Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og trapper


eple

Recommended Posts

Jeg har lest at hunder ikke bør gå så mye i trapper, og at dette gjelder spesielt valper. Vi har trapper i gangen opp til leiligheten vår og jeg hadde tenkt å bære valpen opp og ned når den var liten. Er det sånn at voksne hunder heller ikke bør gå i trapper, eller kan jeg slutte å bære hunden på et tidspunkt? Hvor gamle er de når de kan gå i trapper (stor rase)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna får gå i trapper så mye hun vil. Det er helt feil det du har hørdt. La valpen få gå i trappene du, den lærer det av seg selv. Jeg har hørdt om folk som bærer valpene sine opp trapper noe som er helt teit! Så du kan trygt la valpen din gå i trapper! Luna er bare tre og en halv måned gammel og hun løper opp og ned trappen uten problem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, se der fant du noe på et trappesøk :)

Jeg ser mange ikke bærer valper/unghunder i trapper. Jeg tror kanskje jeg kommer til å gjøre det selv, fordi vi har tre lange trapper opp, som er relativt bratte. Det blir jo mye trappegåing for en liten hund.. Men det var godt å høre at voksne hunder kan gå i trapper da i hvertfall :) Det er jo så mange rare spørsmål som plutselig popper opp med en gang man vurderer å få hund/valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe er rett i det du sier også Eva1. Mine har gått i trapper helt siden de var små. Men fikk høre det at det gikk fint ann så lenge de ikke vokste for "fort". Men rottisen min er livredd lange trapper nå. Nekter og gå.. Samme er det med utetrapper av metall. Sånne med hull i. Men tretrapper med 3,4 steg går ann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig å kontrollere farten iallefall, opp gjør det vel ikke så stor skade uansett, men er vel viktig å passe på nedover med tanke på albueleddene.

Jeg bar min til han ble for tung, dvs. fire-fem måneders alderen. Men nå gikk ikke han særlig mye trapper uansett da, så var ikke noe problem. Ville nok bært valpen så lenge jeg orket jeg da... iallefall nedover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bærte min hund når han var valp, fordi han ikke turte å gå i trappene. Etter hvert når han ble større, så lærte han å gå i trapper, men jeg måtte lokke han med godbit og ros i begynnelsen. Nå springer han opp og ned trapper som ingenting (Tapper går trapper, hihi :) ). Men hadde han turt som liten, så hadde jeg ikke bært han, han hadde fått gått selv.

Onkels store elghundhann på over fire år, tør ennå ikke gå i trapper. Bare oppover, men ikke nedover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...