeg har et matvrak.

Ellers vil jeg bare si at jeg synes dette blir litt for dumt å diskutere på et forum som dette. Og at skjelettproblemer overgår sult når det kommer til hva som er værst for en hund skulle vel heller ikke være det store spørsmålet?

Det har jeg svart på før - side 2 i denne diskusjonen, faktisk:

Nei, det er ikke bare du som syns det er fælt, men om valget er en sulten hund eller en feit hund, er det valget ganske enkelt for meg - at de er konstant sultne gjør ikke at de dør tidligere, får problemer med ledd eller lignende, liksom..

Ops, liksom..

Denne diskusjonen fikk meg forøvrig til å tenke på gamle damer som gir hundene sine sjokolade og boller og stort sett alt hunden sikler etter, fordi de synes synd på den. Alle her er sikkert enig i at DET har ingen hunder godt av, men nok fôr til å bli overvektig er helt ålreit? (selvfølgelig er det forskjell på sjokolade og for, men prinsippet er (hvertfall i mine øyne) det samme)

Øh.. Javisst.. La oss se hva jeg svarte før diskusjonen ble en farse i akkurat nå-tråden, skal vi?

500 g V&H er ganske mye for en hund som legger fort på seg, og jeg kan til dels forstå problemet ditt, Jane - jeg har og en hund som legger på seg så fort hun får ei tørrfor-kule eller tre for mange. Hun er i tillegg alltid sulten, og hun finnes ikke kresen i det hele tatt.. Hun er så lite kresen at hun raider søppel og spiser selv sånn kattematboks i folie (ja, boksen ja).

Jeg ville kutta ned på kjøttet og gitt mer vann i tillegg (det er det jeg gjør med frøkna her når hun står på kjøtt). Hun (min) trenger ikke 500 g kjøtt (en pølse), og det vet jeg ganske enkelt fordi at får hun såpass, så legger hun på seg og blir tjukk.. Det er så enkelt og så vanskelig som det :icon_confused:

Nei, har du sett? Jeg råder henne å gi bikkja mindre mat! :icon_confused: Til tross for at hun er sulten!

Dina er ikke feit, btw.. Det hender hun blir 2 kilo overvektig fordi hun legger på seg lett. Hun er i utgangpunktet alltid sulten, å kutte ned på forrasjonene hennes gjør henne ikke mer mett - merkelig greie, det der. Så ja, hun spiser alt hun får tak i - selv når hun ikke er på slankeren, men matsøket hennes blir mer intenst og masete når hun slankes to kilo.. Og den dagen hun ikke spiser maten sin, da er hun sjuk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg jeg Jane, det er ikke moro å ha en hund som virker konstant sulten og som ribber søplakasser og som sluker iseg alt den kommer over om man snur ryggen til. Synes det er SÅ deilig når Blondie ligger god og mett i senga si, en når hun står å tigger og skjelver bare det lukter mat på kjøkkenet.. Normalt eller ikke normalt.. Vet at mange hunder er matvrak. men jeg forstår godt hva du mener. Jeg heller synes ikke det er gøy å ha en hund som virker desperat sulten :icon_confused: Nå har ikke jeg noen overvekt problem på Blondie, og hun virker mye mere fornøyd nå etter at jeg byttet for til et hun liker bedre og spiser bedre av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette noe å diskutere i det vide og brede, sånn egentlig?

Trodde det var ganske universelt, jeg - mindre mat eller mer mosjon = slanking, begge deler = raskere fremgang.

Hvis man vil slanke en hund, men likevel la den være mett hund etter måltidene, må mosjonen økes til et slikt nivå at den likevel tar av i vekt. Vanskeligere enn så er det vel ikke?

Hvis man ikke greier/ønsker å øke mosjonsmengden må man kutte ned på matinntaket (alt. gi den noe så den begrenser dette selv).

Sånne desperate matvrakhunder (har og har hatt noen jeg også) har vel egentlig lite med METT å gjøre? De som er helt syklig desperate på mat tviler jeg på at man kan holde mette hele døgnet uten å se ut som en tønne i løpet av kort tid uansett. Ergo må hundens vekt (men mest almenntilstand) vurderes opp imot hundens ønske (?) om å få være mett i noen minutter etter hvert måltid.

Jeg har litt av samme dilemmaet hjemme. En litt for tykk frøken som jeg jo teoretisk sett kunne minske mengden mat til, og holde henne slank.

Dog ser jeg jo at hun faktisk selv holder seg på et par/tre kilo for mye, hun blir aldri skikkelig tjukk (selv når hun hadde fri tilgang til fôrtønna' i ukesvis, uten at jeg visste hun kunne åpne den). Men når hun får være på "sin egen idealvekt" (dvs litt rund) så er hun helt fornøyd med matmengde, etc.

Da føler jeg at det er riktigere å la henne være der i vekt, selv om det ideelt sett kunne vært noen kg. mindre, men da hadde hennes stressnivå rundt fôring økt til noe som jeg synes må være trist for henne.

Men ja, når mine hunder blir gamle (og sånn "gammel-tynn") så kommer man til et sånt punkt at man sier til dem: NÅ skal du endelig få spise deg mett, lille venn! Og jeg synes det er så trist å vite at de faktisk aldri i løpet av hele sitt liv får spise seg sånn skikkelig, skikkelig mett... (Men joda - av og til greier jo de fleste å få stjålet til seg noe skikkelig-skikkelig, da..)

Men sånn er det å være hund, da.. Og da en hund som ikke lever fritt og villt i skog og mark og har ubegrenset med mosjon, og variabel tilgang på mat.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det positivt at hun er glad i mat når vi trener. Hvor har jeg sagt at det ikke er det? Det er ****** positivt er det, jeg trenger ikke engang å kjøpe noe ekstra snadder til henne, hun jobber like mye for tørrfor som hjemmetørka lever.

Var det ikke du som skrev at det var et problem for folk at hunden ble masete etter mat når den var på slankern? Da synes jeg det passet fint å nevne at matglade/masete hunder er positivt om man trener hund.

Men hvis du snakker om hunder som vanligvis bare er ordentlig matvrak akkurat under trening, så er jo det supert..

Øh? Det er ikke helt det samme, er det vel? Du har en matvegrer, jeg har et matvrak.

Jeg har ikke en matvegrer, han er/var bare ikke særlig glad i foret sitt, i alle fall kastet han seg ikke over det når han fikk det i skål. Jeg kan belønne med tørrfor når vi trener (dog det ikke er så effektivt) Andre ting som pølse, leverpostei, frolic osv kunne han spist store mengder av, om ikke jeg kontrollerte det.

Uansett - jeg snakket vel ikke om din hund noe sted? Poenget var at TS har en hund som kun spiser èn type for, men hun vil ikke trappe ned på det fordi hun var redd hunden kom til å være sulten. Da kan du kanskje skjønne sammenhengen med min hund og pølsene?

Nei, har du sett? Jeg råder henne å gi bikkja mindre mat! :) Til tross for at hun er sulten!

Unnskyld meg, men hvem har sagt at alt jeg skriver i denne diskusjonen dreier seg om deg og hva du har sagt/ikke sagt tidligere i denne tråden? Jeg quotet deg i begynnelsen av innlegget mitt - ja, men da kommenterte jeg konkret noe du hadde skrevet. Resten var nok generelt gitt :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...