Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye må valpen beskyttes mot voksne hunder?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Og valpen det er snakk om er altså Selma, de voksne er Pippin og Symra. Jeg er litt redd for den dyttinga og dultinga som de store driver med. Selma bryr seg ikke stort om det, hun er ikke redd de store, men Pip og Sym skal liksom sette henne på plass hele tiden.

Hvordan tenker dere og hva gjør dere som har hatt både små og store sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tatt særlig hensyn. Nå har jeg voksne hunder som ikke "setter på plass" valper hele tiden, om de mener valpene går over streken så brøler de til valpene, men ikke mer enn det. Så tar jeg heller vekk valpen om den blir for masete på de voksne. Hjemme her er ikke lek lov inne, noe de voksne vet og som valpene må lære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar hundene styre selv fordi jeg synes at det går bra,og ser at de voksne er rettferdige,lekne,eller avvisende på rett tid og med rett styrke i forhold til valpens handling.Pluss jeg vet at valper tåler ev viss dulting i lek.

Har 2 valper der den ene er ca 4 kg og den andre er ca 40.Dem har jeg vært nødt å styre litt i starten pga at den ene kunne finne på å dra den andre etter gulvet,fordi duskehalen var jo så spennende... :S

Så man skal da ikke være helt passiv når hundene finner på sånne slemme og lite gjennomtenkte saker,heh!

Men voksne og valper er liksom ikke noe jeg bryr meg med i det hele tatt her i gården,og jeg vil tro at greie voksne hunder leker fint med valper,og forstår når det er nok.

I starten handler det om å finne ut grensene til hverandre.Men om man ikke griper inn i situasjoner så kan de skape krig mellom hundene.Er sikker på den lille kineseren her ville hatet elefanten vår om jeg ikke grep inn med en gang.

Mine "små" har funnet utav dette nå,og jeg trenger ikke gripe inn på noe mer.Har ikke trengt det på en god del mndr.

Tja,eneste er at utendørs på store marker /i skog sørger jeg for å ha et lite øye med store å små,slik at de ikke løper på hverandre,og får et smell som kanskje er skadelig for livet.Men de tar hensyn der og,selv om uhell kan skje i lekens hete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok de ordner opp fint seg i mellom, så lenge valpen ikke 'skriker', eller de voksne gir seg når valpen skriker dersom det er i en leke-situasjon, så er det helt greit. Om det er i en 'dominans'-situasjon, at de voksne sier ifra til valpen at nå er det nok, så ville jeg ikke brydd meg med 'skriking' heller. (skriking, piping, klynking, hva man nå enn velger å kalle det.)

Tror de aller fleste voksne hunder oppfører seg veldig pent mot valper, selvfølgelig skal man holde et øye med dem, men så lenge valpen ser ut til å ha det morro, og ikke blir veldig sliten eller prøver å komme unna uten å klare det, så tror jeg ikke man trenger å blande seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Igjen - jeg synes stadig det kommer vanvittige mye dumme råd..... Sorry

Man lar IKKE to voksne hunder på Pippin og Symra sin størrelse få regjere som de vil med en 8 uker gammel valp, med mindre de tolererer valpens adferd og bare går sin vei når de er lei.

8 uker gamle valper har valpelisens, og det skal MYE til før voksne velfungerende hunder setter på plass små bråkebøtter, som regel har de gjort en hel masse annet før det kommer så langt.

Det ER en dårlig ide å ha innstillingen at "dette får de ordne selv" - den innstillingen kan ødelegge valpen din for livet, den er nemlig ikke i stand til å ta vare på seg selv, i tillegg er det snakk om en terrier liksom - de gir seg ALDRI.

1. All samvær skal styres - dersom ikke Symra kan beherske seg og føler trang til å hundse valpen rundt så skal hun fjernes

2. Dersom dere reagerer på at valpen er for intens på Pippin uten at han reagerer så skal dere fjerne valpen fra Pippin og gi han fred.

Kontroll uten å mase er ordet - dvs. ikke bryte av hele tiden - men når dere bryter av/inn så fjerner dere en av hundene alterntivt holder valpen i ro, men ikke mas på den - ikke sånn "nei nei nei nei, forsiktig ååååå nei" - men styr det kontrollert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen - jeg synes stadig det kommer vanvittige mye dumme råd..... Sorry

Man lar IKKE to voksne hunder på Pippin og Symra sin størrelse få regjere som de vil med en 8 uker gammel valp, med mindre de tolererer valpens adferd og bare går sin vei når de er lei.

