Gå til innhold
Hundesonen.no

Svarte labrador hannhunder


Gry

Recommended Posts

Skrevet

Hei på dere

Jeg har i det siste året hatt veldig mange svarte labrador hannhunder på atferdskonsultasjon og de har et atferdsproblem felles alle sammen. Et meget høyt aktivitetsnivå.

Ja, de har også andre atferdsproblemer i tillegg - men det var akkurat dette jeg lurte på om flere hadde sett.

Jeg har til sammenlikning ikke hatt noen gule eller brune på konsultasjon i samme periode.

Er det fler enn meg som har lagt merke til dette?

Skrevet

Ville du ikke ha skilt mellom høyt aktivitetsnivå og høyt stressnivå? For meg er ikke høyt aktivitetsnivå et atferdsproblem, men for høyt stressnivå kan være det. Jeg har møtt en del labrador hannhunder med høyt stressnivå og som ikke klarer å koble seg selv av og på. Kanskje det henger sammen med veldig sterke kjønnsdrifter?

Jeg trente en labradorhanne en gang, bare unghunden, og han slet med dette. Har også hørt om flere, men om de er gule, brune eller svarte vet jeg ikke. Men den jeg trente var svart...

Skrevet

Adferdsproblem er jo hva eier definerer som et problem. Et høyt aktivitetsnivå som problem på labrador syns jeg ikke er det minste rart. Labrador er det 'alle' får anbefalt om de skal ha en snill familiehund som ikke trenger all verden. Labrador er en brukshund, ingen lat sofahund.

Skrevet
Adferdsproblem er jo hva eier definerer som et problem. Et høyt aktivitetsnivå som problem på labrador syns jeg ikke er det minste rart. Labrador er det 'alle' får anbefalt om de skal ha en snill familiehund som ikke trenger all verden. Labrador er en brukshund, ingen lat sofahund.

Kanskje det, men jeg erfarer at mange labrador hannhunder er veldig stresset hvorsomhelst og nårsomhelst, og kanskje det er det problemet Gry sikter til? :)

Skrevet

jeg har møtt et par hyperaktive overstressede labbe-hanner, men en brun og en svart, der den brune er verst. Han er så gira at når han fikk være ute og leke med ei labbetispe, så klarte han ikke å gå inn igjen, bakparten svikta. Han må rett og slett begrenses. Også står han og er HELT stresset HELE tiden, uansett hva som skjer, om han skal ut, inn, få mat, få vann, bare være der han er, i det hele tatt. Åndedrett høyt oppe i skyene KONSTANT. Han peser og peser og peser og peser og peser, han KLARER ikke å slappe av. Uansett hva man gjør. Ikke en gang når han hadde slitt seg ut så grundig at han ikke klarte å gå, men slepte bakparten etter seg.. Også er han så glad! Hele tiden! Men får ham ikke ut av den stressmodusen.

Den svarte er bare sånn delvis stressa, bjeffer konstant og peser mye, men ikke fullt så ille som han brune..

Vi har også ei brun ung tispe som er relativt gæærn, noe ala den brune hannen, men ikke fullt så ille. Bare ekstremt glad og gira iblant.

Edit: det er derfor jeg ikke vil ha labbe, pga risikoen for å få en sånn en.

Skrevet

Hvordan er fordeligene av farger på linjene til labrador? Mener om noen farger har høyere frekvens enn andre i f.eks utstilligs vs. jaktl/ brukslinjer?

Skrevet

Gult er ressesivt og sort er dominant. Brunt mener jeg å huske ikke oppstår på jaktlinjer av en eller annen grunn som charlotte med jaktlabbe har mer peil på enn meg. Sort er antakeligvis vanligst på utstillingslinjer.

Og tja, jeg synes hannlabradorer er mer HORMONELLE enn tisper.

MEN - man må tenke: sort er vanligst. Og hvis man tenker hva som er vanligst, og setter det i sammenheng med at høyere frekvens gir større sannsynlighet for atferdsproblemer eller eiere som ikke har kunnskaper nok til å gi hunden det den trenger, så er det logisk at det er mange sorte hannhunder med atferdsproblemer inne.

Labradorer generelt, både hanner og tisper, trenger mest sannsynligvis rotrening når de vokser opp. Takk gud fant vi ut av det og har fått roligeLuna i hus nå :)

Skrevet

Mener bestemt jeg har sett brun jaktlabbe på pensjonatet her? Eller så må det ha vært en utstillingslabbe med VELDIG jaktpreg!(den så nesten mer ut som flat enn som labbe i mine øyne, men var labbe, og brun!)

