Gå til innhold
Hundesonen.no

Sofapute og arbeidsnarkoman som samboere?


mokken

Recommended Posts

Skrevet

En gang i fremtiden vil min kjære samboer ha sin hund også.

Han har forkjærlighet for en stor og rolig rase i motsetning til meg som gjerne vil ha en akiv hund å jobbe med.

Har noen erfaring med å ha 2 så forskjellige hunder under samme tak?

Hvordan blir det for den rolige hunden å omgåes med et adhd-tilfelle til stadighet?

Tanker og tips taes i mot med takk :rolleyes:

Skrevet

Har hatt sofapute sammen med turbo, og faktisk roet turboen seg litt inne da sofaputa kom i hus. Men i det tilfelle var sofaputa voksen da jeg fikk ham og turboen var enda unghund så det kan jo ha en del å si. Uansett fungerte det fint, men det ble passet godt på at turboen ikke fikk terrorisere sofaputa.

Skrevet

Jeg har en av hver. Det går helt fint. Det eneste er vel at jeg nesten glemmer sofaputa. Han er så rolig, lydig og lite krevende at jeg av og til tar meg i å gi han alt for lite oppmerksomhet og utfordringer.

Men nå er jeg alene om mine, når dere har hver deres, da blir jo oppmerksomheten litt jevnere fordelt.

Skrevet

Det var da godt å høre, har sett for meg litt skrekk-scenarioer :)

Og med den størrelsen hund han ønsker blir den vel vanskelig å overse.... :)

Skrevet

Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha en skikkelig arbeidsnarkoman eller en skikkelig sofapute, men de er ganske forskjellige uansett, innendørs i alle fall. Tulla kan, hvis hun ikke har fått aktivisering en dag, bli et rabalder å ha i hus, og da er hun aktiv og oppfinnsom og krever oppmerksomhet og action. Aynï, som tåler stille dager litt bedre (merkelig nok siden hun knapt har hatt stille dager i hele sitt liv), som og er yngre og mindre, bryr seg døyten. Hun ligger der i sengen sin og ser på at Tulla styrer. Hun har kanskje skjønt at så lenge jeg ikke gjør noen tegn til at det skal skje ting, så skjer det heller ikke noe. Og hvis jeg først gir tegn til at nå skal vi ut, må jeg kanskje overbevise henne om at jeg mener alvor før hun gidder å komme, i alle fall hvis hun lå godt og varmt akkurat da.. :) Ute er de aktive begge to.

Poenget er at man kan ha en aktiv hund og en litt mer passiv hund innendørs, uten at den passive blir påvirket av den aktive (antar det er det som er "frykten" og ikke omvendt, haha?). Her kommer det nok veldig an på gener; for jeg har da virkelig ikke oppdratt Aynï så godt?? :) Hun tar i alle fall Tulla-styr med knusende ro..

Skrevet

Jeg hadde newfoundlandshund når jeg fikk Cita og det gikk veldig bra. Faktisk gjorde det at nuffen ble enda litt mer livlig og holdt seg ung litt lenger. De er jo så tålmodige disse store bamsene også, og han holdt ut en masete unghund uten problemer. :)

Skrevet

Jeg har en sofapute (Emma) og en arbeidsnarkoman (My)

I begynnelsen var det hardt, men det var ikke fordi den ene er så langt fra kravstor som man får det mens den andre krever en del - det som var vanskelig her var størrelsesforskjellen. Men det gikk seg til, og plutselig går de kjempe flott overens og det er meget sjeldent jeg trenger å "ordne opp" i noe dem imellom. Før måtte jeg ofte gå inn å roe ned valpen (dvs den store hunden) for at ikke den lille og eldste skulle bli overkjørt psykisk eller fysisk.

Emma er ikke en "daff" hund selv om hun ikke er en krevende hund, hun er full av krumspill og hun elsker å ha det gøy. Hun elsker å trene også, bare man legger det sånn at hun får til; hvis ikke går hun sin vei og finner på noe annet. Hun er leken av seg også, så hun og My leker ofte om dagene. Når de leker går det som regel helt fint, og hvis den yngste er for hardhent sier Emma ifra og da gir den yngste seg. Emma er helt klart sjefen slik som ting er nå. Hun er jo eldst også.

Mine hunder er ikke så utrolig langt ifra hverandre i alder heller (Litt over et år imellom dem), så det kan nok sikkert ha noe med det gode forholdet dems å gjøre. Man ser at de finner selskap i hverandre, og når en av dem har vært borte fra den andre over litt lengre tid så blir de kjempe glade for å se hverandre igjen. Det er sånn at de hilser på hverandre før de hilser på mennesker... :)

Skrevet

Det er ikke noe problem i det hele tatt :) Den aktive danser rundt med sine ting mens sofaputa tar seg en lur. Hvertfall hos oss :D Ikke at jeg ser på GD som noen sofapute i forhold til IU, men...hehe..

