Gå til innhold
Hundesonen.no

Grå Tervueren


MariaN

Recommended Posts

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass

I hine hårde dager på Grünerløkka, så fantes det en eier med to terver; en rød og en grå, den grå var nærmest sølvfarget, har ikke sett noe lignende hverken før eller siden, det er den peneste belgern jeg har sett noengang. Mener den var importert fra Sverige.

Den var ikke beige, ikke sandfarget, den var sølv.. Hvis ikke det er "ekte grå" så vet ikke jeg. Bilder er desverre oppskrytt, dette var før mobilens tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Alle de hundene dere kommer med bilde av regnes jo som grå da, det er mer det at de ikke har en god gråfarge sånn som standarden sier. F.eks. har mange av de grå dårlige masker og lite carbonnage (eller hvordan det skrives). Pluss at de som Tone påpeker ofte er litt beige i fargen og ikke skikkelig grå. Men de regnes allikevel som grå. Og det er vel sånn majoriteten av de grå belgerne ser ut. Grått er grått liksom :whistle: Det står forøvrig i standarden at rødt foretrekkes.

Mulig jeg har glemt å følge med og ikke fått det med meg, men black/tan er ikke en godkjent farge på gronnisen? Eller....?

Nei, det er ikke en godkjent farge, men det kan allikevel dukke opp sånn innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt ekkel men... Når man definerer en rase utelukkende etter farge og pelsstruktur så synes jeg det burde vært bedømt mye strengere. En Laekenois skal være rød med krøller, en malle skal være korthåret og rød, en svarting skal være svart og langhåret - en terv skal være RØD eller GRÅ og langhåret... Det er jo dette som - i teorien - gjør hele forskjellen på de fire variantene og da synes jeg man godt kan være litt nøyere på at det er korrekt. Selvfølgelig enkelt for meg å si - som bare har hatt svartinger og en pangrød laekenois med skikkelige krøller, men hehe..

Og nettopp fordi rasene deffineres ut fra pelsstruktur og farge syns jeg det er "ødeleggende" for det fire variantene at NBFK har søkt NKK om kryssparring.

Ja, helst en som går over hele kroppen.. :whistle:

Helt enig :ahappy:

Etter min smak kan det godt være igjen litt hvitt på tåfisene :ahappy:

Nope, de må være ferdig malt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nettopp fordi rasene deffineres ut fra pelsstruktur og farge syns jeg det er "ødeleggende" for det fire variantene at NBFK har søkt NKK om kryssparring.

Nå er det teknisk sett en rase da, med fire varianter :whistle: Og som med alt annet ved avl, om fordelene veier opp for ulempene, så er også kryssparring greit. At man får dårlige farger.. Vel, det lider ikke bikkja av, tross alt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det teknisk sett en rase da, med fire varianter :ahappy: Og som med alt annet ved avl, om fordelene veier opp for ulempene, så er også kryssparring greit. At man får dårlige farger.. Vel, det lider ikke bikkja av, tross alt :P

Jeg ser jo fordelen av å ha et større avlmateriale og at det er viktig med en rase som er frisk uten for mye innavl, men jeg syns det blir å viske ut særegenhetene med de fire variantene. Var inne på en nettsiden til en oppdretter som har en groenendaeltispe som er importert og den ser jo ut som en svart malle. Når man ser på stamtavla til denne tispa ser man jo at det er vesentlig malleblod i den, men at det er en og annen groenendael i de senere ledd. Hunden er helt sikkert frisk og har et veldig godt gemytt, men den ser jo ikke ut som verken malle eller groenendael. Og hvis man skal krysse alle variantene hva ender man opp med da? Groenendael med krøller eller (som nevnt) svarte maller :whistle:

Som sagt så forstår jeg at det er viktig at man avler frem sunne individer, både fysisk og psykisk, men jeg er redd det ender opp med mange "pelsvarianter" hvis man skal krysse alle fire variantene.

