Gå til innhold
Hundesonen.no

Bichon Havanais


Havana
 Share

Recommended Posts

Bichon Havanais

pablo_front2.jpg

Havanaisen hører til bichonfamilien. Mange tenker umiddelbart på bichon frisé når de hører ordet bichon, men det finnes faktisk 7 ulike bichonraser med ulikt utseende og temperament. Bichonrasene stammer fra vannhundrasene i Middelhavsområdet og ble avlet frem som mindre selskapsvarianter av disse. Ordet bichon er en forkortelse for barbichon som betyr liten barbet. (Barbeten er en fransk vannhundrase.)

Beskrivelse

Havanaisen er en liten, langhåret hund med en robust kroppsbygning. Kroppen skal være litt lenger enn den er høy. Bakparten er litt høyere enn forkroppen. Lett og spenstig gange som gjenspeiler rasens livlige gemytt. Gradvis lett avsmalnende snuteparti med moderat stopp. Stramme lepper. Nese, lepper og øyelokksrand skal være godt pigmentert. Mandelformede, mørkebrune øyne. Halen bæres i en bue over ryggen. Pelsen er meget lang og silkeaktig. Kan være flat, bølget eller krøllet. Bølger foretrekkes. Skal vises naturlig og ikke trimmes. Rasen finnes i alle farger og fargekombinasjoner. Sjelden ren hvit.

Mankehøyde: 23-27 cm, ± 2 cm. Vekt: ca. 4-6,5 kg

Mentalitet

Havanaisene er livlige, nysgjerrige og oppvakte med glimt i øyet. De kan være svært sosiale og de trives som regel godt sammen med andre hunder og andre dyr. De er kjent for å komme godt overens med barn, men barn og hund må selvfølgelig lære å respektere hverandre. Dette er ikke en rase som trives med å være mye overlatt til seg selv. En havanais har stort behov for menneskelig kontakt. Den liker at det skjer ting og den liker å gjøre ting sammen med sin eier/familie.

En havanais vil gjerne varsle om det kommer noen, men vedvarende gneldring er ikke typisk for rasen. Rasen har ikke noe utpreget jaktinstinkt, men enkelte kan vise noe gjeterinstinkt. Mange liker godt å boltre seg i vann – sannsynligvis en arv fra vannhundrasene.

Bruksområder

Havanaisen er i utgangspunktet en selskapsrase, men den har likevel kvaliteter som gjør at den kan brukes i flere sammenhenger. De er særdeles lettlærte, er førerorienterte, energiske og pleier ikke å være vanskelige å motivere. De kan gjøre det bra i lydighetsringen, og egner seg svært godt til aktiviteter som agility og freestyle. Foreløpig har rasen vært forholdsvis ukjent, men forhåpentligvis vil vi få se mer av denne rasen i hundesportsammenheng fremover. De kan også være ivrige på spor, selv om dette kanskje ikke er en ”typisk” havanaisaktivitet. Mange havanaiser blir brukt som terapihunder og enkelte fungerer også som servicehunder for funksjonshemmede.

Pelsstell

Den lange pelsen krever mye stell. Den er veldig lett og luftig og dens opprinnelige funksjon var å beskytte hunden mot den karibiske varmen. Det er forholdsvis lite fett i pelsen og derfor er den heller ikke spesielt vann- eller støvavvisende. Havanaisen røyter ikke og døde hår må jevnlig børstes ut av pelsen. Bades med ca. et par ukers mellomrom, men behovet kan variere med vær, årstid, aktiviteter og den enkelte hunds pelskvalitet.

Aktivitetsbehov

Havanaisene har et middels behov for morsjon. De bør få daglige turer og gjerne også noen mentale utfordringer. Dette er en rase som ikke krever så mye, men som både kan og bør få lov til å bruke både kropp og hode jevnlig. Utholdenheten og fysikken kan sammenlignes med en jevnstor terrier. En havanais som blir holdt i god form kan fint være med på lengre turer.

Helse/levealder

Generelt er havanaisen en sunn rase. I Agrias store undersøkelse om hunderaser, helse og levealder, kom rasen meget godt ut. Det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes sykdom på rasen. De vanligste helseproblemene er rennende øyne, patellaluksasjon og tannproblemer. Avlshunder sjekkes vanligvis for patellaluksasjon, katarakt og hjerteproblemer.

