Gå til innhold
Hundesonen.no

Markerer/Tisser i blodsporet...! :-O


Lemen

Recommended Posts

Skrevet

Sølve og jeg har forsøkt oss så smått på blodspor, og Sølve elsker det! :) Han er kjempeivrig og nesa går, jeg ser på hele hunden at han konsentrerer seg så mye som det lille fluehue makter. *ler* Han er i verste puberteten og spor er det eneste som er gøy for tiden, nemlig. :)

Men... hva er greia med å markere ved sporstart, i sporet og ved sporslutt? Er det "lov" å markere så kraftig? Er det vanlig? Jeg skal jo ikke forstyrre han når han jobber og har derfor ikke korrigert han, han er lynende rask til å løfte benet samtidig som han jobber men det ser unektelig ganske rart ut. Og om vi evnt skulle prøve oss i konkurranse så vet jeg ikke helt om sånn atferd er tillat?

Noen som vet?

Skrevet

Markere... Mener du at han tisser da? Tror i så fall at det ikke tar seg så godt ut i en konkurranse. En dommer ville nok sakt at hunden var ukonsenteret. Men en hund ska jo markere sporet, men med det mener di nok at hunden skal "vise" at han er på rett spor og at han vet hva han holder på med. Vet mange som lærer hunden å dekke når han finner noe i sporet.

Skrevet

Jeg mener at han tisser ja.. Og det rare er at han er konsentrert synes jeg, han jobber skikkelig, men rekker likevel å skvette litt... :)

Jeg er helt nybegynner på blodspor og har ikke gått noe kurs eller noe slikt, så jeg vet ikke helt hva som er vanlig jeg..?

Skrevet

Min erfaring er at når hunden markerer mens den jobber, så er ikke motivasjonen høy nok. En hund som jobber intensivt og konsentrert markerer ikke.

Det har hendt tre ganger med min som kan huske i løpet av de snart to årene av hans liv, husker to gang i spor og en gang i felt, da har jeg brutt han av og lempet han i bilen. Da er det slutt på moroa for en stund. Men det hjelper på min når motivasjonen er høy nok til at jeg kan korrigere og at jeg vet hunden KAN øvelsen, dersom det er i nyinnlæring ville jeg satset på å øke motivasjonen til hunden.

Skrevet
Min erfaring er at når hunden markerer mens den jobber, så er ikke motivasjonen høy nok. En hund som jobber intensivt og konsentrert markerer ikke.

Det har hendt tre ganger med min som kan huske i løpet av de snart to årene av hans liv, husker to gang i spor og en gang i felt, da har jeg brutt han av og lempet han i bilen. Da er det slutt på moroa for en stund. Men det hjelper på min når motivasjonen er høy nok til at jeg kan korrigere og at jeg vet hunden KAN øvelsen, dersom det er i nyinnlæring ville jeg satset på å øke motivasjonen til hunden.

Hmm... Det rare er at i dag var han det mest motivert jeg noen gang har sett han. Skikkelig ivrig og slik det så ut på meg markerte han fordi han "eide" sporet og det var stas..? Han markerte og styrte ved sporstart, litt i sporet og veldig ved sporslutt. Han får ikke lov til å markere og sparke i bakken til vanlig, men han er kjapp om jeg ikke følger med..

Men jeg får gå i tenkeboksen litt, markeringen er en uting men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal øke motiveringen. Rådyrfoten er det han desidert jobber best for, jeg har forsøkt godbit/rå kalkunhals/leke o.l ved sporslutt og det er ikke stas, da leter han videre etter rådyrfoten...

Skrevet
Kan det være en overslagshandlign fordi sporet blir "for" gøy da? At han må få ut litt av spenningen?

Der tror jeg du er inne på noe, men igjen, hvordan skal jeg få han til å slutte med tissingen? :)

Det skal ikke være lett dette her, og jeg som trodde spor var supert for et lite fluehue. Spor skulle liksom være lett som en plett, bare la hunden følge sporet og ikke blande seg. Men tissing var det ingen som sa noe om.. *ler*

Skrevet
Kan det være en overslagshandlign fordi sporet blir "for" gøy da? At han må få ut litt av spenningen?

Med de siste opplysningene i bakhodet tenkte jeg også på det. Sånt har jeg dessverre ikke noen erfaring med.

Skrevet

Okey, jeg kan virkelig ikke dette, men jeg ville ikke gjort noe med det om det er overslagshandling, jeg vil tro det gir seg etterhvert. Men det kan bli en vane... Æh, vanskelig.

