Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan slanke en kresen hund ?


Jane

Recommended Posts

Det jeg ikke skjønner er hvorfor du må bytte fôr helt?

Det høres da ut som om dette blir veldig vanskelig, om bikkja er SÅ kresen, og ja, jeg skjønner at du ikke vil sulte ho, men hvorfor bare ikke gi litt mindre? Litt altså, ikke halvere fôrinntaket.

Jeg syns det virker som om du føler at du må forsvare og bortforklare en hel del, når folk egentlig bare kommer med tips og råd (ja, jeg ser at det etterhvert har blitt litt skarpere kanter hos noen, men det blir gjerne sånn når man føler man ikke når fram).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Hvorfor gå fra 500 gram til 250 gram? Og deretter slutte med vom og hundemat som den kresne hunden liker. Kutt ned til 400 gram og se om en mnd om hun er stabil eller har gått ned. Om hun er stabil gir du 300 gram, har hun gått ned fortsetter du til ønsket vekt og ser hvilken mengde som må til for å holde henne der.

Om hunden liker vom og hundemat, så hvorfor begynne med tunfisk etc....? Gi litt mindre vogh, jeg skjønner virkelig ikke.

Jeg har to kastrerte tisper og har hatt en kastrert golden tidligere, og jeg har ikke hatt noen problemer med å holde disse slanke - de får rett og slett litt mindre mat enn de fikk før de ble kastrert. Og de er heller aldri mette. Jeg ser ikke på meg selv som en dyremishandler av den grunn, heller motsatt da de har kropp til å bevege seg i som ikke sliter på organer og skjelett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er helt naturlig for en hund å ha sultfølelse (ikke å sulte) og den lider ikke av det...

I naturen kan det jo gå mange dager mellom hvert måltid, og det er derfor det ikke er farlig å faste hunder noen dager heller. Fordøyelsessystemet deres er lagt opp slik.. En frisk hund skal være sulten og matglad! På denne måten tas også næringstoffene best opp og fordøyelsen fungerer mest optimalt..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler jeg må bytte för fordi du får så lite volum i V&H med å gi mindre för, pga høy fettinnhold.

Jeg føler ikke at jeg må bortforklare eller forsvare meg, men jeg prøver å få folk til å forstå meg også, har ikke skrevet mange innleggene i denne lange tråden så syns det er urettferdig å få kommentarer med at de ikke når inn til meg når jeg ikke har hatt mulighet før nå til å svare på innleggene.

Men det er jo ikke noe nytt at mange er her inne for helt andre grunner enn å diskutere på et ordentlig plan, nå har jeg ikke vært her på en stund da jeg har en nyfødt baby som tar mye av tiden min, men noen ting vil aldri forandre seg her.

Jeg skal gi 400 gram fra i morgen, har bare 10 pølser igjen så skal bare gi ferdig dette. Ser ut som om MANGE ikke forstår poenget mitt med å bytte til et för hun kan få mere av i VOLUM, metthetsfølelse er en fin bil. Hun liker tunfisk og da kan hun få mere av dette i VOLUM, samme med kylling og annet. V&H begynte jeg med for å få bikkja OPP i vekt, da dette er ifølge min lokale dyreforetning et för som hundene lett går opp i vekt med.

Jeg gir aldri bikkjene samme maten dag ut og dag inn så hun vil få rikelig kost med variasjoner, men noen av tipsene med å gi henne för hun ikke liker, vanne det ut og heller gi frukt osv kommer jeg ikke til å gjøre.

De får Omega 3 og mangler ikke viktige stoffer bare fordi jeg gir mager kost over en periode, ser at det kan IGJEN virke som om jeg prøver å forsvare mine avgjørelser og ting jeg gjør, men det er ikke det som er meningen, men gi dere mere klartekst på hvordan vi har det så jeg får tips som passer oss situasjon bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke på meg selv som en dyremishandler av den grunn, heller motsatt da de har kropp til å bevege seg i som ikke sliter på organer og skjelett.

