Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye må valpen beskyttes mot voksne hunder?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Og valpen det er snakk om er altså Selma, de voksne er Pippin og Symra. Jeg er litt redd for den dyttinga og dultinga som de store driver med. Selma bryr seg ikke stort om det, hun er ikke redd de store, men Pip og Sym skal liksom sette henne på plass hele tiden.

Hvordan tenker dere og hva gjør dere som har hatt både små og store sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tatt særlig hensyn. Nå har jeg voksne hunder som ikke "setter på plass" valper hele tiden, om de mener valpene går over streken så brøler de til valpene, men ikke mer enn det. Så tar jeg heller vekk valpen om den blir for masete på de voksne. Hjemme her er ikke lek lov inne, noe de voksne vet og som valpene må lære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar hundene styre selv fordi jeg synes at det går bra,og ser at de voksne er rettferdige,lekne,eller avvisende på rett tid og med rett styrke i forhold til valpens handling.Pluss jeg vet at valper tåler ev viss dulting i lek.

Har 2 valper der den ene er ca 4 kg og den andre er ca 40.Dem har jeg vært nødt å styre litt i starten pga at den ene kunne finne på å dra den andre etter gulvet,fordi duskehalen var jo så spennende... :S

Så man skal da ikke være helt passiv når hundene finner på sånne slemme og lite gjennomtenkte saker,heh!

Men voksne og valper er liksom ikke noe jeg bryr meg med i det hele tatt her i gården,og jeg vil tro at greie voksne hunder leker fint med valper,og forstår når det er nok.

I starten handler det om å finne ut grensene til hverandre.Men om man ikke griper inn i situasjoner så kan de skape krig mellom hundene.Er sikker på den lille kineseren her ville hatet elefanten vår om jeg ikke grep inn med en gang.

Mine "små" har funnet utav dette nå,og jeg trenger ikke gripe inn på noe mer.Har ikke trengt det på en god del mndr.

Tja,eneste er at utendørs på store marker /i skog sørger jeg for å ha et lite øye med store å små,slik at de ikke løper på hverandre,og får et smell som kanskje er skadelig for livet.Men de tar hensyn der og,selv om uhell kan skje i lekens hete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok de ordner opp fint seg i mellom, så lenge valpen ikke 'skriker', eller de voksne gir seg når valpen skriker dersom det er i en leke-situasjon, så er det helt greit. Om det er i en 'dominans'-situasjon, at de voksne sier ifra til valpen at nå er det nok, så ville jeg ikke brydd meg med 'skriking' heller. (skriking, piping, klynking, hva man nå enn velger å kalle det.)

Tror de aller fleste voksne hunder oppfører seg veldig pent mot valper, selvfølgelig skal man holde et øye med dem, men så lenge valpen ser ut til å ha det morro, og ikke blir veldig sliten eller prøver å komme unna uten å klare det, så tror jeg ikke man trenger å blande seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Igjen - jeg synes stadig det kommer vanvittige mye dumme råd..... Sorry

Man lar IKKE to voksne hunder på Pippin og Symra sin størrelse få regjere som de vil med en 8 uker gammel valp, med mindre de tolererer valpens adferd og bare går sin vei når de er lei.

8 uker gamle valper har valpelisens, og det skal MYE til før voksne velfungerende hunder setter på plass små bråkebøtter, som regel har de gjort en hel masse annet før det kommer så langt.

Det ER en dårlig ide å ha innstillingen at "dette får de ordne selv" - den innstillingen kan ødelegge valpen din for livet, den er nemlig ikke i stand til å ta vare på seg selv, i tillegg er det snakk om en terrier liksom - de gir seg ALDRI.

1. All samvær skal styres - dersom ikke Symra kan beherske seg og føler trang til å hundse valpen rundt så skal hun fjernes

2. Dersom dere reagerer på at valpen er for intens på Pippin uten at han reagerer så skal dere fjerne valpen fra Pippin og gi han fred.

Kontroll uten å mase er ordet - dvs. ikke bryte av hele tiden - men når dere bryter av/inn så fjerner dere en av hundene alterntivt holder valpen i ro, men ikke mas på den - ikke sånn "nei nei nei nei, forsiktig ååååå nei" - men styr det kontrollert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen - jeg synes stadig det kommer vanvittige mye dumme råd..... Sorry

Man lar IKKE to voksne hunder på Pippin og Symra sin størrelse få regjere som de vil med en 8 uker gammel valp, med mindre de tolererer valpens adferd og bare går sin vei når de er lei.

