Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du vokst opp med hund?


Pion

Har du vokst opp med hund før du skaffet din egen?  

139 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      93
    • Nei
      46


Recommended Posts

Jeg vokser liksom opp enda, men før jeg/vi fikk Gulla hadde vi en Boxer. Jeg var veeeldig liten når vi fikk henne, men det ble for krevende for mamma og pappa og ha en boxer og tre små barn, så noen vi kjenner ganske godt kjøpte henne :P Savner henne skikkeli, selv om jeg ikke kan huske så veldig mye fra da vi hadde henne.. Hun lever jo fortsatt og vi får hilse på henne av og til.

- Nå har "jeg" Gulla, og hun er på en måte min hund. Eller det siste året er det jeg som har gjort nesten alt med henne. Det er i vertfall jeg som går tur med henne, gir henne mat, bader henne, sover med henne, leker med henne, trener med henne osv. Og til våren/sommeren er planen at det skal komme en liten puddelfrøken hit, og navnet har jeg bestemt for lenge siden, Wilma! :):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Det har alltid vært hunder rundt meg. Da jag var liten, hadde foreldrene mine eng. setter og cocker. Senere ble det airdale-og kerry blue, som min mor hadde et lite oppdrett på. Den siste hunden hennes var en cairn, men da hadde jeg flyttet hjemmefra.

Da jeg dro til Oslo for å studere, skaffet jeg meg drømmerasen min, rottweiler. Denne rasen hadde jeg i mange år og drev aktivt med bruks og LP. Siden skiftet jeg over til labrador, og i de siste årene har jeg også hatt mops.

Kan overhode ikke tenke meg en tilværelse uten hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med Schæfere.

Mamma har alltid vært et hundemenneske, og hun fikk sin egen hund da hun var 14.

Min egen hund fikk jeg da jeg var 7 år. Han har jeg latt være en ordentilg sofagris. Men jeg har drevet litt med agility og lydighet med han :icon_confused: etter at jeg fikk han så har alle hundene vi har hatt ikke vært en stor suksess. Den ene drepte en sau, den andre hadde ledd skader å den tredje fikk grå stær.

etter at tommy døde, så har vi bare hatt Border Collie. Av denn grunn med at vi driver/drev med sau.

mamma er utdannet hunde instruktør. hun gikk på en skole i Oslo. Skolen har hatt reality show, "Hundeskolen" som har gått på tv 2. Som sikkert mange her har fulgt med på :)

Og jeg har gått alle kursene til mamma. Så jeg svarte ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja :P Vi hadde ikke hund hjemme når jeg var liten, men passet goldenen til tanten min i perioder. Ellers så gikk jeg tur med alt av hunder i nabolaget, det ble to dachser, en blanding, en golden, to type harehunder, en flatcoated retriever, en engelsk setter, en collie og en mellomschnauser :whistle: (med unntak av dachsene så gikk jeg selvfølgelig med dem hver for seg :P) I stallen jeg vanket på i mange år var det en grand danois og på den andre stallen bodde det en new foundlandshund. Så noen hunder hadde jeg da kontakt med omtrent daglig :P

Min første egne hund fikk jeg ikke før jeg flyttet hjemmefra og overtok springeren til ei venninne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vokst opp med hund på den måten at familien min(foreldre osv)hadde hund.

Ingen i min familie har greie på hund,bortsett fra min far som jeg ikke vokste opp med.

Var nok der mine gener kom ifra!Siden bestemor hadde Drevere,Støvere og Dunkere i alle år.

Var selv ansvarlig for å drasse på hunder,og fikk min første egne hund som ca 6-7 år.

Men pga ei sur gammal tante til borettslagleder så fikk vi bare ha han i en mnds tid tror jeg det var.

Veldig trist at han ble tatt bort fra meg mens jeg var på skolen!Lille Toby.

Mamma visste ikke at man måtte søke om hund,siden så mange hadde hund fra før...

Så fikk jeg andre hunden,en omplasseringshund noen år etter(ca 9 år)

Da var borettslaget forandret og åpne for hund,heldigvis.

Utenom dette passet jeg på alle mulige raser i alle størrelser og fikk overtalt de fleste eiere til å ha hundene på overnatting.Så jeg eide dem litt av og til.hehe!

Så det kan vel kalles og ha vokst opp med hunder på eget initiativ :-)

Det var utrolig anstrengende å få seg hund som ung med en mormor som ikke klarte å se annet enn bakterier med hunder,og en politisk engasjert og deltagende morfar som så alle farlighetene med det å ha hund.

Fra jeg var 4 år begynte jeg å mase om hund.

Og det ser unektelig ut som jeg har gitt det videre i mine gener til min sønn,som begynte som 3 år gammel å mase om å få hund.

