Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvalp og katt som slåss


Choovanski

Recommended Posts

Skrevet

Min 6 mnd gamle katt og 9 veker gamle labrador slåss så fillene fyk. Til å byrje med frika me litt ut, og spurde oppdrettar kva me skulle gjere, han sa slapp av, katten kjem til å setja seg i respekt og så går kvalpen lei. Men det ser liksom ut som om katten finn seg i kva det skulle vera, hunden tek han i nakkeskinnet og rister, bit han i buk og strupe (tilsynelatande berre leikebiting ettersom katten ikkje tek skade), og han fekk til og med rive av halsbåndet til katten, som er elastisk. Innimellom mjauer katten til, for hunden bit han i bakbein eller halefeste, og det er alltid hunden som er øverst, står over katten som litt og "tar imot". Katten sparker litt, dasker, bit litt i øyret, men "seier ikkje frå" slik oppdrettar meinte...kun nokre få gonger høyrer me hunden pip /bjeffe til.

Både katten og hunden ypper, så det er sagt. Oftast er det hunden som går rett i rugbytakling på katten, men ikkje sjelden er det katten som snik seg innpå og dasker hunden på hovudet e.l.

Kva trur de? Leiker dei berre? Fekk i alle fall streng beskjed om ikkje å ta vekk hunden, men av og til har eg teke vekk katten i staden, og då sit han heilt roleg i armane mine.

Nervøs! :lol:

Skrevet

De leker nok bare, og det kan sikkert se ganske brutalt ut til tider! Hvis dere ikke VIL at de skal leke inne, bør dere stoppe de, men hvis det er i orden, så ser jeg ingen grunn til å gripe inn med mindre de blir alt for voldsomme i lekingen, noe som kanskje er et skjønns-spørsmål. Det er jo unge dyr begge to, og de har sikkert masse lekelyst de bare er "nødt" å få ut.

Skrevet
Min 6 mnd gamle katt og 9 veker gamle labrador slåss så fillene fyk. Til å byrje med frika me litt ut, og spurde oppdrettar kva me skulle gjere, han sa slapp av, katten kjem til å setja seg i respekt og så går kvalpen lei. Men det ser liksom ut som om katten finn seg i kva det skulle vera, hunden tek han i nakkeskinnet og rister, bit han i buk og strupe (tilsynelatande berre leikebiting ettersom katten ikkje tek skade), og han fekk til og med rive av halsbåndet til katten, som er elastisk. Innimellom mjauer katten til, for hunden bit han i bakbein eller halefeste, og det er alltid hunden som er øverst, står over katten som litt og "tar imot". Katten sparker litt, dasker, bit litt i øyret, men "seier ikkje frå" slik oppdrettar meinte...kun nokre få gonger høyrer me hunden pip /bjeffe til.

Både katten og hunden ypper, så det er sagt. Oftast er det hunden som går rett i rugbytakling på katten, men ikkje sjelden er det katten som snik seg innpå og dasker hunden på hovudet e.l.

Kva trur de? Leiker dei berre? Fekk i alle fall streng beskjed om ikkje å ta vekk hunden, men av og til har eg teke vekk katten i staden, og då sit han heilt roleg i armane mine.

Nervøs! :lol:

Skjer akkurat det samme her hos oss. 16 uker gammelt troll og en 7 måneder gammel diger katt. Jeg blir irritert over at katten aldri tar igjen, men han bare ligger der. Prøver å ta litt igjen, men om hunden merker noe til tenner og klør? Aldri. Har ikke hørt ham pipe enda... Og labbene til katten er digre...

Skrevet

Det går nok mest sannsynlig bra :lol: Min katt og hund leker, som om de skulle vært to hunder :lol:

Eneste som er litt skummelt er jo katteklør i hundeøye da.. Jeg er blitt ganske redd for det, etter at Micko fikk seg ei klo i øyet da han var 3-4 måneder. Ikke fra min katt da, men ei som var på besøk.. Dyrlegen sa at han hadde vært råheldig, som ikke hadde fått kloen dypere inn enn han hadde fått :) Da kunne det gått riktig ille, men heldigvis slapp vi unna med øyedråper i 4 uker og ingen varige mén.

Mener ikke å skremme deg altså, det er nok mest hvis katten blir skikkelig redd at hun setter klørne i øynene hans.. Vanligvis virker det som om de sikter på snuten om de skal si fra at nok er nok :P

Skrevet

Her sier den tre år gamle katten vår i fra! Han slær til så han har fått Luna i respekt. Men Luna har så veldig lyst å leke så hun løper rundt hjan og bjeffer. Men katten er jo vant med å bli jagd fordi den gamle hunden vår Tussi jagde han. Så katten vår livredd hunder, speielt de store som ikke bryr seg om fresingen hans.

Skrevet
Eneste som er litt skummelt er jo katteklør i hundeøye da..

Hehe, det var eg redd for i byrjinga, men no er det heller kattens ve og vel eg er redd for! Nei, når katten har bitt til og fått hunden til å pipe, har det vore i bakbeinet eller øyret eller noko.

Vel, det ser ut som om dette kan vera heilt normalt...puh, takk og lov for det! Men jammen er det vanskeleg å vera konsekvent på "ikkje hopp opp på sofaen" til hunden når katten ligg der og terger!

Skrevet

Katten vår leker med klørne inne. Men det hjelper lite om han har de ute. Trollungen ignorerer det glatt :lol: Skulle ønske han kunne bli litt mer satt i respekt, noe han blir hele tiden når vi er hos mamma. Både av katter og hunder... Ikke det at det hjelper

Skrevet

Min hund liker å herje med kattene, og det hender at han har ristet de litt i nakken. Det får han IKKE lov til !

Som valp sloss han med den eldste katten.. Katten klorte og han svarte med å "angripe" henne. Nå har de lært seg å omgås hverandre UTEN å sloss. Han får seg en labb på nesen hvis han blir for intens, og da går han bare unna. heldigvis.

Det høres ut som de bare terger hverandre. Og får katten vondt, sier den nok fra.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...