Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du vokst opp med hund?


Pion

Har du vokst opp med hund før du skaffet din egen?  

139 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      93
    • Nei
      46


Recommended Posts

Skrevet

Jeg vokser liksom opp enda, men før jeg/vi fikk Gulla hadde vi en Boxer. Jeg var veeeldig liten når vi fikk henne, men det ble for krevende for mamma og pappa og ha en boxer og tre små barn, så noen vi kjenner ganske godt kjøpte henne :P Savner henne skikkeli, selv om jeg ikke kan huske så veldig mye fra da vi hadde henne.. Hun lever jo fortsatt og vi får hilse på henne av og til.

- Nå har "jeg" Gulla, og hun er på en måte min hund. Eller det siste året er det jeg som har gjort nesten alt med henne. Det er i vertfall jeg som går tur med henne, gir henne mat, bader henne, sover med henne, leker med henne, trener med henne osv. Og til våren/sommeren er planen at det skal komme en liten puddelfrøken hit, og navnet har jeg bestemt for lenge siden, Wilma! :):P

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Svarte nei.. Jeg begynte min hundeinteresse da jeg var 12 år, og slepte rundt på alle endres hunder på turer, treninger og utstillinger. Fikk min egen først da jeg var 15 år..

Skrevet

Det har alltid vært hunder rundt meg. Da jag var liten, hadde foreldrene mine eng. setter og cocker. Senere ble det airdale-og kerry blue, som min mor hadde et lite oppdrett på. Den siste hunden hennes var en cairn, men da hadde jeg flyttet hjemmefra.

Da jeg dro til Oslo for å studere, skaffet jeg meg drømmerasen min, rottweiler. Denne rasen hadde jeg i mange år og drev aktivt med bruks og LP. Siden skiftet jeg over til labrador, og i de siste årene har jeg også hatt mops.

Kan overhode ikke tenke meg en tilværelse uten hund!

Skrevet

Tja..Jeg er vel egentlig det ;)

Onkel var rottweiler oppdretter, så jeg var vel vokst opp med rottweilere og valper siden jeg ble født. Dessuten har jeg alltid hatt del-ansvar for naboens border collier.

Skrevet

Jeg vokste opp med Schæfere.

Mamma har alltid vært et hundemenneske, og hun fikk sin egen hund da hun var 14.

Min egen hund fikk jeg da jeg var 7 år. Han har jeg latt være en ordentilg sofagris. Men jeg har drevet litt med agility og lydighet med han :icon_confused: etter at jeg fikk han så har alle hundene vi har hatt ikke vært en stor suksess. Den ene drepte en sau, den andre hadde ledd skader å den tredje fikk grå stær.

etter at tommy døde, så har vi bare hatt Border Collie. Av denn grunn med at vi driver/drev med sau.

mamma er utdannet hunde instruktør. hun gikk på en skole i Oslo. Skolen har hatt reality show, "Hundeskolen" som har gått på tv 2. Som sikkert mange her har fulgt med på :)

Og jeg har gått alle kursene til mamma. Så jeg svarte ja :P

Skrevet

Ja, vokste opp med golden/irsk setter frøken som ble 13 år :whistle: Vi fikk henne når jeg var 2 år så det var hardt når hun måtte avlives. Har bilde av henne:

zita.JPG

Skrevet

Tja :P Vi hadde ikke hund hjemme når jeg var liten, men passet goldenen til tanten min i perioder. Ellers så gikk jeg tur med alt av hunder i nabolaget, det ble to dachser, en blanding, en golden, to type harehunder, en flatcoated retriever, en engelsk setter, en collie og en mellomschnauser :whistle: (med unntak av dachsene så gikk jeg selvfølgelig med dem hver for seg :P) I stallen jeg vanket på i mange år var det en grand danois og på den andre stallen bodde det en new foundlandshund. Så noen hunder hadde jeg da kontakt med omtrent daglig :P

Min første egne hund fikk jeg ikke før jeg flyttet hjemmefra og overtok springeren til ei venninne :P

Skrevet

Jeg har ikke vokst opp med hund på den måten at familien min(foreldre osv)hadde hund.