Off topic: *fnis* Til og med bikkja mi er feitere enn den stankelbein golden frøkna di :-D

On topic: Jeg ville ikke byttet fôr jeg heller, hvis hunden absolutt skal ha en type mat, oppvarmet i micro osv - så hold deg til deg. Det får du jo i det minste lurt i henne! Gå heller ned på mengden slik som MartineH skriver her, det handler jo ikke om å ha et fælt hundehold og bikkja skal mistrives, bare gå litt ned på mengden.

Btw: har en labrador selv som er veldig opp og ned, enten vil hun ikke ha noenting og nekter å spise i flere dager eller så styrter hun maten ned på høykant og spiser alt hun kommer i nærheten av. Klementin, ved, papirlapp, kattebajs - you name it. Skulle gjerne hatt en mer stabil hund sånn sett. Og av prinsipp vil jeg ikke bytte fôr bare fordi hun plutselig ikke vil ha mat lenger, prøver å være tøff og fjerner maten når hun bare fnyser av den og går.

Edit: så det nå, ang bytte fôr pga volum. Skjønner det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å kaste inn en brannfakkel...

Først, jeg er helt enig i at den mest logiske løsningen er å gi mindre mengde fôr, gjerne tilsatt kalorifattige substrater for å øke metthetsfølelse som vann (OBS! som tidligere nevnt, innenfor minste anbefalte mengde med henhold til vitaminer/mineraler, så hunden får i seg det den trenger).

På den andre siden er det unødvendig å gi en middels aktiv hund, med tendenser til overvekt et fôr opprinnelig beregnet for svært aktive hunder med veldig høyt fettinnhold, og dermed totalenergi som V&H. Hadde de hatt en variant med mindre fett og dermed lavere totalenergi ville det vært et bedre alternativ til både hunden - med tanke på metthetsfølelse, og eieren - med tanke på husfred og mental helse :icon_confused:

(tilsvarende tema diskuteres også i tråden V&M - Forhold mellom fett og proteiner)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en helt annen diskusjon som jeg velger å ikke ta del i, men for meg så er ikke det normalt, men en forferdelig aferd som ikke hadde fungert i mitt hus, da jeg har familiehunder som lever sammen med barn og samboer.

Slike "Normale" hunder passer bedre til single jenter med hengelås på kjølskapet.

hehe, nå lever Bridie riktig nok ikke med barn da, men samboern er da her. Og det er ikke akkurat heneglås på kjøleskapet heller. Og Bridie stjeler ikke mat annet enn om hu kan få tak i den på bordet om jeg går fra stua og UT av huset. (er jeg på kjøkkenet er hu jo med meg :icon_confused:). Men man lærer seg fint å leve med en sånn hund også. En "rævdilter" som jeg liker å kalle det :icon_redface:

Og for å være ærlig... Jeg hadde nok ikke endret på Bridie hadde jeg fått barn heller. Annet enn kanskje å holde hu vekk den gangen barnet sku lære seg å spise selv, slik at ikke ALL maten havnet i kjeften på bikkja :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You bet - har du ikke saklige, gjennomførte argumenter, så får du dra lengre ut på landet med dem.

Det er ironisk når det kommer fra deg, gitt..

Du er nok ikke alene om å ha en slik hund gitt. Er mange som har hunder som er sånn selv om de ikke er på slankern og selv om de har fått sin daglige mengde fôr. Trodde matglade hunder var positivt jeg, spesielt for folk som trener aktivt med hund. Apropos trening, hva med å trene bort denne tiggingen og stjelingen hvis det er et så stort problem?

Selvsagt er det positivt at hun er glad i mat når vi trener. Hvor har jeg sagt at det ikke er det? Det er ****** positivt er det, jeg trenger ikke engang å kjøpe noe ekstra snadder til henne, hun jobber like mye for tørrfor som hjemmetørka lever.