Forventet levealder: 14-15 år

Historie

I løpet av 15- og 1600-tallet ble mange små hunder, bl.a bichoner, fraktet til Cuba. Noen hevder at de kom med italienske sjømenn, andre sier at de kom med spanske bosettere og kjøpmenn. Av disse hundene oppsto en nå utdødd bichonrase, Blanquito de la Habana eller White Cuban. Denne ble krysset med puddel og slik oppsto den fargerike rasen bichon havanais.

Havanaisen var overklassens hund og ble eid av hustruene til velstående kjøpmenn og plantasjeeiere. De ble også brukt som sirkushunder pga. sin lærevillighet og ”show-off-natur”. Men på begynnelsen av 1900-tallet ble plantasjene overtatt av amerikanerne og det cubanske aristokratiet ble erstattet av et borgerskap. Havanaisen ble en familiehund og noen av dem ble visstnok også brukt til å passe høns.

Under Cuba-krisen på 1960-tallet flyktet mange cubanere til USA og Costa Rica. Noen av dem tok også med seg havanaisene sine. En amerikansk oppdretter fattet interesse for rasen og samlet sammen noen av disse hundene. Dette ble grunnlaget for rasen i dag. Genpoolen har så blitt utvidet med havanaiser fra Russland og Ungarn (fraktet dit fra Cuba i Sovjettiden), og havanaiser fra hjemlandet Cuba.

I tiden etter årtusenskiftet har rasen eksplodert i antall, og populariteten er stadig økende, spesielt i USA og Nord-Europa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 2 weeks later...

Hvordan fungerer det om man holder en havanais kortklipt? Vil dette ødelegge allergivennligheten? Vil den da muligens kreve dekken? Hvordan bli pelskvaliteten om man klipper/barberer f.eks et par ganger i året?

Har ikke vært på Sonen en stund og så ikke spørsmålet ditt før nå. En havanais vil være like allergivennlig om du klipper den, men den vil kanskje tåle kulde og regn litt dårligere, så det kan være greit å bruke dekken på spesielt våte og/eller kalde dager. Jeg pleier å ta på dekken hvis det pøsregner, snør eller er kaldere enn -5 grader. Så lenge de er i aktivitet og ikke blir våte, tåler de kulde forholdsvis greit. (Jeg har kjent mange hunder av andre raser som har slitt mer med kulde enn havanaisene.)

Klipping/barbering kan gjøre pelsen mer ullen, og hvis man først har klippet kan det ta veldig lang tid og kreve mye arbeid å få tilbake en full pels igjen. Det er heller ikke sikkert at man får tilbake den opprinnelige pelskvaliteten. Men hvis man har bestemt seg for at man vil fortsette å holde pelsen kort, så er det ikke noe problem å klippe den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært på Sonen en stund og så ikke spørsmålet ditt før nå. En havanais vil være like allergivennlig om du klipper den, men den vil kanskje tåle kulde og regn litt dårligere, så det kan være greit å bruke dekken på spesielt våte og/eller kalde dager. Jeg pleier å ta på dekken hvis det pøsregner, snør eller er kaldere enn -5 grader. Så lenge de er i aktivitet og ikke blir våte, tåler de kulde forholdsvis greit. (Jeg har kjent mange hunder av andre raser som har slitt mer med kulde enn havanaisene.)

Klipping/barbering kan gjøre pelsen mer ullen, og hvis man først har klippet kan det ta veldig lang tid og kreve mye arbeid å få tilbake en full pels igjen. Det er heller ikke sikkert at man får tilbake den opprinnelige pelskvaliteten. Men hvis man har bestemt seg for at man vil fortsette å holde pelsen kort, så er det ikke noe problem å klippe den :)

Ok. :)

