Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor smiler hunden?


MariaN

Recommended Posts

Jeg har en hund som smiler..heeeele tiden.. :lol:

Hvorfor gjør de det, egentlig? Er det på lik linje med logring?

Diesel smiler når han demper seg, når han herjer, når han får kos, eller ikke får oppmerksomhet(trykker labbene i meg og smiler/brummer).

Er det veldig typisk Belger? Alle mine tre har gjort det, samt hundene til mine belger-nettvenner gjør det.

Smiler din hund? :)

(ps. det er ikke et belgerspørsmål dette..men generelt. hehe)

i292200749_26192_5.jpgi297921714_44855_5.jpg

i322175388_11097_5.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

"det er neppe en belger-greie, for min hund smiler den også!" <_<

Neida :lol: Men fra spøk til revolver: det er en "allemanskjennskap" (for aussie eiere da) at aussien kan smile. Noen løfter opp hele overleppa som Diesel over her gjør, noen bretter bare opp den ene siden (elvis-smil!) og noen smiler uten å løfte opp leppene - men alikevel smiler de på en måte.. Fra øre til øre nesten til og med! My hører til siste kategori, hun smiiiiiler fra øre til øre og får smilehull! :)

My gjør det når hun er sliten og fornøyd, og "lykkelig" (det er vel min betegnelse da, men hunder kan vel være lykkelige de og - iallefall i mitt hode!) og når hun er glad. Hun kan også gjøre det når hun er i hærje-humør for å smiske seg innpå og få folk til å le av henne, også prøver hun å få dem med på lek etterpå.

Syns det er fascinerende at hunder kan smile. Men det er nok ikke samme smilet som vi ser på mennesker, men alikevel syns jeg det har sine likheter. Hunder er spesielle dyr, ikke rart man blir så glade i dem! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"det er neppe en belger-greie, for min hund smiler den også!" <_<

Neida :lol: Men fra spøk til revolver: det er en "allemanskjennskap" (for aussie eiere da) at aussien kan smile. Noen løfter opp hele overleppa som Diesel over her gjør, noen bretter bare opp den ene siden (elvis-smil!) og noen smiler uten å løfte opp leppene - men alikevel smiler de på en måte.. Fra øre til øre nesten til og med! My hører til siste kategori, hun smiiiiiler fra øre til øre og får smilehull! :)

My gjør det når hun er sliten og fornøyd, og "lykkelig" (det er vel min betegnelse da, men hunder kan vel være lykkelige de og - iallefall i mitt hode!) og når hun er glad. Hun kan også gjøre det når hun er i hærje-humør for å smiske seg innpå og få folk til å le av henne, også prøver hun å få dem med på lek etterpå.

Syns det er fascinerende at hunder kan smile. Men det er nok ikke samme smilet som vi ser på mennesker, men alikevel syns jeg det har sine likheter. Hunder er spesielle dyr, ikke rart man blir så glade i dem! :)

Lyng har også det fornøydgliset, men det er mer sånn "pese, jeg er fornøyd med livet, peselitttil", men han "smiler" bare til to personer som jeg har sett, og det er til mamma og bestemor. Så det for første gang nå i jula faktisk! Nå skal det sies at mamma virkelig kan styre sin begeistring for ham, mens bestemor er veldig glad i lille gutten og som oftest har gobiter og litt sofakos på lur :rolleyes:

På veldig mange hunder, som jeg kjenner, synes jeg at "smilet" kommer mest fram når hunden skal smiske eller dempe seg selv, mens pesesmilet kommer fram når bikkja er sliten og fornøyd:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen Chinese Crested er også kjent for å smile.