Jeg gir hunden min akkurat nok for til at han hverken tar av eller legger på seg. Når vi bodde i Bergen var det dager hvor han såvidt rørte maten sin (ergo han kan ikke ha vært særlig sulten), men jeg er ganske sikker på at han kunne spist flere kilo pølser allikevel. Vil det si at jeg burde gi hunden min store mengder pølse hver dag og la han spise til han selv slutter? Hvordan kan jeg ellers vite at den stakkers hunden ikke er sulten? Det sier jo seg selv at det ikke funker, og jeg tror heller ikke noen her mener det, men hvor skal man sette denne grensen mellom sulten og ikke sulten?

Etter at han flyttet sammen med to andre firbente, har han begynt å spise opp foret sitt hver eneste gang, (og det tar ikke lange tiden) men han har fortsatt lyst på alt jeg spiser..

Øh? Det er ikke helt det samme, er det vel? Du har en matvegrer, jeg har et matvrak.

Ellers vil jeg bare si at jeg synes dette blir litt for dumt å diskutere på et forum som dette. Og at skjelettproblemer overgår sult når det kommer til hva som er værst for en hund skulle vel heller ikke være det store spørsmålet?

Det har jeg svart på før - side 2 i denne diskusjonen, faktisk:

Nei, det er ikke bare du som syns det er fælt, men om valget er en sulten hund eller en feit hund, er det valget ganske enkelt for meg - at de er konstant sultne gjør ikke at de dør tidligere, får problemer med ledd eller lignende, liksom..

Ops, liksom..

Denne diskusjonen fikk meg forøvrig til å tenke på gamle damer som gir hundene sine sjokolade og boller og stort sett alt hunden sikler etter, fordi de synes synd på den. Alle her er sikkert enig i at DET har ingen hunder godt av, men nok fôr til å bli overvektig er helt ålreit? (selvfølgelig er det forskjell på sjokolade og for, men prinsippet er (hvertfall i mine øyne) det samme)

Øh.. Javisst.. La oss se hva jeg svarte før diskusjonen ble en farse i akkurat nå-tråden, skal vi?

500 g V&H er ganske mye for en hund som legger fort på seg, og jeg kan til dels forstå problemet ditt, Jane - jeg har og en hund som legger på seg så fort hun får ei tørrfor-kule eller tre for mange. Hun er i tillegg alltid sulten, og hun finnes ikke kresen i det hele tatt.. Hun er så lite kresen at hun raider søppel og spiser selv sånn kattematboks i folie (ja, boksen ja).

Jeg ville kutta ned på kjøttet og gitt mer vann i tillegg (det er det jeg gjør med frøkna her når hun står på kjøtt). Hun (min) trenger ikke 500 g kjøtt (en pølse), og det vet jeg ganske enkelt fordi at får hun såpass, så legger hun på seg og blir tjukk.. Det er så enkelt og så vanskelig som det :icon_confused:

Nei, har du sett? Jeg råder henne å gi bikkja mindre mat! :icon_confused: Til tross for at hun er sulten!

Dina er ikke feit, btw.. Det hender hun blir 2 kilo overvektig fordi hun legger på seg lett. Hun er i utgangpunktet alltid sulten, å kutte ned på forrasjonene hennes gjør henne ikke mer mett - merkelig greie, det der. Så ja, hun spiser alt hun får tak i - selv når hun ikke er på slankeren, men matsøket hennes blir mer intenst og masete når hun slankes to kilo.. Og den dagen hun ikke spiser maten sin, da er hun sjuk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg jeg Jane, det er ikke moro å ha en hund som virker konstant sulten og som ribber søplakasser og som sluker iseg alt den kommer over om man snur ryggen til. Synes det er SÅ deilig når Blondie ligger god og mett i senga si, en når hun står å tigger og skjelver bare det lukter mat på kjøkkenet.. Normalt eller ikke normalt.. Vet at mange hunder er matvrak. men jeg forstår godt hva du mener. Jeg heller synes ikke det er gøy å ha en hund som virker desperat sulten :icon_confused: Nå har ikke jeg noen overvekt problem på Blondie, og hun virker mye mere fornøyd nå etter at jeg byttet for til et hun liker bedre og spiser bedre av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette noe å diskutere i det vide og brede, sånn egentlig?

