Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som har vært på GU


Mirai

Ved gynekologisk undersøkelse  

58 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      18
    • Nei
      39


Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Ummm... er sånn undersøkelse noe man "må" ta på ett visst stadie i livet? Husker ungdomsskolens store "hit" var å prate om gynekologen og at man MÅTTE (som tannlegetimer) møte opp (vel, måtte og måtte but you get my point). Får man innkallelse til slikt?

Æ...h...mm...nnn...gg. Tror jeg kommer til å sitte der og knyte beina sammen og aldri få av meg ytterjakka engang :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må og må. Før i tiden MÅTTE man for å få p-piller, men det slipper man idag. Ellers er det jo en undersøkelse som alle andre med hensikt å sjekke helsa di.

Men... jeg kommer jo aldri til å gjøre noe for å få en slik undersøkelse av fri vilje. :whistle: Synes det burde være tvang. Så kommer man seg avgårde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, JEG ba ikke om det! Men så er det eneste gangen jeg har opplevd det.

*flir* Jeg tenkte ikke nødvendigvis på under GU jeg :);)

Jo jenter - ta det fra en intensivsykepleier som selv har tatt ørten GU-er opp gjennom årene - det ER vanlig. Skal legen kunne vurdere uterus (livmor) på best mulig måte så må faktisk en finger i anus og klemming på magen. Det samme skjer hos menn som skal sjekke prostata som ligger like utenfor urinblæren.

Jeg har sjekka livmora mi gudene veit ikke hvor mange ganger, vært gravid 2 ganger med all den graving oppi der det medfører, og jeg har aldri fått en finger i rompa under en GU, sånn til tross for at jeg vissnok hadde en bakoverlent livmor. På hva slags pasienter er det helt vanlig på? :whistle:

Men altså - for å være ordentlig alvorlig. Å ta en GU er et minimalt ubehag i forhold til alternativet, nemlig livmorkreft. Min "reservemamma" og mentor døde nesten 50 år gammel pga livmorkreft med spredning, min tante måtte fjerne livmora i en alder av 35 år pga kreft. Å være sjenert og/eller prippen er ikke greia når man snakker om noe som faktisk kan redde livet ditt, vel?

Å bli irritert fordi studenter vil se på eller what ever.. Vel, hvor tror dere at de lærer om GU hen? Jeg vil heller ha en som har sett på eller utført 3000 GU'er, fremfor en som bare har lest om det i en bok. Og tror dere at det er noe opphissende opplegg for dem å glo opp i privaten til fremmede damer? Hva slags leger går dere til, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel egentlig anbefalt at man tar det en gang i året fra man når en viss alder? Jaktlykke..? ;)

Og også en gang i året fra man blir seksuelt aktiv, det er hvertfall det jeg har hørt da :whistle:

Det er ikke så big deal som så mange skal ha det til.. de er proffe, de gjør det mange ganger om dagen, de peker ikke og ler, eller rødmer. Og det går an å finne seg dame om man heller vil ha det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel egentlig anbefalt at man tar det en gang i året fra man når en viss alder? Jaktlykke..? :P

Og også en gang i året fra man blir seksuelt aktiv, det er hvertfall det jeg har hørt da :)

Det er ikke så big deal som så mange skal ha det til.. de er proffe, de gjør det mange ganger om dagen, de peker ikke og ler, eller rødmer. Og det går an å finne seg dame om man heller vil ha det ;)

Haha, ser for meg en gynekolog som peker, ler og utbryter "HAHAHA, for en bollemus du har!" . :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er sagt, så tar jeg meget gjerne en tarmundersøkelse any day fremfor en GU!

HVA :shocked:

GU tar som oftes bare noen minutt dersom man er der på en vanlig undersøkelse, mens en rumpegreier MÅ være mye mer ubehagelig :whistle:

Bollemus er jo positivt ;) Hihi.

Nååå ja.. bør ikke være så stor bolle det da -har jeg hørt mannfolk si :)

Jeg bare måå

bollem1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri opplevd! Selv ikke da jeg hadde celleforandringer i livmoren fikk jeg noe opp i stussen nei. Nå er jeg til fast kontroll pga det to ganger i året og ingen what so ever har stukket en finger opp i anus for å sjekke livmor. (da hadde jeg sparket, har dere tenkt på hvilken anledning dere har til å tuppe til personen i den stolen??) Etter å ha jobbet med hund på vet.kontor har jeg sett det bli gjort på hund i forhold til prostata. Og ang det hos menn... hvor skal de ellers få kontrollert prostata, de har liksom ikke slik en fin innovertiss de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gjør det ikke i alle undersøkelser men noen ganger, ja.

Jeg har opplevd det i forbindelse med graviditeten og ett par ganger utenom.