8 uker gamle valper har valpelisens, og det skal MYE til før voksne velfungerende hunder setter på plass små bråkebøtter, som regel har de gjort en hel masse annet før det kommer så langt.

Det ER en dårlig ide å ha innstillingen at "dette får de ordne selv" - den innstillingen kan ødelegge valpen din for livet, den er nemlig ikke i stand til å ta vare på seg selv, i tillegg er det snakk om en terrier liksom - de gir seg ALDRI.

1. All samvær skal styres - dersom ikke Symra kan beherske seg og føler trang til å hundse valpen rundt så skal hun fjernes

2. Dersom dere reagerer på at valpen er for intens på Pippin uten at han reagerer så skal dere fjerne valpen fra Pippin og gi han fred.

Kontroll uten å mase er ordet - dvs. ikke bryte av hele tiden - men når dere bryter av/inn så fjerner dere en av hundene alterntivt holder valpen i ro, men ikke mas på den - ikke sånn "nei nei nei nei, forsiktig ååååå nei" - men styr det kontrollert.

Det var enda godt å lese et slikt svar, begynte å lure på om jeg var helt tullerusk i hodet mitt som mente det samme som du skriver her.

Jeg fikk jo Cane når vorsteheren var unghund og samtidig som jeg hadde en voksen pointerhann. Det er faktisk omtrent akkurat samme scenario som er hos dere, bortsett fra at min valp var av motsatt kjønn. Jeg måtte til tider styre vorstehertispa sin selvpåtatte oppdragerrolle. Hun var egentlig ganske flink til å være så ung, men til tider kunne hun ta litt av - det fikk hun IKKE lov til hos meg fordi jeg var redd for å få en hund (Cane) ut av det som skulle være hardhendt med andre hunder. Samtidig kunne valpen være skikkelig slitsom mot pointergutten som egentlig var aaaltfor tålmodig, da ble det min jobb å passe på at pointeren fikk fred fra tassen så han ikke ble helt overkjørt.

Synes denne måten fungerte veldig greit, og Cane har i dag et veldig godt språk med andre hunder, jeg er jo redd for at dersom valpen blir overkjørt eller kjører over andre, at den skal lære seg at andre hunders signaler og sine egne signaler ikke hjelper.

Ble fryktelig rotete dette, håper dere skjønte hva jeg mente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente heller ikke at hundene skulle få gjøre SOM DE VILLE, typ legge seg på valpen eller dra den etter halen e.l.! Men at de stort sett greier opp helt fint på egen hånd, og at en valp stort sett har et naturlig valpespråk som gir den 'fripass' blant voksne hunder, og at voksne hunder stort sett har en naturlig språk som gjør at de leser valper, og klarer å si ifra til valpen uten at noen overreagerer eller blir skremte eller leie eller irriterte.. Og utover det må man jo se an hundene.

Når Symra og Pippin 'dytter på' Selma (uten at jeg vet hvor hardt de dytter, eller noe som helst), og Selma ikke bryr seg, så tror jeg ikke det kan være spesielt farlig? Ei heller at Pippin dytter på Selma gjentatte ganger, uten at Selma bryr seg.

Jeg er også enig i det Belgerpia sier ang å bryte inn, på en rolig måte, bare fjerne den hunden som dere mener er for 'hard' eller irriterende mot en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg helt enig med BP. Man blander seg uten å "oppdra". Da blir det fort feillæring og tull. Her lot jeg lille tøffe hannhund leke med en schæfervalp på åtte måneder i sommer. De var løse begge to og jeg trodde det var en voksen tispe, ikke en forvokst baby uten kontroll over egne krefter, eller kropp. Plutselig hører jeg et hyl nedi buskene og Scilos kommer som en pil med halen mellom beina, med et schæferdyr i helene. Hva som skjedde, vet jeg ikke, men sånn fikk jeg jo rede på hundens alder, at eieren ikke hadde til hensikt å sette grenser for sin hund, at jeg alltid forhører meg litt om hunder vi møter før jeg slipper min sammen med dem, at jeg heller sier nei takk til lek med fremmede en gang for mye, enn en for lite. Scilos har dessverre lært at store hunder er teite og går i en bue utenom dem. Det er jo litt leit og kunne vært unngått, hvis jeg hadde passet bedre på. Det er lenge siden jeg sluttet å regne med at andre passet på at sine hunder oppførte seg skikkelig, så jeg får passe på i begge ender selv.

