Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Sju

Recommended Posts

Skrevet

Vanja, Skjønner godt at det var en tøff avgjørelse, og det står stor respekt av valget ditt!

Ønsker dere begge masse lykke til, og håper virkelig at du kommer til å fortsette å være på forumet, for det er veldig hyggelig å ha deg her!

Masse lykke til!

Endelig en fornuftig settning.. folk som ikke klarer å ta vare på sine dyr pga av sykdom skal å bør ikke ha dyr.... alt annet er bare egoistisk tankegang.

Du visste meget godt om dine vansker å skulle ALDRI gått til annskaffelse av hund.. brutalt sagt å skrevet men sånn er det bare.

Håper du ikke gjør samme tabben en gang til ... kjøp deg et kosedyr istedet til trøst

He he .. å det betydde hva ?

Er ingen vits i å pakke inn sine synspunkter i bomull å vise falsk sympati.. thats life .. å jeg personelig mener at hun aldri skulle kjøpt seg hund men heller et ksoedyr.

Og det der skjønner jeg ikke poenget med i det hele tatt. Helt unødvendig. Og lavmål, til de grader.

  • Svar 141
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Utrolig tøff avgjørelse, Vanja. Må si jeg har veldig stor respekt for deg som klarte å ta den avgjørelsen. Det er 100 ganger enklere å få en voksen hund. Jeg fikk en unghund, godt oppdratt fra før men på vei inn i trassalder, og også det var mye lettere enn en valp. Og jeg fikk heller ikke noe negativ tilbakemelding på hunden, fordi jeg bor alene og kan ordne opp selv. En voksen hund som er godt oppdratt, som du får til våren/sommeren, tror jeg kan bli veldig bra. De fleste hunder trenger et par-tre mnd på å bli kjent med deg og de rundt deg og vite hvordan det er hos deg, deretter går alt som smør. Jeg har selv vært relativt langt nede i vinter, og Roya har av og til ikke fått mer enn sine tre turer ut daglig, men det har gått bra, for hun klarer å slappe av en hel dag, tygge på margbeina sine og ellers bare sove/sløve. Med en valp er det noe helt annet, for den krever noe hele tiden.

Du får ha lykke til med letingen etter en voksen hund etterhvert. www.finn.no, www.zett.no, www.trofast.org(synes jeg virker som et veldig bra sted), fod-gården, osv er steder der du kan finne omplasseringshunder. :ahappy:

Skrevet
Endelig en fornuftig settning.. folk som ikke klarer å ta vare på sine dyr pga av sykdom skal å bør ikke ha dyr.... alt annet er bare egoistisk tankegang.

Du visste meget godt om dine vansker å skulle ALDRI gått til annskaffelse av hund.. brutalt sagt å skrevet men sånn er det bare.

Håper du ikke gjør samme tabben en gang til ... kjøp deg et kosedyr istedet til trøst

Skjønner ikke hvorfor du gidder.. Folk som bare skal spre dritt, skal OG bør ikke være på forum med andre som faktisk bryr seg. Alt annet er bare egoistisk og i ditt tilfelle nedverdigende....!

He he .. å det betydde hva ?

Er ingen vits i å pakke inn sine synspunkter i bomull å vise falsk sympati.. thats life .. å jeg personelig mener at hun aldri skulle kjøpt seg hund men heller et ksoedyr.

Jeg mener du skulle kjøpt deg en kosebamse i stedet for en PC! :ahappy:

Sju; flott avgjørelse, at du setter Heikki fremst.. Lykke til i jakten på ny hund, hold oss oppdatert!

Skrevet
Får si som vedkommende, det var MIN persolige mening, hvorfor pakke det inn i falsk sympati ?

Tror du ikke det er en viss mulighet for at det var mange ganger værre for Vanja å få den kommentaren nå som hun allerede er så langt nede og har tatt en så tøff beslutning ?

