Gå til innhold
Hundesonen.no

Startpistol


Bjørg Eva

Recommended Posts

Hvordan går man fram for å kjøpe startpistol? Er det bare å kjøpe eller trenger man noen slags tillatelse osv? Og hvilket kaliber anbefales, 6 mm eller 9 mm? Mener jeg har hørt at det er 9 mm som brukes på prøver, men at man anbefaler å trene med 6 mm. Noen som vet noe? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Start pistol kan kjøpes av alle på en velassortert sportsbutikk. XXL f.eks. Jeg vil anbefale å kjøpe 9mm for den er det dypere lyd i. &mm høres mer ut som en piskesnert og hvis du skal trene IPO (eller noen i klubben) så er det en ulempe. Dessuten så er det i alle prøveprogram definert at man skal bruke 9mm, så da er anvendeligheten større om det er klubben som skal kjøpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Start pistol kan kjøpes av alle på en velassortert sportsbutikk. XXL f.eks. Jeg vil anbefale å kjøpe 9mm for den er det dypere lyd i. &mm høres mer ut som en piskesnert og hvis du skal trene IPO (eller noen i klubben) så er det en ulempe. Dessuten så er det i alle prøveprogram definert at man skal bruke 9mm, så da er anvendeligheten større om det er klubben som skal kjøpe.

Takker for svar :) 9mm it is...

Pris?

Jeg har kikket litt rundt og sett priser fra 800,- og oppover :) Søk på startpistol så kommer det opp endel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 9mm, best med skikkelige saker :) Du får kjøpt uten noen spesiell tillatelse, men mener å huske det var noen skjemaer og slikt på XXL jeg måtte fylle ut. Jeg kjøpte en slik, den er jo mye kulere(eneste måten å få med gubben...):

p99.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 9mm, best med skikkelige saker :) Du får kjøpt uten noen spesiell tillatelse, men mener å huske det var noen skjemaer og slikt på XXL jeg måtte fylle ut. Jeg kjøpte en slik, den er jo mye kulere(eneste måten å få med gubben...):

p99.gif

Det er noe sånt noe jeg har sett på og gubben er allerede klar for å bli med på trening han :o hehe. Okei, det var det jeg så skjønner du, på XXL, at det sto noe med tillatelser/skjemaer og ting så da ble jeg litt usikker på hva som egentlig krevdes for å kjøpe en slik :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker mamma kjøpte en i USA og det var null stress. Og inn i Mexico (vi bodde der en stund) måtte vi bare vise papirer på at det var en startpistol (og ikke en vanlig en). Så tilogmed det gikk supert.. så det burde ikke være noe problem å kjøpe en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker mamma kjøpte en i USA og det var null stress. Og inn i Mexico (vi bodde der en stund) måtte vi bare vise papirer på at det var en startpistol (og ikke en vanlig en). Så tilogmed det gikk supert.. så det burde ikke være noe problem å kjøpe en.

Ok :) Da bør det vel gå bra her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6mm pistoler koster fra 200kr og oppover. Kvaliteten er deretter for å si det slik :rolleyes:

9mm har jeg vært borti 700kr og opp, men der er også de billigste ofte dårligere enn de litt dyrere. Kjøp en med minst mulig plast er et godt råd:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Start pistol kan kjøpes av alle på en velassortert sportsbutikk. XXL f.eks. Jeg vil anbefale å kjøpe 9mm for den er det dypere lyd i. &mm høres mer ut som en piskesnert og hvis du skal trene IPO (eller noen i klubben) så er det en ulempe. Dessuten så er det i alle prøveprogram definert at man skal bruke 9mm, så da er anvendeligheten større om det er klubben som skal kjøpe.

I alle prøver i RIK programmet brukes 6 mm. 9 mm brukes på mentaltester og i NBF

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6mm pistoler koster fra 200kr og oppover. Kvaliteten er deretter for å si det slik :rolleyes:

9mm har jeg vært borti 700kr og opp, men der er også de billigste ofte dårligere enn de litt dyrere. Kjøp en med minst mulig plast er et godt råd:)

Takk for råd :yes: har ikke peiling jeg, derfor jeg spør :)

I alle prøver i RIK programmet brukes 6 mm. 9 mm brukes på mentaltester og i NBF

Det som den er tenkt brukt til er jo trening ifbm NBF-programmet og jakttrening. Er det da 9 mm som er tingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
I alle prøver i RIK programmet brukes 6 mm. 9 mm brukes på mentaltester og i NBF

Da er det en sedvane og ikke en regel, for det er ikke definert i regelverket at man skal bruke 6mm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det en sedvane og ikke en regel, for det er ikke definert i regelverket at man skal bruke 6mm.

Det stemmer ikke helt... Jeg orker ikke å lese igjennom hele regelverket, men feks på side 31 under beskrivelsen av utførelse av øvelsen Fri ved fot står det: " Mens HF går den første rette strekningen skal det avfyres to skudd (kaliber 6 mm) " Mener også det står beskrevet i det tyske regelverket og i og med at det er et internasjonalt program kan ikke vi i norge ha noen egne regler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Gråtass
Det stemmer ikke helt... Jeg orker ikke å lese igjennom hele regelverket, men feks på side 31 under beskrivelsen av utførelse av øvelsen Fri ved fot står det: " Mens HF går den første rette strekningen skal det avfyres to skudd (kaliber 6 mm) " Mener også det står beskrevet i det tyske regelverket og i og med at det er et internasjonalt program kan ikke vi i norge ha noen egne regler.

Takk. Da har jeg ett gammelt regelverk, for jeg har pløyd igjennom hele regelverket mitt og ikke funnet noe om det, men da skal jeg bestille nytt fra NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 9mm startpistol (revolver) til jakttrening, men den lager faktisk skarpere lyd enn hagle med adapter og startskudd. Den er også ganske tung, og kulene setter seg fast med en gang hvis man ikke er flink til å rense etter hver gang man har brukt den. Hvis det blir liggende partikler igjen i spora så klikker den bare over skudda. Jeg har lånt 6mm en stund og jeg kommer til å kjøpe det i tillegg, for den er virkelig mye mer praktisk, og ikke så langt unna hagle lyden.

Hvis du kjøper 9mm burde du også invistere i ørepropper, man kan bli granat-døv av mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...