Min Grace smiler når vi menneskene skaper oss,

med å snakke overdrevent "babyspråk" til henne osv,

eller når personer hun liker veldig godt snakker og

tuller med henne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må jeg nesten få lov til å fortelle om første gang jeg så ett slikt glis... Jeg gikk ofte tur med en Belgerhanne og han hadde tydligvis blitt glad i meg. En dag jeg gikk i parken uten å ane fred og ingen fare, så har denne belgeren luktet meg og skulle finne meg, han finner meg og kommer løpende i full fart mot meg med det største gliset i hele verden! Jeg har aldri sett en hund smile før så jeg trodde faenskapet skulle ta meg jeg... Så jeg løp mot og skremte mannskjiten ut av han. Arme lille vennen, han smilte ikke så ofte til meg den første tiden etter, men det tok seg opp når jeg belønnet og smilte tilbake de få gangene han gjorde det. Stakkars liten, har vondt av han ennå jeg.

Ellers så har ingen av mine smilt med tenner, men jeg "ser" at de er fornøyde. Trekker munnvikene litt bakover, og jeg er overbevist om at Z'n ler eller fniser, han fnyser noe voldsomt når er her fornøyd med livet han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"det er neppe en belger-greie, for min hund smiler den også!" <_<

Åh, dere skulle på død og liv ha "blikket", nå skal dere jammen meg ha SMILET og?? Aussiefolk altså! *fleip*

Når og hvorfor mine har smilt, har litt med hvordan den hunden er. Dina smiler sjeldent, hun har en liten Elvis-rynke over ei hjørnetann når hun syns hun er skrekkelig morsom selv. Smiler hun "ordentlig", sånn med alle tenner fra hjørnetenner og fremover, så er hun usikker og smisker litt. Det skjer enda sjeldnere enn at hun syns hun er skrekkelig morsom.. hehe -Norris smiler ikke så mye enda, og jeg husker faktisk ikke helt i hvilke settinger hun smiler, sånn annet enn når jeg tuller med henne og pirker på munnen hennes.

Em smiler når hun har det gøy og tøyser. Hun løfter stort sett bare leppa foran, sånn at hun blotter de fremste tennene, stort sett uten hjørnetenna. Hero smilte med bare fremtenna, når han syns ting var morsomt og han var smågira..

Zarten smilte så alle tenna syns.. Folk syns stort sett ikke det var så morsomt, skjønner ikke det? *flir*

aIMG_0064.jpg

De aller fleste reagerte omtrent som Margrete - de trodde han skulle ta dem.. hehe - Mammaen til Norris smiler sånn som Zarten gjorde, og jeg må innrømme at jeg håper at Norris og blir en sånn smile-hund, jeg syns det er kjempegøy jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av hundene deres som bruker dette smilet mot andre hunder og mener det samme som når de smiler mot mennesker? Ut fra det som er skrevet her høres det jo ut som om de fleste smiler for å dempe, så gjøres det ifht andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stitch smiler han også. Spesielt om morgenen, når vi står opp. Da blir han liksom aldri ferdig men å hilse og gni seg inntil meg - og rundt meg - og da krøller han nesa og fnyser litt og er sååååå søt. Også prøver han å smile seg ut av situasjoner han ikke vil være i. Hvis han f.eks. skal klippe klørne eller bade legger han ørene bakover og smiler og "vifter" med den ene forlabben :lol:

Vi hadde en rottis da jeg var liten og hun smilte hun også, men bare på den ene siden - og det så ganske teit ut. Litt sånn skjevt smil, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo forsjellige type "smil". I lek med andre hunder så bruker dem fleste raser mye uttrykk som å blotte tennene.