At det finnes ganske mange der ute som synes at folk med kroniske lidelser som kan gå utover hunden, ikke skal ha seg hund, er vel ikke veldig overraskende. Ja, det var krasst formulert, men det er allikevel et ærlig standpunkt som kan og bør debatteres. Å latterliggjøre at folk har skrivevansker er ikke det samme.

Jeg forstår det som du kjenner TS privat, og jeg skjønner at du da blir ekstra provosert. Jeg er helt for kranglete debatter hvor sarkasmene hagler, men kommentarer av akkurat den typen når folk åpenbart har et problem, bør stoppes i selvsensuren. Mener jeg.

Skrevet

Vil bare ønske deg lykke til videre.

Et forslag for å bygge et ”hundenettverk” rundt deg kan jo være å komme seg inn i en hundeklubb. Ser at du bor i lørenskog, da har du jo kanskje kort vei til Lørenskoghundeklubb? De holder vel både kurs og felles treninger. Ellers har man jo både Stovnerhundeklubb og Oslo & omegn i nærheten. Å komme seg inn i et godt hundemiljø med faste opplegg kan kanskje gjøre hverdagen med ny hund noe enklere?

Ellers vil jeg rose flere av menneskene her inne. Flott å se at så mange her stiller opp og tilbyr hjelp (gjelder ikke bare i dette tilfellet).

Skrevet
At det finnes ganske mange der ute som synes at folk med kroniske lidelser som kan gå utover hunden, ikke skal ha seg hund, er vel ikke veldig overraskende. Ja, det var krasst formulert, men det er allikevel et ærlig standpunkt som kan og bør debatteres. Å latterliggjøre at folk har skrivevansker er ikke det samme.

Uten å snakke om tilfellet i denne tråden i det hele tatt, så er jeg enig med deg - det bør kunne diskuteres. Selv har jeg to potensielle funksjonshemmende sykdommer (vel, ikke potensielle, for jeg er funksjonshemmet - dog ikke i den grad at jeg ikke kan ha hund.. Enda), men det er en forskjell på å diskutere sånt generelt, og å svare slik vedkommende gjør. For å være helt ærlig, så syns jeg den "kjøp deg tøyhund"-type argumentasjonen er tåpelig.

Skal man førstes debattere hvorvidt folk med ymse funksjonshemninger - det være seg fysiske eller psykiske - bør og kan ta seg av hund, så får man debattere DET, å be noen om å kjøpe seg hund i lekebutikken er ikke å debattere, det er å slenge dritt.. Og i akkurat dette tilfellet, så slenges det dritt til en som allerede har det vanskelig. Det er ikke spesielt konstruktivt heller, er det vel?

EDIT: Når det er sagt, så syns jeg ikke at det er en menneskerett å eie hund, nei. Kan man ikke ta seg av dyret tilfredsstillende - det være seg på egenhånd eller ved hjelp av et nettverk - så bør man ikke ha hund. Og igjen, jeg uttaler meg generelt, ikke om denne saken spesielt..

Skrevet

Fint at du har kommet frem til en beslutning.

Er sikkert vanskelig og trist men du kan jo få en ny sjans senere :ahappy:

Og du Bugsy:

Endelig en fornuftig settning.. folk som ikke klarer å ta vare på sine dyr pga av sykdom skal å bør ikke ha dyr.... alt annet er bare egoistisk tankegang.

Du visste meget godt om dine vansker å skulle ALDRI gått til annskaffelse av hund.. brutalt sagt å skrevet men sånn er det bare.

Håper du ikke gjør samme tabben en gang til ... kjøp deg et kosedyr istedet til trøst

Er bare patetisk.........

Skrevet

Bugsy: Det er nesten så jeg ikke gidder å kommentere det du sier engang, du kjenner meg ikke og jeg skal ærlig innrømme at på det humørnivået jeg befinner meg på nå gjorde kommentarene dine sinnsykt vondt. Du har ingen anelse om hvordan jeg har det, hvilke livserfaringer jeg har, du har faktisk ingen anelse om noe som helst som har med meg å gjøre, og selv om jeg er klar over at man må regne med å måtte tåle litt av hvert når man snakker med folk over nett, så ser jeg virkelig ikke poenget med å slå og sparke meg når jeg befinner meg så grundig langt nede fra før av.