8 uker gamle valper har valpelisens, og det skal MYE til før voksne velfungerende hunder setter på plass små bråkebøtter, som regel har de gjort en hel masse annet før det kommer så langt.

Det ER en dårlig ide å ha innstillingen at "dette får de ordne selv" - den innstillingen kan ødelegge valpen din for livet, den er nemlig ikke i stand til å ta vare på seg selv, i tillegg er det snakk om en terrier liksom - de gir seg ALDRI.

1. All samvær skal styres - dersom ikke Symra kan beherske seg og føler trang til å hundse valpen rundt så skal hun fjernes

2. Dersom dere reagerer på at valpen er for intens på Pippin uten at han reagerer så skal dere fjerne valpen fra Pippin og gi han fred.

Kontroll uten å mase er ordet - dvs. ikke bryte av hele tiden - men når dere bryter av/inn så fjerner dere en av hundene alterntivt holder valpen i ro, men ikke mas på den - ikke sånn "nei nei nei nei, forsiktig ååååå nei" - men styr det kontrollert.

Det var enda godt å lese et slikt svar, begynte å lure på om jeg var helt tullerusk i hodet mitt som mente det samme som du skriver her.

Jeg fikk jo Cane når vorsteheren var unghund og samtidig som jeg hadde en voksen pointerhann. Det er faktisk omtrent akkurat samme scenario som er hos dere, bortsett fra at min valp var av motsatt kjønn. Jeg måtte til tider styre vorstehertispa sin selvpåtatte oppdragerrolle. Hun var egentlig ganske flink til å være så ung, men til tider kunne hun ta litt av - det fikk hun IKKE lov til hos meg fordi jeg var redd for å få en hund (Cane) ut av det som skulle være hardhendt med andre hunder. Samtidig kunne valpen være skikkelig slitsom mot pointergutten som egentlig var aaaltfor tålmodig, da ble det min jobb å passe på at pointeren fikk fred fra tassen så han ikke ble helt overkjørt.

Synes denne måten fungerte veldig greit, og Cane har i dag et veldig godt språk med andre hunder, jeg er jo redd for at dersom valpen blir overkjørt eller kjører over andre, at den skal lære seg at andre hunders signaler og sine egne signaler ikke hjelper.

Ble fryktelig rotete dette, håper dere skjønte hva jeg mente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente heller ikke at hundene skulle få gjøre SOM DE VILLE, typ legge seg på valpen eller dra den etter halen e.l.! Men at de stort sett greier opp helt fint på egen hånd, og at en valp stort sett har et naturlig valpespråk som gir den 'fripass' blant voksne hunder, og at voksne hunder stort sett har en naturlig språk som gjør at de leser valper, og klarer å si ifra til valpen uten at noen overreagerer eller blir skremte eller leie eller irriterte.. Og utover det må man jo se an hundene.

Når Symra og Pippin 'dytter på' Selma (uten at jeg vet hvor hardt de dytter, eller noe som helst), og Selma ikke bryr seg, så tror jeg ikke det kan være spesielt farlig? Ei heller at Pippin dytter på Selma gjentatte ganger, uten at Selma bryr seg.

Jeg er også enig i det Belgerpia sier ang å bryte inn, på en rolig måte, bare fjerne den hunden som dere mener er for 'hard' eller irriterende mot en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg helt enig med BP. Man blander seg uten å "oppdra". Da blir det fort feillæring og tull. Her lot jeg lille tøffe hannhund leke med en schæfervalp på åtte måneder i sommer. De var løse begge to og jeg trodde det var en voksen tispe, ikke en forvokst baby uten kontroll over egne krefter, eller kropp. Plutselig hører jeg et hyl nedi buskene og Scilos kommer som en pil med halen mellom beina, med et schæferdyr i helene. Hva som skjedde, vet jeg ikke, men sånn fikk jeg jo rede på hundens alder, at eieren ikke hadde til hensikt å sette grenser for sin hund, at jeg alltid forhører meg litt om hunder vi møter før jeg slipper min sammen med dem, at jeg heller sier nei takk til lek med fremmede en gang for mye, enn en for lite. Scilos har dessverre lært at store hunder er teite og går i en bue utenom dem. Det er jo litt leit og kunne vært unngått, hvis jeg hadde passet bedre på. Det er lenge siden jeg sluttet å regne med at andre passet på at sine hunder oppførte seg skikkelig, så jeg får passe på i begge ender selv.

