Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor smiler hunden?


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund som smiler..heeeele tiden.. :lol:

Hvorfor gjør de det, egentlig? Er det på lik linje med logring?

Diesel smiler når han demper seg, når han herjer, når han får kos, eller ikke får oppmerksomhet(trykker labbene i meg og smiler/brummer).

Er det veldig typisk Belger? Alle mine tre har gjort det, samt hundene til mine belger-nettvenner gjør det.

Smiler din hund? :)

(ps. det er ikke et belgerspørsmål dette..men generelt. hehe)

i292200749_26192_5.jpgi297921714_44855_5.jpg

i322175388_11097_5.jpg

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det er typisk belger, ja, alle mine har gjort det i større eller mindre grad :lol:

Skrevet

"det er neppe en belger-greie, for min hund smiler den også!" <_<

Neida :lol: Men fra spøk til revolver: det er en "allemanskjennskap" (for aussie eiere da) at aussien kan smile. Noen løfter opp hele overleppa som Diesel over her gjør, noen bretter bare opp den ene siden (elvis-smil!) og noen smiler uten å løfte opp leppene - men alikevel smiler de på en måte.. Fra øre til øre nesten til og med! My hører til siste kategori, hun smiiiiiler fra øre til øre og får smilehull! :)

My gjør det når hun er sliten og fornøyd, og "lykkelig" (det er vel min betegnelse da, men hunder kan vel være lykkelige de og - iallefall i mitt hode!) og når hun er glad. Hun kan også gjøre det når hun er i hærje-humør for å smiske seg innpå og få folk til å le av henne, også prøver hun å få dem med på lek etterpå.

Syns det er fascinerende at hunder kan smile. Men det er nok ikke samme smilet som vi ser på mennesker, men alikevel syns jeg det har sine likheter. Hunder er spesielle dyr, ikke rart man blir så glade i dem! :)

Skrevet

Det har sin sjarm, det er helt sikkert. Det blir hundens kjennetegn :)

Litt morsomt når han smiler så mye at han nyser, gjorde det mye som valp :lol:

Skrevet
"det er neppe en belger-greie, for min hund smiler den også!" <_<

Neida :lol: Men fra spøk til revolver: det er en "allemanskjennskap" (for aussie eiere da) at aussien kan smile. Noen løfter opp hele overleppa som Diesel over her gjør, noen bretter bare opp den ene siden (elvis-smil!) og noen smiler uten å løfte opp leppene - men alikevel smiler de på en måte.. Fra øre til øre nesten til og med! My hører til siste kategori, hun smiiiiiler fra øre til øre og får smilehull! :)

My gjør det når hun er sliten og fornøyd, og "lykkelig" (det er vel min betegnelse da, men hunder kan vel være lykkelige de og - iallefall i mitt hode!) og når hun er glad. Hun kan også gjøre det når hun er i hærje-humør for å smiske seg innpå og få folk til å le av henne, også prøver hun å få dem med på lek etterpå.

Syns det er fascinerende at hunder kan smile. Men det er nok ikke samme smilet som vi ser på mennesker, men alikevel syns jeg det har sine likheter. Hunder er spesielle dyr, ikke rart man blir så glade i dem! :)

Lyng har også det fornøydgliset, men det er mer sånn "pese, jeg er fornøyd med livet, peselitttil", men han "smiler" bare til to personer som jeg har sett, og det er til mamma og bestemor. Så det for første gang nå i jula faktisk! Nå skal det sies at mamma virkelig kan styre sin begeistring for ham, mens bestemor er veldig glad i lille gutten og som oftest har gobiter og litt sofakos på lur :rolleyes:

På veldig mange hunder, som jeg kjenner, synes jeg at "smilet" kommer mest fram når hunden skal smiske eller dempe seg selv, mens pesesmilet kommer fram når bikkja er sliten og fornøyd:)

Skrevet

Rasen Chinese Crested er også kjent for å smile.

Min Grace smiler når vi menneskene skaper oss,

med å snakke overdrevent "babyspråk" til henne osv,

eller når personer hun liker veldig godt snakker og

tuller med henne :lol:

Skrevet

Da må jeg nesten få lov til å fortelle om første gang jeg så ett slikt glis... Jeg gikk ofte tur med en Belgerhanne og han hadde tydligvis blitt glad i meg. En dag jeg gikk i parken uten å ane fred og ingen fare, så har denne belgeren luktet meg og skulle finne meg, han finner meg og kommer løpende i full fart mot meg med det største gliset i hele verden! Jeg har aldri sett en hund smile før så jeg trodde faenskapet skulle ta meg jeg... Så jeg løp mot og skremte mannskjiten ut av han. Arme lille vennen, han smilte ikke så ofte til meg den første tiden etter, men det tok seg opp når jeg belønnet og smilte tilbake de få gangene han gjorde det. Stakkars liten, har vondt av han ennå jeg.

