Jump to content
Hundesonen.no

Hjelp!


Tapper

Recommended Posts

Venninnen min har en rotte som hun har overtatt fra en kompis av henne. Denne rotta, Jesus, hadde en rottebror i sitt tidligere hjem, men nå er den rotta død, så Jesus er alene.

Som sagt: venninna min har overtatt rotta, og jeg har foreslått for henne at hun bør skaffe seg en til rotte, siden jeg har lest at de ikke tives alene. Hun hadde tenkt på det samme. Jeg tilbød meg å prøve å finne rotte for henne, og det er altså det jeg prøver på nå.

Men før jeg prøver å finne rotte, så er det noen spørsmål jeg lurer på...

Er det nødvendig for en rotte å ha selskap av en annen rotte for å trives?

Hun har en hannrotte fra før av, hvilket kjønn bør en evt. ny rotte være? Hun vil ikke ha rotteunger, men jeg er ikke sikker på om to hanner går sammen?

Hva med kastrering/sterilisering?

Vil gjerne finne en rotte som går sammen med den hun har fra før av, og ikke bare slenge en til oppi som ikke går sammen med den andre i det hele tatt liksom...

Håper på svar :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

to hannrotter som ikke har vokst opp sammen kan lett begynne å sloss. Ville kastrert hannen og kjøpt en hunnrotte, ellers blir det forferdelig mange rotter til slutt :icon_confused:

Rotter er veldig glad i selskap. Sikkert ikke mye artig å sitte i bruet sitt alene mens matmor gjerne er borte halve dagen

Link to comment
Share on other sites

Du får kjøpe noen disipler :icon_confused:

Haha, ja :P

Jeg kan kjøpe en hannrotte (for da blir de uvenner) som heter Pontius Pilatus. Så blir Jesus "pint under Pontius Pilatus" :P

to hannrotter som ikke har vokst opp sammen kan lett begynne å sloss. Ville kastrert hannen og kjøpt en hunnrotte, ellers blir det forferdelig mange rotter til slutt :(

Rotter er veldig glad i selskap. Sikkert ikke mye artig å sitte i bruet sitt alene mens matmor gjerne er borte halve dagen

Nei, det er nettopp derfor jeg prøver å finne enda en rotte, så den ikke skal mistrives :lol:

Hvor mye koster kastrering av en rotte?

Kan man sterilisere en hunnrotte? hvis man steriliserer hunnrotta, så må det jo også gå bra, eller? :lol:

Og er det det samme hvor gammel den nye rotta er? Er det nødvendig at den er yngre, eller kan den være eldre? Jesus er vel kanskje rundt ett år, men er ikke sikker.

Link to comment
Share on other sites

Haha, ja ;)

Jeg kan kjøpe en hannrotte (for da blir de uvenner) som heter Pontius Pilatus. Så blir Jesus "pint under Pontius Pilatus" ;)

Nei, det er nettopp derfor jeg prøver å finne enda en rotte, så den ikke skal mistrives ;)

Hvor mye koster kastrering av en rotte?

Kan man sterilisere en hunnrotte? hvis man steriliserer hunnrotta, så må det jo også gå bra, eller? ;)

Og er det det samme hvor gammel den nye rotta er? Er det nødvendig at den er yngre, eller kan den være eldre? Jesus er vel kanskje rundt ett år, men er ikke sikker.

Vet ikke hvor mye det koster. Men er det ikke bedre for rottene om hannen kastreres, siden det er et mindre inngrep? :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Hvis du steriliserer hunnen, vil hun bli veldig plaget av at hannrotta fortsatt parrer på henne HELE tiden. Selv om det ikke blir unger av det, er det svært frustrerende for henne å bli jaget rundt av ham hele tiden. Jeg betalte ca 640 kr for kastrering av min hannrotte når jeg bodde i haugesund, og har betalt mindre andre steder, og mer. Du må bare ringe litt rundt til dyrlegene og høre hva slags tilbud de har, noen tar opp i 800kr for en kastrering av en rotte, og det syns jeg er blodpris når man kan få det til 300kr andre steder.

Men hvis hannen har bodd sammen med broren, og dette ikke har vært noe problem, og han ikke har vært veldig lenge uten en venn(over et halvt år), så pleier det å gå VELDIG bra hvis du får tak i en rotteunge mellom 5 og 8 uker gammel fra en oppdretter som fokuserer på å unngå aggressivitet. Jeg har aldri hatt problemer med introduksjoner blan hannrotter, kun hatt en alvorlig hendelse som førte til død, og det var en hannrotte som ikke tålte andre rotter i det hele tatt, ikke en gang hunnrotter, han var kastrert, og broren var akkurat lik.

Så hvis hannen har bodd sammen med hann før, og ikke kranglet noe særlig da, og ikke har bodd lenge alene, vil jeg anbefale hannrotteunge, da slipper du også kastrering som kan være risikabelt pga narkosen(noen rotter tåler ikke narkosen og dør før de våkner opp.)

Link to comment
Share on other sites

problemene kan jo oppstå når den lille rotten blir kjønnsmoden... Hvis du tar sjansen på to hannrotter, ville jeg ha satt to bur ved siden av hverandre en stund, sånn at begge kan venne seg til hverandre på avstand. jeg hadde ikke tatt sjansen da, men det er meg :lol:

Link to comment
Share on other sites

problemene kan jo oppstå når den lille rotten blir kjønnsmoden... Hvis du tar sjansen på to hannrotter, ville jeg ha satt to bur ved siden av hverandre en stund, sånn at begge kan venne seg til hverandre på avstand. jeg hadde ikke tatt sjansen da, men det er meg :)

Ja, men hvis han har bodd sammen med voksen hann tidligere, pleier dette å gå bra. Og hannrotter er kjønnsmodne ved 5 ukers alder. Det er eneste grunnen til at de må tas fra mor så tidlig. Så det gjør ingen forskjell.

Selvfølgelig må man introdusere dem rett, ved å ha dem i bur ved siden av hverandre, ha dem ute sammen på et NØYTRALT sted(der ingen av rottene pleier å være til vanlig. Man kan også dryppe en dråpe mandelessens på halerota til hver av rottene, så de har 'samme' lukta. Gjenta prosessen med å la dem møtes så mange ganger daglig som mulig under oppsyn, og sett dem så sammen i et nyvasket, nedskrubbet, 'helt rent uten noen lukt'-bur. Da er det så og si aldri NOE problem.

Du kan lese masse mer om introdusering av rotter på Tamrotteforumet

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...