I hilsesituasjon med folk så blir det en form for aktiv underkastelse. Det betyr ikke at du er en slem eier, slår hunden osv osv Men hunden bruker språket sitt til å fortelle den er "glad" og alt er fint og flott, ikke noe trøbbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stitch smiler han også. Spesielt om morgenen, når vi står opp. Da blir han liksom aldri ferdig men å hilse og gni seg inntil meg - og rundt meg - og da krøller han nesa og fnyser litt og er sååååå søt. Også prøver han å smile seg ut av situasjoner han ikke vil være i. Hvis han f.eks. skal klippe klørne eller bade legger han ørene bakover og smiler og "vifter" med den ene forlabben :lol:

Vi hadde en rottis da jeg var liten og hun smilte hun også, men bare på den ene siden - og det så ganske teit ut. Litt sånn skjevt smil, liksom :)

Nåååh.... :)

Heldig vi som har så gode belgergutter. Godklompene :D

Det er jo forsjellige type "smil". I lek med andre hunder så bruker dem fleste raser mye uttrykk som å blotte tennene.

I hilsesituasjon med folk så blir det en form for aktiv underkastelse. Det betyr ikke at du er en slem eier, slår hunden osv osv Men hunden bruker språket sitt til å fortelle den er "glad" og alt er fint og flott, ikke noe trøbbel.

Mhm... merkelig dette. Hadde prosjekt på skolen engang, hvor temaet var "Fra Ulv til Hund". Ulven Bruker tenner og flate ører i forsvarsposisjon. Mens dagens hunder bruker dem i hilsesituasjon/underkastelse.

Skulle kanskje rotet fram prosjektet.... Det var ganske grundig for å si det sånn. Dro til Langedrag for å studere ulvene der. (O.T) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry får "smilehull"smil om man klør han på steder som er ekstra behagelig (for eksempel nakken og ryggen), ellers smiler han ikke.

Norma har omtrent samme smilet, men dette kommer når hun er ekstra glad og fornøyd.

Moren til Norma smiler ved å vise hele tanngarden, men dette gjør hun når hun er litt usikker, så på henne er det mer demping enn glede vil jeg tro..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av hundene deres som bruker dette smilet mot andre hunder og mener det samme som når de smiler mot mennesker? Ut fra det som er skrevet her høres det jo ut som om de fleste smiler for å dempe, så gjøres det ifht andre hunder.

Som Jeanette skriver, så er det en aktiv underkastelsesgreie, gjerne når de blir litt gira og ikke helt veit hvordan de skal uttrykke det.

Det er den samme greia med andre hunder, og jeg har aldri opplevd at hunder som smiler blir misforstått av hunder - bare av folk. Zar smilte sånn fordi han ble belønnet for det fra han var valp. Men han kunne ikke bjeffe heller stakkar, han bare mima han - og det var noe av den samme greia som på bildet over her, med leppa godt rynka over neseryggen mens han bjeffa uten lyd.. Den hadde vi kommando på - "Hva sier Zar?".. Stakkars Zar var stum, han *flir* (nei, han var ikke det annet enn når vi spurte). Smil-kommandoen var "Har du fine tannebisser?" - og selvsagt hadde han fiiiiine tannebisser! *ler*

Påsan smiler sjøl, spesielt når man klør ham på det spesielt punkt. Jeg hadde flere bilder, men finner de ikke igjen...

*klippe bilder*

hehe - Jeg syns det ser ut som han ler jeg, ikke bare smiler :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste reagerte omtrent som Margrete - de trodde han skulle ta dem.. hehe - Mammaen til Norris smiler sånn som Zarten gjorde, og jeg må innrømme at jeg håper at Norris og blir en sånn smile-hund, jeg syns det er kjempegøy jeg :lol:

Norris smiler veldig hun å! Når jeg herjet med henne sist jeg var hjemme hos deg, så smilte hun voldsomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skvatt noe voldsomt da jeg ble smilt til førstegang av en hund, det var en dalmis på kennelen jeg jobba på. Det tok noen forsøk før jeg skjønte at han smilte og ikke hadde tenkt å bite huet av meg. *flire* Herligste smilen må være ei kinesertispe, smelta helt jeg. Og alle har vel sett gliset til Bonnie her?