Og det syns jeg er veldig synd. Finnes det noe vakrere enn en skikkelig pelsa svarting som "flyter" avgårde i lett trav? :ahappy::P

Dette blei litt OT i forhold til det ts spurte om, men ikke desto mindre interessant syns jeg. Er jo et par belgerfolk her inne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel egentlig avlsmaterialet stort nok hos langhårsvariantene, ihvertfall, og det er vel stort sett der det er snakk om å kryssparre? De kryssparrer jo ikke malle og groenendael, liksom, er det malle bak en svarting så har det som regel gått innom terven? Altså at det er født en terv i et mallekull, og at terven har blitt kryssparret med en groenendael eller lignende. Det er vel heller ikke rare kryssparringa mellom malle og terv, selv om det kan fødes terv i mallekull (og muligens omvendt, jeg vet ikke).

Det har vært kryssparring mellom malle og laekke, men genmaterialet på laekken er jo ikke store greiene, så det er vel en nødvendighet - og laekken kan ikke kryssparres med f.eks terven, fordi langhår er dominant over ruhår, og da blir det i beste fall bare terv, i "værste" fall ruhåra terv..

Men altså.. Det finnes "kortpelsa" terver og, som nesten kan gå for å være maller (særlig når de er nedrøyta i tillegg). Særlig blant tispene - også fra utstillingslinjer. Du har en svarting fra godt pelsa linjer, og da ser jo omtrent alt annet halvnakent ut, selv når de er fullpelsa, liksom.. Særlig på tispene.. Det er ikke mange tisper med pels som Dina, Lilli og Whiskey - døtrene fra første kullet har ikke så mye pels som særlig Lilli (den er jo pervers, nesten.. hehe)

Nå veit jeg ikke grunnen til at man har søkt om kryssparring, men om det er den oppdretteren jeg tror det er, så er det vel snakk om terv og groenendael, fra utstillingslinjer. Da er sannsynligheten for at det kommer sorte maller rimelig liten :whistle:

EDIT:

Finnes det noe vakrere enn en skikkelig pelsa svarting som "flyter" avgårde i lett trav?

En heftig og begeistret rød sak er slettes ikke verst det heller :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel egentlig avlsmaterialet stort nok hos langhårsvariantene, ihvertfall, og det er vel stort sett der det er snakk om å kryssparre? De kryssparrer jo ikke malle og groenendael, liksom, er det malle bak en svarting så har det som regel gått innom terven? Altså at det er født en terv i et mallekull, og at terven har blitt kryssparret med en groenendael eller lignende. Det er vel heller ikke rare kryssparringa mellom malle og terv, selv om det kan fødes terv i mallekull (og muligens omvendt, jeg vet ikke).

Det har vært kryssparring mellom malle og laekke, men genmaterialet på laekken er jo ikke store greiene, så det er vel en nødvendighet - og laekken kan ikke kryssparres med f.eks terven, fordi langhår er dominant over ruhår, og da blir det i beste fall bare terv, i "værste" fall ruhåra terv..

Men altså.. Det finnes "kortpelsa" terver og, som nesten kan gå for å være maller (særlig når de er nedrøyta i tillegg). Særlig blant tispene - også fra utstillingslinjer. Du har en svarting fra godt pelsa linjer, og da ser jo omtrent alt annet halvnakent ut, selv når de er fullpelsa, liksom.. Særlig på tispene.. Det er ikke mange tisper med pels som Dina, Lilli og Whiskey - døtrene fra første kullet har ikke så mye pels som særlig Lilli (den er jo pervers, nesten.. hehe)

Nå veit jeg ikke grunnen til at man har søkt om kryssparring, men om det er den oppdretteren jeg tror det er, så er det vel snakk om terv og groenendael, fra utstillingslinjer. Da er sannsynligheten for at det kommer sorte maller rimelig liten :ahappy:

EDIT:

Finnes det noe vakrere enn en skikkelig pelsa svarting som "flyter" avgårde i lett trav?

En heftig og begeistret rød sak er slettes ikke verst det heller :P

Jeg må innrømme at jeg har ikke mye greie på genetikk og hva som er dominant osv. Dette er bare tanker i mitt eget hode. Og ja, jeg har da sett en masse terver som ser ut som en litt lodden malle, så man er jo ikke bestandig garantert god pels selv om det er kun langhårsvarianter som krysses. Jeg ser jo også at det er stoooor forskjell på min forrige belger og Stitch, selv om faren til den forrige var godt pelsa. Dette siste kullet til Dina har jo vært en særs god kombinasjon av hva pels angår *tenker spesielt på "pomme"-bildene av Lilli :whistle: *.