Nå har jeg hatt mye problemer med celleforandringer så det har blitt endel undersøkelser :whistle:

Rart ikke dere andre damer som har vært gravide har blitt undersøkt sånn.

Det er jo litt pinlig og ubehagelig å bli undersøkt. Spesielt når man aldri har gjort det før.

Det er uansett vel verdt det. Jeg hadde mest sannsynlig fått livmorhalskreft hvis jeg ikke hadde undersøkt meg.

Gynekologene jobber jo med dette hver dag så for dem så er det lite spennende å se dette som vi er så bluferdig for.

Jeg skulle ta prøve av en cyste en gang og da hadde jeg en flere studenter som fulgte med.

Alle tittet på tur inn i mitt helligste for å se på cysten og en av dem, en ung gutt holdt meg i hånda når gynekologen tok prøven :) Var litt flaut men de må jo lære ett sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ummm... er sånn undersøkelse noe man "må" ta på ett visst stadie i livet? Husker ungdomsskolens store "hit" var å prate om gynekologen og at man MÅTTE (som tannlegetimer) møte opp (vel, måtte og måtte but you get my point). Får man innkallelse til slikt?

Æ...h...mm...nnn...gg. Tror jeg kommer til å sitte der og knyte beina sammen og aldri få av meg ytterjakka engang :)

Jeg fikk innkalling til noe sånt her tidligere i år tror jeg. Jeg mener man får det det året man fyller 25. Deretter vet jeg ikke noe mer, for jeg er ikke eldre.. :rolleyes: Jeg droppet galant ut, for å si det sånn. Jeg vil heller få kreft og måtte operere bort hele rukkelet, jeg er ikke noe å avle på uansett. ;)

Må og må. Før i tiden MÅTTE man for å få p-piller, men det slipper man idag. Ellers er det jo en undersøkelse som alle andre med hensikt å sjekke helsa di.

Hyff, NÅ følte jeg meg plutselig gammel! :whistle: Jeg måtte nemlig til GU for å få p-piller, og det er ikke så himla mange år siden..

Haha, ser for meg en gynekolog som peker, ler og utbryter "HAHAHA, for en bollemus du har!" . :P

:P Spesielt hvis han ler som han tjukke, fattige gutten i Simpsons.. HA-ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk innkalling til noe sånt her tidligere i år tror jeg. Jeg mener man får det det året man fyller 25. Deretter vet jeg ikke noe mer, for jeg er ikke eldre.. :rolleyes: Jeg droppet galant ut, for å si det sånn. Jeg vil heller få kreft og måtte operere bort hele rukkelet, jeg er ikke noe å avle på uansett. :whistle:

Unnskyld, men du syns ikke du er i overkant flåsete nå? For den dagen du faktisk har kreft, så er faren for at det sprer seg til mer enn bare rukkelet ganske stor.. Og det er ikke alt annet som bare er å fjerne, skjønner du.. Det kan være greit å ha tarmer og magesekk, liksom.. Gjerne på innsiden av kroppen.. Og det er ikke bare bare å leve uten rukkelet heller, må du fjerne både livmor og eggstokker, så kommer du i overgangsalderen - og gjett hvor morsomt det er? Ikke bare det at du kommer i overgangsalderen, men du vil være i overgangsalderen fra da til du egentlig skulle fått den.. Og for ei ung jente som deg, kan det bety 20-25 år med overgangsalder.. Hurra!

Jeg kjenner jeg blir litt provosert, og jeg vil ikke beklage det engang. Det tar fem minutter å ta en GU, og fem minutter i året med ubehag mot å kanskje dø i ung alder, er forhåpentligvis en svært liten pris å betale.. For folk dør faktisk av livmorkreft, fordi kreft er ikke høflig nok til å holde seg i de kroppsdelene de starter i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyff, NÅ følte jeg meg plutselig gammel! :whistle: Jeg måtte nemlig til GU for å få p-piller, og det er ikke så himla mange år siden..

Er det ikke 5-6 år siden at 16 åringer begynte å få gratis p-piller av helsesøster på skolen UTEN undersøkelse? Og noen år før det vet jeg at det slækket på sjekk før resept. Derav før i tiden. En generasjon er vel bare 20 år hos mennesker, så før i tiden kommer før du aner det...

Edit: Brava 2ne, BRAVA!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på både GU og MR, syns ikke GU er flaut og jeg sovna i MR-maskinen :)

Jeg har også gjennomgått noen GU'er og MR'er, og har det akkurat som deg - sovner i MR-maskinen og ser ikke helt hva som er så ille med en GU ? Det er jo proffe folk som ikke gjør dette for fornøyelsens skyld (forhåpentligvis). Forresten har også jeg opplevd å få en finger opp bak ifm GU - ikke noe pes det vel ? Det er jo ikke sånn at du plutselig bare kjenner at legen stikker inn finger'n heller - de forklarer jo gjerne hva de gjør og hvorfor liksom...