Edit: og ja. tror å trene inn 'av-knapp' er UTROLIG viktig på labbe. ser det så godt på de her på pensjonatet, de er 'på' hele tiden, og eiere aner ikke hva de skal gjøre. Selvfølgelig, noen fine også, men mesteparten er helgira, helstressa, like 'gira'/stressa uansett aktivitetsnivå i løpet av en dag(bikkjer BLIR slitne av å være ute og leke med andre bikkjer).

Skrevet

Jeg har passet en sånn på pensjonatet, men han var gul. Da de leverte han, spurte jeg om alder. Ni, sa de. Ni måneder antok jeg, men det var nok ni år gitt.. Han var visst alltid sånn, og virket ikke "stresset" på den måten, mer hyperaktiv og overenergisk - vanskelig å forklare forskjellen. Den siste gangen jeg passet han, var han også blitt veldig usikker, noe jeg ikke kan huske at han var første gangen...

Edit: han gikk kjempefint med andre hunder første gangen jeg passet han. Siste gangen var han som sagt skeptisk, og virket ikke helt seg selv. Hadde våteksem også, og han reagerte på antibiotikaen han fikk mot det, mulig det har en sammenheng.

Skrevet
Edit: og ja. tror å trene inn 'av-knapp' er UTROLIG viktig på labbe. ser det så godt på de her på pensjonatet, de er 'på' hele tiden, og eiere aner ikke hva de skal gjøre. Selvfølgelig, noen fine også, men mesteparten er helgira, helstressa, like 'gira'/stressa uansett aktivitetsnivå i løpet av en dag(bikkjer BLIR slitne av å være ute og leke med andre bikkjer).

Det har nok veldig mye med hvilke linjer du kommer borti. Opplever at bruks og jaktlabradorer har bra av og på knapp for det meste. Labradorene jeg jobber med på førerhundskolen har helt super av og på knapp, det er jo nødvendig ettersom de skal brukes som førerhunder :)

Skrevet

Nå omgås jeg i svært liten grad rasen. Men traff et stk svært stresset eksemplar på ei trening i hundeklubben for ett års tid siden. Var veldig mange hunder på trening den dagen, men la spesielt merke til denne ekvipasjen.

Hunden var vel ikke direkte aggressiv, men den gjorde kraftige utfall mot andre hunder og skummet stod ut av kjeften på den. Klarte ikke roe seg ned i løpet av den timen treningen holdt på (vår erfaring er at de fleste andre hunder tilvennes ganske fort). Snakket med den frustrerte eier som fortalte at de hadde store problemer med å gå tur med hunden, som overreagerte når den møtte andre hunder. Stor, tung hanne som var vanskelig å holde igjen. Derav oppmøte i hundeklubben for å se om de fikk litt skikk på hunden. Har ikke sett dem siden dessverre, så vet ikke hvordan det har gått med de.

Hunden var rundt 1,5 år gammel. Sort. Eierne hadde hatt flere av samme rase tidligere (husker ikke om det var av samme kjønn), men aldri opplevd maken.

Skrevet

Oscar (sort labbishanne på 1,5 år) har egentlig en relativt dårlig "av"-knapp. Han har en tendens til å stresse i forskjellige situasjoner. Dels fordi han er litt uoppdragen :)

Jeg kjenner et par labbishanner til, som er litt "oppe i skyene" også...

Skrevet

Alle mine labbiser har vært/er svært aktive, særlig som unghunder. Spesielt stresset har de aldri vært, men jeg behandler dem ikke som vandrende sofaputer. Mosjon, aktivitet, trening i passe doser-labradoren trenger et aktivt liv!

Jeg tror kanskje at mangel på hode- og nesearbeid fører til stress, hos en rase som formelig trygler om å bli aktivisert. Altfor få retrievere får sjansen til å bruke hode og kropp ordentlig. At labbehanner ofte har høy kjønnsdrift, gjør jo ikke saken bedre!

Skrevet
Mener bestemt jeg har sett brun jaktlabbe på pensjonatet her? Eller så må det ha vært en utstillingslabbe med VELDIG jaktpreg!(den så nesten mer ut som flat enn som labbe i mine øyne, men var labbe, og brun!)

*klippe*

Brun flat da kanskje? Litt OT, men har trent sammen med en slik en :) Og jaktlinjer på labrador er som regel mye mindre og slankere enn "utstillings-varianten/sofa-varianten". Har bilder av den brune flat'n og en gul labrador som jeg evt kan linke til :)

Så Temaet: har ingen spesielle erfaringer da jeg ikke har hatt rasen selv, men antar vel at i.o.m. at det er flere sorte så vil vel overvekten av sorte veldig aktive hanner overskygge gule og brune.

