Gå til innhold
Hundesonen.no

Elg drepte hund


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Elgen er farlig, den burde avlives :) Men seriøst, hadde en hund drept en elg hadde den kunnet blitt avlivet, men ikke motsatt liksom..

Skrevet

Som hundeeieren nevner, så er det største problemet at elgen ikke viser tegn på å vike. Elg som ferdes nede i boligfelt er dumme, og de er ofte unge. Den type elg vil vi ikke ha. Vi vil derimot ha Skogens Konge, med stor S og stor K - sånn som denne! De som ikke er til plage for folk, men som holder seg langt oppe i skogene, som blir gamle, som er sterke og sunne og som bidrar godt til elg som art. Ikke disse idiotene av noen elg som ferdes blant folk, som er så ublaserte at de ikke leer et øre når noen kommer, og som faktisk også angriper..

Her jeg bor nå for tiden, ser jeg titt og stadig elg. I sommer holdt de på å oppgradere lysløypa som går her om vinteren, og ergo stod det en svær gravemaskin og holdt på noen hundre meter borti her. Pensjonatet ligger her, med alt det innebærer av lukter, lyder og bevegelse. Det er tursti om sommeren, to flotte badevann og det rir hester her. En dag i sommer kom jeg gående med tre-fire hunder, noen lagde litt lyd og koste seg mens de lekte. Jeg hadde nettopp passert en hest og rytter, en traktor hadde kjørt forbi, og to stk barnefamilier med barnevogn. Jeg hadd epå meg bjelle (for nettopp å skremme elgen), pluss at jeg gikk og snakket i telefonen. Jeg skulle til å gå forbi gravemaskinen, som holdt på å grave, og gikk i retning pensjonatet; jeg var 200 meter unna. Litt nedi en skråning ser jeg to stk unge elg stå og spise. Jeg stopper, får kontroll på hundene og passerer, 30-40 meter unna. Elgene kikker opp på meg og hundene, før de fortsetter å spise. Absolutt INGEN tegn på redsel! Og skogen myldret jo som sagt av folk og dyr og lyder og "trafikk"..! :) Jammen godt de ikke følte seg truet, men seriøst; hvor redde ville de blitt dersom jeg hadde kommet litt mer brått på de, og hadde hatt behov for å skremme de vekk? Jeg er dritredd. Og det hjelper slett ikke med slike oppslag som dette. Dette er marerittet mitt! :)

Skrevet

Uææh! Er det rart folk synes at elger er skumle :shocked:

I skogen der mamma og pappa bor er det en rar (og teit) elg som bruker å stå på en fast plass langs stien og stirre på folk. Den er så vant til folk at den ikke viker ett skritt når det kommer noen. Jeg blir livredd jeg, prøver å unngå akkurat den stien! Dumme elg :)

Skrevet

Det neste nå blir vel at elg forlanges avlivet... :) Der går mye elg i "min" skog også, jeg må innrømme at de ser fryktelig store ut på nært hold! Riktignok har vi aldri vært ute for noe dramatisk, men jeg er veldig redd for å komme mellom ei elgku og kalven hennes. Det kan fort bli farlig. Hundene er så vant til elgen at de bryr seg ikke særlig, men jeg forsøker p holde oss mest mulig unna.

Skrevet

Det skal sies at elgen som plager mennesker og oppholder seg med truende/ pågående adferd i områder der mennesker ferdes mye blir avlivet.

Jeg traff selv elg på tur for kort tid siden og ble forfulgt. Min erfaring er at så lenge man trekker seg rolig tilbake er elgen sjeldent ett problem. Man sier, takk og farvel jeg går andre veien og så er det ikke noe problem. Møtt flere hundre elg i mitt liv tror jeg, bare blitt angrepet en gang og det fikk jeg stoppet. Å utvise ro i nærheten av ville dyr gir dem ro og dermed er situasjonen mer kontrollert. Da jeg møtte elg sist måtte jeg gå tilbake mot elgen for å løsne bikkja som hadde satt seg fast i ett tre, elgen sto på 3 m men jeg var rolig og snakket beroligende (til oss alle tre`?) og situasjonen gikk helt fint. Rolig, rolig er mitt tips ved vildyrmøte;)

MEN man skal respektere alle ville dyr! Og det er kjekt med en hund som også vet at de kan være farlige.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...