Hvordan er det med sopp og øyesykdommer på havanaisen? Har fått det for meg at dette er forholdsvis vanlig? (føler ikke jeg har sett puddel/bichon etc hunder uten misfarget pels rundt munn/øyne men det har vel noe med hva man legger mest merke til :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grad av misfarging pga sopp varierer mye fra hund til hund. Jeg har ikke hatt noe spesielt problem med misfarging i pelsen rundt øynene på mine havanaiser, men det er enkelte som sliter mer med det enn andre. Individer med f.eks trange tårekanaler er mer disponerte enn de med normale tårekanaler. Litt misfarging i barten er vel nesten umulig å unngå 100% med hvit hund (med den pelstypen), men det varierer også mye mellom individene. Det kommer også litt an på hundens daglige stell. Hvis man ikke skal stille ut, kan man evt. klippe den delen av barten som er mest utsatt. Hvis man er veldig redd for misfaring, så kan man jo velge en havanais med mørkt hode ;)

Når du nevner øyesykdommer, tenker du da på øyekonstruksjon som er relatert til misfarging i pelsen, eller tenker du på øyesykdommer generelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grad av misfarging pga sopp varierer mye fra hund til hund. Jeg har ikke hatt noe spesielt problem med misfarging i pelsen rundt øynene på mine havanaiser, men det er enkelte som sliter mer med det enn andre. Individer med f.eks trange tårekanaler er mer disponerte enn de med normale tårekanaler. Litt misfarging i barten er vel nesten umulig å unngå 100% med hvit hund (med den pelstypen), men det varierer også mye mellom individene. Det kommer også litt an på hundens daglige stell. Hvis man ikke skal stille ut, kan man evt. klippe den delen av barten som er mest utsatt. Hvis man er veldig redd for misfaring, så kan man jo velge en havanais med mørkt hode ;)

Når du nevner øyesykdommer, tenker du da på øyekonstruksjon som er relatert til misfarging i pelsen, eller tenker du på øyesykdommer generelt?

Aha.. men sopp er relativt vanlig på rasen?

Tenkte på øyesykdommer relatert til misfargingen, men om de er disponert for andre øyesykdommer som ikke er relatert til det så er jeg likevell nysgjerrig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må inrømme at jeg ikke har så god oversikt over hvor utbredt dette med sopp er. Jeg har kjent flere som ikke har noe problem med det og noen som har det. Du kan jo bli med i havanaisforumet hvis du vil få flere synspunkter: http://www.bichonhavanais.no/phpBB3/index.php

Ang. øyesykdommer skal alle avlshavanaiser øyelyses for katarakt, men katarakt har foreløpig ikke vært noe stort problem på rasen i Norge. Cherry eye kan visstnok også forekomme, men det er heller ikke veldig vanlig.

Generelt sett skal havanaisen være en av de sunnere rasene, men antallet havanaiser har jo økt noe vanvittig de siste årene, og det gjenstår å se hvordan dette evt vil påvirke rasens helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Min havanais Tempoo :wub: Han er nedklippet, men prøver å la ham få litt lengre pels på vinteren så det ikke skal bli så kaldt til ham.

DSC_0720.jpg

Og ja rett etter klipping blir det kaldere for ham så da må jeg pent finne meg i at han sover under dyna sammen med meg og aller helst vil ligge sånn her på stua:

tempoosnusk.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 7 months later...
  • 11 months later...

Ettersom jeg nylig har blitt medlem kan jeg slenge meg på her og legge ut bilde av vår havanese :)

StrandWiks Heartbreaker Harley, normalt kalt Harley

DSC_0378.jpg

Søtere valper skal man lete lenge etter

CIMG1625.jpg

Vi var veldig slørvete på pelsstell så:

IMG_2614.png

Obs, vil bare nevne at det ikke er å anbefale å klippe en havaneser da den bare har ett lag pels (altså uten underull). Dvs at pelsen fungerer som isolasjon både for varme og kulde. På varme sommerdager er det da viktig å holde et øye med de små da de "ikke klarer" regulere varmen uten pelsen. :) Men pelskvaliteten har på vår ikke vist seg å bli dårligere av klipp. Og vår har svært lite missfarging fra øyne ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • 2 weeks later...
Guest Yellow

Omg! Stor søthetsfaktor hær! Gleder meg enda mer til å få min <3 men lurer på dere som klipper. Hva bruker dere å klippe med? Vil ikke ha kort kort, og helst langt i ansiktet ;)

Personlig bruker jeg bare en vanlig, billig frisørsaks. Får fort sånn nogen lunde dreisen på det, men så er ikke jeg den som bryr meg så mye med jåleri heller akkurat, men om komfort og helse og det gjenspeiler seg i produktene jeg også bruker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...