De "labbisene" jeg har møtt på trening har iallefall hatt av/på knapp som har fungert.

Skrevet
Så Temaet: har ingen spesielle erfaringer da jeg ikke har hatt rasen selv, men antar vel at i.o.m. at det er flere sorte så vil vel overvekten av sorte veldig aktive hanner overskygge gule og brune.

De "labbisene" jeg har møtt på trening har iallefall hatt av/på knapp som har fungert.

Nettopp, som jeg skrev:

Og tja, jeg synes hannlabradorer er mer HORMONELLE enn tisper.

MEN - man må tenke: sort er vanligst. Og hvis man tenker hva som er vanligst, og setter det i sammenheng med at høyere frekvens gir større sannsynlighet for atferdsproblemer eller eiere som ikke har kunnskaper nok til å gi hunden det den trenger, så er det logisk at det er mange sorte hannhunder med atferdsproblemer inne.

Mange har jo en visjon om at Labradoren er snill og god og verdens beste familiehund. Og det kan for så vidt stemme, hvis man bare gir den det den trenger i oppveksten, av både oppdragelse og div. stimuli. Ikke noe underdrivelse det de skriver i retrieverhåndboka om at mange "går på en smell" når labradoren er unghund og sitter med umettelig energi.

Skrevet

Jag upplever nog att det finns problem med för hög aktivitetsnivå hos labradorhanar (har nästan bara haft med svarta att göra, så det är svårt att säga något om färgvariationer). Jag tror inte att det handlar om att de är så arbetsglada eller mer krävande arbetshundar än vad folk tror. Den här "aktivitetsnivån" handlar, i de fall jag tänker på, om impulsivitet, dålig självkontroll, hysteriskt hälsande på hundar/folk, översexualitet, bitande i förarens kläder etc. Jag upplver inte att hundarna jag har sett blir för dåligt aktiverade. De här beteendena ser jag inte alls i samma grad hos "riktiga" arbetshundar (jaktlabbar, border collies, bruksschäfer etc.) osvsett aktiveringsgrad.

Skrevet
Jag upplever nog att det finns problem med för hög aktivitetsnivå hos labradorhanar (har nästan bara haft med svarta att göra, så det är svårt att säga något om färgvariationer). Jag tror inte att det handlar om att de är så arbetsglada eller mer krävande arbetshundar än vad folk tror. Den här "aktivitetsnivån" handlar, i de fall jag tänker på, om impulsivitet, dålig självkontroll, hysteriskt hälsande på hundar/folk, översexualitet, bitande i förarens kläder etc. Jag upplver inte att hundarna jag har sett blir för dåligt aktiverade. De här beteendena ser jag inte alls i samma grad hos "riktiga" arbetshundar (jaktlabbar, border collies, bruksschäfer etc.) osvsett aktiveringsgrad.

og stress!

Skrevet

Nå har jeg enda ikke møtt en stressa Labrador på den måten (!), men det kan vel ha noe med en viss kennel i Norge som driver avl i hytt og pine og har valpekull ca. hele året. Dette kan føre til enkelte av de beskrivelsene som er her. Men "hysterisk helsande" er jo bare sånn labradoren er, bitende i folks klær kommer av at de blir så glade at de ikke klarer å kontrollere seg, og at de ikke har lært seg å kontrollere seg over det heller. Akkurat som man må sosialisere andre hunderaser, må man "sosialisere" labradoren med å skru ned den fantastiske gleden som ligger i dem.

Skrevet

Kan være at det bare er jeg som reagerer på det her. Men jeg synes en person som sitter med utdannelse og faglig tyngde, samt drive komersielt skal være veldig forsiktig med å lage tråder som det her.

Påstander som det her henger jo bare i løse lufta. For alt jeg vet kan det godt være at svarte labber har mest 'problemer', men skal man virkelig finne ut av det får man gjøre det på en skikkelig måte, så man vet det ikke er andre faktorer som er det avgjørende for hvorfor disse hundene er som de er.

Ved å lage sånne tråder risikerer man at det enkelte sitter igjen med er at Gry Lødberg har sagt at svarte labradorer har mere problemer enn andre.

Noen ganger er man i en posisjon hvor man skal være forsiktig med å komme med løse utsagn, og det er tilfellet her synes jeg.