Skrevet

Har du prøvd å avbryte ham og legge ham ned i sporet? Altså legge han i dekk, ingen korrigering eller noe, bare helt rolig uten å si så mye? La ham ligge et par minutter og prøve å sette ham på igjen når han har roet hjernecellene litt?

Hvis du i utgangspunktet har en hund som er så motivert at han får sånne overslagshandlinger, ville jeg unngått påvirkninger og oppgiring før du starter sporet.

Skrevet
Har du prøvd å avbryte ham og legge ham ned i sporet? Altså legge han i dekk, ingen korrigering eller noe, bare helt rolig uten å si så mye? La ham ligge et par minutter og prøve å sette ham på igjen når han har roet hjernecellene litt?

Hvis du i utgangspunktet har en hund som er så motivert at han får sånne overslagshandlinger, ville jeg unngått påvirkninger og oppgiring før du starter sporet.

Forløpig har jeg ikke gjort noe som helst om du skjønner meg, på tidligere spor har han ikke tisset så mye som i dag og jeg har ikke visst hva som er riktig å gjøre. Men jeg skal prøve som du sier. :) Men jeg kan dessverre ikke skryte av en perfekt dekk kommando, grunnen til at vi prøver spor er fordi det er mange fluer i det lille hodet hans for tiden så lydighetsterping har jeg tatt pause fra.

I dag var han ganske gira før vi gikk sporet, hadde kastet litt snøball og herjet, så han var i fyr og flamme. Det hadde nok innvirkning på sporingen hans. Nesten gang skal jeg unngå å gire han opp å se hva som skjer.

Jeg må bare si jeg setter stor pris på innspill, som sagt dette er helt nytt for meg. Blodspor har falt veldig i smak, så jeg har lyst til å fortsette med det og da er det jo greit å unngå feillæring fra begynnelsen av. :)

Skrevet
Forløpig har jeg ikke gjort noe som helst om du skjønner meg, på tidligere spor har han ikke tisset så mye som i dag og jeg har ikke visst hva som er riktig å gjøre. Men jeg skal prøve som du sier. :) Men jeg kan dessverre ikke skryte av en perfekt dekk kommando, grunnen til at vi prøver spor er fordi det er mange fluer i det lille hodet hans for tiden så lydighetsterping har jeg tatt pause fra.

I dag var han ganske gira før vi gikk sporet, hadde kastet litt snøball og herjet, så han var i fyr og flamme. Det hadde nok innvirkning på sporingen hans. Nesten gang skal jeg unngå å gire han opp å se hva som skjer.

Jeg må bare si jeg setter stor pris på innspill, som sagt dette er helt nytt for meg. Blodspor har falt veldig i smak, så jeg har lyst til å fortsette med det og da er det jo greit å unngå feillæring fra begynnelsen av. :)

Du trenger ikke ha noen perfekt dekk-kommando, bare du får lagt ham uten å stresse mye rundt det liksom, poenget er bare at han skal få roe seg litt ned. :D

Og som du sier selv, kanskje unngå vill lek og sånne ting før sporet. ;)

Hvis ikke disse tingene virker har jeg dessverre ikke så mye mer på lager, jeg er til best hjelp hvis jeg får se hunden i situasjonen liksom, er ikke så flink at jeg kan komme med sånn kjempemye over nettet. ;)

Skrevet

Hannen vår var slik til å begynne med (altså de første 4-5 blodsporene). Han var "ultra-giret" og tisset ved sporstart. Vår løsning var å kun vise han posen med slutt-kløven (vi bruker elg da det er mye enklere for oss å få tak på), sele og sporline innen vi la ut sporet. Når det hadde gått tilstrekkelig med tid (4-20 timer, varierer bestandig mye på dette her i gården) var det rolig å ta med hunden til sporstart-området (evt til bilen), på med sele, så frem til spor-området, deretter sette på sporlina klar til spor-oppsøket. Da sluttet han med markering. Det funket for oss, kanskje det funker for deg? Å "leke/hause" han opp gjorde vår hund enda mer "frustrert" og markeringsbehovet økte mye...

Skrevet
Sølve og jeg har forsøkt oss så smått på blodspor, og Sølve elsker det! :) Han er kjempeivrig og nesa går, jeg ser på hele hunden at han konsentrerer seg så mye som det lille fluehue makter. *ler* Han er i verste puberteten og spor er det eneste som er gøy for tiden, nemlig. :)

Men... hva er greia med å markere ved sporstart, i sporet og ved sporslutt? Er det "lov" å markere så kraftig? Er det vanlig? Jeg skal jo ikke forstyrre han når han jobber og har derfor ikke korrigert han, han er lynende rask til å løfte benet samtidig som han jobber men det ser unektelig ganske rart ut. Og om vi evnt skulle prøve oss i konkurranse så vet jeg ikke helt om sånn atferd er tillat?

