Gå til innhold
Hundesonen.no

Å holde på valpene til de er 12 uker...


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

Det er en oppdretter som har sine valper til de er 12 uker fordi h'n mener at rasen er sent utviklet og har lettere for å utvikle separasjonsangst dersom de blir levert ved 8 uker.

Jeg kan ikke se at det skulle være noen sammenheng i dette,og vil si at en rase som har såpass behov for sosialisering vil ha vondt av å være begrenset hos oppdretter på overtid,slik at nye eiere mister mye av den viktigste perioden i hundens liv.

Jeg kan legge til at rasen er meg bekjent og jeg kan si at flere individer som er levert ved 8 uker er helt normale og uten angst...mens det er opplevd individer som er levert senere som er merkelige,dårlig sosialsierte og har sterk separasjonsangst.

Ja Cane Corso trenger mye sosialisering,og det er nå synd å holde dem tilbake når sosialiseringen får svikt.

Jeg vil nå tro at hunder får separasjonsangst uansett om de blir tatt fra mor ved 8 eller 12 uker.

Ingen andre oppdrettere gjør dette,og det er ikke bevist at de har noe overtall av separasjonsangst.

Det skal sies at rasen kan ha det,men jeg hører ikke noe om det,så jeg tror ikke det forekommer hyppigere enn på andre raser som kan ha enkelte individer med det.

Jeg hører lite om det faktisk.Av de 4 CC jeg har hatt så er det bare et nervevrak som jeg fikk ved ca 16 uker som hadde syk syk angst for mye.Så da kan ikke teorien at ved å ha dem lenger blir de bedre .Og det trenger ikke bli lagt frem som det eneste beste,siden de jeg fikk ved 8 uker var helt uten separasjonsangst.Og de andre får da er uten stress med angst.

Helt tilfeldig i forhold til leveringsalder mener jeg.Men det som ikke er tilfeldig iforhold til leveringsalder er hundens evne til å tilpasse seg nye ting.Det gjelder jo flere raser som er reserverte,vaktsomme osv.Så hvorfor frarøve hunden dyrebar tid som kunne vært brukt på sosialisering,når det ikke ser ut til å finnes noen sammenheng mellom separasjonangst greiene.

Jeg vet ikke om vedkommende har hatt høyt tall av hunder med angst,men ingen andre tar slike tiltak ihvertfall..

Dette mener og skrev jeg om saken til vedkommende:

Noen tar valpene ved 7-8 uker,andre ved 10-12

Jeg synes det er utrolig dumt av oppdretter å holde på valper til dem er over 8-9 uker,fordi det rett og slett ikke er mulig for oppdretter å gi hver enkelt valp den sosiale omgang,og miljøtrening som de trenger i den viktige perioden,og som de ville fått hver for seg i sine nye hjem.

En valp bør komme til sitt hjem når den er 7-8 uker nettopp slik at eieren får sosialisert og preget valpen i denne viktige perioden som er igjen til 12 uker pluss...

Den viktigste sosialiseringsperioden i valpens liv er fra 5 til 12 uker pluss

Jeg mener at oppdretter som beholder valper lengre enn 8 uker har ansvar for å gi valpen mange ekstra inntrykk og opplevelser utenfor hjemmet,slik at den er rustet på en slik måte som den skal.Det være seg en valp som ikke er blitt solgt,eller valper man vil ha lengre for å se hvordan de utvikler seg.

Eller holder tilbake av andre grunner,for en del.

Det er tross alt livet i verden som er viktig for valpen å være preget på.Moren og søsken vil ikke være det viktigste valpen må ha med seg i livet videre.Forholdet til verden,og livet ute derimot er kjempeviktig.Det er der hunden skal fungere i det lange løp.Hunden har mer enn nok tid med søsken og mor.

Jeg ville aldri kjøpt hund fra en oppdretter som beholdt valper til 10-12 uker,med mindre de kunne garantere at de tok hunden med seg ut i livet slik som en vanlig familie gjør når de får en valp hjem ved 8.

Kan oppdretter garantere at han/hun gjør dette med HVER ENESTE valp som holdes tilbake,og at hver valp har sett mye annet enn bare huset og hagen på de 2-4 ekstra ukene.

Så værsågod.

Du må selge valpene dine når det passer deg,men jeg ser helt ærlig ikke noen sammenheng med at valper som blir beholdt blir uten separasjonsangst.

De som "skal ha det" får det uansett slik jeg ser det.

Så hva mener folket?

Er det jeg som er ute å kjøre her?

Er det noen sammenheng med at valper som er hos mamma til 12 uker blir uten angst?Isåfall hvor er dette undersøkt,og i hvike raser?

