Gå til innhold
Hundesonen.no

Bichon Havanais


Havana
 Share

Recommended Posts

Bichon Havanais

pablo_front2.jpg

Havanaisen hører til bichonfamilien. Mange tenker umiddelbart på bichon frisé når de hører ordet bichon, men det finnes faktisk 7 ulike bichonraser med ulikt utseende og temperament. Bichonrasene stammer fra vannhundrasene i Middelhavsområdet og ble avlet frem som mindre selskapsvarianter av disse. Ordet bichon er en forkortelse for barbichon som betyr liten barbet. (Barbeten er en fransk vannhundrase.)

Beskrivelse

Havanaisen er en liten, langhåret hund med en robust kroppsbygning. Kroppen skal være litt lenger enn den er høy. Bakparten er litt høyere enn forkroppen. Lett og spenstig gange som gjenspeiler rasens livlige gemytt. Gradvis lett avsmalnende snuteparti med moderat stopp. Stramme lepper. Nese, lepper og øyelokksrand skal være godt pigmentert. Mandelformede, mørkebrune øyne. Halen bæres i en bue over ryggen. Pelsen er meget lang og silkeaktig. Kan være flat, bølget eller krøllet. Bølger foretrekkes. Skal vises naturlig og ikke trimmes. Rasen finnes i alle farger og fargekombinasjoner. Sjelden ren hvit.

Mankehøyde: 23-27 cm, ± 2 cm. Vekt: ca. 4-6,5 kg

Mentalitet

Havanaisene er livlige, nysgjerrige og oppvakte med glimt i øyet. De kan være svært sosiale og de trives som regel godt sammen med andre hunder og andre dyr. De er kjent for å komme godt overens med barn, men barn og hund må selvfølgelig lære å respektere hverandre. Dette er ikke en rase som trives med å være mye overlatt til seg selv. En havanais har stort behov for menneskelig kontakt. Den liker at det skjer ting og den liker å gjøre ting sammen med sin eier/familie.

En havanais vil gjerne varsle om det kommer noen, men vedvarende gneldring er ikke typisk for rasen. Rasen har ikke noe utpreget jaktinstinkt, men enkelte kan vise noe gjeterinstinkt. Mange liker godt å boltre seg i vann – sannsynligvis en arv fra vannhundrasene.

Bruksområder

Havanaisen er i utgangspunktet en selskapsrase, men den har likevel kvaliteter som gjør at den kan brukes i flere sammenhenger. De er særdeles lettlærte, er førerorienterte, energiske og pleier ikke å være vanskelige å motivere. De kan gjøre det bra i lydighetsringen, og egner seg svært godt til aktiviteter som agility og freestyle. Foreløpig har rasen vært forholdsvis ukjent, men forhåpentligvis vil vi få se mer av denne rasen i hundesportsammenheng fremover. De kan også være ivrige på spor, selv om dette kanskje ikke er en ”typisk” havanaisaktivitet. Mange havanaiser blir brukt som terapihunder og enkelte fungerer også som servicehunder for funksjonshemmede.

Pelsstell

Den lange pelsen krever mye stell. Den er veldig lett og luftig og dens opprinnelige funksjon var å beskytte hunden mot den karibiske varmen. Det er forholdsvis lite fett i pelsen og derfor er den heller ikke spesielt vann- eller støvavvisende. Havanaisen røyter ikke og døde hår må jevnlig børstes ut av pelsen. Bades med ca. et par ukers mellomrom, men behovet kan variere med vær, årstid, aktiviteter og den enkelte hunds pelskvalitet.

Aktivitetsbehov

Havanaisene har et middels behov for morsjon. De bør få daglige turer og gjerne også noen mentale utfordringer. Dette er en rase som ikke krever så mye, men som både kan og bør få lov til å bruke både kropp og hode jevnlig. Utholdenheten og fysikken kan sammenlignes med en jevnstor terrier. En havanais som blir holdt i god form kan fint være med på lengre turer.

Helse/levealder

Generelt er havanaisen en sunn rase. I Agrias store undersøkelse om hunderaser, helse og levealder, kom rasen meget godt ut. Det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes sykdom på rasen. De vanligste helseproblemene er rennende øyne, patellaluksasjon og tannproblemer. Avlshunder sjekkes vanligvis for patellaluksasjon, katarakt og hjerteproblemer.