Skrevet

GD er da virkelig ikke noe "soffapute", at de ikke er så lettlærte som andre hunder, kan være så som så, men at dette er hunder som ikke trenger å brukes er feil. Dette er helt fint hunder som kan jobbes meg, og brukes innen de fleste hunde-sporter. Samboer er av samme "slaget" men valget hans endre noe annerledes, han valgte da engelsk mastiff (noe som omtrent fikk meg til å dååne :D )

Nå sier ikke jeg at dere ikke bruker hundene deres, for det vet jeg ingenting om:)

Tro meg, det er mye fart i en GD, ganske så aktiv kan de være også..

Er ikke spessielt morro med overhyper hannhund på meteren som veier 80-90 kg :)

Skrevet
GD er da virkelig ikke noe "soffapute", at de ikke er så lettlærte som andre hunder, kan være så som så, men at dette er hunder som ikke trenger å brukes er feil. Dette er helt fint hunder som kan jobbes meg, og brukes innen de fleste hunde-sporter. Samboer er av samme "slaget" men valget hans endre noe annerledes, han valgte da engelsk mastiff (noe som omtrent fikk meg til å dååne :) )

Nå sier ikke jeg at dere ikke bruker hundene deres, for det vet jeg ingenting om:)

Tro meg, det er mye fart i en GD, ganske så aktiv kan de være også..

Er ikke spessielt morro med overhyper hannhund på meteren som veier 80-90 kg :)

Jeg sier heller ikke at de ikke KAN jobbes med, han ønsker seg en tur-/familehund, men det blir vel litt hverdagslydighet og kanskje blodspor.

Vi får se med tiden, hans hund - hans valg

Kontra gjeterhunden som som holder liv i heimen her så er vel aktivitesnivået noe litt annet på en gd.... :)

Mine 2 trener aktivt og konkurrer i ag, den ene trener litt lp og den andre litt spor så de får så de klarer seg av hodetrim.

Gd hanne i huset er ikke aktuelt, jeg streiket da jeg leste standarden :shocked:

Skrevet

*flire* Kan ikke mannen velge seg en mastiff i stedenfor? De blir jo ikke såååå store *titte i taket*

Jeg ser det for meg iallefall...... lille ullball, sorte utsultete og en gigantisk ett eller annet - kanskje GD kanskje Mastiff. Og hvor i sofaen kan jeg sitte når den tiden kommer? *flire*

Skrevet

Mastiff? :shocked:

Nei da tror jeg seriøst han bør hjernevaskes :)

Har enda tilgode å møte en mastiff som er grei med andre hunder....

Det blir nok ikke aktuelt før sorte utsultete har vandret, tvilsomt at hun uansett kommer til å overleve sjokket når den begynner å vokse :)

Skrevet
Mastiff? :shocked:

Nei da tror jeg seriøst han bør hjernevaskes :)

Har enda tilgode å møte en mastiff som er grei med andre hunder....

Det blir nok ikke aktuelt før sorte utsultete har vandret, tvilsomt at hun uansett kommer til å overleve sjokket når den begynner å vokse :)

*knis* men en mastiff hadde jo vært artig!! Hm, jeg har aldri hatt noen uheldige møter med mastiff'er??? MEN, har jo bare møtt tre stk tror jeg... av forskjellig typer.. Soffen har møtt to av dem, flippa den siste... og begge to lever i beste velgående :)

Skrevet
Mastiff? :shocked:

Nei da tror jeg seriøst han bør hjernevaskes :ahappy:

Har enda tilgode å møte en mastiff som er grei med andre hunder....

Det blir nok ikke aktuelt før sorte utsultete har vandret, tvilsomt at hun uansett kommer til å overleve sjokket når den begynner å vokse :lol:

Har enda ikke møtt en engelsk mastiff som er stygg mot andre hunder :ahappy:

Var på mastiff-spesialen i fjor, og der gikk så og si alle hundene løse, alle sammen snill og grei, kun GD hannen vi hadde med som hadde mest lyst å "smake" på de andre hundene :lol:

Samboer ville først ha napolitans mastiff, men da satte jeg foten ned og sa at det dyret skal IKKE inn i dette huset! :ahappy:

Og da endte det tilslutt på engelsk mastiff, helt greie hunder, bare ikke helt min type... men så liker jeg brukshunder, som kan jobbe og fatter ting på max 5 min :D

Skrevet
Har enda ikke møtt en engelsk mastiff som er stygg mot andre hunder :)

Var på mastiff-spesialen i fjor, og der gikk så og si alle hundene løse, alle sammen snill og grei, kun GD hannen vi hadde med som hadde mest lyst å "smake" på de andre hundene :)

Nei men det er din erfaring, min er en helt annen..

Om du har noe mer å tilføye så vær vennlig å hold deg til emne :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...