Ingen i min familie har greie på hund,bortsett fra min far som jeg ikke vokste opp med.

Var nok der mine gener kom ifra!Siden bestemor hadde Drevere,Støvere og Dunkere i alle år.

Var selv ansvarlig for å drasse på hunder,og fikk min første egne hund som ca 6-7 år.

Men pga ei sur gammal tante til borettslagleder så fikk vi bare ha han i en mnds tid tror jeg det var.

Veldig trist at han ble tatt bort fra meg mens jeg var på skolen!Lille Toby.

Mamma visste ikke at man måtte søke om hund,siden så mange hadde hund fra før...

Så fikk jeg andre hunden,en omplasseringshund noen år etter(ca 9 år)

Da var borettslaget forandret og åpne for hund,heldigvis.

Utenom dette passet jeg på alle mulige raser i alle størrelser og fikk overtalt de fleste eiere til å ha hundene på overnatting.Så jeg eide dem litt av og til.hehe!

Så det kan vel kalles og ha vokst opp med hunder på eget initiativ :-)

Det var utrolig anstrengende å få seg hund som ung med en mormor som ikke klarte å se annet enn bakterier med hunder,og en politisk engasjert og deltagende morfar som så alle farlighetene med det å ha hund.

Fra jeg var 4 år begynte jeg å mase om hund.

Og det ser unektelig ut som jeg har gitt det videre i mine gener til min sønn,som begynte som 3 år gammel å mase om å få hund.

En barndom uten hund hadde vært en svært trist barndom!Så jeg er glad jeg fiksa biffen selv,og at de snille naboene lot meg olle på med hundene deres!

Skrevet

Bestefaren min hadde en svart labrador retriever tispe som jeg fikk et veldig spesielt forhold til da jeg var lita jente. Vi pleide å "låne" henne og passe henne. Jeg kunne til og med gå tur med henne uten kobbel, så snill var hun, enda jeg bare var 8-9 år gammel. I senere tid fikk storesøstra mi en blandingshund, vet faktisk ikke hva det var blanding av, men kunne kanskje sett ut som schäfer, collie og buhund! Han het Tobias, og jeg fikk et veldig spesielt forhold til han og.

Og nå venter jeg min egne første hund, som da blir en Golden Retriever. :D

Skrevet
Synes også det var litt tvilsomt.. :D

Hvorfor skulle jeg gidde å juge om noe sånt no a?? :D :D

Veit det kan høres rart/sykt/merkverdig ut, men er faktisk sant

Skrevet

Tror det var lettere/vanligere (stryk det som ikke passer) å ha ulvemixer før i tiden,men jeg husker jeg traff ei dame som hadde en blanding av Dingo og Schæfer.Hunden var gammel,og jeg så klart og tydelig at den hunden ikke var særlig lovlig å ha i Stavanger området.Men for mange som ikke vet kan det se ut som en vanlig hund.

Jeg så med en gang va det var og ble helt fortryllet!

Så det har nok skjedd,og skjer nok fortsatt...så selv om man ikke har sett eller opplevd det så betyr det ikke at det ikke finnes...Det er sjeldnere vare i disse dager kanskje?

At en ulv kan ha lagt sin elsk på en riesen er ikke utenkelig..Selv om det er litt spesielt,og merkelig at ulven har valgt en riesen da.Så jeg tror hverken det er løgn,eller sant..fordi jeg ikke vet noe om det!

Men jeg kan velge å tro at det ikke er løgn fordi det er mulig.

Skrevet
Ja, hadde du et problem med det?

Nei?