Forventet levealder: 14-15 år

Historie

I løpet av 15- og 1600-tallet ble mange små hunder, bl.a bichoner, fraktet til Cuba. Noen hevder at de kom med italienske sjømenn, andre sier at de kom med spanske bosettere og kjøpmenn. Av disse hundene oppsto en nå utdødd bichonrase, Blanquito de la Habana eller White Cuban. Denne ble krysset med puddel og slik oppsto den fargerike rasen bichon havanais.

Havanaisen var overklassens hund og ble eid av hustruene til velstående kjøpmenn og plantasjeeiere. De ble også brukt som sirkushunder pga. sin lærevillighet og ”show-off-natur”. Men på begynnelsen av 1900-tallet ble plantasjene overtatt av amerikanerne og det cubanske aristokratiet ble erstattet av et borgerskap. Havanaisen ble en familiehund og noen av dem ble visstnok også brukt til å passe høns.

Under Cuba-krisen på 1960-tallet flyktet mange cubanere til USA og Costa Rica. Noen av dem tok også med seg havanaisene sine. En amerikansk oppdretter fattet interesse for rasen og samlet sammen noen av disse hundene. Dette ble grunnlaget for rasen i dag. Genpoolen har så blitt utvidet med havanaiser fra Russland og Ungarn (fraktet dit fra Cuba i Sovjettiden), og havanaiser fra hjemlandet Cuba.

I tiden etter årtusenskiftet har rasen eksplodert i antall, og populariteten er stadig økende, spesielt i USA og Nord-Europa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 2 weeks later...

Hvordan fungerer det om man holder en havanais kortklipt? Vil dette ødelegge allergivennligheten? Vil den da muligens kreve dekken? Hvordan bli pelskvaliteten om man klipper/barberer f.eks et par ganger i året?

Har ikke vært på Sonen en stund og så ikke spørsmålet ditt før nå. En havanais vil være like allergivennlig om du klipper den, men den vil kanskje tåle kulde og regn litt dårligere, så det kan være greit å bruke dekken på spesielt våte og/eller kalde dager. Jeg pleier å ta på dekken hvis det pøsregner, snør eller er kaldere enn -5 grader. Så lenge de er i aktivitet og ikke blir våte, tåler de kulde forholdsvis greit. (Jeg har kjent mange hunder av andre raser som har slitt mer med kulde enn havanaisene.)

Klipping/barbering kan gjøre pelsen mer ullen, og hvis man først har klippet kan det ta veldig lang tid og kreve mye arbeid å få tilbake en full pels igjen. Det er heller ikke sikkert at man får tilbake den opprinnelige pelskvaliteten. Men hvis man har bestemt seg for at man vil fortsette å holde pelsen kort, så er det ikke noe problem å klippe den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært på Sonen en stund og så ikke spørsmålet ditt før nå. En havanais vil være like allergivennlig om du klipper den, men den vil kanskje tåle kulde og regn litt dårligere, så det kan være greit å bruke dekken på spesielt våte og/eller kalde dager. Jeg pleier å ta på dekken hvis det pøsregner, snør eller er kaldere enn -5 grader. Så lenge de er i aktivitet og ikke blir våte, tåler de kulde forholdsvis greit. (Jeg har kjent mange hunder av andre raser som har slitt mer med kulde enn havanaisene.)

Klipping/barbering kan gjøre pelsen mer ullen, og hvis man først har klippet kan det ta veldig lang tid og kreve mye arbeid å få tilbake en full pels igjen. Det er heller ikke sikkert at man får tilbake den opprinnelige pelskvaliteten. Men hvis man har bestemt seg for at man vil fortsette å holde pelsen kort, så er det ikke noe problem å klippe den :)

Ok. :)