Her må igrunnen hundene oppføre seg sivilisert mot hverandre, også. Fibi får ikke nafse etter Scilos, hvis han våger seg ned trappa før henne når vi skal på tur. (Hvor får de det fra?) Scilos får ikke henge i båndet til Fibi, eller "angripe" henne for åttogfjørtigene gang, når hun på en pen måte prøver å få ham til å la henne gå i fred. Noen ganger vil hun leke, noen ganger ikke. Det er jo ikke værre enn at han blir fjernet og må gå på min andre side til han har sluttet å mase med henne, eller at Fibi må snu og gå ned trappa en gang til uten å snappe etter nesa til Scilos i forbifarten. Sier aldri noe i slike settinger, jeg. Bare gjør.

Men jo, bland dere. Lemp bort den masete uten å lage noe styr rundt det. Det skal da være hyggelig for alle parter å være sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man lar IKKE to voksne hunder på Pippin og Symra sin størrelse få regjere som de vil med en 8 uker gammel valp, med mindre de tolererer valpens adferd og bare går sin vei når de er lei.

8 uker gamle valper har valpelisens, og det skal MYE til før voksne velfungerende hunder setter på plass små bråkebøtter, som regel har de gjort en hel masse annet før det kommer så langt.

Du sier nok noe her ja Belgerpia. (Selma er snart 11 uker, men skjønner hva du mener)

Nå har Selma vært her ute sammen Pippin og Symra noen dager og tidvis går det veldig bra, MEN Pippin dytter hvis Selma er for urolig, og det forundrer meg at han ikke blir lei. Vi kan prøve å fjerne Pippin når han blir for voldsom, men vil han skjønne at det er fordi han gjør som han gjør?

Vi har jo selvfølgelig avbrutt når det har blitt for voldsomt. Leste igjennom tråden og det virker jo som om vi bare lar ting stå til...Det gjør vi da altså ikke. Men i korte perioder har vi latt de gå sammen for å se hvordan ting utvikler seg, og om det ordner seg dem imellom med litt hundespråk. Men nå har jeg nok kommet fram til at dette må foregå mer kontrollert.

Men setter stor pris på råd om hvordan vi kan gå fram.

Pippin og jeg har alltid vært veldig knyttet til hverandre og jeg tror nok at han synes at Selma er en liten inntrenger. (Med fare for å gi hunder menneskelige egenskaper her...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Du sier nok noe her ja Belgerpia. (Selma er snart 11 uker, men skjønner hva du mener)

Nå har Selma vært her ute sammen Pippin og Symra noen dager og tidvis går det veldig bra, MEN Pippin dytter hvis Selma er for urolig, og det forundrer meg at han ikke blir lei. Vi kan prøve å fjerne Pippin når han blir for voldsom, men vil han skjønne at det er fordi han gjør som han gjør?

Vi har jo selvfølgelig avbrutt når det har blitt for voldsomt. Leste igjennom tråden og det virker jo som om vi bare lar ting stå til...Det gjør vi da altså ikke. Men i korte perioder har vi latt de gå sammen for å se hvordan ting utvikler seg, og om det ordner seg dem imellom med litt hundespråk. Men nå har jeg nok kommet fram til at dette må foregå mer kontrollert.

Men setter stor pris på råd om hvordan vi kan gå fram.

Pippin og jeg har alltid vært veldig knyttet til hverandre og jeg tror nok at han synes at Selma er en liten inntrenger. (Med fare for å gi hunder menneskelige egenskaper her...)

Det er en god regel å følge magefølelsen, og man kan faktisk se på en terriervalp når den er i ferd med å bikke over - dvs. at den egentlig burde hvile og ikke herje. Når Pippin blir voldsom så vil jeg anta at det er fordi valpen er i ferd med å bli litt i overkant intens og istedet for da å "straffe" (ved å fjerne Pippin fra dere) så kan du ta bort valpen fra han om du føler det er lettere.

Terriervalper er som små duracellkaniner - de blir ikke utlada så fort - valpen lærer å "ikke ta av" ved at du kontrollerer den.

Det er viktig at dere har kontroll og at dere leser hundene, at Pippin ikke blir sur kommer av at det er en liten valp og at han er flink med den. :whistle:

Når ting blir for vilt så kan det være en god ide å sette valpen i lekegrind eller noe og få de andre til å legge seg å slappe av - og når ting har roet seg (så sover antagelig valpen) så kan man begynne på nytt.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...