Tror hun syns det var litt tvilsomt, det med ulven :wub:

Synes også det var litt tvilsomt.. :P

Nettopp :P

Skrevet
Tror det var lettere/vanligere (stryk det som ikke passer) å ha ulvemixer før i tiden,men jeg husker jeg traff ei dame som hadde en blanding av Dingo og Schæfer.Hunden var gammel,og jeg så klart og tydelig at den hunden ikke var særlig lovlig å ha i Stavanger området.Men for mange som ikke vet kan det se ut som en vanlig hund.

Jeg så med en gang va det var og ble helt fortryllet!

Så det har nok skjedd,og skjer nok fortsatt...så selv om man ikke har sett eller opplevd det så betyr det ikke at det ikke finnes...Det er sjeldnere vare i disse dager kanskje?

At en ulv kan ha lagt sin elsk på en riesen er ikke utenkelig..Selv om det er litt spesielt,og merkelig at ulven har valgt en riesen da.Så jeg tror hverken det er løgn,eller sant..fordi jeg ikke vet noe om det!

Men jeg kan velge å tro at det ikke er løgn fordi det er mulig.

Skrevet

Første hunden kom hit i 1978. Border Collie og det er det en dag i dag også. Vært mange BC`r opp igjennom åra. 2005 kom den første Aussien hit, pluss en Elghund. Året etter fikk jeg Rottweiler tispa mi jeg har venta på i maange år, endelig. Og i fjor så dukket det opp en Engelsk Setter også.

Så ja, jeg er født i 86 oppvokst med hunder og det kommer nok aldri til og ikke være en hund her..

Skrevet

Jeg kan ikke si jeg er vokst opp med hunder i den grad at vi har hatt en i familien men jeg har alltid elsket hunder og derfor har jeg omgått de mye med å leke/gå tur med slekt og venners hunder. Onkelen min har hatt hund siden jeg var liten og tanten min fikk når jeg var rundt 10.

Jeg begynte å gå mye tur med naboenes hunder i 11års alderen, da spesielt en som jeg gikk tur med opptil to ganger til dagen og hadde den med meg overalt på stranden, dyredag på skolen osv. Jeg elsket å trene den, og eierne var veldig takknemmelige for det.

Jeg fikk ikke min egen hund før jeg var 15, og det er jeg egentlig veldig glad for. Familien min er ikke noen hundefamilie sånn egentlig. De liker kosen og turene, men ikke oppdragelsen og treningen.

Skrevet

Med en far som fortsatt er overhysterisk når det gjelder hjva hunder kan drasse med seg inn av uhumskheter så voks jeg bare opp med frmmede hunder som jeg overfalt. Da jeg ble voksen så måtte jeg ha min egen og trives utrolig godt med at det er to hunder i huset til en hver tid.

Skrevet

Kan vel si det sånn ja. Mamma har hatt hund siden hun var 13, nå er hun 44 og har ikke vært mer enn 2 mnd uten hund, det sier jo litt. Pappa har hatt ett par hunder opp igjennom årene han også. :wub: Første egne hund fikk jeg til 11 års dagen (vi hadde planlagt det nøye og lenge, har bursdag i januar men fikk henne i slutten av april/begynnelsen av mai) men mamma hjelper MYE til. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis han spiser og drikker som normalt og alt ellers er normalt ville jeg sett det an en dag til, og så evt. tatt en telefon til dyrlegen i morra hvis det ikke endrer seg. Kanskje det bare er for kaldt? Det kan også være urinveisinfeksjon. Men generelt hvis du er usikker på helsespørsmål så er det ofte bedre å ta en telefon til dyrlegen heller enn å spørre på et forum.
    • Hei, første gang inne på hundeforum men trenger virkelig råd. Jeg har nylig fått en tibetansk spaniel valp på 9 mnd. han har vært så frisk og rask, spiser og drikker masse, har både bæsje og tissa og leker som bare det helt siden vi fikk han. Men onsdag morgen så tissa han ikke… nå har det gått et døgn og han har enda ikke tissa😰 hva kan være galt?? 
    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...