Gå til innhold
Hundesonen.no

Å holde på valpene til de er 12 uker...


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

Det er en oppdretter som har sine valper til de er 12 uker fordi h'n mener at rasen er sent utviklet og har lettere for å utvikle separasjonsangst dersom de blir levert ved 8 uker.

Jeg kan ikke se at det skulle være noen sammenheng i dette,og vil si at en rase som har såpass behov for sosialisering vil ha vondt av å være begrenset hos oppdretter på overtid,slik at nye eiere mister mye av den viktigste perioden i hundens liv.

Jeg kan legge til at rasen er meg bekjent og jeg kan si at flere individer som er levert ved 8 uker er helt normale og uten angst...mens det er opplevd individer som er levert senere som er merkelige,dårlig sosialsierte og har sterk separasjonsangst.

Ja Cane Corso trenger mye sosialisering,og det er nå synd å holde dem tilbake når sosialiseringen får svikt.

Jeg vil nå tro at hunder får separasjonsangst uansett om de blir tatt fra mor ved 8 eller 12 uker.

Ingen andre oppdrettere gjør dette,og det er ikke bevist at de har noe overtall av separasjonsangst.

Det skal sies at rasen kan ha det,men jeg hører ikke noe om det,så jeg tror ikke det forekommer hyppigere enn på andre raser som kan ha enkelte individer med det.

Jeg hører lite om det faktisk.Av de 4 CC jeg har hatt så er det bare et nervevrak som jeg fikk ved ca 16 uker som hadde syk syk angst for mye.Så da kan ikke teorien at ved å ha dem lenger blir de bedre .Og det trenger ikke bli lagt frem som det eneste beste,siden de jeg fikk ved 8 uker var helt uten separasjonsangst.Og de andre får da er uten stress med angst.

Helt tilfeldig i forhold til leveringsalder mener jeg.Men det som ikke er tilfeldig iforhold til leveringsalder er hundens evne til å tilpasse seg nye ting.Det gjelder jo flere raser som er reserverte,vaktsomme osv.Så hvorfor frarøve hunden dyrebar tid som kunne vært brukt på sosialisering,når det ikke ser ut til å finnes noen sammenheng mellom separasjonangst greiene.

Jeg vet ikke om vedkommende har hatt høyt tall av hunder med angst,men ingen andre tar slike tiltak ihvertfall..

Dette mener og skrev jeg om saken til vedkommende:

Noen tar valpene ved 7-8 uker,andre ved 10-12

Jeg synes det er utrolig dumt av oppdretter å holde på valper til dem er over 8-9 uker,fordi det rett og slett ikke er mulig for oppdretter å gi hver enkelt valp den sosiale omgang,og miljøtrening som de trenger i den viktige perioden,og som de ville fått hver for seg i sine nye hjem.

En valp bør komme til sitt hjem når den er 7-8 uker nettopp slik at eieren får sosialisert og preget valpen i denne viktige perioden som er igjen til 12 uker pluss...

Den viktigste sosialiseringsperioden i valpens liv er fra 5 til 12 uker pluss

Jeg mener at oppdretter som beholder valper lengre enn 8 uker har ansvar for å gi valpen mange ekstra inntrykk og opplevelser utenfor hjemmet,slik at den er rustet på en slik måte som den skal.Det være seg en valp som ikke er blitt solgt,eller valper man vil ha lengre for å se hvordan de utvikler seg.

Eller holder tilbake av andre grunner,for en del.

Det er tross alt livet i verden som er viktig for valpen å være preget på.Moren og søsken vil ikke være det viktigste valpen må ha med seg i livet videre.Forholdet til verden,og livet ute derimot er kjempeviktig.Det er der hunden skal fungere i det lange løp.Hunden har mer enn nok tid med søsken og mor.

Jeg ville aldri kjøpt hund fra en oppdretter som beholdt valper til 10-12 uker,med mindre de kunne garantere at de tok hunden med seg ut i livet slik som en vanlig familie gjør når de får en valp hjem ved 8.

Kan oppdretter garantere at han/hun gjør dette med HVER ENESTE valp som holdes tilbake,og at hver valp har sett mye annet enn bare huset og hagen på de 2-4 ekstra ukene.

Så værsågod.

Du må selge valpene dine når det passer deg,men jeg ser helt ærlig ikke noen sammenheng med at valper som blir beholdt blir uten separasjonsangst.

De som "skal ha det" får det uansett slik jeg ser det.

Så hva mener folket?

Er det jeg som er ute å kjøre her?

Er det noen sammenheng med at valper som er hos mamma til 12 uker blir uten angst?Isåfall hvor er dette undersøkt,og i hvike raser?