Ellers så har ingen av mine smilt med tenner, men jeg "ser" at de er fornøyde. Trekker munnvikene litt bakover, og jeg er overbevist om at Z'n ler eller fniser, han fnyser noe voldsomt når er her fornøyd med livet han.

Skrevet
"det er neppe en belger-greie, for min hund smiler den også!" <_<

Åh, dere skulle på død og liv ha "blikket", nå skal dere jammen meg ha SMILET og?? Aussiefolk altså! *fleip*

Når og hvorfor mine har smilt, har litt med hvordan den hunden er. Dina smiler sjeldent, hun har en liten Elvis-rynke over ei hjørnetann når hun syns hun er skrekkelig morsom selv. Smiler hun "ordentlig", sånn med alle tenner fra hjørnetenner og fremover, så er hun usikker og smisker litt. Det skjer enda sjeldnere enn at hun syns hun er skrekkelig morsom.. hehe -Norris smiler ikke så mye enda, og jeg husker faktisk ikke helt i hvilke settinger hun smiler, sånn annet enn når jeg tuller med henne og pirker på munnen hennes.

Em smiler når hun har det gøy og tøyser. Hun løfter stort sett bare leppa foran, sånn at hun blotter de fremste tennene, stort sett uten hjørnetenna. Hero smilte med bare fremtenna, når han syns ting var morsomt og han var smågira..

Zarten smilte så alle tenna syns.. Folk syns stort sett ikke det var så morsomt, skjønner ikke det? *flir*

aIMG_0064.jpg

De aller fleste reagerte omtrent som Margrete - de trodde han skulle ta dem.. hehe - Mammaen til Norris smiler sånn som Zarten gjorde, og jeg må innrømme at jeg håper at Norris og blir en sånn smile-hund, jeg syns det er kjempegøy jeg :lol:

Skrevet

Noen av hundene deres som bruker dette smilet mot andre hunder og mener det samme som når de smiler mot mennesker? Ut fra det som er skrevet her høres det jo ut som om de fleste smiler for å dempe, så gjøres det ifht andre hunder.

Skrevet

Stitch smiler han også. Spesielt om morgenen, når vi står opp. Da blir han liksom aldri ferdig men å hilse og gni seg inntil meg - og rundt meg - og da krøller han nesa og fnyser litt og er sååååå søt. Også prøver han å smile seg ut av situasjoner han ikke vil være i. Hvis han f.eks. skal klippe klørne eller bade legger han ørene bakover og smiler og "vifter" med den ene forlabben :lol:

Vi hadde en rottis da jeg var liten og hun smilte hun også, men bare på den ene siden - og det så ganske teit ut. Litt sånn skjevt smil, liksom :)

Skrevet

Det er jo forsjellige type "smil". I lek med andre hunder så bruker dem fleste raser mye uttrykk som å blotte tennene.

I hilsesituasjon med folk så blir det en form for aktiv underkastelse. Det betyr ikke at du er en slem eier, slår hunden osv osv Men hunden bruker språket sitt til å fortelle den er "glad" og alt er fint og flott, ikke noe trøbbel.

Skrevet
Stitch smiler han også. Spesielt om morgenen, når vi står opp. Da blir han liksom aldri ferdig men å hilse og gni seg inntil meg - og rundt meg - og da krøller han nesa og fnyser litt og er sååååå søt. Også prøver han å smile seg ut av situasjoner han ikke vil være i. Hvis han f.eks. skal klippe klørne eller bade legger han ørene bakover og smiler og "vifter" med den ene forlabben :lol:

Vi hadde en rottis da jeg var liten og hun smilte hun også, men bare på den ene siden - og det så ganske teit ut. Litt sånn skjevt smil, liksom :)

Nåååh.... :)

Heldig vi som har så gode belgergutter. Godklompene :D

Det er jo forsjellige type "smil". I lek med andre hunder så bruker dem fleste raser mye uttrykk som å blotte tennene.

I hilsesituasjon med folk så blir det en form for aktiv underkastelse. Det betyr ikke at du er en slem eier, slår hunden osv osv Men hunden bruker språket sitt til å fortelle den er "glad" og alt er fint og flott, ikke noe trøbbel.

Mhm... merkelig dette. Hadde prosjekt på skolen engang, hvor temaet var "Fra Ulv til Hund". Ulven Bruker tenner og flate ører i forsvarsposisjon. Mens dagens hunder bruker dem i hilsesituasjon/underkastelse.

