Gå til innhold
Hundesonen.no

Svarte labrador hannhunder


Gry

Recommended Posts

Hei på dere

Jeg har i det siste året hatt veldig mange svarte labrador hannhunder på atferdskonsultasjon og de har et atferdsproblem felles alle sammen. Et meget høyt aktivitetsnivå.

Ja, de har også andre atferdsproblemer i tillegg - men det var akkurat dette jeg lurte på om flere hadde sett.

Jeg har til sammenlikning ikke hatt noen gule eller brune på konsultasjon i samme periode.

Er det fler enn meg som har lagt merke til dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville du ikke ha skilt mellom høyt aktivitetsnivå og høyt stressnivå? For meg er ikke høyt aktivitetsnivå et atferdsproblem, men for høyt stressnivå kan være det. Jeg har møtt en del labrador hannhunder med høyt stressnivå og som ikke klarer å koble seg selv av og på. Kanskje det henger sammen med veldig sterke kjønnsdrifter?

Jeg trente en labradorhanne en gang, bare unghunden, og han slet med dette. Har også hørt om flere, men om de er gule, brune eller svarte vet jeg ikke. Men den jeg trente var svart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adferdsproblem er jo hva eier definerer som et problem. Et høyt aktivitetsnivå som problem på labrador syns jeg ikke er det minste rart. Labrador er det 'alle' får anbefalt om de skal ha en snill familiehund som ikke trenger all verden. Labrador er en brukshund, ingen lat sofahund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adferdsproblem er jo hva eier definerer som et problem. Et høyt aktivitetsnivå som problem på labrador syns jeg ikke er det minste rart. Labrador er det 'alle' får anbefalt om de skal ha en snill familiehund som ikke trenger all verden. Labrador er en brukshund, ingen lat sofahund.

Kanskje det, men jeg erfarer at mange labrador hannhunder er veldig stresset hvorsomhelst og nårsomhelst, og kanskje det er det problemet Gry sikter til? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har møtt et par hyperaktive overstressede labbe-hanner, men en brun og en svart, der den brune er verst. Han er så gira at når han fikk være ute og leke med ei labbetispe, så klarte han ikke å gå inn igjen, bakparten svikta. Han må rett og slett begrenses. Også står han og er HELT stresset HELE tiden, uansett hva som skjer, om han skal ut, inn, få mat, få vann, bare være der han er, i det hele tatt. Åndedrett høyt oppe i skyene KONSTANT. Han peser og peser og peser og peser og peser, han KLARER ikke å slappe av. Uansett hva man gjør. Ikke en gang når han hadde slitt seg ut så grundig at han ikke klarte å gå, men slepte bakparten etter seg.. Også er han så glad! Hele tiden! Men får ham ikke ut av den stressmodusen.

Den svarte er bare sånn delvis stressa, bjeffer konstant og peser mye, men ikke fullt så ille som han brune..

Vi har også ei brun ung tispe som er relativt gæærn, noe ala den brune hannen, men ikke fullt så ille. Bare ekstremt glad og gira iblant.

Edit: det er derfor jeg ikke vil ha labbe, pga risikoen for å få en sånn en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gult er ressesivt og sort er dominant. Brunt mener jeg å huske ikke oppstår på jaktlinjer av en eller annen grunn som charlotte med jaktlabbe har mer peil på enn meg. Sort er antakeligvis vanligst på utstillingslinjer.

Og tja, jeg synes hannlabradorer er mer HORMONELLE enn tisper.

MEN - man må tenke: sort er vanligst. Og hvis man tenker hva som er vanligst, og setter det i sammenheng med at høyere frekvens gir større sannsynlighet for atferdsproblemer eller eiere som ikke har kunnskaper nok til å gi hunden det den trenger, så er det logisk at det er mange sorte hannhunder med atferdsproblemer inne.

Labradorer generelt, både hanner og tisper, trenger mest sannsynligvis rotrening når de vokser opp. Takk gud fant vi ut av det og har fått roligeLuna i hus nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener bestemt jeg har sett brun jaktlabbe på pensjonatet her? Eller så må det ha vært en utstillingslabbe med VELDIG jaktpreg!(den så nesten mer ut som flat enn som labbe i mine øyne, men var labbe, og brun!)