For jeg har aldri hørt om det :lol:

Skrevet

Løberg sier vel det motsatte? At å levere valpen så sent som ved 12 uker kan være en medvirkende årsak til seperasjonsangst?

Skrevet

Nei, du er ikke ute å kjøre, jeg er helt enig med deg. Separasjonsangst er jo et tegn på dårlige nerver, det blir neppe bedre av å vente med flyttingen til 12ukers alder. Jeg har sittet igjen med 1-2 valper flere ganger, de har vært 3-4 mndr. før de ble solgt. Når jeg tenker på alt arbeidet jeg la ned i disse valpene for å miljøtrene, sosialisere og oppdra dem- da kan je g ikke skjønne hvordan noen skal kunne klare dette med et helt kull? La gå at noen raser er trege i utviklingen, men jeg får det liksom ikke til å henge ihop med at de trenger så lang ekstratid hos oppdretter. Hva er det oppdretter gjør, som en oppgående valpekjøper ikke kan klare?

Nei, jeg hadde ikke kjøpt valp hos en oppdretter med slik filosofi. H*n sier jo i klartekst at h*n avler frem nervevrak. :lol:

Skrevet

Jeg fikk nemlig beskjed om at jeg var uvitende og at jeg skulle være forsiktig med å uttale meg når jeg tydeligvis ikke hadde peiling.Og at jeg ikke var oppdretter så jeg visste ikke hva jeg snakket om

Men jeg ville høre hva andre mener fordi jeg mener det er helt mot sin hensikt å beholde disse til de er 12 uker.

JA jeg synes det er rart at ingen andre gjør dette og ikke har problemer med angstbikkjer.

Om denne oppdretter gjør det fordi hun har hatt mye angstkull,eller fordi det har poppet opp i hodet som noe lurt er ikke sikkert..men oppdretter forteller andre hvor dumme de er ihvertfall.

Skrevet

Hei

Ble tipset om denne diskusjonen og å mene noe her.

Hunder har en sensitiv periode for sosialisering fra de er ca 3 til de er ca 12 uker. I tillegg har de en sensitiv periode for tilknytning fra de er ca 6 til de er ca 16 uker gammel.

Flere studier har vist at den beste tiden å selge en valp er mellom 7 og 9 uker, avhengig av rase da noen utvikler seg saktere enn andre. Derimot viser også studier at jo senere enn selger hundene jo større sannsynlighet vil det være for at de ultvikler ulike atferdsproblemer. Blandt de hunden jeg har på atferdskonsultasjon er ca 1/3 solgt eldre enn 12 uker. Bladt hundene i en studie av David Appleby hvor han så på de som hadde frykt og fryktaggresjoner var 94% solgt senere enn 8 ukers alder.

I innledningen viser inustaff til en diskusjon hvor det argumenteres for at en skal holde tilbake valpene til de er 12 uker av hensyn til at de ikke skal utvikle separasjonsansgt. Det er flere ulike årsaker til separasjonsansgt. For det første har vi med arvelige faktorer, noen raser har oftere separasjonsansgt enn andre.

Av miljøfaktorer er manglende sosialisering en viktig faktor samtidig som det å bli solgt sen er en annen. Disse to henger gså noe sammen. Å bli solgt sent kan føre til at valpen ikke er tilstrekkelig sosialisert og miljøtrent i den type miljø som valpekjøper bor og lever i. Men å bli solgt sent vil også medføre at valpen har kommet langt inn i tilknytningsperioden, er godt tilknyttet oppdretter og det miljøet, for så å bli revet fra dette og må på nytt knytte seg til den nye familien/eier. Separasjonsansgt handler om hypertilknytning - at valpen er sterkt knyttet til den eller de den bor sammen med. Blir man revet opp fra noen man allerede er godt tilknyttet vil valpen med større sannsynlighet knytte seg sterkere til den nye eieren.

Det som er relevant for denne diskusjonen er altså at det å bli solgt så sent som ved 12 ukers alder faktisk gjør hunden mer disponert for separasjonsansgt pga mulighet for manglende sosialisering og for mulighet for stekere tilknytning til ny eier.

Mvh Gry

Skrevet

Takk Gry for at du kom på bane:-)

Det var som jeg trodde,men fikk nok ikke forklart det på samme måte.

Det er ingen andre som opplever at CC er sent utviklet,men oppleves mye dårlig sosialiserte hunder som kommer fra oppdrettere etter 12 uker(oftest pga at de ikke er solgt før)

Så å holde valper med vilje til de er 12 uker er meg en gåte!

Men i bakvendt land der går alting ann!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...