Hvordan er det med sopp og øyesykdommer på havanaisen? Har fått det for meg at dette er forholdsvis vanlig? (føler ikke jeg har sett puddel/bichon etc hunder uten misfarget pels rundt munn/øyne men det har vel noe med hva man legger mest merke til :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grad av misfarging pga sopp varierer mye fra hund til hund. Jeg har ikke hatt noe spesielt problem med misfarging i pelsen rundt øynene på mine havanaiser, men det er enkelte som sliter mer med det enn andre. Individer med f.eks trange tårekanaler er mer disponerte enn de med normale tårekanaler. Litt misfarging i barten er vel nesten umulig å unngå 100% med hvit hund (med den pelstypen), men det varierer også mye mellom individene. Det kommer også litt an på hundens daglige stell. Hvis man ikke skal stille ut, kan man evt. klippe den delen av barten som er mest utsatt. Hvis man er veldig redd for misfaring, så kan man jo velge en havanais med mørkt hode ;)

Når du nevner øyesykdommer, tenker du da på øyekonstruksjon som er relatert til misfarging i pelsen, eller tenker du på øyesykdommer generelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grad av misfarging pga sopp varierer mye fra hund til hund. Jeg har ikke hatt noe spesielt problem med misfarging i pelsen rundt øynene på mine havanaiser, men det er enkelte som sliter mer med det enn andre. Individer med f.eks trange tårekanaler er mer disponerte enn de med normale tårekanaler. Litt misfarging i barten er vel nesten umulig å unngå 100% med hvit hund (med den pelstypen), men det varierer også mye mellom individene. Det kommer også litt an på hundens daglige stell. Hvis man ikke skal stille ut, kan man evt. klippe den delen av barten som er mest utsatt. Hvis man er veldig redd for misfaring, så kan man jo velge en havanais med mørkt hode ;)

Når du nevner øyesykdommer, tenker du da på øyekonstruksjon som er relatert til misfarging i pelsen, eller tenker du på øyesykdommer generelt?

Aha.. men sopp er relativt vanlig på rasen?

Tenkte på øyesykdommer relatert til misfargingen, men om de er disponert for andre øyesykdommer som ikke er relatert til det så er jeg likevell nysgjerrig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må inrømme at jeg ikke har så god oversikt over hvor utbredt dette med sopp er. Jeg har kjent flere som ikke har noe problem med det og noen som har det. Du kan jo bli med i havanaisforumet hvis du vil få flere synspunkter: http://www.bichonhavanais.no/phpBB3/index.php

Ang. øyesykdommer skal alle avlshavanaiser øyelyses for katarakt, men katarakt har foreløpig ikke vært noe stort problem på rasen i Norge. Cherry eye kan visstnok også forekomme, men det er heller ikke veldig vanlig.

Generelt sett skal havanaisen være en av de sunnere rasene, men antallet havanaiser har jo økt noe vanvittig de siste årene, og det gjenstår å se hvordan dette evt vil påvirke rasens helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Min havanais Tempoo :wub: Han er nedklippet, men prøver å la ham få litt lengre pels på vinteren så det ikke skal bli så kaldt til ham.

DSC_0720.jpg

Og ja rett etter klipping blir det kaldere for ham så da må jeg pent finne meg i at han sover under dyna sammen med meg og aller helst vil ligge sånn her på stua:

tempoosnusk.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 7 months later...
  • 11 months later...

Ettersom jeg nylig har blitt medlem kan jeg slenge meg på her og legge ut bilde av vår havanese :)

StrandWiks Heartbreaker Harley, normalt kalt Harley

DSC_0378.jpg

Søtere valper skal man lete lenge etter

CIMG1625.jpg

Vi var veldig slørvete på pelsstell så:

IMG_2614.png

Obs, vil bare nevne at det ikke er å anbefale å klippe en havaneser da den bare har ett lag pels (altså uten underull). Dvs at pelsen fungerer som isolasjon både for varme og kulde. På varme sommerdager er det da viktig å holde et øye med de små da de "ikke klarer" regulere varmen uten pelsen. :) Men pelskvaliteten har på vår ikke vist seg å bli dårligere av klipp. Og vår har svært lite missfarging fra øyne ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • 2 weeks later...
Guest Yellow

Omg! Stor søthetsfaktor hær! Gleder meg enda mer til å få min <3 men lurer på dere som klipper. Hva bruker dere å klippe med? Vil ikke ha kort kort, og helst langt i ansiktet ;)

Personlig bruker jeg bare en vanlig, billig frisørsaks. Får fort sånn nogen lunde dreisen på det, men så er ikke jeg den som bryr meg så mye med jåleri heller akkurat, men om komfort og helse og det gjenspeiler seg i produktene jeg også bruker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...