Trodde det var ganske universelt, jeg - mindre mat eller mer mosjon = slanking, begge deler = raskere fremgang.

Hvis man vil slanke en hund, men likevel la den være mett hund etter måltidene, må mosjonen økes til et slikt nivå at den likevel tar av i vekt. Vanskeligere enn så er det vel ikke?

Hvis man ikke greier/ønsker å øke mosjonsmengden må man kutte ned på matinntaket (alt. gi den noe så den begrenser dette selv).

Sånne desperate matvrakhunder (har og har hatt noen jeg også) har vel egentlig lite med METT å gjøre? De som er helt syklig desperate på mat tviler jeg på at man kan holde mette hele døgnet uten å se ut som en tønne i løpet av kort tid uansett. Ergo må hundens vekt (men mest almenntilstand) vurderes opp imot hundens ønske (?) om å få være mett i noen minutter etter hvert måltid.

Jeg har litt av samme dilemmaet hjemme. En litt for tykk frøken som jeg jo teoretisk sett kunne minske mengden mat til, og holde henne slank.

Dog ser jeg jo at hun faktisk selv holder seg på et par/tre kilo for mye, hun blir aldri skikkelig tjukk (selv når hun hadde fri tilgang til fôrtønna' i ukesvis, uten at jeg visste hun kunne åpne den). Men når hun får være på "sin egen idealvekt" (dvs litt rund) så er hun helt fornøyd med matmengde, etc.

Da føler jeg at det er riktigere å la henne være der i vekt, selv om det ideelt sett kunne vært noen kg. mindre, men da hadde hennes stressnivå rundt fôring økt til noe som jeg synes må være trist for henne.

Men ja, når mine hunder blir gamle (og sånn "gammel-tynn") så kommer man til et sånt punkt at man sier til dem: NÅ skal du endelig få spise deg mett, lille venn! Og jeg synes det er så trist å vite at de faktisk aldri i løpet av hele sitt liv får spise seg sånn skikkelig, skikkelig mett... (Men joda - av og til greier jo de fleste å få stjålet til seg noe skikkelig-skikkelig, da..)

Men sånn er det å være hund, da.. Og da en hund som ikke lever fritt og villt i skog og mark og har ubegrenset med mosjon, og variabel tilgang på mat.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det positivt at hun er glad i mat når vi trener. Hvor har jeg sagt at det ikke er det? Det er ****** positivt er det, jeg trenger ikke engang å kjøpe noe ekstra snadder til henne, hun jobber like mye for tørrfor som hjemmetørka lever.

Var det ikke du som skrev at det var et problem for folk at hunden ble masete etter mat når den var på slankern? Da synes jeg det passet fint å nevne at matglade/masete hunder er positivt om man trener hund.

Men hvis du snakker om hunder som vanligvis bare er ordentlig matvrak akkurat under trening, så er jo det supert..

Øh? Det er ikke helt det samme, er det vel? Du har en matvegrer, jeg har et matvrak.

Jeg har ikke en matvegrer, han er/var bare ikke særlig glad i foret sitt, i alle fall kastet han seg ikke over det når han fikk det i skål. Jeg kan belønne med tørrfor når vi trener (dog det ikke er så effektivt) Andre ting som pølse, leverpostei, frolic osv kunne han spist store mengder av, om ikke jeg kontrollerte det.

Uansett - jeg snakket vel ikke om din hund noe sted? Poenget var at TS har en hund som kun spiser èn type for, men hun vil ikke trappe ned på det fordi hun var redd hunden kom til å være sulten. Da kan du kanskje skjønne sammenhengen med min hund og pølsene?

Nei, har du sett? Jeg råder henne å gi bikkja mindre mat! :) Til tross for at hun er sulten!

Unnskyld meg, men hvem har sagt at alt jeg skriver i denne diskusjonen dreier seg om deg og hva du har sagt/ikke sagt tidligere i denne tråden? Jeg quotet deg i begynnelsen av innlegget mitt - ja, men da kommenterte jeg konkret noe du hadde skrevet. Resten var nok generelt gitt :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...