Noen som vet?

Aron er en skikkelig pubertetslus og prøvde seg på å markere i sporet. Dette tok jeg tak i med en gang (han får ikke lov å gå rundt å markere når han "jobber" og skal konsentrere seg om sporet) og han sluttet faktisk å gjøre det etter den gangen. Holdt fint med ett "nei" og holde linen tilbake. Men jeg ser som oftes når han skal til å markere også. Men det er ikke sikkert min og din hund markerer for samme grunn da, men jeg synes ikke det er akseptabelt at han skal markere når vi går spor. Tisse får han selvfølgelig gjort før vi går spor :D (Forresten, vi går menneskespor da - ikke blodspor, om det skulle ha noe betydning)

Skrevet
Hannen vår var slik til å begynne med (altså de første 4-5 blodsporene). Han var "ultra-giret" og tisset ved sporstart. Vår løsning var å kun vise han posen med slutt-kløven (vi bruker elg da det er mye enklere for oss å få tak på), sele og sporline innen vi la ut sporet. Når det hadde gått tilstrekkelig med tid (4-20 timer, varierer bestandig mye på dette her i gården) var det rolig å ta med hunden til sporstart-området (evt til bilen), på med sele, så frem til spor-området, deretter sette på sporlina klar til spor-oppsøket. Da sluttet han med markering. Det funket for oss, kanskje det funker for deg? Å "leke/hause" han opp gjorde vår hund enda mer "frustrert" og markeringsbehovet økte mye...

Sølve har ikke gått så innmari mange spor han heller. Det var vel det 5-6 sporet han gikk i dag. Så det kan jo høres ut som en slags nybegynner greie, -han gleder seg så mye at han "tisser på seg". Men jeg skal prøve slik som Belgerguri og du skisserer. Roe det helt ned og ikke hause han opp, og satse på at det gjør trikset.

Jeg må forresten le litt.., rådyrfoten er i største laget for Sølve han klarer såvidt å bære den i munnen.. så han med elgkløv hadde vært et artig syn tror jeg. :)

Skrevet

Hormonell tenåring...? Det kan gi seg forskjellige uttrykk det. Jeg tror han prøver å markere og jeg ville ikke latt han fått lov til det. Det er som en sa - det kan lett bli en vane.

Når Amigo er litt lite motivert på spor så begynner han å spise gress. Det skjer uten unntak i starten på sporet før han har "gått seg varm." Jeg lar ham aldri få lov til å leke ku - jeg gir kommandoen søk spor og signaliserer i lina at han skal bevege seg. Det hjelper og han kommer innpå rett modus igjen.

Pissing pleier han aldri å gjøre hverken i sportrening eller søk - men forrige uke var vi på ettersøk der jegerne hadde brukt sin egen ikke-godkjente svært så maskuline hannhund først. DA skal jeg si deg at det var en som markerte på hver eneste busk :) Det endte med at jeg dro bikkja med utenfor området der den andre hadde gått og skvetta og satte ham på et annet sted. Da funka det bra.

Skrevet
Hormonell tenåring...? Det kan gi seg forskjellige uttrykk det. Jeg tror han prøver å markere og jeg ville ikke latt han fått lov til det. Det er som en sa - det kan lett bli en vane.

Når Amigo er litt lite motivert på spor så begynner han å spise gress. Det skjer uten unntak i starten på sporet før han har "gått seg varm." Jeg lar ham aldri få lov til å leke ku - jeg gir kommandoen søk spor og signaliserer i lina at han skal bevege seg. Det hjelper og han kommer innpå rett modus igjen.

Pissing pleier han aldri å gjøre hverken i sportrening eller søk - men forrige uke var vi på ettersøk der jegerne hadde brukt sin egen ikke-godkjente svært så maskuline hannhund først. DA skal jeg si deg at det var en som markerte på hver eneste busk :) Det endte med at jeg dro bikkja med utenfor området der den andre hadde gått og skvetta og satte ham på et annet sted. Da funka det bra.

Han er en hormonell tenåring, ja.

Men tenker du at jeg skal korrigere han i sporet? Dvs si nei/eh eh (det er slik jeg korrigerer) og så si søk når jeg får kontakt, eller hva tenker du? Jeg trodde ikke det var "lov" å snakke til hunden i det hele tatt når den sporet, så derfor har jeg ikke korrigert han. Men som sagt, jeg har ikke store erfaringen med blodpor. Og det er skikkelig gøy synes jeg, så jeg vil gjerne gjøre det rett. :)

Skrevet
Han er en hormonell tenåring, ja.

