Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du vokst opp med hund?


Pion

Har du vokst opp med hund før du skaffet din egen?  

139 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      93
    • Nei
      46


Recommended Posts

Jeg vokser liksom opp enda, men før jeg/vi fikk Gulla hadde vi en Boxer. Jeg var veeeldig liten når vi fikk henne, men det ble for krevende for mamma og pappa og ha en boxer og tre små barn, så noen vi kjenner ganske godt kjøpte henne :P Savner henne skikkeli, selv om jeg ikke kan huske så veldig mye fra da vi hadde henne.. Hun lever jo fortsatt og vi får hilse på henne av og til.

- Nå har "jeg" Gulla, og hun er på en måte min hund. Eller det siste året er det jeg som har gjort nesten alt med henne. Det er i vertfall jeg som går tur med henne, gir henne mat, bader henne, sover med henne, leker med henne, trener med henne osv. Og til våren/sommeren er planen at det skal komme en liten puddelfrøken hit, og navnet har jeg bestemt for lenge siden, Wilma! :):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Det har alltid vært hunder rundt meg. Da jag var liten, hadde foreldrene mine eng. setter og cocker. Senere ble det airdale-og kerry blue, som min mor hadde et lite oppdrett på. Den siste hunden hennes var en cairn, men da hadde jeg flyttet hjemmefra.

Da jeg dro til Oslo for å studere, skaffet jeg meg drømmerasen min, rottweiler. Denne rasen hadde jeg i mange år og drev aktivt med bruks og LP. Siden skiftet jeg over til labrador, og i de siste årene har jeg også hatt mops.

Kan overhode ikke tenke meg en tilværelse uten hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med Schæfere.

Mamma har alltid vært et hundemenneske, og hun fikk sin egen hund da hun var 14.

Min egen hund fikk jeg da jeg var 7 år. Han har jeg latt være en ordentilg sofagris. Men jeg har drevet litt med agility og lydighet med han :icon_confused: etter at jeg fikk han så har alle hundene vi har hatt ikke vært en stor suksess. Den ene drepte en sau, den andre hadde ledd skader å den tredje fikk grå stær.

etter at tommy døde, så har vi bare hatt Border Collie. Av denn grunn med at vi driver/drev med sau.

mamma er utdannet hunde instruktør. hun gikk på en skole i Oslo. Skolen har hatt reality show, "Hundeskolen" som har gått på tv 2. Som sikkert mange her har fulgt med på :)

Og jeg har gått alle kursene til mamma. Så jeg svarte ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja :P Vi hadde ikke hund hjemme når jeg var liten, men passet goldenen til tanten min i perioder. Ellers så gikk jeg tur med alt av hunder i nabolaget, det ble to dachser, en blanding, en golden, to type harehunder, en flatcoated retriever, en engelsk setter, en collie og en mellomschnauser :whistle: (med unntak av dachsene så gikk jeg selvfølgelig med dem hver for seg :P) I stallen jeg vanket på i mange år var det en grand danois og på den andre stallen bodde det en new foundlandshund. Så noen hunder hadde jeg da kontakt med omtrent daglig :P

Min første egne hund fikk jeg ikke før jeg flyttet hjemmefra og overtok springeren til ei venninne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vokst opp med hund på den måten at familien min(foreldre osv)hadde hund.

Ingen i min familie har greie på hund,bortsett fra min far som jeg ikke vokste opp med.

Var nok der mine gener kom ifra!Siden bestemor hadde Drevere,Støvere og Dunkere i alle år.

Var selv ansvarlig for å drasse på hunder,og fikk min første egne hund som ca 6-7 år.

Men pga ei sur gammal tante til borettslagleder så fikk vi bare ha han i en mnds tid tror jeg det var.

Veldig trist at han ble tatt bort fra meg mens jeg var på skolen!Lille Toby.

Mamma visste ikke at man måtte søke om hund,siden så mange hadde hund fra før...

Så fikk jeg andre hunden,en omplasseringshund noen år etter(ca 9 år)

Da var borettslaget forandret og åpne for hund,heldigvis.

Utenom dette passet jeg på alle mulige raser i alle størrelser og fikk overtalt de fleste eiere til å ha hundene på overnatting.Så jeg eide dem litt av og til.hehe!

Så det kan vel kalles og ha vokst opp med hunder på eget initiativ :-)

Det var utrolig anstrengende å få seg hund som ung med en mormor som ikke klarte å se annet enn bakterier med hunder,og en politisk engasjert og deltagende morfar som så alle farlighetene med det å ha hund.

Fra jeg var 4 år begynte jeg å mase om hund.

Og det ser unektelig ut som jeg har gitt det videre i mine gener til min sønn,som begynte som 3 år gammel å mase om å få hund.