Men det overrasker meg at det kan være EN oppdretter som kan drive frem en søknad om kryssavl. Jeg kan tildels være med på å krysse langhårsvariantene, men det er ikke pressisert i søknaden, utfra det som har vært informert om hvertfall.

OK, en heftig rød en er ikke så verst - sånn etter en hårete "svarting" :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, de må være ferdig malt :whistle:

jeg kan ikke fornærme Diesel heller, så noe hvit må det nesten være :ahappy:

(nå skal det sies at jeg har hatt to svarte, og ville egentlig ha det denne gangen og, men se hva jeg kom hjem med. hihi).

Men er det ikke snart lov til å krysse terv og groen nå? jeg snakket med ei i avlsrådet på utstilling, og hun snakket om dette. blant annet for å få bort en del sykdom på de svarte.

og er svart mer dominant enn rødt i et slikt kull?

OG er snålt spm.

hvis man blander laeken og groenendael, vil det bli krølliser og svarte, eller en blanding av dette -slik som ved et blandingskull?

er det det dere prater om over her kanskje? :ahappy: jeg har det så travelt og får ikke lest alt før i morgen.travelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke snart lov til å krysse terv og groen nå? jeg snakket med ei i avlsrådet på utstilling, og hun snakket om dette. blant annet for å få bort en del sykdom på de svarte.

Jasså? Og hvilke sykdommer skulle det være da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg ikke har fulgt med så godt det siste året, men epilepsi er vel ikke såå utbredt på svartingene at det er kan være et argument for å kryssparre sort og rødt? Vi snakker om en særdeles frisk rase totalt sett her. Altså; jeg kommer aldri til å gå for rødt (once you go black osv..eh..), men jeg synes det ville vært skikkelig trist om de begynte å kryssparre og det gikk ut over maskene etc til de røde... Hvis epilepsi plutselig har blitt et problem hos de svarte ( jeg vet det har vært tilfeller, men det er det vel i mange raser?) så ser jeg for meg at det finnes andre måter å begrense det på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som for meg at hovedgrunnen var sykdommen. Snakket ikke med henne om det så mye om dette, fordi jeg hadde nok med å puste før jeg skulle inn i ringen :whistle:

men er dette noe som kommer til å bli lov tro, kryssing av de to

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kan ikke fornærme Diesel heller, så noe hvit må det nesten være :whistle:

(nå skal det sies at jeg har hatt to svarte, og ville egentlig ha det denne gangen og, men se hva jeg kom hjem med. hihi).

Men er det ikke snart lov til å krysse terv og groen nå? jeg snakket med ei i avlsrådet på utstilling, og hun snakket om dette. blant annet for å få bort en del sykdom på de svarte.

og er svart mer dominant enn rødt i et slikt kull?

OG er snålt spm.

hvis man blander laeken og groenendael, vil det bli krølliser og svarte, eller en blanding av dette -slik som ved et blandingskull?

er det det dere prater om over her kanskje? ;) jeg har det så travelt og får ikke lest alt før i morgen.travelt.

Må innrømme at hvis BP hadde plukket ut en med hvit på, så hadde det vært greit. Nå var det jo ikke mye hvit på dette kullet da, men for meg var det mentale det viktigste denne gang. Jeg ga utrykk for at jeg likte dem mest mulig svarte, men jeg ønsket ikke å oppleve en gang til det jeg opplevde med den forrige.

Jasså? Og hvilke sykdommer skulle det være da?

Det lurer jeg også på!

jeg siterer fra henne selv.

for å få bort en del sykdom på de svarte, blant annet epilepsi.

jeg mener hun sitter i noe avlsråd greier, men skal ikke si det for sikkert.

Henne, som i hvem da?

Mulig jeg ikke har fulgt med så godt det siste året, men epilepsi er vel ikke såå utbredt på svartingene at det er kan være et argument for å kryssparre sort og rødt? Vi snakker om en særdeles frisk rase totalt sett her. Altså; jeg kommer aldri til å gå for rødt (once you go black osv..eh..), men jeg synes det ville vært skikkelig trist om de begynte å kryssparre og det gikk ut over maskene etc til de røde... Hvis epilepsi plutselig har blitt et problem hos de svarte ( jeg vet det har vært tilfeller, men det er det vel i mange raser?) så ser jeg for meg at det finnes andre måter å begrense det på...