Men tenker du at jeg skal korrigere han i sporet? Dvs si nei/eh eh (det er slik jeg korrigerer) og så si søk når jeg får kontakt, eller hva tenker du? Jeg trodde ikke det var "lov" å snakke til hunden i det hele tatt når den sporet, så derfor har jeg ikke korrigert han. Men som sagt, jeg har ikke store erfaringen med blodpor. Og det er skikkelig gøy synes jeg, så jeg vil gjerne gjøre det rett. :)

Det kommer jo an på hvorfor han gjør det. Dersom det en overslagshandling synes ikke jeg det er riktig å korrigere. Men som jeg skrev i mitt første innlegg, så får min beskjed om at det der ikke er lov også tar jeg ham i bilen.

Skrevet

Det kommer litt an på hva slags tissing det er - må han på do så må han jo såklart få lov til det :) Men å gå rundt og skvette overalt er en uvane som bør plukkes vekk. Du trenger egentlig ikke korrigere noe særlig - bare få fokus over på sporet. Et kremt og litt drag i lina kan være nok.

Du har lov til å kommunisere med hunden - men du skal holde det på et minimum. Å ha samtale med bikkja eller å mase er selvsagt uønskelig. Hunden skal jo jobbe mest mulig selvstendig, men dersom han går seg fast i et tap og ikke klarer å finne ut av det selv så må du kunne hjelpe til. I reelle søk handler det om kommunikasjon og samarbeid deg og hunden i mellom - dere er en ekvipasje. Så om du sier til ham at nei kutt ut - søk spor - så gjør det ingenting.

Jeg tror at dette er et utslag av tenåringsnykker og forbigående.

Skrevet
Det kommer jo an på hvorfor han gjør det. Dersom det en overslagshandling synes ikke jeg det er riktig å korrigere. Men som jeg skrev i mitt første innlegg, så får min beskjed om at det der ikke er lov også tar jeg ham i bilen.

Jeg tror også at det er en overslagshandling så jeg vil ikke "straffe" han fordi han er "for" gira. :whistle: Min form for korrigering er veldig mild og om jeg forstår Jaktlykke riktig er det snakk om å få kontakt, så jeg tror jeg vil prøve å få kontakt når han tisser og så få fokus på sporet. Men jeg vil også ikke hause han opp i forkant av sporet, men ta det med ro og se om det har innvirkning på han.

Det kommer litt an på hva slags tissing det er - må han på do så må han jo såklart få lov til det :ahappy: Men å gå rundt og skvette overalt er en uvane som bør plukkes vekk. Du trenger egentlig ikke korrigere noe særlig - bare få fokus over på sporet. Et kremt og litt drag i lina kan være nok.

Du har lov til å kommunisere med hunden - men du skal holde det på et minimum. Å ha samtale med bikkja eller å mase er selvsagt uønskelig. Hunden skal jo jobbe mest mulig selvstendig, men dersom han går seg fast i et tap og ikke klarer å finne ut av det selv så må du kunne hjelpe til. I reelle søk handler det om kommunikasjon og samarbeid deg og hunden i mellom - dere er en ekvipasje. Så om du sier til ham at nei kutt ut - søk spor - så gjør det ingenting.

Jeg tror at dette er et utslag av tenåringsnykker og forbigående.

Jeg håper også det. :P Sølve er en hormonell gutt, med fluer i hodet og mye på plakaten. :rolleyes: Han var godt luftet før vi gikk spor. Så jeg skal prøve som du skisserer.

Har dere forresten noe litteratur å anbefale? Jeg har bestilt "Nesearbeid for hund" av Anne Lill Kvam, men såvidt jeg kan se står det ingenting spesielt om blodspor i den boken, men mer generelt om alle typer spor.

Jeg synes det er så gøy å se Sølve så engasjert og fokusert (innimellom tissingen.. :ahappy: ) at spor at jeg virkelig lyst til å lære mer om . :P

Skrevet
Jeg bare må vise lille herr Fluehue ved sporslutt. Vill og gal og lykkelig!

DSC01798-1.jpg

En fornøyelse å se,et lykkelig lite fjes.

Skrevet
Jeg bare må vise lille herr Fluehue ved sporslutt. Vill og gal og lykkelig!

DSC01798-1.jpg

Så herlig han er! :whistle: Kjekt at flere små hunder går blodspor!

Skrevet
En fornøyelse å se,et lykkelig lite fjes.

Takk for gode ord :whistle:

Så herlig han er! :ahappy: Kjekt at flere små hunder går blodspor!

Takk takk :ahappy: Sølve har Mini som forbilde vettu :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...