(så fikk jeg veldig lyst til å kommentere noe Caligula sa, siden jeg likevel er i kranglehumør her: dersom det var stygt gjort av Charlott/Landy å kommentere Bugsys skrivefeil, hva er det som gjør det riktig av Bugsy å påstå at det eneste dyret jeg noen gang skulle hatt og kan ha er en teddybjørn? For 2ne har rett, det faller faktisk i kategorien drittslenging, og det trenger jeg faktisk ikke nå..!)

--

Så en generell post, bare...

Jeg er fullstendig klar over at i den tilstanden jeg er i nå vil det ikke være riktig av meg å bare skaffe meg en ny hund. Jeg er jo ikke helt dust i huet heller! På den annen side må jeg nesten få forsvare meg med at denne gangen var det verre enn noen gang og det kom helt uventet. Samtidig gjelder denne situasjonen jo også en veldig krevende valp jeg atpåtil har vært nødt til å ta meg av helt på egen hånd.

Nå som jeg har begynt på medisiner og er på "riktig side" av jula er jeg 100% sikker på at om jeg f.eks. uti april måned får meg en voksen hund jeg kan bruke hele sommeren og høsten på å bli kjent med, vil det hele gå mye bedre. Jeg har skrevet dette før, jeg syns ikke jeg trenger å gjenta meg selv...

Jeg vet veldig godt og har erfart selv at en hund hjelper enormt mye på den mentale fronten. Jeg skrev jo selv for ikke så veldig lenge siden (toppen et døgn eller to, vel?) at de alvorligste problemene starta da mamma flytta bort med sin voksne, trygge stabile hund som jeg kjente godt og som kjente meg godt..!

Så vil jeg bare si takk til alle som ønsker meg lykke til, og nei, jeg kommer ikke til å slutte å være her på doggis. Jeg trives veldig godt her og har fått venner her.

Skrevet
Skal man førstes debattere hvorvidt folk med ymse funksjonshemninger - det være seg fysiske eller psykiske - bør og kan ta seg av hund, så får man debattere DET, å be noen om å kjøpe seg hund i lekebutikken er ikke å debattere, det er å slenge dritt.. Og i akkurat dette tilfellet, så slenges det dritt til en som allerede har det vanskelig. Det er ikke spesielt konstruktivt heller, er det vel?

Nei, konstruktivt er det ikke, og ikke spesielt hyggelig. Men skreller vi av uhøflig retorikk er det argumenter til en debatt der. Det er mulig jeg har misforstått og at alle kjenner hverandre i denne tråden, og dermed har et mye helere bilde enn det jeg har av situasjonen. Men hvis det er flere enn meg som ikke kjenner TS, og som heller ikke kjenner nicket, så synes jeg det er litt drøyt at nærmere 90% ivrer for at TS straks skal se seg om etter voksen hund, ja nærmest heier det frem ved å legge inn linker etc. TS forteller selv at både hun og hennes far har det såpass vondt nå at det er vanskelig å ta vare på noe annet enn seg selv og at valpen til en viss grad blir forsømt. Jeg synes det er flott at hun da tar ansvar og leverer tilbake valp til oppdretter. Men når hun forteller at hun på kort tid har måttet omplassere to rotter og denne valpen, fordi hun er syk, da synes jeg det er på tide å tenke seg om før man straks begynner å se etter en ny hund. (Tror TS skrev om noen uker/måneder.)

