Gå til innhold
Hundesonen.no

Elg drepte hund


Huldra

Recommended Posts

Som hundeeieren nevner, så er det største problemet at elgen ikke viser tegn på å vike. Elg som ferdes nede i boligfelt er dumme, og de er ofte unge. Den type elg vil vi ikke ha. Vi vil derimot ha Skogens Konge, med stor S og stor K - sånn som denne! De som ikke er til plage for folk, men som holder seg langt oppe i skogene, som blir gamle, som er sterke og sunne og som bidrar godt til elg som art. Ikke disse idiotene av noen elg som ferdes blant folk, som er så ublaserte at de ikke leer et øre når noen kommer, og som faktisk også angriper..

Her jeg bor nå for tiden, ser jeg titt og stadig elg. I sommer holdt de på å oppgradere lysløypa som går her om vinteren, og ergo stod det en svær gravemaskin og holdt på noen hundre meter borti her. Pensjonatet ligger her, med alt det innebærer av lukter, lyder og bevegelse. Det er tursti om sommeren, to flotte badevann og det rir hester her. En dag i sommer kom jeg gående med tre-fire hunder, noen lagde litt lyd og koste seg mens de lekte. Jeg hadde nettopp passert en hest og rytter, en traktor hadde kjørt forbi, og to stk barnefamilier med barnevogn. Jeg hadd epå meg bjelle (for nettopp å skremme elgen), pluss at jeg gikk og snakket i telefonen. Jeg skulle til å gå forbi gravemaskinen, som holdt på å grave, og gikk i retning pensjonatet; jeg var 200 meter unna. Litt nedi en skråning ser jeg to stk unge elg stå og spise. Jeg stopper, får kontroll på hundene og passerer, 30-40 meter unna. Elgene kikker opp på meg og hundene, før de fortsetter å spise. Absolutt INGEN tegn på redsel! Og skogen myldret jo som sagt av folk og dyr og lyder og "trafikk"..! :) Jammen godt de ikke følte seg truet, men seriøst; hvor redde ville de blitt dersom jeg hadde kommet litt mer brått på de, og hadde hatt behov for å skremme de vekk? Jeg er dritredd. Og det hjelper slett ikke med slike oppslag som dette. Dette er marerittet mitt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uææh! Er det rart folk synes at elger er skumle :shocked:

I skogen der mamma og pappa bor er det en rar (og teit) elg som bruker å stå på en fast plass langs stien og stirre på folk. Den er så vant til folk at den ikke viker ett skritt når det kommer noen. Jeg blir livredd jeg, prøver å unngå akkurat den stien! Dumme elg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det neste nå blir vel at elg forlanges avlivet... :) Der går mye elg i "min" skog også, jeg må innrømme at de ser fryktelig store ut på nært hold! Riktignok har vi aldri vært ute for noe dramatisk, men jeg er veldig redd for å komme mellom ei elgku og kalven hennes. Det kan fort bli farlig. Hundene er så vant til elgen at de bryr seg ikke særlig, men jeg forsøker p holde oss mest mulig unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal sies at elgen som plager mennesker og oppholder seg med truende/ pågående adferd i områder der mennesker ferdes mye blir avlivet.

Jeg traff selv elg på tur for kort tid siden og ble forfulgt. Min erfaring er at så lenge man trekker seg rolig tilbake er elgen sjeldent ett problem. Man sier, takk og farvel jeg går andre veien og så er det ikke noe problem. Møtt flere hundre elg i mitt liv tror jeg, bare blitt angrepet en gang og det fikk jeg stoppet. Å utvise ro i nærheten av ville dyr gir dem ro og dermed er situasjonen mer kontrollert. Da jeg møtte elg sist måtte jeg gå tilbake mot elgen for å løsne bikkja som hadde satt seg fast i ett tre, elgen sto på 3 m men jeg var rolig og snakket beroligende (til oss alle tre`?) og situasjonen gikk helt fint. Rolig, rolig er mitt tips ved vildyrmøte;)

MEN man skal respektere alle ville dyr! Og det er kjekt med en hund som også vet at de kan være farlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...