Gå til innhold
Hundesonen.no

Mops parring


Synnikken

Recommended Posts

Takk for svar Nell og Synnikken! Alltid interessant å høre hvordan andre rasefolk "tenker".

Spennende å se bilder av de små nurkene, da! Vil det kun komme sorte utifra denne kombinasjonen, eller kan man få gule (?) også?

Hva om man hadde parret en gul og en sort?

Susanne

Oh, med glede svare på noe kjekt! :D

Jo nå skal du høre! :D

Lillemor (tispen) kommer fra ett kull der det var 1 fawn (gul) og to sorte. Hun har helsorte foreldre. Der tre av fire "besteforeldre" er sorte.

Boris derimot er fra ett kull der de var syv valper. Fire sorte og tre fawne. Boris har Sort pappa og Fawn mor. Så det er en mulighet for at det kommer fawne også, selvom vi forventer sorte. Så blir det en hyggelig overraskelse hvis det kommer en fawn eller to ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Oh, med glede svare på noe kjekt! :D

Jo nå skal du høre! ;)

Lillemor (tispen) kommer fra ett kull der det var 1 fawn (gul) og to sorte. Hun har helsorte foreldre. Der tre av fire "besteforeldre" er sorte.

Boris derimot er fra ett kull der de var syv valper. Fire sorte og tre fawne. Boris har Sort pappa og Fawn mor. Så det er en mulighet for at det kommer fawne også, selvom vi forventer sorte. Så blir det en hyggelig overraskelse hvis det kommer en fawn eller to ;)

Så spennede da at begge farger kan komme. :D

Da er det gøyere å gjette og vente for å se hva som kommer ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, så moro da - at det kan komme begge farger. Ja, det gjør det jo bare ennå mere spennende å se hva som kommer, da.. Det er vel sånn at man har sine helt spesielle ønsker på farge/kjønn i den rasen også.

Tror knapt jeg har sett en sort mops i levende livet - kun på bilder. Men de er kanskje ikke så vanlige, sett sånn generelt på rasen?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, så moro da - at det kan komme begge farger. Ja, det gjør det jo bare ennå mere spennende å se hva som kommer, da.. Det er vel sånn at man har sine helt spesielle ønsker på farge/kjønn i den rasen også.

Tror knapt jeg har sett en sort mops i levende livet - kun på bilder. Men de er kanskje ikke så vanlige, sett sånn generelt på rasen?

Susanne

På hamar i november var det 4 sorte av 40-50 påmeldte. Så de er ikke så vanlige nei, mange som ikke vil ha de for de syns ikke uttrykk kommer frem på samme måte som de med maske.

De fleste vil ha fawn, vil tro at det er fordi det er den fargen som er mest vanlig.

Selv liker jeg de sorte best, dette er fordi de sorte har en helt annen pelskvalitet, de har også kun ett lag pels. De har altså ikke underull slik som de fawne. Mens den fawne pelsen er matt og myk, så er den sorte skinnende, blank og "glattere" å ta på. :P Det med at jeg liker de sorte best spiller vel litt inn på at min første var sort.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja her må jeg jo bare innom å sjekke fremgangen, Boris er en nydelig mops. Vi snusa litt på rasen når vi skulle ha hund, og da skulle det være en sort. Men nå gikk det ikke slik, kanskje i fremtiden? Lykke til med kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja her må jeg jo bare innom å sjekke fremgangen, Boris er en nydelig mops. Vi snusa litt på rasen når vi skulle ha hund, og da skulle det være en sort. Men nå gikk det ikke slik, kanskje i fremtiden? Lykke til med kullet.

Takk for det! :D

Ja, kanskje det ja :P

Hilsen ifra Boris og Synnøve

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh, med glede svare på noe kjekt! :P

Jo nå skal du høre! :D

Lillemor (tispen) kommer fra ett kull der det var 1 fawn (gul) og to sorte. Hun har helsorte foreldre. Der tre av fire "besteforeldre" er sorte.

Boris derimot er fra ett kull der de var syv valper. Fire sorte og tre fawne. Boris har Sort pappa og Fawn mor. Så det er en mulighet for at det kommer fawne også, selvom vi forventer sorte. Så blir det en hyggelig overraskelse hvis det kommer en fawn eller to :P

Interessant info. :D

Må si jeg synes sorte Mops er flottest. Blir spennende å se hvilke farger det blir på valpene. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror knapt jeg har sett en sort mops i levende livet - kun på bilder. Men de er kanskje ikke så vanlige, sett sånn generelt på rasen?

Det har faktisk ikke jeg sett heller, og det til tross for at jeg har sett en god del mops både i hverdagen og på utstillinger. Hadde vært moro å se en sort en "live" og :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 2 months later...
Unnskyld, men du høres helt fjern ut. Har du vært borti avlsuttrykk før? Og eventuelt med dialektpåvirkning?

Tispa står, altså hun er i den tiden av løpetiden hvor hun står i ro, og er klar til å reprodusere seg, det er sånn hannhunden kommer til, for det fungerer ikke like bra hvis tispa hopper rundt og er potte sur, sånn som hun kanskje er på de dagene i løpetiden hun ikke står.

Tispa skal ta seg. Her er håpet, og meningen med hele parringen, altså at parringen er vellykket = at tispa får valper inni magen sin = at tispa tar seg.

Håper på heng. Etter en parring er det vanlig at hannhunden og tispa henger fast i hverandre, de kan henge i alt fra noen minutter til godt over en time.

du kommentere ting du åpenbart ikke kan noe om?

Hei SoppenCamilla :rolleyes: Jeg har et spørmsål hvis det er ok. Vet du hvorfor hundene henger sammen etter parring? Jeg mener det fysiske som skjer bakenfor. Takker for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...