For jeg har aldri hørt om det :lol:

Skrevet

Løberg sier vel det motsatte? At å levere valpen så sent som ved 12 uker kan være en medvirkende årsak til seperasjonsangst?

Skrevet

Nei, du er ikke ute å kjøre, jeg er helt enig med deg. Separasjonsangst er jo et tegn på dårlige nerver, det blir neppe bedre av å vente med flyttingen til 12ukers alder. Jeg har sittet igjen med 1-2 valper flere ganger, de har vært 3-4 mndr. før de ble solgt. Når jeg tenker på alt arbeidet jeg la ned i disse valpene for å miljøtrene, sosialisere og oppdra dem- da kan je g ikke skjønne hvordan noen skal kunne klare dette med et helt kull? La gå at noen raser er trege i utviklingen, men jeg får det liksom ikke til å henge ihop med at de trenger så lang ekstratid hos oppdretter. Hva er det oppdretter gjør, som en oppgående valpekjøper ikke kan klare?

Nei, jeg hadde ikke kjøpt valp hos en oppdretter med slik filosofi. H*n sier jo i klartekst at h*n avler frem nervevrak. :lol:

Skrevet

Jeg fikk nemlig beskjed om at jeg var uvitende og at jeg skulle være forsiktig med å uttale meg når jeg tydeligvis ikke hadde peiling.Og at jeg ikke var oppdretter så jeg visste ikke hva jeg snakket om

Men jeg ville høre hva andre mener fordi jeg mener det er helt mot sin hensikt å beholde disse til de er 12 uker.

JA jeg synes det er rart at ingen andre gjør dette og ikke har problemer med angstbikkjer.

Om denne oppdretter gjør det fordi hun har hatt mye angstkull,eller fordi det har poppet opp i hodet som noe lurt er ikke sikkert..men oppdretter forteller andre hvor dumme de er ihvertfall.

Skrevet

Hei

Ble tipset om denne diskusjonen og å mene noe her.

Hunder har en sensitiv periode for sosialisering fra de er ca 3 til de er ca 12 uker. I tillegg har de en sensitiv periode for tilknytning fra de er ca 6 til de er ca 16 uker gammel.

Flere studier har vist at den beste tiden å selge en valp er mellom 7 og 9 uker, avhengig av rase da noen utvikler seg saktere enn andre. Derimot viser også studier at jo senere enn selger hundene jo større sannsynlighet vil det være for at de ultvikler ulike atferdsproblemer. Blandt de hunden jeg har på atferdskonsultasjon er ca 1/3 solgt eldre enn 12 uker. Bladt hundene i en studie av David Appleby hvor han så på de som hadde frykt og fryktaggresjoner var 94% solgt senere enn 8 ukers alder.

I innledningen viser inustaff til en diskusjon hvor det argumenteres for at en skal holde tilbake valpene til de er 12 uker av hensyn til at de ikke skal utvikle separasjonsansgt. Det er flere ulike årsaker til separasjonsansgt. For det første har vi med arvelige faktorer, noen raser har oftere separasjonsansgt enn andre.

Av miljøfaktorer er manglende sosialisering en viktig faktor samtidig som det å bli solgt sen er en annen. Disse to henger gså noe sammen. Å bli solgt sent kan føre til at valpen ikke er tilstrekkelig sosialisert og miljøtrent i den type miljø som valpekjøper bor og lever i. Men å bli solgt sent vil også medføre at valpen har kommet langt inn i tilknytningsperioden, er godt tilknyttet oppdretter og det miljøet, for så å bli revet fra dette og må på nytt knytte seg til den nye familien/eier. Separasjonsansgt handler om hypertilknytning - at valpen er sterkt knyttet til den eller de den bor sammen med. Blir man revet opp fra noen man allerede er godt tilknyttet vil valpen med større sannsynlighet knytte seg sterkere til den nye eieren.

Det som er relevant for denne diskusjonen er altså at det å bli solgt så sent som ved 12 ukers alder faktisk gjør hunden mer disponert for separasjonsansgt pga mulighet for manglende sosialisering og for mulighet for stekere tilknytning til ny eier.

Mvh Gry

Skrevet

Takk Gry for at du kom på bane:-)

Det var som jeg trodde,men fikk nok ikke forklart det på samme måte.

Det er ingen andre som opplever at CC er sent utviklet,men oppleves mye dårlig sosialiserte hunder som kommer fra oppdrettere etter 12 uker(oftest pga at de ikke er solgt før)

Så å holde valper med vilje til de er 12 uker er meg en gåte!

Men i bakvendt land der går alting ann!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...