Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvalp og katt som slåss


Choovanski

Recommended Posts

Min 6 mnd gamle katt og 9 veker gamle labrador slåss så fillene fyk. Til å byrje med frika me litt ut, og spurde oppdrettar kva me skulle gjere, han sa slapp av, katten kjem til å setja seg i respekt og så går kvalpen lei. Men det ser liksom ut som om katten finn seg i kva det skulle vera, hunden tek han i nakkeskinnet og rister, bit han i buk og strupe (tilsynelatande berre leikebiting ettersom katten ikkje tek skade), og han fekk til og med rive av halsbåndet til katten, som er elastisk. Innimellom mjauer katten til, for hunden bit han i bakbein eller halefeste, og det er alltid hunden som er øverst, står over katten som litt og "tar imot". Katten sparker litt, dasker, bit litt i øyret, men "seier ikkje frå" slik oppdrettar meinte...kun nokre få gonger høyrer me hunden pip /bjeffe til.

Både katten og hunden ypper, så det er sagt. Oftast er det hunden som går rett i rugbytakling på katten, men ikkje sjelden er det katten som snik seg innpå og dasker hunden på hovudet e.l.

Kva trur de? Leiker dei berre? Fekk i alle fall streng beskjed om ikkje å ta vekk hunden, men av og til har eg teke vekk katten i staden, og då sit han heilt roleg i armane mine.

Nervøs! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De leker nok bare, og det kan sikkert se ganske brutalt ut til tider! Hvis dere ikke VIL at de skal leke inne, bør dere stoppe de, men hvis det er i orden, så ser jeg ingen grunn til å gripe inn med mindre de blir alt for voldsomme i lekingen, noe som kanskje er et skjønns-spørsmål. Det er jo unge dyr begge to, og de har sikkert masse lekelyst de bare er "nødt" å få ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 6 mnd gamle katt og 9 veker gamle labrador slåss så fillene fyk. Til å byrje med frika me litt ut, og spurde oppdrettar kva me skulle gjere, han sa slapp av, katten kjem til å setja seg i respekt og så går kvalpen lei. Men det ser liksom ut som om katten finn seg i kva det skulle vera, hunden tek han i nakkeskinnet og rister, bit han i buk og strupe (tilsynelatande berre leikebiting ettersom katten ikkje tek skade), og han fekk til og med rive av halsbåndet til katten, som er elastisk. Innimellom mjauer katten til, for hunden bit han i bakbein eller halefeste, og det er alltid hunden som er øverst, står over katten som litt og "tar imot". Katten sparker litt, dasker, bit litt i øyret, men "seier ikkje frå" slik oppdrettar meinte...kun nokre få gonger høyrer me hunden pip /bjeffe til.

Både katten og hunden ypper, så det er sagt. Oftast er det hunden som går rett i rugbytakling på katten, men ikkje sjelden er det katten som snik seg innpå og dasker hunden på hovudet e.l.

Kva trur de? Leiker dei berre? Fekk i alle fall streng beskjed om ikkje å ta vekk hunden, men av og til har eg teke vekk katten i staden, og då sit han heilt roleg i armane mine.

Nervøs! :lol:

Skjer akkurat det samme her hos oss. 16 uker gammelt troll og en 7 måneder gammel diger katt. Jeg blir irritert over at katten aldri tar igjen, men han bare ligger der. Prøver å ta litt igjen, men om hunden merker noe til tenner og klør? Aldri. Har ikke hørt ham pipe enda... Og labbene til katten er digre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok mest sannsynlig bra :lol: Min katt og hund leker, som om de skulle vært to hunder :lol:

Eneste som er litt skummelt er jo katteklør i hundeøye da.. Jeg er blitt ganske redd for det, etter at Micko fikk seg ei klo i øyet da han var 3-4 måneder. Ikke fra min katt da, men ei som var på besøk.. Dyrlegen sa at han hadde vært råheldig, som ikke hadde fått kloen dypere inn enn han hadde fått :) Da kunne det gått riktig ille, men heldigvis slapp vi unna med øyedråper i 4 uker og ingen varige mén.

Mener ikke å skremme deg altså, det er nok mest hvis katten blir skikkelig redd at hun setter klørne i øynene hans.. Vanligvis virker det som om de sikter på snuten om de skal si fra at nok er nok :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sier den tre år gamle katten vår i fra! Han slær til så han har fått Luna i respekt. Men Luna har så veldig lyst å leke så hun løper rundt hjan og bjeffer. Men katten er jo vant med å bli jagd fordi den gamle hunden vår Tussi jagde han. Så katten vår livredd hunder, speielt de store som ikke bryr seg om fresingen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste som er litt skummelt er jo katteklør i hundeøye da..

Hehe, det var eg redd for i byrjinga, men no er det heller kattens ve og vel eg er redd for! Nei, når katten har bitt til og fått hunden til å pipe, har det vore i bakbeinet eller øyret eller noko.

Vel, det ser ut som om dette kan vera heilt normalt...puh, takk og lov for det! Men jammen er det vanskeleg å vera konsekvent på "ikkje hopp opp på sofaen" til hunden når katten ligg der og terger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten vår leker med klørne inne. Men det hjelper lite om han har de ute. Trollungen ignorerer det glatt :lol: Skulle ønske han kunne bli litt mer satt i respekt, noe han blir hele tiden når vi er hos mamma. Både av katter og hunder... Ikke det at det hjelper

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund liker å herje med kattene, og det hender at han har ristet de litt i nakken. Det får han IKKE lov til !

Som valp sloss han med den eldste katten.. Katten klorte og han svarte med å "angripe" henne. Nå har de lært seg å omgås hverandre UTEN å sloss. Han får seg en labb på nesen hvis han blir for intens, og da går han bare unna. heldigvis.

Det høres ut som de bare terger hverandre. Og får katten vondt, sier den nok fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...