Her må igrunnen hundene oppføre seg sivilisert mot hverandre, også. Fibi får ikke nafse etter Scilos, hvis han våger seg ned trappa før henne når vi skal på tur. (Hvor får de det fra?) Scilos får ikke henge i båndet til Fibi, eller "angripe" henne for åttogfjørtigene gang, når hun på en pen måte prøver å få ham til å la henne gå i fred. Noen ganger vil hun leke, noen ganger ikke. Det er jo ikke værre enn at han blir fjernet og må gå på min andre side til han har sluttet å mase med henne, eller at Fibi må snu og gå ned trappa en gang til uten å snappe etter nesa til Scilos i forbifarten. Sier aldri noe i slike settinger, jeg. Bare gjør.

Men jo, bland dere. Lemp bort den masete uten å lage noe styr rundt det. Det skal da være hyggelig for alle parter å være sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man lar IKKE to voksne hunder på Pippin og Symra sin størrelse få regjere som de vil med en 8 uker gammel valp, med mindre de tolererer valpens adferd og bare går sin vei når de er lei.

8 uker gamle valper har valpelisens, og det skal MYE til før voksne velfungerende hunder setter på plass små bråkebøtter, som regel har de gjort en hel masse annet før det kommer så langt.

Du sier nok noe her ja Belgerpia. (Selma er snart 11 uker, men skjønner hva du mener)

Nå har Selma vært her ute sammen Pippin og Symra noen dager og tidvis går det veldig bra, MEN Pippin dytter hvis Selma er for urolig, og det forundrer meg at han ikke blir lei. Vi kan prøve å fjerne Pippin når han blir for voldsom, men vil han skjønne at det er fordi han gjør som han gjør?

Vi har jo selvfølgelig avbrutt når det har blitt for voldsomt. Leste igjennom tråden og det virker jo som om vi bare lar ting stå til...Det gjør vi da altså ikke. Men i korte perioder har vi latt de gå sammen for å se hvordan ting utvikler seg, og om det ordner seg dem imellom med litt hundespråk. Men nå har jeg nok kommet fram til at dette må foregå mer kontrollert.

Men setter stor pris på råd om hvordan vi kan gå fram.

Pippin og jeg har alltid vært veldig knyttet til hverandre og jeg tror nok at han synes at Selma er en liten inntrenger. (Med fare for å gi hunder menneskelige egenskaper her...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Du sier nok noe her ja Belgerpia. (Selma er snart 11 uker, men skjønner hva du mener)

Nå har Selma vært her ute sammen Pippin og Symra noen dager og tidvis går det veldig bra, MEN Pippin dytter hvis Selma er for urolig, og det forundrer meg at han ikke blir lei. Vi kan prøve å fjerne Pippin når han blir for voldsom, men vil han skjønne at det er fordi han gjør som han gjør?

Vi har jo selvfølgelig avbrutt når det har blitt for voldsomt. Leste igjennom tråden og det virker jo som om vi bare lar ting stå til...Det gjør vi da altså ikke. Men i korte perioder har vi latt de gå sammen for å se hvordan ting utvikler seg, og om det ordner seg dem imellom med litt hundespråk. Men nå har jeg nok kommet fram til at dette må foregå mer kontrollert.

Men setter stor pris på råd om hvordan vi kan gå fram.

Pippin og jeg har alltid vært veldig knyttet til hverandre og jeg tror nok at han synes at Selma er en liten inntrenger. (Med fare for å gi hunder menneskelige egenskaper her...)

Det er en god regel å følge magefølelsen, og man kan faktisk se på en terriervalp når den er i ferd med å bikke over - dvs. at den egentlig burde hvile og ikke herje. Når Pippin blir voldsom så vil jeg anta at det er fordi valpen er i ferd med å bli litt i overkant intens og istedet for da å "straffe" (ved å fjerne Pippin fra dere) så kan du ta bort valpen fra han om du føler det er lettere.

Terriervalper er som små duracellkaniner - de blir ikke utlada så fort - valpen lærer å "ikke ta av" ved at du kontrollerer den.

Det er viktig at dere har kontroll og at dere leser hundene, at Pippin ikke blir sur kommer av at det er en liten valp og at han er flink med den. :whistle:

Når ting blir for vilt så kan det være en god ide å sette valpen i lekegrind eller noe og få de andre til å legge seg å slappe av - og når ting har roet seg (så sover antagelig valpen) så kan man begynne på nytt.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...