Jeg ser for meg at man vil ende opp med en del belgere som grenser til black and tan jeg da. Og en tervhann til et herværende medlem har jo ikke maske - han er jo svart i hele fronten. Nå syns jo jeg han er supersøt da, fordi jeg liker dem mørke :) , men er det riktig, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg siterer fra henne selv.

for å få bort en del sykdom på de svarte, blant annet epilepsi.

jeg mener hun sitter i noe avlsråd greier, men skal ikke si det for sikkert.

Tja.. Nå er de eneste belgerene med epilepsi jeg veit om terver, så jeg tviler vel på at det er grunnen til å få godkjent kryssparringer. Det er heller ikke noe som bestemmes av det norske avlsrådet, det bestemmes av raseklubben i rasens hjemland og FCI, om jeg ikke tar skrekkelig feil - den norske raseklubben har ikke rart de skulle sagt ihvertfall, de kan anbefale men ikke bestemme noe..

(once you go black osv..eh..)

hehe - Sånn apropos, liksom, så lurer jeg på hvor mye det har å si hva slags variant man starta med, for hva man fortsetter med? For jeg har en sånn ting med de røde belgerene, sort er greit nok det, men de er ikke like vakre og kule som de røde, rett og slett :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

henne som i hvem kan være det samme. vil ikke oute henner her, når hun kanskje ikke er registrert og kan forsvare uttalelsen sin :whistle: Men det ble hvertfall sagt av en oppdretter som jeg mener er med i noe NBFKgreier, mener det var avlsråd altså, men som sagt, ikke hundre prosent sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Hvis man sier at en grå belger skal være elghund-grå, så vil jeg si at de fleste bildene som har vært vist av grå belgere her inne, har vært riktig grå. Er da MANGE elghunder som har noe rødskjær i pelsen, og som ikke er rent sølvgrå, de aller fleste jeg ser, faktisk. :icon_redface:

Ellers, så var den grå belgeren i den første linken i innlegget til Quinsdale helt nydelig! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble såpass nysgjerrig at jeg måtte slå opp i "Boken om belgiska vallhundar":

I følge denne boken er det en genetisk forskjell mellom beige tervueren og gå tervueren.

En beige tervueren har for eksempel følgende genkombinasjon:

ay ay C cch Em Em S S

Denne genkombinasjonen gir en beige terv med sort maske og ingen hvite avtegn på poter eller bryst.

En grå tervueren har for eksempel følgende genkombinasjon:

ay ay cch cch Em Em S S

Denne genkombinasjonen gir en grå terv med sort maske og uten hvite avtegn på poter eller bryst.

ay ay skal til for at det blir tervueren og ikke groenendael.

C behøves for at fargene som bestemmes av de andre genene skal komme til uttrykk. cch genet hemmer rødfargen i å komme til uttrykk. Hvis en terv har arvet C fra det ene foreldredyret og cch dra den andre skjer det en kodominans som gjør at fenotypen (det man ser) blir noe midt i mellom.

Em gir svart maske. En hund som har genkombinasjonen e e har ingen maske. Em dominerer over e slik at kombinasjonen Em e også gir maske.

Det er samme nedarving i forhold til S genet som ikke gir hvite avtegn. si gir hvite avtegn.

MariaN: Diesel har genkombinasjonen si si, siden han har hvite poter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Nå er de eneste belgerene med epilepsi jeg veit om terver, så jeg tviler vel på at det er grunnen til å få godkjent kryssparringer. Det er heller ikke noe som bestemmes av det norske avlsrådet, det bestemmes av raseklubben i rasens hjemland og FCI, om jeg ikke tar skrekkelig feil - den norske raseklubben har ikke rart de skulle sagt ihvertfall, de kan anbefale men ikke bestemme noe..

hehe - Sånn apropos, liksom, så lurer jeg på hvor mye det har å si hva slags variant man starta med, for hva man fortsetter med? For jeg har en sånn ting med de røde belgerene, sort er greit nok det, men de er ikke like vakre og kule som de røde, rett og slett :P

Heeeelt ot men...

Er helt enig med deg her, jeg har alltid synes at de rød var vakre og de sorte var... tja ikke noe videre å se på...

(no offense folkens :( )

Også traff jeg Lilli da, makan til vakker hund :(

Terven står fortsatt høyest, men det har med hva jeg har sett av arbeidene belgere, men de sorte er slettes ikke så verst de heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...