2674364440_28a96641ee.jpg

*edit* Fikset skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skvatt noe voldsomt da jeg ble smilt til førstegang av en hund, det var en dalmis på kennelen jeg jobba på. Det tok noen forsøk før jeg skjønte at han spilte og ikke hadde tenkt å bite huet av meg. *flire*

Ja, den første hunden jeg så smile var en prikkehund det og.. Ei søt tispe som smilte på kommando.. Også hadde oppdretteren jeg jobbet for en diger hannhund som smilte med snurpemunn - det var ganske mange som dro til seg hendene når han kom i lav åling og logring fra øra til halen med alle fremste tennene på tørk.. hehe - Søteste Mullemannen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp klipp*

2674364440_28a96641ee.jpg

Herrriguuud for et herlig bilde! Jeg fliiira godt..

Den første belgern i tråden som gliser,fikk jeg fakta lyst på .Herlige glis.

Min gliser litt den også.. men ikke sååå enormt mye som disse i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For å starte med det siste. Nei, de bør ikke ligge i samme bilbur. Uansett hvor godt de går overens så er det en fare for at de kan skade hverandre dersom det skjer en ulykke. Eller bare en bråstopp for den del, der den ene blir dyttet inn i veggen av den andre, tråkket på etc. Da har du i tillegg til en potensiell ulykke kanskje to redde hunder som sloss innestengt i et lite bur. Det med kjønn er litt smakssak. Selv tror jeg aldri jeg kunne tenkt meg å ha en av hvert kjønn, med tanke på faren for tyvparing. Uansett hvor nøye man er så kan uhell skje, og hunder kan være kreative. For ikke å snakke om potensialet for høyt stress i lengre perioder for hannhunden som bor med løpetid, om man ikke har mulighet for å sette bort en av hundene noen dager i den verste ståtiden. Våre hunder var adskilte fram til begge var voksne nok til å ikke finne på noe tull. Da hadde vi et åpent bur eller en kompostgrind i en døråpning, og en hund på hver side, så de kunne se hverandre, men ikke styre hverandre opp. Så fort begge var voksne og rolige hjemme alene var de bare løse sammen på stua. Nå skal det sies at det var vesentlig størrelsesforskjell der (ridgeback og gårdshund), men jeg tror jeg uansett ville gjort det, så det ikke oppstår noe konflikt uten at noen er der.  
    • Åh godt den er fjernet og hun er symptomfri❤️💜Får håpe du får ha hun med deg lengere enn forventer og hun har virkelig hatt et fantastiskt,aktivt liv🥰
    • Vi lurer på å skaffe hund nr to. Hvordan gjør dere som har to hunder det når de er alene hjemme? Må jeg holde de adskilt, eller kan de være i samme rom?  Bør vi velge samme eller motsatt kjønn?  Kan to hunder ligge i samme bilbur? 
    • Hva skjer neste gang den angriper noen? Og hvordan kan du være sikker på at den ikke har gjort det før? Det virker fint at eier tar ansvar. Kommer de også til å sørge for å ha hunden i bånd på gårdsplassen framover? Med mindre du er rimelig sikker på det så ville jeg anmeldt. Det skjer ingenting første/eneste gang eier har et slikt uhell. Men dersom det skjer igjen, og flere anmelder, så blir det en annen sak. Da vet politiet at dette har skjedd flere ganger, og har et grunnlag for å gjøre noe med saken.
    • Min hund gikk i bånd og ble angrepet av en Staff som var løs. Hunden kom løpende ut fra en gårdsplass og gikk rett i strupen på min hund som var i bånd. Endte med et dypt sår i underkjeven og et over øyet. Heldigvis gikk det bra, tross alt. Dilemmaet er om jeg skal anmelde dette eller ikke? Det som taler for er at det er uansvarlig hundehold. Det som taler mot er at dette er nesten min nabo og jeg syns det er litt ekkelt. Hundeeiren har beklaget så mye og har betalt veterinærutgifter. Eieren bedyrer også at dette aldri har skjedd før. M Innspill noen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...