Gå til innhold
Hundesonen.no

Sofapute og arbeidsnarkoman som samboere?


mokken

Recommended Posts

En gang i fremtiden vil min kjære samboer ha sin hund også.

Han har forkjærlighet for en stor og rolig rase i motsetning til meg som gjerne vil ha en akiv hund å jobbe med.

Har noen erfaring med å ha 2 så forskjellige hunder under samme tak?

Hvordan blir det for den rolige hunden å omgåes med et adhd-tilfelle til stadighet?

Tanker og tips taes i mot med takk :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt sofapute sammen med turbo, og faktisk roet turboen seg litt inne da sofaputa kom i hus. Men i det tilfelle var sofaputa voksen da jeg fikk ham og turboen var enda unghund så det kan jo ha en del å si. Uansett fungerte det fint, men det ble passet godt på at turboen ikke fikk terrorisere sofaputa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en av hver. Det går helt fint. Det eneste er vel at jeg nesten glemmer sofaputa. Han er så rolig, lydig og lite krevende at jeg av og til tar meg i å gi han alt for lite oppmerksomhet og utfordringer.

Men nå er jeg alene om mine, når dere har hver deres, da blir jo oppmerksomheten litt jevnere fordelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha en skikkelig arbeidsnarkoman eller en skikkelig sofapute, men de er ganske forskjellige uansett, innendørs i alle fall. Tulla kan, hvis hun ikke har fått aktivisering en dag, bli et rabalder å ha i hus, og da er hun aktiv og oppfinnsom og krever oppmerksomhet og action. Aynï, som tåler stille dager litt bedre (merkelig nok siden hun knapt har hatt stille dager i hele sitt liv), som og er yngre og mindre, bryr seg døyten. Hun ligger der i sengen sin og ser på at Tulla styrer. Hun har kanskje skjønt at så lenge jeg ikke gjør noen tegn til at det skal skje ting, så skjer det heller ikke noe. Og hvis jeg først gir tegn til at nå skal vi ut, må jeg kanskje overbevise henne om at jeg mener alvor før hun gidder å komme, i alle fall hvis hun lå godt og varmt akkurat da.. :) Ute er de aktive begge to.

Poenget er at man kan ha en aktiv hund og en litt mer passiv hund innendørs, uten at den passive blir påvirket av den aktive (antar det er det som er "frykten" og ikke omvendt, haha?). Her kommer det nok veldig an på gener; for jeg har da virkelig ikke oppdratt Aynï så godt?? :) Hun tar i alle fall Tulla-styr med knusende ro..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sofapute (Emma) og en arbeidsnarkoman (My)

I begynnelsen var det hardt, men det var ikke fordi den ene er så langt fra kravstor som man får det mens den andre krever en del - det som var vanskelig her var størrelsesforskjellen. Men det gikk seg til, og plutselig går de kjempe flott overens og det er meget sjeldent jeg trenger å "ordne opp" i noe dem imellom. Før måtte jeg ofte gå inn å roe ned valpen (dvs den store hunden) for at ikke den lille og eldste skulle bli overkjørt psykisk eller fysisk.

Emma er ikke en "daff" hund selv om hun ikke er en krevende hund, hun er full av krumspill og hun elsker å ha det gøy. Hun elsker å trene også, bare man legger det sånn at hun får til; hvis ikke går hun sin vei og finner på noe annet. Hun er leken av seg også, så hun og My leker ofte om dagene. Når de leker går det som regel helt fint, og hvis den yngste er for hardhent sier Emma ifra og da gir den yngste seg. Emma er helt klart sjefen slik som ting er nå. Hun er jo eldst også.

Mine hunder er ikke så utrolig langt ifra hverandre i alder heller (Litt over et år imellom dem), så det kan nok sikkert ha noe med det gode forholdet dems å gjøre. Man ser at de finner selskap i hverandre, og når en av dem har vært borte fra den andre over litt lengre tid så blir de kjempe glade for å se hverandre igjen. Det er sånn at de hilser på hverandre før de hilser på mennesker... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GD er da virkelig ikke noe "soffapute", at de ikke er så lettlærte som andre hunder, kan være så som så, men at dette er hunder som ikke trenger å brukes er feil. Dette er helt fint hunder som kan jobbes meg, og brukes innen de fleste hunde-sporter. Samboer er av samme "slaget" men valget hans endre noe annerledes, han valgte da engelsk mastiff (noe som omtrent fikk meg til å dååne :D )

Nå sier ikke jeg at dere ikke bruker hundene deres, for det vet jeg ingenting om:)

Tro meg, det er mye fart i en GD, ganske så aktiv kan de være også..

