Gå til innhold
Hundesonen.no

Har tatt sjefsrollen over de minste..


Iago

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg gått og tenkt på det lenge, så nå lager jeg like gjerne et emne.

Jeg har en lillebror på 4 år og en lillesøster på 7 år. Det virker som Irma er

"høyere i rang" en de, og det burde det jo ikke være. Når de sitter og ser

på tv f.eks, kan hun finne på å hoppe opp i sofaen, noe hun ikke får lov til.

Hun må alltid sitte pent og ha kontakt for å bli løtet opp. Da har jo de skjønt

at de skal løfte ned Irma, men med en gang de bare tar på henne, eller nærmer

seg henne så snur hun seg og glefser. De blir jo redde og hopper unna, og dermed;

Irma har fått stolen! Og hvis de først klarer å sette henne ned og være bestemt,

så ser hun opp på dem og knurrer. Også er det jokking da, lillebroren min gikk

på alle fire og drev med tog og togbane kom Irma og hoppet på rompa hans, sånn

jokking. Da var jeg rask med å si "Nei" og ta henne unna, men det går ikke inn?

Gjør jeg det feil? Hun jokker alltid på leggen til lillesøstra mi også, med en gang

ingen følger med.

Disse problemene har vi aldri hatt, så vi aner egentlig ikke helt hva vi skal gjøre.

Tusen takk på forhånd :)

Skrevet

Jeg er dødstrøtt, men det første som falte meg inn er at dere som er eldre i familien må ta kontroll i de situasjonene som kan oppstå med Irma og barna, og styre henne veldig. Ungene, spesielt den minste, er kanskje enda litt for små til å kunne styre en hund selv - det må dere gjøre for dem til de blir gamle nok til å forstå akkurat hva de må gjøre.

Nå glefser jo hunden til og med, - kanskje det hadde vært en idè å gjøre sofaen til off limits for hunder en stund fremover (til ungene blir mer "myndige" i forhold til hunden?)

Er sikkert noen kloke hoder som har mer presise tips, er spent på hva som står her imorgen. :)

Skrevet

Takk for svar. Nå skjer det nesten aldri lengre! Og når vi ikke har mulighet til å følge med, så lukker vi dørene så hun ikke kommer inn til dem. Sofaen har ikke blitt off limits enda, hun respekterer ikke at hun ikke får lov til å komme opp i sofaen og hopper opp igjen, gang på gang på gang. Men vi sier nei når hun hopper opp og setter henne ned igjen. Hver gang.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...