Gå til innhold
Hundesonen.no

Sofapute og arbeidsnarkoman som samboere?


mokken

Recommended Posts

En gang i fremtiden vil min kjære samboer ha sin hund også.

Han har forkjærlighet for en stor og rolig rase i motsetning til meg som gjerne vil ha en akiv hund å jobbe med.

Har noen erfaring med å ha 2 så forskjellige hunder under samme tak?

Hvordan blir det for den rolige hunden å omgåes med et adhd-tilfelle til stadighet?

Tanker og tips taes i mot med takk :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt sofapute sammen med turbo, og faktisk roet turboen seg litt inne da sofaputa kom i hus. Men i det tilfelle var sofaputa voksen da jeg fikk ham og turboen var enda unghund så det kan jo ha en del å si. Uansett fungerte det fint, men det ble passet godt på at turboen ikke fikk terrorisere sofaputa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en av hver. Det går helt fint. Det eneste er vel at jeg nesten glemmer sofaputa. Han er så rolig, lydig og lite krevende at jeg av og til tar meg i å gi han alt for lite oppmerksomhet og utfordringer.

Men nå er jeg alene om mine, når dere har hver deres, da blir jo oppmerksomheten litt jevnere fordelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha en skikkelig arbeidsnarkoman eller en skikkelig sofapute, men de er ganske forskjellige uansett, innendørs i alle fall. Tulla kan, hvis hun ikke har fått aktivisering en dag, bli et rabalder å ha i hus, og da er hun aktiv og oppfinnsom og krever oppmerksomhet og action. Aynï, som tåler stille dager litt bedre (merkelig nok siden hun knapt har hatt stille dager i hele sitt liv), som og er yngre og mindre, bryr seg døyten. Hun ligger der i sengen sin og ser på at Tulla styrer. Hun har kanskje skjønt at så lenge jeg ikke gjør noen tegn til at det skal skje ting, så skjer det heller ikke noe. Og hvis jeg først gir tegn til at nå skal vi ut, må jeg kanskje overbevise henne om at jeg mener alvor før hun gidder å komme, i alle fall hvis hun lå godt og varmt akkurat da.. :) Ute er de aktive begge to.

Poenget er at man kan ha en aktiv hund og en litt mer passiv hund innendørs, uten at den passive blir påvirket av den aktive (antar det er det som er "frykten" og ikke omvendt, haha?). Her kommer det nok veldig an på gener; for jeg har da virkelig ikke oppdratt Aynï så godt?? :) Hun tar i alle fall Tulla-styr med knusende ro..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sofapute (Emma) og en arbeidsnarkoman (My)

I begynnelsen var det hardt, men det var ikke fordi den ene er så langt fra kravstor som man får det mens den andre krever en del - det som var vanskelig her var størrelsesforskjellen. Men det gikk seg til, og plutselig går de kjempe flott overens og det er meget sjeldent jeg trenger å "ordne opp" i noe dem imellom. Før måtte jeg ofte gå inn å roe ned valpen (dvs den store hunden) for at ikke den lille og eldste skulle bli overkjørt psykisk eller fysisk.

Emma er ikke en "daff" hund selv om hun ikke er en krevende hund, hun er full av krumspill og hun elsker å ha det gøy. Hun elsker å trene også, bare man legger det sånn at hun får til; hvis ikke går hun sin vei og finner på noe annet. Hun er leken av seg også, så hun og My leker ofte om dagene. Når de leker går det som regel helt fint, og hvis den yngste er for hardhent sier Emma ifra og da gir den yngste seg. Emma er helt klart sjefen slik som ting er nå. Hun er jo eldst også.

Mine hunder er ikke så utrolig langt ifra hverandre i alder heller (Litt over et år imellom dem), så det kan nok sikkert ha noe med det gode forholdet dems å gjøre. Man ser at de finner selskap i hverandre, og når en av dem har vært borte fra den andre over litt lengre tid så blir de kjempe glade for å se hverandre igjen. Det er sånn at de hilser på hverandre før de hilser på mennesker... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GD er da virkelig ikke noe "soffapute", at de ikke er så lettlærte som andre hunder, kan være så som så, men at dette er hunder som ikke trenger å brukes er feil. Dette er helt fint hunder som kan jobbes meg, og brukes innen de fleste hunde-sporter. Samboer er av samme "slaget" men valget hans endre noe annerledes, han valgte da engelsk mastiff (noe som omtrent fikk meg til å dååne :D )

Nå sier ikke jeg at dere ikke bruker hundene deres, for det vet jeg ingenting om:)

Tro meg, det er mye fart i en GD, ganske så aktiv kan de være også..