Edit: og ja. tror å trene inn 'av-knapp' er UTROLIG viktig på labbe. ser det så godt på de her på pensjonatet, de er 'på' hele tiden, og eiere aner ikke hva de skal gjøre. Selvfølgelig, noen fine også, men mesteparten er helgira, helstressa, like 'gira'/stressa uansett aktivitetsnivå i løpet av en dag(bikkjer BLIR slitne av å være ute og leke med andre bikkjer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet en sånn på pensjonatet, men han var gul. Da de leverte han, spurte jeg om alder. Ni, sa de. Ni måneder antok jeg, men det var nok ni år gitt.. Han var visst alltid sånn, og virket ikke "stresset" på den måten, mer hyperaktiv og overenergisk - vanskelig å forklare forskjellen. Den siste gangen jeg passet han, var han også blitt veldig usikker, noe jeg ikke kan huske at han var første gangen...

Edit: han gikk kjempefint med andre hunder første gangen jeg passet han. Siste gangen var han som sagt skeptisk, og virket ikke helt seg selv. Hadde våteksem også, og han reagerte på antibiotikaen han fikk mot det, mulig det har en sammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: og ja. tror å trene inn 'av-knapp' er UTROLIG viktig på labbe. ser det så godt på de her på pensjonatet, de er 'på' hele tiden, og eiere aner ikke hva de skal gjøre. Selvfølgelig, noen fine også, men mesteparten er helgira, helstressa, like 'gira'/stressa uansett aktivitetsnivå i løpet av en dag(bikkjer BLIR slitne av å være ute og leke med andre bikkjer).

Det har nok veldig mye med hvilke linjer du kommer borti. Opplever at bruks og jaktlabradorer har bra av og på knapp for det meste. Labradorene jeg jobber med på førerhundskolen har helt super av og på knapp, det er jo nødvendig ettersom de skal brukes som førerhunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå omgås jeg i svært liten grad rasen. Men traff et stk svært stresset eksemplar på ei trening i hundeklubben for ett års tid siden. Var veldig mange hunder på trening den dagen, men la spesielt merke til denne ekvipasjen.

Hunden var vel ikke direkte aggressiv, men den gjorde kraftige utfall mot andre hunder og skummet stod ut av kjeften på den. Klarte ikke roe seg ned i løpet av den timen treningen holdt på (vår erfaring er at de fleste andre hunder tilvennes ganske fort). Snakket med den frustrerte eier som fortalte at de hadde store problemer med å gå tur med hunden, som overreagerte når den møtte andre hunder. Stor, tung hanne som var vanskelig å holde igjen. Derav oppmøte i hundeklubben for å se om de fikk litt skikk på hunden. Har ikke sett dem siden dessverre, så vet ikke hvordan det har gått med de.

Hunden var rundt 1,5 år gammel. Sort. Eierne hadde hatt flere av samme rase tidligere (husker ikke om det var av samme kjønn), men aldri opplevd maken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar (sort labbishanne på 1,5 år) har egentlig en relativt dårlig "av"-knapp. Han har en tendens til å stresse i forskjellige situasjoner. Dels fordi han er litt uoppdragen :)

Jeg kjenner et par labbishanner til, som er litt "oppe i skyene" også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine labbiser har vært/er svært aktive, særlig som unghunder. Spesielt stresset har de aldri vært, men jeg behandler dem ikke som vandrende sofaputer. Mosjon, aktivitet, trening i passe doser-labradoren trenger et aktivt liv!

Jeg tror kanskje at mangel på hode- og nesearbeid fører til stress, hos en rase som formelig trygler om å bli aktivisert. Altfor få retrievere får sjansen til å bruke hode og kropp ordentlig. At labbehanner ofte har høy kjønnsdrift, gjør jo ikke saken bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener bestemt jeg har sett brun jaktlabbe på pensjonatet her? Eller så må det ha vært en utstillingslabbe med VELDIG jaktpreg!(den så nesten mer ut som flat enn som labbe i mine øyne, men var labbe, og brun!)

*klippe*

Brun flat da kanskje? Litt OT, men har trent sammen med en slik en :) Og jaktlinjer på labrador er som regel mye mindre og slankere enn "utstillings-varianten/sofa-varianten". Har bilder av den brune flat'n og en gul labrador som jeg evt kan linke til :)

Så Temaet: har ingen spesielle erfaringer da jeg ikke har hatt rasen selv, men antar vel at i.o.m. at det er flere sorte så vil vel overvekten av sorte veldig aktive hanner overskygge gule og brune.

