Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp!


Tapper

Recommended Posts

Skrevet

Venninnen min har en rotte som hun har overtatt fra en kompis av henne. Denne rotta, Jesus, hadde en rottebror i sitt tidligere hjem, men nå er den rotta død, så Jesus er alene.

Som sagt: venninna min har overtatt rotta, og jeg har foreslått for henne at hun bør skaffe seg en til rotte, siden jeg har lest at de ikke tives alene. Hun hadde tenkt på det samme. Jeg tilbød meg å prøve å finne rotte for henne, og det er altså det jeg prøver på nå.

Men før jeg prøver å finne rotte, så er det noen spørsmål jeg lurer på...

Er det nødvendig for en rotte å ha selskap av en annen rotte for å trives?

Hun har en hannrotte fra før av, hvilket kjønn bør en evt. ny rotte være? Hun vil ikke ha rotteunger, men jeg er ikke sikker på om to hanner går sammen?

Hva med kastrering/sterilisering?

Vil gjerne finne en rotte som går sammen med den hun har fra før av, og ikke bare slenge en til oppi som ikke går sammen med den andre i det hele tatt liksom...

Håper på svar :icon_confused:

Skrevet
Rotta Jesus?? :icon_confused::lol: Ikkesikker på spørsmålet ditt, men måtte bare komentere navnet.. :P

Haha, ja, Jesus :P

JESUS TRENGER SÅRT EN VENN! :lol:

JESUS ER ENSOM. :(

Skrevet

to hannrotter som ikke har vokst opp sammen kan lett begynne å sloss. Ville kastrert hannen og kjøpt en hunnrotte, ellers blir det forferdelig mange rotter til slutt :icon_confused:

Rotter er veldig glad i selskap. Sikkert ikke mye artig å sitte i bruet sitt alene mens matmor gjerne er borte halve dagen

Skrevet
Du får kjøpe noen disipler :icon_confused:

Haha, ja :P

Jeg kan kjøpe en hannrotte (for da blir de uvenner) som heter Pontius Pilatus. Så blir Jesus "pint under Pontius Pilatus" :P

to hannrotter som ikke har vokst opp sammen kan lett begynne å sloss. Ville kastrert hannen og kjøpt en hunnrotte, ellers blir det forferdelig mange rotter til slutt :(

Rotter er veldig glad i selskap. Sikkert ikke mye artig å sitte i bruet sitt alene mens matmor gjerne er borte halve dagen

Nei, det er nettopp derfor jeg prøver å finne enda en rotte, så den ikke skal mistrives :lol:

Hvor mye koster kastrering av en rotte?

Kan man sterilisere en hunnrotte? hvis man steriliserer hunnrotta, så må det jo også gå bra, eller? :lol:

Og er det det samme hvor gammel den nye rotta er? Er det nødvendig at den er yngre, eller kan den være eldre? Jesus er vel kanskje rundt ett år, men er ikke sikker.

Skrevet
Haha, ja ;)

Jeg kan kjøpe en hannrotte (for da blir de uvenner) som heter Pontius Pilatus. Så blir Jesus "pint under Pontius Pilatus" ;)

Nei, det er nettopp derfor jeg prøver å finne enda en rotte, så den ikke skal mistrives ;)

Hvor mye koster kastrering av en rotte?

Kan man sterilisere en hunnrotte? hvis man steriliserer hunnrotta, så må det jo også gå bra, eller? ;)

Og er det det samme hvor gammel den nye rotta er? Er det nødvendig at den er yngre, eller kan den være eldre? Jesus er vel kanskje rundt ett år, men er ikke sikker.

Vet ikke hvor mye det koster. Men er det ikke bedre for rottene om hannen kastreres, siden det er et mindre inngrep? :rolleyes:

Skrevet
Vet ikke hvor mye det koster. Men er det ikke bedre for rottene om hannen kastreres, siden det er et mindre inngrep? :rolleyes:

Så klart, men var bare nysgjerrig :lol:

Skrevet

Hvis du steriliserer hunnen, vil hun bli veldig plaget av at hannrotta fortsatt parrer på henne HELE tiden. Selv om det ikke blir unger av det, er det svært frustrerende for henne å bli jaget rundt av ham hele tiden. Jeg betalte ca 640 kr for kastrering av min hannrotte når jeg bodde i haugesund, og har betalt mindre andre steder, og mer. Du må bare ringe litt rundt til dyrlegene og høre hva slags tilbud de har, noen tar opp i 800kr for en kastrering av en rotte, og det syns jeg er blodpris når man kan få det til 300kr andre steder.

Men hvis hannen har bodd sammen med broren, og dette ikke har vært noe problem, og han ikke har vært veldig lenge uten en venn(over et halvt år), så pleier det å gå VELDIG bra hvis du får tak i en rotteunge mellom 5 og 8 uker gammel fra en oppdretter som fokuserer på å unngå aggressivitet. Jeg har aldri hatt problemer med introduksjoner blan hannrotter, kun hatt en alvorlig hendelse som førte til død, og det var en hannrotte som ikke tålte andre rotter i det hele tatt, ikke en gang hunnrotter, han var kastrert, og broren var akkurat lik.

Så hvis hannen har bodd sammen med hann før, og ikke kranglet noe særlig da, og ikke har bodd lenge alene, vil jeg anbefale hannrotteunge, da slipper du også kastrering som kan være risikabelt pga narkosen(noen rotter tåler ikke narkosen og dør før de våkner opp.)

Skrevet

problemene kan jo oppstå når den lille rotten blir kjønnsmoden... Hvis du tar sjansen på to hannrotter, ville jeg ha satt to bur ved siden av hverandre en stund, sånn at begge kan venne seg til hverandre på avstand. jeg hadde ikke tatt sjansen da, men det er meg :lol:

Skrevet
problemene kan jo oppstå når den lille rotten blir kjønnsmoden... Hvis du tar sjansen på to hannrotter, ville jeg ha satt to bur ved siden av hverandre en stund, sånn at begge kan venne seg til hverandre på avstand. jeg hadde ikke tatt sjansen da, men det er meg :)

Ja, men hvis han har bodd sammen med voksen hann tidligere, pleier dette å gå bra. Og hannrotter er kjønnsmodne ved 5 ukers alder. Det er eneste grunnen til at de må tas fra mor så tidlig. Så det gjør ingen forskjell.

Selvfølgelig må man introdusere dem rett, ved å ha dem i bur ved siden av hverandre, ha dem ute sammen på et NØYTRALT sted(der ingen av rottene pleier å være til vanlig. Man kan også dryppe en dråpe mandelessens på halerota til hver av rottene, så de har 'samme' lukta. Gjenta prosessen med å la dem møtes så mange ganger daglig som mulig under oppsyn, og sett dem så sammen i et nyvasket, nedskrubbet, 'helt rent uten noen lukt'-bur. Da er det så og si aldri NOE problem.

Du kan lese masse mer om introdusering av rotter på Tamrotteforumet

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...