Skulle kanskje rotet fram prosjektet.... Det var ganske grundig for å si det sånn. Dro til Langedrag for å studere ulvene der. (O.T) :D

Skrevet

Har også hørt at farao hunden blir kaldt smile hunden. Har en kompis som har en slik tispe og ho smiler. Ikke bare med blotting av tennene men sann... glis liksom! er skikkelig snålt å se på... :lol:

Skrevet

Blandingen min (retriver/bc/setter) smiler når jeg kommer hjem etter jobb, eller når hun er veldig gira som når vi leker. Dette begynte hun med etter fylt 3 år. Morsoooomt! :lol:

Skrevet

Orry får "smilehull"smil om man klør han på steder som er ekstra behagelig (for eksempel nakken og ryggen), ellers smiler han ikke.

Norma har omtrent samme smilet, men dette kommer når hun er ekstra glad og fornøyd.

Moren til Norma smiler ved å vise hele tanngarden, men dette gjør hun når hun er litt usikker, så på henne er det mer demping enn glede vil jeg tro..

Skrevet

Mona smiler, Siri gjør ikke det. Jeg har nok fått en deprimert aussie :) :)

Første gangen Mona smilte ble mamma livredd og turte ikke gå inn på kjøkkenet!

:lol:

Skrevet
Noen av hundene deres som bruker dette smilet mot andre hunder og mener det samme som når de smiler mot mennesker? Ut fra det som er skrevet her høres det jo ut som om de fleste smiler for å dempe, så gjøres det ifht andre hunder.

Som Jeanette skriver, så er det en aktiv underkastelsesgreie, gjerne når de blir litt gira og ikke helt veit hvordan de skal uttrykke det.

Det er den samme greia med andre hunder, og jeg har aldri opplevd at hunder som smiler blir misforstått av hunder - bare av folk. Zar smilte sånn fordi han ble belønnet for det fra han var valp. Men han kunne ikke bjeffe heller stakkar, han bare mima han - og det var noe av den samme greia som på bildet over her, med leppa godt rynka over neseryggen mens han bjeffa uten lyd.. Den hadde vi kommando på - "Hva sier Zar?".. Stakkars Zar var stum, han *flir* (nei, han var ikke det annet enn når vi spurte). Smil-kommandoen var "Har du fine tannebisser?" - og selvsagt hadde han fiiiiine tannebisser! *ler*

Påsan smiler sjøl, spesielt når man klør ham på det spesielt punkt. Jeg hadde flere bilder, men finner de ikke igjen...

*klippe bilder*

hehe - Jeg syns det ser ut som han ler jeg, ikke bare smiler :lol:

Skrevet
De aller fleste reagerte omtrent som Margrete - de trodde han skulle ta dem.. hehe - Mammaen til Norris smiler sånn som Zarten gjorde, og jeg må innrømme at jeg håper at Norris og blir en sånn smile-hund, jeg syns det er kjempegøy jeg :lol:

Norris smiler veldig hun å! Når jeg herjet med henne sist jeg var hjemme hos deg, så smilte hun voldsomt!

Skrevet
Norris smiler veldig hun å! Når jeg herjet med henne sist jeg var hjemme hos deg, så smilte hun voldsomt!

Ja, hun har stygge tannebisser når hun leker hun :lol:

Skrevet

Skvatt noe voldsomt da jeg ble smilt til førstegang av en hund, det var en dalmis på kennelen jeg jobba på. Det tok noen forsøk før jeg skjønte at han smilte og ikke hadde tenkt å bite huet av meg. *flire* Herligste smilen må være ei kinesertispe, smelta helt jeg. Og alle har vel sett gliset til Bonnie her?

2674364440_28a96641ee.jpg

*edit* Fikset skrivefeil

Skrevet
Skvatt noe voldsomt da jeg ble smilt til førstegang av en hund, det var en dalmis på kennelen jeg jobba på. Det tok noen forsøk før jeg skjønte at han spilte og ikke hadde tenkt å bite huet av meg. *flire*

Ja, den første hunden jeg så smile var en prikkehund det og.. Ei søt tispe som smilte på kommando.. Også hadde oppdretteren jeg jobbet for en diger hannhund som smilte med snurpemunn - det var ganske mange som dro til seg hendene når han kom i lav åling og logring fra øra til halen med alle fremste tennene på tørk.. hehe - Søteste Mullemannen :lol:

Skrevet
*klipp klipp*

2674364440_28a96641ee.jpg

Herrriguuud for et herlig bilde! Jeg fliiira godt..

Den første belgern i tråden som gliser,fikk jeg fakta lyst på .Herlige glis.

Min gliser litt den også.. men ikke sååå enormt mye som disse i denne tråden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...