Gå til innhold
Hundesonen.no

Skryte litt av Turboen


turbogutten

Recommended Posts

Skrevet

Vel nå er vel ikke dette så interessant å lese men må bare fortelle om Turbogutten som virkelig var flink i dag!

Vi har jo alltid trent lydighet og startet jo også i en konkurranse når han var 11 mnd, men fra denne konkurransen og utover gikk det bare dårligere og dårligere, han ble mindre og mindre motivert og jeg ble mer og mer sur. Fant for vel nesten ett år siden at dette gadd jeg ikke mer og gikk over til agility noe som han virkelig elsker! Men så flyttet jo Benedicte (Labbis her inne) til oslo og ikke nok med det, bare 9 minutter unna meg! Så hun besøkte meg titt og ofte på jobben og vi snakket naturligvis mye om hundene og jeg fant ut at jeg skulle prøve med klikkertrening igjen og denne gangen bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle gi opp selv om det virkelig er noe av det kjedeligste jeg vet, helt til hunden faktisk blir ett lite hint av klikkerklok :) Så jeg satte meg da ned med godbitposen ved siden av meg, klikkeren i hånda og Turbo fremfor meg, og det ble vi sittende. Turbo satt jo så fint og stirra meg langt inn i sjela og venta på en kommando han mens siklet hans dannet to store dammer på teppet. Plutselig fant han ut at dette var kjedelig og snudde på hodet *klikk* og godbit, han så på meg som ett eneste stort spørsmåltegn og er nesten sikker på at han fikk noen ekstra rynker i panna, hva var det nå han fikk godbit for? Han snudde seg en gang til *klikk* og godbit. Etterhvert gikk han helt rundt og begynte å prøve ut masse rart. Men jeg så fortsatt at han syntes dette var en smule kjedelig. Vi manglet liksom intensiteten. Så da tok jeg jo opp dette neste gang jeg møtte Benedicte og hun nevnte dette med belønning, hva jeg brukte, og jeg joda brukte jo godbiter så hun anbefalte leke! Dumme meg! Turbo elsker jo å leke! Så i dag tok vi frem biteskinnet som lå nederst i boksen hans og gira han skikkelig opp før jeg igjen satte meg ned med han og klikkeren. Plutselig husket Turbo hva han skulle gjøre, han tenkte så det knakte og tilbøy det meste jeg hadde lært han + litt til så jeg bestemte meg for å prøve noe jeg/vi har slitt litt med. Nemlig apport uten tygging. Jeg tar frem den nye apportbukken uten bitemerker og legger den på gulvet. Han ser rart på meg før han vrir hodet mot den, *klikk* og godbit, så gikk han bort til den, *klikk* og godbit. Så tar han rundt den, *klikk* og godbit, så løfter han den opp og kommer meg den til meg og leverer den i hånden min! *klikk*, godbit og en skikkelig drakamp med biteskinnet! Han har så godt som aldri apportert uten å tygge! :) Vi prøvde noen ganger til og han løp bort, tok den opp og leverte som at han aldri hadde gjort annet! :)

Så da så vi den treningomgangen som over og jeg gikk å slappet av litt før jeg kledde på meg, tok på Turbo bånd og gikk ned på fotballplassen for å se hvordan konsentrasjonen hans var ute, jeg så for meg at dette kom til å bli bare tull men at jeg ikke skulle bli irritert som jeg ble før, kun overse. En omgang med biteskinnet før vi gikk i gang og FY som han overrasket meg! Det var tydelig at det var lenge siden han hadde trent ordentlig men etter en liten stund kom han inn i det og gikk som han aldri har gått før :) Jeg kunne til og med ta venstresvinger (sånn at han er på innsiden av meg når jeg svinger) og han svingte med meg, istedenfor å trykke seg inn beinet idet jeg svinger. Jeg kunne også ta lange økter uten at han begynte å tulle og lage lyder, både med og uten bånd! Falt han ut bare fortsatte jeg og gå uten å si noe til han og belønne han når han kom inntil meg og gikk bra med meg! Han gikk bare unna meg to ganger under hele treningen noe jeg er kjempefornøyd med! Er så stolt av han nå altså :) Helt klart at klikkertrening er noe jeg kommer til å fortsette med! Er jo faktisk ikke nødvendig å kjefte på han i det hele tatt! Han skjønner jo ting mye fortere når jeg bare klarer å holde kjeft :) (Nei jeg trodde desverre ikke at det fungerte før og derfor prøvde jeg det heller aldri) Fortsetter det sånn som nå kan det godt hende vi prøver å starte igjen ja! :P

Skrevet

åh den følelsen du har nå er gøyal..

Så flinke dere har vært...

Kan du lære inn min hund på apport i samme slengen, heheh

Skrevet

SÅ GØY!

Det er utrolig artig når man får gjennombrudd i treningen, og spesielt når det er større gjennombrudd. Har du en super forsterker har man mulighet til å lære hunden alt den er fysisk i stand til, nesten :)

Mange er flinke til å passe på kriterier, belønningsfrekvens og timing når de trener, men kvaliteten på forsterkeren faller ofte litt bort....... Når jeg fikk Tia hadde jeg bare hatt matvrak av noen hunder, og siden Tia kastet i seg maten sin fra dag en og slukte alle godbiter, så tenkte jeg at det var en god forsterker. Ettersom treningen gikk veldig lite fremover og hun var lite konsentrert, satte instruktøren min meg i tenkeboksen og vi gikk over til å bare belønne med leke på neste trening. På den treningsøkten gjorde hun enorme framskritt og blir bare bedre og bedre. Jeg måtte bare lære meg å bruke en bedre forsterker. Selv om hunden tar imot godbit og svelger og henger noenlunde med, så fins det ofte forsterkere som har mye høyere betydning for hunden, man må bare finne den (og eventuelt bygge den opp). Supert at du får motivasjonen til å drive med lydighet tilbake! Da er det bare å henge seg på meg og Tia sin debut :)

Skrevet
SÅ GØY!

Det er utrolig artig når man får gjennombrudd i treningen, og spesielt når det er større gjennombrudd. Har du en super forsterker har man mulighet til å lære hunden alt den er fysisk i stand til, nesten :)

Mange er flinke til å passe på kriterier, belønningsfrekvens og timing når de trener, men kvaliteten på forsterkeren faller ofte litt bort....... Når jeg fikk Tia hadde jeg bare hatt matvrak av noen hunder, og siden Tia kastet i seg maten sin fra dag en og slukte alle godbiter, så tenkte jeg at det var en god forsterker. Ettersom treningen gikk veldig lite fremover og hun var lite konsentrert, satte instruktøren min meg i tenkeboksen og vi gikk over til å bare belønne med leke på neste trening. På den treningsøkten gjorde hun enorme framskritt og blir bare bedre og bedre. Jeg måtte bare lære meg å bruke en bedre forsterker. Selv om hunden tar imot godbit og svelger og henger noenlunde med, så fins det ofte forsterkere som har mye høyere betydning for hunden, man må bare finne den (og eventuelt bygge den opp). Supert at du får motivasjonen til å drive med lydighet tilbake! Da er det bare å henge seg på meg og Tia sin debut :)

Ja vi får se på det altså! Utrolig morro var det iallefall og du har jo mye av "skylden" til at det gikk så bra! :)

Skrevet
Og da var det bare å henge seg på kurs i 2009 :) Kanskje Øystein Ødegård sitt i mars (www.gilabb.com) kan være noe? Dit skal jeg hvertfall :)

Joda hadde jeg hatt 1 premie i klasse 1 med han så :) Kan jo eventuelt bare være observatør.. Skal du gå med Cita??

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...