En barndom uten hund hadde vært en svært trist barndom!Så jeg er glad jeg fiksa biffen selv,og at de snille naboene lot meg olle på med hundene deres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestefaren min hadde en svart labrador retriever tispe som jeg fikk et veldig spesielt forhold til da jeg var lita jente. Vi pleide å "låne" henne og passe henne. Jeg kunne til og med gå tur med henne uten kobbel, så snill var hun, enda jeg bare var 8-9 år gammel. I senere tid fikk storesøstra mi en blandingshund, vet faktisk ikke hva det var blanding av, men kunne kanskje sett ut som schäfer, collie og buhund! Han het Tobias, og jeg fikk et veldig spesielt forhold til han og.

Og nå venter jeg min egne første hund, som da blir en Golden Retriever. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det var lettere/vanligere (stryk det som ikke passer) å ha ulvemixer før i tiden,men jeg husker jeg traff ei dame som hadde en blanding av Dingo og Schæfer.Hunden var gammel,og jeg så klart og tydelig at den hunden ikke var særlig lovlig å ha i Stavanger området.Men for mange som ikke vet kan det se ut som en vanlig hund.

Jeg så med en gang va det var og ble helt fortryllet!

Så det har nok skjedd,og skjer nok fortsatt...så selv om man ikke har sett eller opplevd det så betyr det ikke at det ikke finnes...Det er sjeldnere vare i disse dager kanskje?

At en ulv kan ha lagt sin elsk på en riesen er ikke utenkelig..Selv om det er litt spesielt,og merkelig at ulven har valgt en riesen da.Så jeg tror hverken det er løgn,eller sant..fordi jeg ikke vet noe om det!

Men jeg kan velge å tro at det ikke er løgn fordi det er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det var lettere/vanligere (stryk det som ikke passer) å ha ulvemixer før i tiden,men jeg husker jeg traff ei dame som hadde en blanding av Dingo og Schæfer.Hunden var gammel,og jeg så klart og tydelig at den hunden ikke var særlig lovlig å ha i Stavanger området.Men for mange som ikke vet kan det se ut som en vanlig hund.

Jeg så med en gang va det var og ble helt fortryllet!

Så det har nok skjedd,og skjer nok fortsatt...så selv om man ikke har sett eller opplevd det så betyr det ikke at det ikke finnes...Det er sjeldnere vare i disse dager kanskje?

At en ulv kan ha lagt sin elsk på en riesen er ikke utenkelig..Selv om det er litt spesielt,og merkelig at ulven har valgt en riesen da.Så jeg tror hverken det er løgn,eller sant..fordi jeg ikke vet noe om det!

Men jeg kan velge å tro at det ikke er løgn fordi det er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden kom hit i 1978. Border Collie og det er det en dag i dag også. Vært mange BC`r opp igjennom åra. 2005 kom den første Aussien hit, pluss en Elghund. Året etter fikk jeg Rottweiler tispa mi jeg har venta på i maange år, endelig. Og i fjor så dukket det opp en Engelsk Setter også.

Så ja, jeg er født i 86 oppvokst med hunder og det kommer nok aldri til og ikke være en hund her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si jeg er vokst opp med hunder i den grad at vi har hatt en i familien men jeg har alltid elsket hunder og derfor har jeg omgått de mye med å leke/gå tur med slekt og venners hunder. Onkelen min har hatt hund siden jeg var liten og tanten min fikk når jeg var rundt 10.

Jeg begynte å gå mye tur med naboenes hunder i 11års alderen, da spesielt en som jeg gikk tur med opptil to ganger til dagen og hadde den med meg overalt på stranden, dyredag på skolen osv. Jeg elsket å trene den, og eierne var veldig takknemmelige for det.

Jeg fikk ikke min egen hund før jeg var 15, og det er jeg egentlig veldig glad for. Familien min er ikke noen hundefamilie sånn egentlig. De liker kosen og turene, men ikke oppdragelsen og treningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en far som fortsatt er overhysterisk når det gjelder hjva hunder kan drasse med seg inn av uhumskheter så voks jeg bare opp med frmmede hunder som jeg overfalt. Da jeg ble voksen så måtte jeg ha min egen og trives utrolig godt med at det er to hunder i huset til en hver tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel si det sånn ja. Mamma har hatt hund siden hun var 13, nå er hun 44 og har ikke vært mer enn 2 mnd uten hund, det sier jo litt. Pappa har hatt ett par hunder opp igjennom årene han også. :wub: Første egne hund fikk jeg til 11 års dagen (vi hadde planlagt det nøye og lenge, har bursdag i januar men fikk henne i slutten av april/begynnelsen av mai) men mamma hjelper MYE til. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...