Jeg mener overhodet ikke at folk med kroniske lidelser, det være seg psykiske eller fysiske er generelt uskikket til å ha hunder. Tvert imot, holdt jeg på å si, for eksempel uføretrygd er kanskje ikke en fest for de det gjelder, men for hundene er det jo en kjempebonus med en eier som ikke er borte 40 timer i uken. Men da er det endel ting som må være på plass. Og hvis ikke alle ting er på plass akkurat nå, hva med å vente litt? Legge det litt på is rett og slett? Vi er mange som har måttet utsette hundekjøp en stund på grunn av forskjellige omstendigheter. En kaotisk tid i livet, hvor man enda ikke har funnet den riktige behandlingen, og hvor ting er vanskelige også utenom depresjonen (hvis jeg ikke har misforstått), det er ikke helt den rette tiden for hund.

Jeg vil understreke til Sju at jeg skriver ut fra hva jeg vet generelt om eiere med kroniske lidelser, og litt mer spesifikt utifra det du skriver. Jeg kjenner ikke deg i det hele tatt. Det kan godt hende du om et par måneder blir en fantastisk hundeeier. Men jeg vil råde deg til å vente til livet ditt er mer stabilisert, og til du har funnet en behandling som gir deg mer kontroll over dårlige perioder. Det tror jeg ikke du kommer til å angre på hverken for din egen del eller hundens.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er helt enig med deg Caligula.

På en generell basis, så tror jeg at du Sju, uten at jeg kjenner deg, men det lille inntrykket jeg har fått av deg her inne, helt sikkert en dag blir en super hundeeier. Du viser stort ansvar ved å levere tilbake valpen, nå som ting er alt annet enn ideelt for deg og din familie og ha hund. Men jeg syns du skal tenke deg godt om før du får deg en ny hund, enten det er voksen eller valp. Du er fortsatt veldig ung, det er mange ting i livet ditt som kommer til å endre seg de neste årene. Da kan det være greit å "forske" litt på livet uten å være bundet av en hund. Allier deg heller med noen du kjenner som har hund, lån den, vær hundepasser, gå tur, besøk oppdrettere bare for å kline litt..

Jeg ønsker deg lykke til!

Bare så det er sagt, dette er råd jeg gir de aller fleste unge mennesker, uavhengig av mental sykdom eller ikke.

Skrevet

Ønsker dere å diskutere sykdom i forbindelse med hundehold kan det opprettes en ny tråd for det temaet. Innlegg i denne tråden som omhandler dette vil fra nå av bli slettet uten varsel.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Skrevet

Jeg synes du er skikkelig tøff! Kan ikke ha vært lett dette.

(Og ikke bry deg med folk som gulper opp bedritent tull her i tråden. Jeg klarer igrunnen ikke å overse det jeg heller. At folk har SÅ lite empati synes jeg er helt utrolig)

Lykke til videre!

Skrevet
Så vil jeg bare si takk til alle som ønsker meg lykke til, og nei, jeg kommer ikke til å slutte å være her på doggis. Jeg trives veldig godt her og har fått venner her.

Jeg må bare si at jeg bøyer meg i støvet! Du har gjort et utrolig tøft valg, noe du bør være stolt over :ahappy: Det er få som klarer å sette hunden først i en sånn situasjon, men det gjør du :hyper:

God å se at du forsatt kommer til å være på Doggis! Du bidrar med mye positivt her inne :lol:

Skrevet

Hei, jeg syntes det er bra at du ser når nok er nok. Det er det som er en ansvarlig hundeeier :flowers:

Jeg har opplevd det samme som deg en gang og da ble hunden sendt tilbake til oppdretter(betyr ikke at jeg ikke skal ha hund igen tvert i mot).

Jeg tror at når du finner den rette hunden (valpen) så kommer alt til å gå kjempe bra...

Det å ha hund kan hjelpe folk med depresjoner (når de får den riktige hunden)

NB. Ikke bry deg om det de idiotene uten medmenneskelighet skriver her inne.

Skrevet

Tråden stenges da videre diskusjoner ikke har noenting med situasjonen til trådstarter å gjøre.

Fire innlegg har også blitt slettet fra tråden.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...