Skrevet
Kan være at det bare er jeg som reagerer på det her. Men jeg synes en person som sitter med utdannelse og faglig tyngde, samt drive komersielt skal være veldig forsiktig med å lage tråder som det her.

Påstander som det her henger jo bare i løse lufta. For alt jeg vet kan det godt være at svarte labber har mest 'problemer', men skal man virkelig finne ut av det får man gjøre det på en skikkelig måte, så man vet det ikke er andre faktorer som er det avgjørende for hvorfor disse hundene er som de er.

Ved å lage sånne tråder risikerer man at det enkelte sitter igjen med er at Gry Lødberg har sagt at svarte labradorer har mere problemer enn andre.

Noen ganger er man i en posisjon hvor man skal være forsiktig med å komme med løse utsagn, og det er tilfellet her synes jeg.

Hun PÅSTÅR jo ingenting, hun forteller om en observasjon hun har sett i det siste og spør om andre har lagt merke til det samme.

Skrevet

Du kan godt si det er en observasjon, men synes uansett man skal være forsiktig med å legge ut slike OBSERVASJONER. En av fellesfaktorene ved disse hundene har vært at de er svarte, som virker som det legges mest vekt på, samt labrador og hannhund.

Finnes det flere fellesfaktorer? Hvilke?

Skal man diskutere årsaken til en observasjon bør det gjøres på en grundig måte, slik at man sjekker at det ikke er tilfeldigheter som blir den utslagsgivende fellesnevner.

Tror ikke du helt skjønte poenget mitt. Men noen personer sitter i posisjoner som gjør at de må være litt ekstra forsiktig.

Skrevet

Det er jeg helt enig i, og det er derfor jeg gjentar 3 ganger (inkludert quote) det om sammenheng med sannsynligheten for å treffe på..... Uniform sannsynlighet heter det, og sannsynligheten for å møte på noe er lik antall spesielle utfall (i dette tilfelle "stressede" svarte labradorhanner) delt på antall totale mulige utfall. Den er i dette tilfellet i mot hundene som det snakkes om i dette tilfellet.

Synes også at man bør komme med en ordentlig statistisk avhandling, alder, bakgrunn, atferdsanalyse etc. Nå sa hun selvfølgelig ikke at "sånn er det" - men mange er svært påvirkelige her i denne verdenen, og slik blir det ringvirkninger av.

Skrevet
Ville du ikke ha skilt mellom høyt aktivitetsnivå og høyt stressnivå? For meg er ikke høyt aktivitetsnivå et atferdsproblem, men for høyt stressnivå kan være det. Jeg har møtt en del labrador hannhunder med høyt stressnivå og som ikke klarer å koble seg selv av og på. Kanskje det henger sammen med veldig sterke kjønnsdrifter?

Jeg trente en labradorhanne en gang, bare unghunden, og han slet med dette. Har også hørt om flere, men om de er gule, brune eller svarte vet jeg ikke. Men den jeg trente var svart...

Hei

I dette innlegget har jeg valgt bare å beskrive atferden, ikke å si noe om diagnosen.

Stress er ingen diagnose, stress er noe som alltid er der i en eller annen grad. Er en hund engstelig så er den stresset, er en hund glad så er den stresset, er en hund redd så er den stresset. Men det sier ingen ting om årsaken. Jeg synes det er mye greie å beskrive det man ser :-)

Adferdsproblem er jo hva eier definerer som et problem. Et høyt aktivitetsnivå som problem på labrador syns jeg ikke er det minste rart. Labrador er det 'alle' får anbefalt om de skal ha en snill familiehund som ikke trenger all verden. Labrador er en brukshund, ingen lat sofahund.

jeg har ikke sagt noe om eierne til disse hundene, men de har iallefall ikke skyld i disse tilfellene.

Jag upplever nog att det finns problem med för hög aktivitetsnivå hos labradorhanar (har nästan bara haft med svarta att göra, så det är svårt att säga något om färgvariationer). Jag tror inte att det handlar om att de är så arbetsglada eller mer krävande arbetshundar än vad folk tror. Den här "aktivitetsnivån" handlar, i de fall jag tänker på, om impulsivitet, dålig självkontroll, hysteriskt hälsande på hundar/folk, översexualitet, bitande i förarens kläder etc. Jag upplver inte att hundarna jag har sett blir för dåligt aktiverade. De här beteendena ser jag inte alls i samma grad hos "riktiga" arbetshundar (jaktlabbar, border collies, bruksschäfer etc.) osvsett aktiveringsgrad.

Helt enig Fanny

Disse hundene er ikke underaktivisert på noe vis. De er psyke.

Gry

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...