De "labbisene" jeg har møtt på trening har iallefall hatt av/på knapp som har fungert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så Temaet: har ingen spesielle erfaringer da jeg ikke har hatt rasen selv, men antar vel at i.o.m. at det er flere sorte så vil vel overvekten av sorte veldig aktive hanner overskygge gule og brune.

De "labbisene" jeg har møtt på trening har iallefall hatt av/på knapp som har fungert.

Nettopp, som jeg skrev:

Og tja, jeg synes hannlabradorer er mer HORMONELLE enn tisper.

MEN - man må tenke: sort er vanligst. Og hvis man tenker hva som er vanligst, og setter det i sammenheng med at høyere frekvens gir større sannsynlighet for atferdsproblemer eller eiere som ikke har kunnskaper nok til å gi hunden det den trenger, så er det logisk at det er mange sorte hannhunder med atferdsproblemer inne.

Mange har jo en visjon om at Labradoren er snill og god og verdens beste familiehund. Og det kan for så vidt stemme, hvis man bare gir den det den trenger i oppveksten, av både oppdragelse og div. stimuli. Ikke noe underdrivelse det de skriver i retrieverhåndboka om at mange "går på en smell" når labradoren er unghund og sitter med umettelig energi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag upplever nog att det finns problem med för hög aktivitetsnivå hos labradorhanar (har nästan bara haft med svarta att göra, så det är svårt att säga något om färgvariationer). Jag tror inte att det handlar om att de är så arbetsglada eller mer krävande arbetshundar än vad folk tror. Den här "aktivitetsnivån" handlar, i de fall jag tänker på, om impulsivitet, dålig självkontroll, hysteriskt hälsande på hundar/folk, översexualitet, bitande i förarens kläder etc. Jag upplver inte att hundarna jag har sett blir för dåligt aktiverade. De här beteendena ser jag inte alls i samma grad hos "riktiga" arbetshundar (jaktlabbar, border collies, bruksschäfer etc.) osvsett aktiveringsgrad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag upplever nog att det finns problem med för hög aktivitetsnivå hos labradorhanar (har nästan bara haft med svarta att göra, så det är svårt att säga något om färgvariationer). Jag tror inte att det handlar om att de är så arbetsglada eller mer krävande arbetshundar än vad folk tror. Den här "aktivitetsnivån" handlar, i de fall jag tänker på, om impulsivitet, dålig självkontroll, hysteriskt hälsande på hundar/folk, översexualitet, bitande i förarens kläder etc. Jag upplver inte att hundarna jag har sett blir för dåligt aktiverade. De här beteendena ser jag inte alls i samma grad hos "riktiga" arbetshundar (jaktlabbar, border collies, bruksschäfer etc.) osvsett aktiveringsgrad.

og stress!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg enda ikke møtt en stressa Labrador på den måten (!), men det kan vel ha noe med en viss kennel i Norge som driver avl i hytt og pine og har valpekull ca. hele året. Dette kan føre til enkelte av de beskrivelsene som er her. Men "hysterisk helsande" er jo bare sånn labradoren er, bitende i folks klær kommer av at de blir så glade at de ikke klarer å kontrollere seg, og at de ikke har lært seg å kontrollere seg over det heller. Akkurat som man må sosialisere andre hunderaser, må man "sosialisere" labradoren med å skru ned den fantastiske gleden som ligger i dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være at det bare er jeg som reagerer på det her. Men jeg synes en person som sitter med utdannelse og faglig tyngde, samt drive komersielt skal være veldig forsiktig med å lage tråder som det her.

Påstander som det her henger jo bare i løse lufta. For alt jeg vet kan det godt være at svarte labber har mest 'problemer', men skal man virkelig finne ut av det får man gjøre det på en skikkelig måte, så man vet det ikke er andre faktorer som er det avgjørende for hvorfor disse hundene er som de er.

Ved å lage sånne tråder risikerer man at det enkelte sitter igjen med er at Gry Lødberg har sagt at svarte labradorer har mere problemer enn andre.

Noen ganger er man i en posisjon hvor man skal være forsiktig med å komme med løse utsagn, og det er tilfellet her synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være at det bare er jeg som reagerer på det her. Men jeg synes en person som sitter med utdannelse og faglig tyngde, samt drive komersielt skal være veldig forsiktig med å lage tråder som det her.