En barndom uten hund hadde vært en svært trist barndom!Så jeg er glad jeg fiksa biffen selv,og at de snille naboene lot meg olle på med hundene deres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestefaren min hadde en svart labrador retriever tispe som jeg fikk et veldig spesielt forhold til da jeg var lita jente. Vi pleide å "låne" henne og passe henne. Jeg kunne til og med gå tur med henne uten kobbel, så snill var hun, enda jeg bare var 8-9 år gammel. I senere tid fikk storesøstra mi en blandingshund, vet faktisk ikke hva det var blanding av, men kunne kanskje sett ut som schäfer, collie og buhund! Han het Tobias, og jeg fikk et veldig spesielt forhold til han og.

Og nå venter jeg min egne første hund, som da blir en Golden Retriever. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det var lettere/vanligere (stryk det som ikke passer) å ha ulvemixer før i tiden,men jeg husker jeg traff ei dame som hadde en blanding av Dingo og Schæfer.Hunden var gammel,og jeg så klart og tydelig at den hunden ikke var særlig lovlig å ha i Stavanger området.Men for mange som ikke vet kan det se ut som en vanlig hund.

Jeg så med en gang va det var og ble helt fortryllet!

Så det har nok skjedd,og skjer nok fortsatt...så selv om man ikke har sett eller opplevd det så betyr det ikke at det ikke finnes...Det er sjeldnere vare i disse dager kanskje?

At en ulv kan ha lagt sin elsk på en riesen er ikke utenkelig..Selv om det er litt spesielt,og merkelig at ulven har valgt en riesen da.Så jeg tror hverken det er løgn,eller sant..fordi jeg ikke vet noe om det!

Men jeg kan velge å tro at det ikke er løgn fordi det er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det var lettere/vanligere (stryk det som ikke passer) å ha ulvemixer før i tiden,men jeg husker jeg traff ei dame som hadde en blanding av Dingo og Schæfer.Hunden var gammel,og jeg så klart og tydelig at den hunden ikke var særlig lovlig å ha i Stavanger området.Men for mange som ikke vet kan det se ut som en vanlig hund.

Jeg så med en gang va det var og ble helt fortryllet!

Så det har nok skjedd,og skjer nok fortsatt...så selv om man ikke har sett eller opplevd det så betyr det ikke at det ikke finnes...Det er sjeldnere vare i disse dager kanskje?

At en ulv kan ha lagt sin elsk på en riesen er ikke utenkelig..Selv om det er litt spesielt,og merkelig at ulven har valgt en riesen da.Så jeg tror hverken det er løgn,eller sant..fordi jeg ikke vet noe om det!

Men jeg kan velge å tro at det ikke er løgn fordi det er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden kom hit i 1978. Border Collie og det er det en dag i dag også. Vært mange BC`r opp igjennom åra. 2005 kom den første Aussien hit, pluss en Elghund. Året etter fikk jeg Rottweiler tispa mi jeg har venta på i maange år, endelig. Og i fjor så dukket det opp en Engelsk Setter også.

Så ja, jeg er født i 86 oppvokst med hunder og det kommer nok aldri til og ikke være en hund her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si jeg er vokst opp med hunder i den grad at vi har hatt en i familien men jeg har alltid elsket hunder og derfor har jeg omgått de mye med å leke/gå tur med slekt og venners hunder. Onkelen min har hatt hund siden jeg var liten og tanten min fikk når jeg var rundt 10.

Jeg begynte å gå mye tur med naboenes hunder i 11års alderen, da spesielt en som jeg gikk tur med opptil to ganger til dagen og hadde den med meg overalt på stranden, dyredag på skolen osv. Jeg elsket å trene den, og eierne var veldig takknemmelige for det.

Jeg fikk ikke min egen hund før jeg var 15, og det er jeg egentlig veldig glad for. Familien min er ikke noen hundefamilie sånn egentlig. De liker kosen og turene, men ikke oppdragelsen og treningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en far som fortsatt er overhysterisk når det gjelder hjva hunder kan drasse med seg inn av uhumskheter så voks jeg bare opp med frmmede hunder som jeg overfalt. Da jeg ble voksen så måtte jeg ha min egen og trives utrolig godt med at det er to hunder i huset til en hver tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel si det sånn ja. Mamma har hatt hund siden hun var 13, nå er hun 44 og har ikke vært mer enn 2 mnd uten hund, det sier jo litt. Pappa har hatt ett par hunder opp igjennom årene han også. :wub: Første egne hund fikk jeg til 11 års dagen (vi hadde planlagt det nøye og lenge, har bursdag i januar men fikk henne i slutten av april/begynnelsen av mai) men mamma hjelper MYE til. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...