Er ikke spessielt morro med overhyper hannhund på meteren som veier 80-90 kg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GD er da virkelig ikke noe "soffapute", at de ikke er så lettlærte som andre hunder, kan være så som så, men at dette er hunder som ikke trenger å brukes er feil. Dette er helt fint hunder som kan jobbes meg, og brukes innen de fleste hunde-sporter. Samboer er av samme "slaget" men valget hans endre noe annerledes, han valgte da engelsk mastiff (noe som omtrent fikk meg til å dååne :) )

Nå sier ikke jeg at dere ikke bruker hundene deres, for det vet jeg ingenting om:)

Tro meg, det er mye fart i en GD, ganske så aktiv kan de være også..

Er ikke spessielt morro med overhyper hannhund på meteren som veier 80-90 kg :)

Jeg sier heller ikke at de ikke KAN jobbes med, han ønsker seg en tur-/familehund, men det blir vel litt hverdagslydighet og kanskje blodspor.

Vi får se med tiden, hans hund - hans valg

Kontra gjeterhunden som som holder liv i heimen her så er vel aktivitesnivået noe litt annet på en gd.... :)

Mine 2 trener aktivt og konkurrer i ag, den ene trener litt lp og den andre litt spor så de får så de klarer seg av hodetrim.

Gd hanne i huset er ikke aktuelt, jeg streiket da jeg leste standarden :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flire* Kan ikke mannen velge seg en mastiff i stedenfor? De blir jo ikke såååå store *titte i taket*

Jeg ser det for meg iallefall...... lille ullball, sorte utsultete og en gigantisk ett eller annet - kanskje GD kanskje Mastiff. Og hvor i sofaen kan jeg sitte når den tiden kommer? *flire*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mastiff? :shocked:

Nei da tror jeg seriøst han bør hjernevaskes :)

Har enda tilgode å møte en mastiff som er grei med andre hunder....

Det blir nok ikke aktuelt før sorte utsultete har vandret, tvilsomt at hun uansett kommer til å overleve sjokket når den begynner å vokse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mastiff? :shocked:

Nei da tror jeg seriøst han bør hjernevaskes :)

Har enda tilgode å møte en mastiff som er grei med andre hunder....

Det blir nok ikke aktuelt før sorte utsultete har vandret, tvilsomt at hun uansett kommer til å overleve sjokket når den begynner å vokse :)

*knis* men en mastiff hadde jo vært artig!! Hm, jeg har aldri hatt noen uheldige møter med mastiff'er??? MEN, har jo bare møtt tre stk tror jeg... av forskjellig typer.. Soffen har møtt to av dem, flippa den siste... og begge to lever i beste velgående :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mastiff? :shocked:

Nei da tror jeg seriøst han bør hjernevaskes :ahappy:

Har enda tilgode å møte en mastiff som er grei med andre hunder....

Det blir nok ikke aktuelt før sorte utsultete har vandret, tvilsomt at hun uansett kommer til å overleve sjokket når den begynner å vokse :lol:

Har enda ikke møtt en engelsk mastiff som er stygg mot andre hunder :ahappy:

Var på mastiff-spesialen i fjor, og der gikk så og si alle hundene løse, alle sammen snill og grei, kun GD hannen vi hadde med som hadde mest lyst å "smake" på de andre hundene :lol:

Samboer ville først ha napolitans mastiff, men da satte jeg foten ned og sa at det dyret skal IKKE inn i dette huset! :ahappy:

Og da endte det tilslutt på engelsk mastiff, helt greie hunder, bare ikke helt min type... men så liker jeg brukshunder, som kan jobbe og fatter ting på max 5 min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har enda ikke møtt en engelsk mastiff som er stygg mot andre hunder :)

Var på mastiff-spesialen i fjor, og der gikk så og si alle hundene løse, alle sammen snill og grei, kun GD hannen vi hadde med som hadde mest lyst å "smake" på de andre hundene :)

Nei men det er din erfaring, min er en helt annen..

Om du har noe mer å tilføye så vær vennlig å hold deg til emne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...