Påstander som det her henger jo bare i løse lufta. For alt jeg vet kan det godt være at svarte labber har mest 'problemer', men skal man virkelig finne ut av det får man gjøre det på en skikkelig måte, så man vet det ikke er andre faktorer som er det avgjørende for hvorfor disse hundene er som de er.

Ved å lage sånne tråder risikerer man at det enkelte sitter igjen med er at Gry Lødberg har sagt at svarte labradorer har mere problemer enn andre.

Noen ganger er man i en posisjon hvor man skal være forsiktig med å komme med løse utsagn, og det er tilfellet her synes jeg.

Hun PÅSTÅR jo ingenting, hun forteller om en observasjon hun har sett i det siste og spør om andre har lagt merke til det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan godt si det er en observasjon, men synes uansett man skal være forsiktig med å legge ut slike OBSERVASJONER. En av fellesfaktorene ved disse hundene har vært at de er svarte, som virker som det legges mest vekt på, samt labrador og hannhund.

Finnes det flere fellesfaktorer? Hvilke?

Skal man diskutere årsaken til en observasjon bør det gjøres på en grundig måte, slik at man sjekker at det ikke er tilfeldigheter som blir den utslagsgivende fellesnevner.

Tror ikke du helt skjønte poenget mitt. Men noen personer sitter i posisjoner som gjør at de må være litt ekstra forsiktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg helt enig i, og det er derfor jeg gjentar 3 ganger (inkludert quote) det om sammenheng med sannsynligheten for å treffe på..... Uniform sannsynlighet heter det, og sannsynligheten for å møte på noe er lik antall spesielle utfall (i dette tilfelle "stressede" svarte labradorhanner) delt på antall totale mulige utfall. Den er i dette tilfellet i mot hundene som det snakkes om i dette tilfellet.

Synes også at man bør komme med en ordentlig statistisk avhandling, alder, bakgrunn, atferdsanalyse etc. Nå sa hun selvfølgelig ikke at "sånn er det" - men mange er svært påvirkelige her i denne verdenen, og slik blir det ringvirkninger av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville du ikke ha skilt mellom høyt aktivitetsnivå og høyt stressnivå? For meg er ikke høyt aktivitetsnivå et atferdsproblem, men for høyt stressnivå kan være det. Jeg har møtt en del labrador hannhunder med høyt stressnivå og som ikke klarer å koble seg selv av og på. Kanskje det henger sammen med veldig sterke kjønnsdrifter?

Jeg trente en labradorhanne en gang, bare unghunden, og han slet med dette. Har også hørt om flere, men om de er gule, brune eller svarte vet jeg ikke. Men den jeg trente var svart...

Hei

I dette innlegget har jeg valgt bare å beskrive atferden, ikke å si noe om diagnosen.

Stress er ingen diagnose, stress er noe som alltid er der i en eller annen grad. Er en hund engstelig så er den stresset, er en hund glad så er den stresset, er en hund redd så er den stresset. Men det sier ingen ting om årsaken. Jeg synes det er mye greie å beskrive det man ser :-)

Adferdsproblem er jo hva eier definerer som et problem. Et høyt aktivitetsnivå som problem på labrador syns jeg ikke er det minste rart. Labrador er det 'alle' får anbefalt om de skal ha en snill familiehund som ikke trenger all verden. Labrador er en brukshund, ingen lat sofahund.

jeg har ikke sagt noe om eierne til disse hundene, men de har iallefall ikke skyld i disse tilfellene.

Jag upplever nog att det finns problem med för hög aktivitetsnivå hos labradorhanar (har nästan bara haft med svarta att göra, så det är svårt att säga något om färgvariationer). Jag tror inte att det handlar om att de är så arbetsglada eller mer krävande arbetshundar än vad folk tror. Den här "aktivitetsnivån" handlar, i de fall jag tänker på, om impulsivitet, dålig självkontroll, hysteriskt hälsande på hundar/folk, översexualitet, bitande i förarens kläder etc. Jag upplver inte att hundarna jag har sett blir för dåligt aktiverade. De här beteendena ser jag inte alls i samma grad hos "riktiga" arbetshundar (jaktlabbar, border collies, bruksschäfer etc.) osvsett aktiveringsgrad.

Helt enig Fanny

Disse hundene er ikke underaktivisert på noe vis. De er psyke.

Gry

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...