Jeg fikk innkalling til noe sånt her tidligere i år tror jeg. Jeg mener man får det det året man fyller 25. Deretter vet jeg ikke noe mer, for jeg er ikke eldre.. :rolleyes: Jeg droppet galant ut, for å si det sånn. Jeg vil heller få kreft og måtte operere bort hele rukkelet, jeg er ikke noe å avle på uansett. :whistle:

Enig med 2ne - dette synes jeg var noe i overkant flåsete sagt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært veldig mange ganger, men aldri fått noe i feil hull. Hehe. Klemming på magen ja, og så stikker han to fingre opp der han skal og klemmer og kjenner. (ehh litt rart å skrive om men :) )

GU går raskt og er mye bedre enn tannleger! Er litt pinlig ja, men ikke vondt. Det er utrolig viktig å bli sjekket jenter, så bare bestill time. :whistle: Første gang er værst, så man må bare få det overstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg har gått gjennom 2 svangerskap/fødsler så føler man seg ganske herdet på dette området.. her har legene så og si sikkert vært og sett overalt. Og selvsagt er det ikke slik man syntes det er hyggelig og legge seg på undersøkelse benken og spre beina for en undersøkelse, det er jo rett og slett unaturlig. Men hvis man sitter og ressonerer litt over hva legen gjøre hva dag, feks hos en GYNO der det kanskje er 10-20( aner ikke hvor mange de rekker over på en dag) pasienter innom hver dag, så er det faktisk jobben deres, og de har nok både sett det meste og det er liksom daglig kost og foreta en slik undersøkelse... og i løpet av en uke har dem jo sett masse.. hva da nå dem har mange år bak seg? det hjelper iallefall meg litt av og tenke slik, for da vet man jo man er bare en del av jobben og man er bare 1 av 100vis av andre pasienter..

. og man har egentlig ikke noe valg om man vil ta vare på seg selv og kroppen sin... dette er bare noe man må gjennom uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk innkalling til noe sånt her tidligere i år tror jeg. Jeg mener man får det det året man fyller 25. Deretter vet jeg ikke noe mer, for jeg er ikke eldre.. :rolleyes: Jeg droppet galant ut, for å si det sånn. Jeg vil heller få kreft og måtte operere bort hele rukkelet, jeg er ikke noe å avle på uansett. :whistle:

Jeg jobber på en en avdeling fulle av unge kvinner som ville vært ganske uenige med deg i det. Flere av de ha gått relelmessige hos gynekolog men har likevel fått underlivskreft med spredning. Gynekologisk kreft er frysktelig skummelt, det oppdages som regel ikke før det er ganske langtkommen og andre organer er hardt rammet.

Alle bør ta celleprøver regelmessig fra de er 25 år, og gå til en gynekolog som har kompetanse og utstyr til å utføre innvendig ultralyd sånn at man får sjekket eggstokker og livmor også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Normalt at de putter en finger opp bak ja..Dette for å kunne kjenne bedre på div ting og kjenne etter forandringer/kuler.

Men legen burde da si ifra først...Min GY er kjempe flott,små fingre og veldig forsiktig.OG advarer alltid om det blir en finger eller prøve som må taes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, konklusjonen er her at man bør(skal?) ta GU fra man er 25? Er det så? Har aldri vært på og aldri blitt innkalt heller. Hvem kaller deg inn forresten?

Å bli irritert fordi studenter vil se på eller what ever.. Vel, hvor tror dere at de lærer om GU hen? Jeg vil heller ha en som har sett på eller utført 3000 GU'er, fremfor en som bare har lest om det i en bok. Og tror dere at det er noe opphissende opplegg for dem å glo opp i privaten til fremmede damer? Hva slags leger går dere til, egentlig?

Takk, du tok ordene fra munnen min :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, konklusjonen er her at man bør(skal?) ta GU fra man er 25? Er det så? Har aldri vært på og aldri blitt innkalt heller. Hvem kaller deg inn forresten?

2ne:

Så hjertens enig med deg! Dette er en rask og smertefri undersøkelse som kan redde livet ditt! Jeg bryr meg egentlig ingenting om å ligge der å skræve jeg. Det er profisjonelle folk, som nok har sett værre ting enn mine private deler :whistle:

Det er anbefalt å gå til gynekolog når man blir seksueltaktiv. Og så hver gang man skifter partner. Innkallingen man får som 25åring er innkallelse til celleprøve, og den bør man ta minst hver tredje år om man ikke finner forandringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...