Er ikke spessielt morro med overhyper hannhund på meteren som veier 80-90 kg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GD er da virkelig ikke noe "soffapute", at de ikke er så lettlærte som andre hunder, kan være så som så, men at dette er hunder som ikke trenger å brukes er feil. Dette er helt fint hunder som kan jobbes meg, og brukes innen de fleste hunde-sporter. Samboer er av samme "slaget" men valget hans endre noe annerledes, han valgte da engelsk mastiff (noe som omtrent fikk meg til å dååne :) )

Nå sier ikke jeg at dere ikke bruker hundene deres, for det vet jeg ingenting om:)

Tro meg, det er mye fart i en GD, ganske så aktiv kan de være også..

Er ikke spessielt morro med overhyper hannhund på meteren som veier 80-90 kg :)

Jeg sier heller ikke at de ikke KAN jobbes med, han ønsker seg en tur-/familehund, men det blir vel litt hverdagslydighet og kanskje blodspor.

Vi får se med tiden, hans hund - hans valg

Kontra gjeterhunden som som holder liv i heimen her så er vel aktivitesnivået noe litt annet på en gd.... :)

Mine 2 trener aktivt og konkurrer i ag, den ene trener litt lp og den andre litt spor så de får så de klarer seg av hodetrim.

Gd hanne i huset er ikke aktuelt, jeg streiket da jeg leste standarden :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flire* Kan ikke mannen velge seg en mastiff i stedenfor? De blir jo ikke såååå store *titte i taket*

Jeg ser det for meg iallefall...... lille ullball, sorte utsultete og en gigantisk ett eller annet - kanskje GD kanskje Mastiff. Og hvor i sofaen kan jeg sitte når den tiden kommer? *flire*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mastiff? :shocked:

Nei da tror jeg seriøst han bør hjernevaskes :)

Har enda tilgode å møte en mastiff som er grei med andre hunder....

Det blir nok ikke aktuelt før sorte utsultete har vandret, tvilsomt at hun uansett kommer til å overleve sjokket når den begynner å vokse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mastiff? :shocked:

Nei da tror jeg seriøst han bør hjernevaskes :)

Har enda tilgode å møte en mastiff som er grei med andre hunder....

Det blir nok ikke aktuelt før sorte utsultete har vandret, tvilsomt at hun uansett kommer til å overleve sjokket når den begynner å vokse :)

*knis* men en mastiff hadde jo vært artig!! Hm, jeg har aldri hatt noen uheldige møter med mastiff'er??? MEN, har jo bare møtt tre stk tror jeg... av forskjellig typer.. Soffen har møtt to av dem, flippa den siste... og begge to lever i beste velgående :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mastiff? :shocked:

Nei da tror jeg seriøst han bør hjernevaskes :ahappy:

Har enda tilgode å møte en mastiff som er grei med andre hunder....

Det blir nok ikke aktuelt før sorte utsultete har vandret, tvilsomt at hun uansett kommer til å overleve sjokket når den begynner å vokse :lol:

Har enda ikke møtt en engelsk mastiff som er stygg mot andre hunder :ahappy:

Var på mastiff-spesialen i fjor, og der gikk så og si alle hundene løse, alle sammen snill og grei, kun GD hannen vi hadde med som hadde mest lyst å "smake" på de andre hundene :lol:

Samboer ville først ha napolitans mastiff, men da satte jeg foten ned og sa at det dyret skal IKKE inn i dette huset! :ahappy:

Og da endte det tilslutt på engelsk mastiff, helt greie hunder, bare ikke helt min type... men så liker jeg brukshunder, som kan jobbe og fatter ting på max 5 min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har enda ikke møtt en engelsk mastiff som er stygg mot andre hunder :)

Var på mastiff-spesialen i fjor, og der gikk så og si alle hundene løse, alle sammen snill og grei, kun GD hannen vi hadde med som hadde mest lyst å "smake" på de andre hundene :)

Nei men det er din erfaring, min er en helt annen..

Om du har noe mer å tilføye så vær vennlig å hold deg til emne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...